-
21 high
1. adjective1) (at, from, or reaching up to, a great distance from ground-level, sea-level etc: a high mountain; a high dive; a dive from the high diving-board.) høy2) (having a particular height: This building is about 20 metres high; My horse is fifteen hands high.) høy3) (great; large; considerable: The car was travelling at high speed; He has a high opinion of her work; They charge high prices; high hopes; The child has a high fever/temperature.) stor, voldsom, kraftig, sterk4) (most important; very important: the high altar in a church; Important criminal trials are held at the High Court; a high official.) høy(-), høytstående5) (noble; good: high ideals.) høy, fornem6) ((of a wind) strong: The wind is high tonight.) sterk7) ((of sounds) at or towards the top of a (musical) range: a high note.) høy, lys8) ((of voices) like a child's voice (rather than like a man's): He still speaks in a high voice.) lys9) ((of food, especially meat) beginning to go bad.) vilt som har hengt lenge nok10) (having great value: Aces and kings are high cards.) av høy verdi2. adverb(at, or to, a great distance from ground-level, sea-level etc: The plane was flying high in the sky; He'll rise high in his profession.) høyt- highly- highness
- high-chair
- high-class
- higher education
- high fidelity
- high-handed
- high-handedly
- high-handedness
- high jump
- highlands
- high-level
- highlight 3. verb(to draw particular attention to (a person, thing etc).) framheve, rette søkelyset mot- high-minded
- high-mindedness
- high-pitched
- high-powered
- high-rise
- highroad
- high school
- high-spirited
- high spirits
- high street
- high-tech 4. adjective((also hi-tech): high-tech industries.) høyteknologisk- high treason
- high water
- highway
- Highway Code
- highwayman
- high wire
- high and dry
- high and low
- high and mighty
- the high seas
- it is high timehøyIsubst. \/haɪ\/1) ( hverdagslig) topp, maksimum, rekord, høyde, høydepunkt, rekordtall2) ( meteorologi) høytrykk, høytrykksområde3) ( kortspill) høyeste kort, høyeste trumf4) ( hverdagslig) kick, rus, narkotikapåvirket tilstand5) (spesielt amer., hverdagslig, forkortelse for high school) videregående skole6) høygir, høyeste girfrom on high fra oven, fra himmelen, fra det høyehit\/reach a new high sette en ny rekord, nå nye høyderon high i høyden, over i himmelenIIadj.1) høy2) høyt beliggende, øvre, høy-3) innlands-, høylands-4) høy, høytstående, av høy rang, fornem, høyere5) høy, opphøyd6) fordelaktig, god7) alvorlig, graverende8) høy-, hoved-, over-9) høy, edel, nobel, fin, opphøyd10) høy, stor, sterk, kraftig, intens11) ( om pris eller sum) høy, dyr, kostbar15) hovmodig, arrogant, overlegen16) ekstrem, ytterliggående, ultra-18) ( hverdagslig) oppspilt, glad, oppløftet19) (hverdagslig, om alkoholrus) animert, brisen20) (hverdagslig, om narkotikarus) høy, påvirket, ruset21) luksuriøs, flott, ekstravagant24) (sjøfart, om vind) forklaring: som har styrke 10 på Beaufortskalaen, full storm25) (kortspill, om kort) forklaring: av høyere verdi enn andre kort eller farger26) (kortspill, om kort) i stand til å ta et stikkat high noon ( også overført) kl. 12 på dagen, når solen står høyest, middagstidat high tide ved høyvannhave a high time ( hverdagslig) ha det kjempegøyhigh and dry ( sjøfart) på tørt land strandet ( overført) på bar bakke, isolert, stilt utenfor, forlatthigh and low høyt og lavthigh and mighty ( hverdagslig) arrogant, storaktig, stor på det, høy i hatten, storsnutet som tilhører det øvre sosiale sjikthigh day midt på lyse dagenhigh definition (TV) med høy oppløsninghigh on something påvirket av noehigh Tory ultrakonservativ, erkekonservativhigh, wide