-
1 aegroto
aegroto, āre, āvi, ātum - intr. - être malade, être en mauvais état, être mal en point, dépérir, languir. - res, ex qua animus aegrotat, Cic. Tusc. 4, 37, 79: ce qui rend l'âme malade. - aegrotant artes tuae, Plaut.: tes finesses sont usées.* * *aegroto, āre, āvi, ātum - intr. - être malade, être en mauvais état, être mal en point, dépérir, languir. - res, ex qua animus aegrotat, Cic. Tusc. 4, 37, 79: ce qui rend l'âme malade. - aegrotant artes tuae, Plaut.: tes finesses sont usées.* * *AEgroto, aegrotas, pen. prod. aegrotare. Cic. Estre malade.\AEgrotare, translatum ad fructus. Plin. AEgrotant aliquando et poma ipsa per se sine arbore. Ils se corrompent, et s'entichent.\Leuiter aegrotare. Cic. Estre un peu malade, N'estre pas fort malade, Estre dehaité. -
2 aegroto
aegroto aegroto, -, -, are болеть -
3 aegroto
aegrōto, —, —, āre [ aegrotus ]1) быть больным, болетьgraviter ae. coepisse C — тяжело заболеть2) пошатнуться, пасть, прийти в упадок ( boni mores aegrotant Pl) -
4 aegroto
aegrōto, āre (aegrotus), krank sein (Ggstz. sanum od. saniorem esse, valere), I) eig.: A) physisch krank sein, aegrotare timens, Hor.: pueri aegrotantes, Quint.: mater cum novissime aegrotasset, Val. Antias fr.: graviter (gravius, gravissime), vehementer diuque, Cic.: leviter, Cic.: periculose, Cic.: mortifere, Plin. ep.: graviter aegrotare coepisse, schwer krank werden, schwer erkranken, Cic.: aegr. apud alqm, in alcis domo, Cic.: graviter aegr. Neapoli, Cic.: Partiz. subst., aegrotantes reficere, Aur. Vict. epit. 10, 14. – v. Vieh, Cato r.r. 71. Hor. sat. 1, 8, 6. Col. 7, 5, 2. Gargil. de cur. boum § 3 ed. Schuch. – v. Pflanzen, Plin. 17, 226 u. 228. – B) geistig krank sein, leiden, ea res, ex qua animus aegrotat, Cic. Tusc. 4, 79: quo me aegrotare putes animi vitio? Hor. sat. 2, 3, 307: aegr. animo, Lucil. sat. 26, 26. Augustin. conf. 8, 3. – II) übtr., v. Abstr., die nicht mehr sind, wie sie sein sollten, kränkeln, daniederliegen, dum illi (boni mores) aegrotant, Plaut. trin. 30: in te aegrotant artes antiquae tuae, Plaut. trin. 72: aegrotat fama vacillans, Lucr. 4, 1116. – / Wegen Cic. div. in Caec. 70 s. aegrōtus.
-
5 aegroto
aegrōto, āre (aegrotus), krank sein (Ggstz. sanum od. saniorem esse, valere), I) eig.: A) physisch krank sein, aegrotare timens, Hor.: pueri aegrotantes, Quint.: mater cum novissime aegrotasset, Val. Antias fr.: graviter (gravius, gravissime), vehementer diuque, Cic.: leviter, Cic.: periculose, Cic.: mortifere, Plin. ep.: graviter aegrotare coepisse, schwer krank werden, schwer erkranken, Cic.: aegr. apud alqm, in alcis domo, Cic.: graviter aegr. Neapoli, Cic.: Partiz. subst., aegrotantes reficere, Aur. Vict. epit. 10, 14. – v. Vieh, Cato r.r. 71. Hor. sat. 1, 8, 6. Col. 7, 5, 2. Gargil. de cur. boum § 3 ed. Schuch. – v. Pflanzen, Plin. 17, 226 u. 228. – B) geistig krank sein, leiden, ea res, ex qua animus aegrotat, Cic. Tusc. 4, 79: quo me aegrotare putes animi vitio? Hor. sat. 2, 3, 307: aegr. animo, Lucil. sat. 26, 26. Augustin. conf. 8, 3. – II) übtr., v. Abstr., die nicht mehr sind, wie sie sein sollten, kränkeln, daniederliegen, dum illi (boni mores) aegrotant, Plaut. trin. 30: in te aegrotant artes antiquae tuae, Plaut. trin. 72: aegrotat fama vacillans, Lucr. 4, 1116. – ⇒ Wegen Cic. div. in Caec. 70 s. aegrotus. -
6 aegrōtō
-
7 aegroto
I.Lit., of men and brutes:II.vehementer diuque,
Cic. Clu. 62:gravissime aegrotans,
id. Fin. 2, 13:graviter,
id. Tusc. 1, 35:leviter,
id. Off. 1, 24:periculose,
id. Att. 8, 2:aegrotavit usque ad mortem,
Vulg. Isa. 38, 1:aegrotare timenti,
Hor. Ep. 1, 7, 4:morbo,
id. S. 1, 6, 30:aegrotare coepit,
Vulg. 2 Reg. 13, 6:quia armentum aegrotet in agris,
Hor. Ep. 1, 8, 6.—Of plants:(vites) aegrotant,
Plin. 17, 24, 37, § 226:aegrotant poma ipsa per se sine arbore,
id. 17, 24, 37, § 228.—Fig.A.Of the mind:B.ea res, ex qua animus aegrotat,
Cic. Tusc. 4, 37, 79:aegrotare animi vitio,
Hor. S. 2, 3, 307.—Of other abstr. things, to languish, etc. (cf. jaceo):in te aegrotant artes,
Plaut. Trin. 1, 2, 34; 1, 1, 8: languent officia, atque aegrotat fama vacillans, duties are neglected, reputation sickens and staggers, * Lucr. 4, 1124. -
8 aegroto
-
9 aegroto
, -,-, areболеть, страдать -
10 aegroto
, -,-, areболеть, страдать -
11 aegroto
, aegrotavi, aegrotatum, aegrotare 1хворать -
12 Aegroto, dum anima est, spes esse dicitur
• It is said that for a sick man, there is hope as long as there is lifeLatin Quotes (Latin to English) > Aegroto, dum anima est, spes esse dicitur
-
13 ingero
ingĕro, ĕre, gessi, gestum - tr. - - impér. inger Catul. 27, 2. [st1]1 [-] porter dans, sur, contre; jeter dans, sur, contre. - ingerere aquam in salinas, Plin. 31, 81: porter de l'eau dans les salines. - ingerere saxa in subeuntes, Liv. 2, 65, 4, jeter des rochers sur les assaillants. --- cf. Liv. 36, 18, 5. - ingerere pugnos in ventrem, Ter. Phorm. 988: asséner des coups de poings dans le ventre de qqn. - ingerere ignem, verbera, Curt. 6, 11, 16: appliquer la torture du feu, asséner des coups. - ingerere manus capiti, Sen. Ep. 99, 16: se frapper la tête. - ingerere scelus sceleri, Sen. Thyest. 