and handsome ( hverdagslig) glad, sorgløs, ubekymret• after months of worrying, he looked positively high, wide and handsomeetter måneder med bekymring, så han faktisk sorgløs utin high places\/quarters på høyere holdleave someone high and dry la noen i stikkenof high antiquity svært gammel, av høy alderwith a high hand egenmektig, selvrådig og vilkårligIIIadv. \/haɪ\/1) høyt• pay high2) høyt, i høyt toneleie3) sterkt, kraftig, voldsomt4) (sjøfart, om seiling) høyt, skarpt, opp mot vindenas high as så høyt som, så mye somfeelings ran high stemningen var opphisset, bølgene gikk høyt -
22 huge
-
23 landwash
-
24 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
25 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
26 rolling
adjective ((of a landscape) having low hills and shallow valleys, without steep slopes.) kupert, bølgendekupertIsubst. \/ˈrəʊlɪŋ\/1) rulling2) ( teknikk) valsing3) slingring, krenging4) ( EDB) rullingIIadj. \/ˈrəʊlɪŋ\/1) rullende, rulle-2) bølgende, bølge-, bølgeformet, som går i bølger3) vaggenderolling stone ( overført) rastløs sjela rolling stone gathers no moss rullende stein samler ikke mose, det gror ikke gress på allfarvei -
27 swell
swel 1. past tense - swelled; verb(to make or become larger, greater or thicker: The insect-bite made her finger swell; The continual rain had swollen the river; I invited her to join us on the excursion in order to swell the numbers.) svulme (opp); (for)øke, vokse2. noun(a rolling condition of the sea, usually after a storm: The sea looked fairly calm but there was a heavy swell.) dønning3. adjective((especially American) used as a term of approval: a swell idea; That's swell!) alle tiders, flott!- swelling- swollen
- swollen-headed
- swell out
- swell updønning--------flottIsubst. \/swel\/1) (opp)svulming, klump, hevelse, kul, utbuktningkjolen fremhevet brystenes runding \/ kjolen fremhevet hennes svulmende barm2) ( landskap) stigning, høydedrag, høyde, kolle3) bølgegang, (etter)dønning4) ( også musikk) økning, forsterkning, crescendo, brus5) (musikk, i orgel) sveller6) ( hverdagslig) snobb, pampbe a swell at something ( ofte spøkefullt) være en kløpper til noe, være en mester i noe, være spesialist på noerolling swell tung dønning (med lange bølger)IIverb ( swell ollen, noen ganger swelled- swelled) \/swel\/1) hovne, (få til å) svelle, (få til å) svulme (opp), bule (ut)2) (få til å) stige, (få til å) heve seg, utvide, blåse opp, fylle3) ( også overført) øke, forhøye, forsterke, (få til å) vokse4) ( også overført) være sprekkeferdig, være oppblåst, gå og briske seg, svulme5) ( om musikk e.l.) (la) velle frem, (la) bruse (frem), (la) tilta i styrkeswell out svelle ut, bukte ut, svulme oppswell up hovne, svelle\/svulme oppswell with something svulme av noe, fylles av noe, flyte over av noeIIIadj. \/swel\/1) (amer., hverdagslig, gammeldags) flott2) finfin, alle tiders, toppen -
28 tumble
1. verb1) (to (cause to) fall, especially in a helpless or confused way: She tumbled down the stairs; The box suddenly tumbled off the top of the wardrobe.) ramle, falle over ende, trille2) (to do tumbling.) gjøre akrobatkunster2. noun(a fall: She took a tumble on the stairs.) fall, kollbøtte- tumbler- tumblerful
- tumble-drier