731: entasser crime sur crime. - se ingerere, ingeri: se porter dans, se jeter, se présenter. - sese periclis ingerere, Sil. 10, 5: se jeter dans les périls. - se ingerere morti obviam, Sen. Herc. Fur. 1032: courir au-devant de la mort. - facies ingesta sopori, Claud. Pros. 3, 81: figure qui se montre dans le sommeil. [st1]3 [-] donner, faire absorber. - aqua ingesta, Plin. 31, 40: ingestion d'eau. - ingerere cibum aegroto, Cels.: faire prendre de la nourriture à un malade. [st1]4 [-] lancer (des paroles), proférer, dire, débiter. - ingerere convicia alicui, Hor. S. 1, 5, 12: lancer des invectives contre qqn. - ingerere contumelias, Tac. An. 1, 39: proférer des injures. - cf. Plaut. Bac. 875 ; 2, 45, 10; 3, 68, 4; etc. - ingerebat Trimalchio lentissima voce: "carpe! carpe!" Petr. 36: Trimalchion répétait d'une voix traînante: "découpe, découpe". - Sen. Ben. 7, 22, 2; Plaut. Men. 5, 1, 17; Tac. An. 4, 42; H. 4, 78. [st1]5 [-] imposer, forcer à accepter. - alicui nomen ingerere, Tac. An. 1, 72: imposer un nom à qqn. - ingerere aliquem, Cic. Verr. 3, 69: imposer qqn [comme juge]. - se ingerere oculis, Sen. Ep. 105, 3: s'imposer aux regards (faire étalage de soi). - hoc ingerunt ignotis, Sen. Ben. 7, 22, 2, ils en rebattent les oreilles à des inconnus. - nomina liberis suis ingerrere, Tac. D. 7, 4: imposer des noms à la mémoire des enfants. [st1]6 [-] mêler dans, introduire. - ingerere praeterita, Cic. Att. 11, 6, 3: mêler du passé [au présent].* * *ingĕro, ĕre, gessi, gestum - tr. - - impér. inger Catul. 27, 2. [st1]1 [-] porter dans, sur, contre; jeter dans, sur, contre. - ingerere aquam in salinas, Plin. 31, 81: porter de l'eau dans les salines. - ingerere saxa in subeuntes, Liv. 2, 65, 4, jeter des rochers sur les assaillants. --- cf. Liv. 36, 18, 5. - ingerere pugnos in ventrem, Ter. Phorm. 988: asséner des coups de poings dans le ventre de qqn. - ingerere ignem, verbera, Curt. 6, 11, 16: appliquer la torture du feu, asséner des coups. - ingerere manus capiti, Sen. Ep. 99, 16: se frapper la tête. - ingerere scelus sceleri, Sen. Thyest. 731: entasser crime sur crime. - se ingerere, ingeri: se porter dans, se jeter, se présenter. - sese periclis ingerere, Sil. 10, 5: se jeter dans les périls. - se ingerere morti obviam, Sen. Herc. Fur. 1032: courir au-devant de la mort. - facies ingesta sopori, Claud. Pros. 3, 81: figure qui se montre dans le sommeil. [st1]3 [-] donner, faire absorber. - aqua ingesta, Plin. 31, 40: ingestion d'eau. - ingerere cibum aegroto, Cels.: faire prendre de la nourriture à un malade. [st1]4 [-] lancer (des paroles), proférer, dire, débiter. - ingerere convicia alicui, Hor. S. 1, 5, 12: lancer des invectives contre qqn. - ingerere contumelias, Tac. An. 1, 39: proférer des injures. - cf. Plaut. Bac. 875 ; 2, 45, 10; 3, 68, 4; etc. - ingerebat Trimalchio lentissima voce: "carpe! carpe!" Petr. 36: Trimalchion répétait d'une voix traînante: "découpe, découpe". - Sen. Ben. 7, 22, 2; Plaut. Men. 5, 1, 17; Tac. An. 4, 42; H. 4, 78. [st1]5 [-] imposer, forcer à accepter. - alicui nomen ingerere, Tac. An. 1, 72: imposer un nom à qqn. - ingerere aliquem, Cic. Verr. 3, 69: imposer qqn [comme juge]. - se ingerere oculis, Sen. Ep. 105, 3: s'imposer aux regards (faire étalage de soi). - hoc ingerunt ignotis, Sen. Ben. 7, 22, 2, ils en rebattent les oreilles à des inconnus. - nomina liberis suis ingerrere, Tac. D. 7, 4: imposer des noms à la mémoire des enfants. [st1]6 [-] mêler dans, introduire. - ingerere praeterita, Cic. Att. 11, 6, 3: mêler du passé [au présent].* * *Ingero, ingeris, pen. corr. ingessi, ingestum, ingerere. Columella. Porter, Mettre ou jecter dedens, ou contre.\Ingerere se. Plin. iunior. S'ingerer de faire quelque chose et se trop avancer, sans avoir esté requis.\Ingerere cibum, vel potionem aegroto. Cels. Luy presenter à manger, ou à boire et quasi le forcer de manger, Le presser de boireet manger.\Dicta in dolium pertusum ingerere, prouerbialiter dictum. Plaut. Perdre sa parolle et sa peine.\Dicta in aliquem ingerere. Plaut. Injurier aucun.\Mala multa in aliquem ingerere. Plaut. Luy faire beaucoup de maulx.\Omnia mala ingerebat. Plaut. Il faisoit du pis qu'il povoit.\Osculum ingerere. Suet. Baiser hastivement en passant, Donner un tour de bec.\Pugnos in ventrem alicuius ingerere. Terent. Luy jecter un coup de poing contre le ventre.\Sacrilegium ingerere. Senec. Commettre sacrilege.\Saxa obiacentia pedibus ingerit in subeuntes. Liu. Il jecte.\Scelus sceleri ingerere. Seneca. Accumuler et faire meschanceté sur meschanceté.\Semen solo ingerere. Colum. Semer.\Tela ingerere. Liu. Jecter dards.\Thura ingerere aris. Plin. Encenser les autels.\Vocis, verborumque quantum voletis, ingerent, et criminum in principes. Liu. Ils crieront apres les principaulx et gouverneurs, et les blasmeront tant que vous vouldrez.\Vulnera ingerere. Tacit. Faire beaucoup de playes, Donner playe sur playe.\Ingestum. Tacit. Nomen patris patriae Tiberius a populo saepius ingestum repudiauit. Offert, Presenté, Qu'on pressoit de le recevoir et accepter.\Humo ingesta contumulari. Ouid. Jectee dessus.\Ingerere. Senec. Memoria beneficii obliuisci non sinit, sed authorem suum ingerit et inculcat. Remet ou reduit souvent en memoire.\Nomina clarorum virorum saepe suis liberis parentes ingerunt. Tacitus. Nomment souvent à leurs enfants les grands et louables personnages, à fin qu'ils les ensuyvent, et prennent exemple sur eulx, Leur ramentoyvent souvent, etc. -
14 aegrotatio
aegrōtātio, ōnis f. [ aegroto ]расстройство здоровья, болезненное состояние, недомогание C, Sen etc.ae. mentis C — душевная болезнь -
15 Dum spiro, spero
Пока дышу, надеюсь.Относящаяся к новому времени формулировка мысли, которая неоднократно встречается у древних авторов. Ее поговорочный характер засвидетельствован, например, у Цицерона ("Письма к Аттику", IX, 10, 3): Aegroto dum anima est spes esse dicitur. "Пока у больного есть дыхание, говорят, есть и надежда".В другой форме эта мысль выражена у Сенеки ("Письма", LXX): Omnia homini dum vivit speranda sunt. "Пока человек жив, он должен надеяться на все".Так и хочется повторить еще раз сказанное в предисловии к 1-му изданию dum spiro spero - пока жив, надеюсь, - но, конечно, при одном условии: при неустанной и бодрой работе всех, кому дороги заветы Белинского, кому дороги гуманно-освободительные принципы преобразовательной эпохи. (Г. А. Джаншиев, Эпоха великих реформ (Предисловие к 7-му изданию).)Она [ жизнерадостность ] продиктовала ему девиз dum spiro, spero, который был motto и его лучшей книги и всей его жизни. (А. К. Дживелегов, Григорий Аветович Джаншиев.)Есть еще один роман, о котором сейчас говорят, который многие читают. Там тоже героиня - горожанка. Правда, мое отношение к ней не столь безоговорочно. Я говорю о романе Майи Тониной "Пока живу - надеюсь" в журнале "Октябрь". Это хорошая книга, написанная с большой искренностью, очень правдивая, отважно-откровенная. (Татьяна Иванова. Передай дальше.)Латинско-русский словарь крылатых слов и выражений > Dum spiro, spero
-
16 Vestigia terrent