- tumblingfall--------tumleIsubst. \/ˈtʌmbl\/1) ( også overført) (plutselig) fall, rundkast2) kollbøtte, saltomortale3) ( om priser) ras, fall4) røre, virvar, uorden, rot5) haugall in a tumble bare rotgive someone\/something a tumble skjenke noe(n) en tanke, vie noe(n) interessetake a tumble falle (over ende), ramle (over ende) falle, styrtesIIverb \/ˈtʌmbl\/1) ramle, falle, rulle, trille2) falle ned, falle over ende, ramle over ende, ramle sammen, velte3) ( om priser) rase, falle4) ( om makthavere) falle, styrte(s)5) tumle6) rulle, trille7) gjøre akrobatkunster, slå kollbøtte, gjøre saltomortale8) få til å falle, få til å tumle9) slenge omkring, kaste hulter til bulter10) rote til, lage uorden i11) buste (til)12) tørke klær i tørketrommel16) skrukke til, krølletumble (about) tumle rundt( overført) virvle rundt, surre rundttumble (down) ( om bygning e.l.) rase sammen, falle sammen, styrte sammentumble down eller tumble over ramle ned, tumle over ende, ramle over ende, veltetumble in ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge segtumble into plutselig bli rammet avtumble into bed stupe i sengtumble into ruins ( også overført) slå i stykker, knusetumble over something snuble over noetumble together falle om kull (i en eneste røre)tumble to something ( hverdagslig) forstå noe, bli klar over noe, finne ut av noe, gjennomskue -
29 turbulent
'tə:bjulənt(violently disturbed or confused: The seas are turbulent; the turbulent years of war.) (voldsomt) urolig, turbulent- turbulenceadj. \/ˈtɜːbjʊlənt\/1) urolig, stormende, turbulent, opprørt, virvlende2) ( overført) heftig, voldsom, stormende, turbulent3) uregjerlig, opprørsk, umedgjørlig -
30 undulate
-
31 waft
Isubst. \/wɑːft\/, \/wɒft\/1) vindpust2) duft, lukt• did you notice the waft of perfume?3) vift4) ( sjøfart) signalflaggwaft of air vindpustIIverb \/wɑːft\/, \/wɒft\/1) ( om vind eller bølger) føre, bære2) sende (gjennom luften), vifte3) svevewaft kisses to kaste slengkyss til -
32 wallow
'woləu 1. verb(to roll about with enjoyment: This hippopotamus wallowed in the mud.) velte, rulle seg i2. noun(an act of wallowing.) det å velte seg (i søle, osv.)Isubst. \/ˈwɒləʊ\/1) det å velte seg, det å rulle seg2) søledam (hvor dyr går for å ta sølebad)IIverb \/ˈwɒləʊ\/1) velte seg, rulle seg2) ( om skip e.l.) rulle, stampe3) ( om røyk e.l.) velle (ut), strømme ut, stige til værswallow in something ( overført) velte (seg) i noe, vasse i noe, fråtse i noe -
33 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
34 watery
1) (like water; diluted: a watery fluid.) vassen, tynn; utvannet2) ((of eyes) full of fluid eg because of illness, cold winds etc.) rennende, våte, vasne3) ((of a colour) pale: eyes of a watery blue.) lyse-, blek, vannaktigvassenadj. \/ˈwɔːtərɪ\/1) vannet, vannholdig, vannaktig2) vannrik, regnfull, regntung3) vassen, vasstrukken4) ( også overført) tynn, smakløs, utvannet, vannaktig5) tårevåt, tårefyltwatery grave våt gravwatery way ( poetisk) hav, bølger -
35 wave
weiv 1. noun1) (a moving ridge, larger than a ripple, moving on the surface of water: rolling waves; a boat tossing on the waves.) bølge2) (a vibration travelling eg through the air: radio waves; sound waves; light waves.) bølge3) (a curve or curves in the hair: Are those waves natural?) fall, bølge4) (a (usually temporary) rise or increase: the recent crime wave; a wave of violence; The pain came in waves.) bølge5) (an act of waving: She recognized me, and gave me a wave.) vinking, vift2. verb1) (to move backwards and forwards or flutter: The flags waved gently in the breeze.) vifte, vaie, svinge2) (to (cause hair to) curve first one way then the other: She's had her hair waved; Her hair waves naturally.) legge håret; ha naturlig fall; ta permanent3) (to make a gesture (of greeting etc) with (eg the hand): She waved to me across the street; Everyone was waving handkerchiefs in farewell; They waved goodbye.) vinke•- wavy- waviness
- waveband
- wave
- wavelength
- wave asidevaieIsubst. \/weɪv\/1) (vann)bølge, brenning2) ( overført) bølge3) bølgethet, bølget form4) vinking, vink, vifting5) ( om hår) bølge, krølle6) (elektronikk, fysikk) bølgemake waves ( hverdagslig) imponere lage problemer lage oppstyrwave of strikes streikebølgeIIverb \/weɪv\/1) bølge, vaie, flagre2) vinke (med), vifte (med)3) krølle, gjøre bølgete, ondulere4) svingewave aside vinke bort, vinke til side( overført) vifte bort, avvise, avfeiewave away vinke bort, vifte bortwave back vinke tilbakewave down stoppe (ved å vinke med hånden), gjøre tegn tilwave off vinke bort, vifte bortwave somebody nearer vinke noen til segwave to vinke til -
36 welter
virvarIsubst. \/ˈweltə\/1) virvar, forvirring, uro2) ( om bølger) skvulping, rullingIIsubst. \/ˈweltə\/ ( hverdagslig)1) ( sport) weltervekt, weltervektsbokser, weltervektsbryter2) ( hesteveddeløp) tungvektsrytter3) kjempe, kraftkar, ruggwelter race ( hesteveddeløp) løp for tungvektsryttereIIIverb \/ˈweltə\/1) ( litterært) være i opprør, velte seg, bli kastet hit og dit2) velte seg (i blod), dynke seg (i blod)welter in bade i, svømme i -
37 white horses
subst. flt.(overført, på bølger) skumtopper, skumskavler -
38 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
39 electromagnetic waves
ilektrəməɡ'netik(waves of energy travelling through space etc, eg light waves, X-rays, radio waves.) elektromagnetiske bølger
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Bolger — ist der Familienname folgender Personen: Dermot Bolger (* 1959), irischer Schriftsteller, Herausgeber und Verleger Emma Bolger (* 1996), irische Schauspielerin Jim Bolger (* 1935), Premierminister von Neuseeland Ray Bolger (1904–1987), US… … Deutsch Wikipedia
Bolger — can refer to: *Naval architect Phil Bolger *Former New Zealand Prime Minister Jim Bolger *American entertainer Ray Bolger *Irish actress, Sarah Bolger *Fictional Bolger family of hobbits in the works of J. R. R. Tolkien … Wikipedia
Bolger — This name, with variant spellings Boulger, Boulsher, Bolgar, Bolger and Bulger, derives from the Old French boulge , meaning a leather bag or wallet, plus the agent suffix ier (one who does or works with something), and was originally given as an … Surnames reference
Bolger — Bọlger, James (»Jim«) Brendan, neuseeländischer Politiker, * Taranaki 31. 5. 1935; Farmer, seit 1972 Abgeordneter der National Party, mehrfach Minister (u. a. 1978 81 für Einwanderung, 1978 84 für Arbeit). Bolger wurde 1986 Vorsitzender der… … Universal-Lexikon
Bolger — /ˈbɒldʒə/ (say boljuh) noun Jim (James Brendan Bolger), born 1935, NZ National Party politician; prime minister 1990–97 …
Bolger Hotel and Conference Center — (Potomac,США) Категория отеля: 3 звездочный отель Адрес: 9600 New … Каталог отелей
Bolger Family — / Bolger An important family of the Shire. A Hobbit family of Fallohidish origin, associated with the village of Budgeford, on the Water in the Eastfarthing of the Shire. In common with the Brandybucks and the Tooks, the Bolgers had a… … J.R.R. Tolkien's Middle-earth glossary
Bolger, James Brendan — ▪ prime minister of New Zealand born May 31, 1935, Opunake, North Island, New Zealand New Zealand farmer and politician who served as prime minister of New Zealand from 1990 to 1997. Bolger was born to newly arrived Irish Roman… … Universalium
Bolger family — In the fiction of J. R. R. Tolkien, the Bolger (anglicization of Bolgra , name of unknown meaning in Hobbitish Westron) family are a Hobbit family of Fallohidish origin, associated with the village of Budgeford, on the Water in the Eastfarthing… … Wikipedia
Bolger — biographical name James Brendan 1935 prime minister of New Zealand (1990 97) … New Collegiate Dictionary
Bolger — /bohl jeuhr/, n. James Brendan, born 1935, prime minister of New Zealand since 1990. * * * … Universalium