Следы устрашают.Гораций, "Послания", I, 1, 69-75:Quódsi mé populús Románus fórte rogét, curNéc sequar áut fugiám quae díligit ípse vel ódit:Réspondít referám: "Quia mé vestígia térrent,Ómnia t(e) ádversúm spectántia, núlla retrórsum".Если бы римский народ спросил, почему не держусь яТех же суждений, что он, как и в портиках тех же прогулок,Я бы ответил ему, как когда-то лиса осторожноМолвила хворому льву: "Следы вот меня устрашают:Все они смотрят к тебе, ни один не повернут обратно".(Перевод Н. Гинцбурга)Гораций цитирует здесь басню Эзопа "Лиса и лев": лев, притворившись больным, лежит в пещере; проходящая мимо лиса издали осведомляется, как он себя чувствует; когда же он спрашивает, почему она не подойдет поближе, лиса отвечает: "Потому что вижу много следов, идущих к тебе, но не вижу следов, идущих от тебя".Когда, по преданию, спросили германского императора Рудольфа I, почему он не идет к римскому папе, чтобы принять помазание, он ответил: "Vestigia terrent". (Georg Büchmann, "Geflügelte Worte". Berlin, 1900, с 359.)Смена века дает довольно подходящий повод для того, чтобы воздвигнуть памятник всем тем, с кем вместе шел по жизненному пути и совершенствовался, а также и тем, кого лично не знал, но чье благотворное влияние ощутил на себе. Правда, vestigia terrent. (Фридрих Шиллер - Вольфгангу Гете.)Латинско-русский словарь крылатых слов и выражений > Vestigia terrent
-
17 aegrotaticius
aegrōtāticius, a, um (aegroto), kränkelnd, Gloss. IV, 60, 50 u.ö.
-
18 aegrotatio
aegrōtātio, ōnis, f. (aegroto), das Kranksein, Übelbefinden, die Unpäßlichkeit, Krankheit, I) des Körpers, Sing., Cic. Tusc. 3, 23; 4, 24: Plur., Sen. de tranqu. an. 8, 1. Vulg. Matth. 8, 17; Ierem. 16, 4. – der Bäume, Plin. 17, 231. – II) der Seele, aber nur insofern ihr krankhafter Zustand analog dem des Körpers ist, die Seelenkrankheit, -störung, -schwäche, mentis aegr. et morbus, Cic. Tusc. 3, 8: aegrotationes animi, ibid. 4, 79.
-
19 aegroticius
aegrōticius u. aegrōticus, a, um (aegroto), kränkelnd, Not. Tir. 82, 57. Vgl. Gloss. ›aegroticius, ἀσθενάριος‹.
-
20 coaegroto
co-aegrōto, āre, mit krank sein, Hieron. adv. Iovin. 1, 47.
См. также в других словарях:
aegroto — /iygrowtow/ Being sick or indisposed. A term used in some of the older reports … Black's law dictionary
aegroto — /iygrowtow/ Being sick or indisposed. A term used in some of the older reports … Black's law dictionary
Aegroto dum anima est, spes est. — См. Век живи, век надейся … Большой толково-фразеологический словарь Михельсона (оригинальная орфография)
Aegroto, dum anima est, spes esse dicitur. — См. Надеючись и живут, и мрут … Большой толково-фразеологический словарь Михельсона (оригинальная орфография)
Ab origine — Lateinische Phrasen A B C D E F G H I L M N O P … Deutsch Wikipedia
Ad Kalendas graecas — Lateinische Phrasen A B C D E F G H I L M N O P … Deutsch Wikipedia
Ad calendas graecas — Lateinische Phrasen A B C D E F G H I L M N O P … Deutsch Wikipedia
Ad oculos — Lateinische Phrasen A B C D E F G H I L M N O P … Deutsch Wikipedia
Ad oculos demonstrieren — Lateinische Phrasen A B C D E F G H I L M N O P … Deutsch Wikipedia
Ars gratia artis — Lateinische Phrasen A B C D E F G H I L M N O P … Deutsch Wikipedia
Ernst Hebenstreit — Johann Ernst Hebenstreit (* 15. Januar 1703 in Neustadt an der Orla; † 5. Dezember 1757 in Leipzig) war ein deutscher Mediziner. Inhaltsverzeichnis 1 Leben und Wirken 2 Ehrentaxon 3 Werke (Auswahl) 4 … Deutsch Wikipedia