-
1 clash
klæʃ 1. noun1) (a loud noise, like eg swords striking together: the clash of metal on metal.) klirring, brak, klang2) (a serious disagreement or difference: a clash of personalities.) sammenstøt, konflikt3) (a battle: a clash between opposing armies.) sammenstøt, slag4) ((of two or more things) an act of interfering with each other because of happening at the same time: a clash between classes.) -konflikt, sammenstøt2. verb1) (to strike together noisily: The cymbals clashed.) slå skramlende (mot hverandre)2) (to fight (in battle): The two armies clashed at the mouth of the valley.) tørne/støte sammen3) (to disagree violently: They clashed over wages.) ryke i tottene på4) (to interfere (with something or each other) because of happening at the same time: The two lectures clash.) kollidere (med)5) ((of colours) to appear unpleasant when placed together: The (colour of the) jacket clashes with the (colour of the) skirt.) stå skrikende mot hverandre, stikke grelt av motIsubst. \/klæʃ\/1) (om høy, ubehagelig lyd) skrell, smell, brak, skramling, skraping, klirring, rasling2) sammenstøt, kollisjon, krasj3) ( om konflikt eller fysisk kamp mellom personer) sammenstøt, trefning, strid4) konflikt, disharmoniclash of interests interessekonfliktclash of opinions meningsbrytning, meningsforskjellcultural clash kulturkollisjonIIverb \/klæʃ\/1) smelle, skramle, klirre, klinge2) skramle med, sette med et smell, slå (sammen) med et smell3) støte sammen, kollidere, krasje4) ryke i tottene på hverandre, ryke i krangel, tørne sammen, komme i strid5) komme i konflikt, ikke stemme, være uforenlig, skjære seg, stride6) ruse, styrteclash together støte sammen, kollidereclash with være uforenlig med skjære seg mot stride mot kollidere med -
2 collision
noun (a crash; a violent striking together (of eg two vehicles): Ten people were injured in the collision between the bus and the car.) kollisjon, sammenstøt; påkjørselsubst. \/kəˈlɪʒ(ə)n\/1) kollisjon, påkjørsel, sammenstøt2) ( overført også) strid, konflikt, sammenstøt3) ( fysikk) støtcome into collision with kollidere med (buss, bil e.l.)be on (a) collision course with være på kollisjonskurs med -
3 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
4 decorate
'dekəreit1) (to add some kind of ornament etc to (something) to make more beautiful, striking etc: We decorated the Christmas tree with glass balls.) pynte, (ut)smykke, dekorere2) (to put paint, paper etc on the walls, ceiling and woodwork of (a room): He spent a week decorating the living-room.) pusse opp, innrede, dekorere3) (to give a medal or badge to (someone) as a mark of honour: He was decorated for his bravery.) dekorere•- decorative
- decoratordekorere--------pryde--------smykkeverb \/ˈdekəreɪt\/1) dekorere2) pryde, smykke, pynte3) male, tapetsere4) innrede5) ( tildele en orden e.l.) dekoreredecorated style ( i England) høygotikk (omtrent 1300-1370)
См. также в других словарях:
striking together — index collision (accident) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Striking the colors — is the universally recognized indication of surrender, particularly for ships at sea. Surrender is dated from the time the ensign is struck. In international law # Colors. A national flag (or a battle ensign). The colors . . . are hauled down as… … Wikipedia
Striking of the Breast — • A liturgical act prescribed in the Holy Sacrifice of the Mass Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. Striking of the Breast Striking of the Breast … Catholic encyclopedia
Striking Distance — Infobox Film name = Striking Distance |thumb caption = Promotional Movie Poster writer = Rowdy Herrington Marty Kaplan starring = Bruce Willis Sarah Jessica Parker Dennis Farina Tom Sizemore Robert Pastorelli Timothy Busfield Andre Braugher John… … Wikipedia
collision — Striking together of two objects, one of which may be stationary. Act or instance of colliding; state of having collided. The term implies an impact or sudden contact of a moving body with an obstruction in its line of motion , whether both… … Black's law dictionary
collision — Striking together of two objects, one of which may be stationary. Act or instance of colliding; state of having collided. The term implies an impact or sudden contact of a moving body with an obstruction in its line of motion , whether both… … Black's law dictionary
clash´ing|ly — clash «klash», noun, verb. –n. 1. a loud, harsh sound like that of two things running into each other, of striking metal, or of bells rung together but not in tune: »He heard the clash of cymbals. 2. Figurative. a) strong disagreement or conflict … Useful english dictionary
clash´er — clash «klash», noun, verb. –n. 1. a loud, harsh sound like that of two things running into each other, of striking metal, or of bells rung together but not in tune: »He heard the clash of cymbals. 2. Figurative. a) strong disagreement or conflict … Useful english dictionary
conflict — confliction, n. conflictive, conflictory /keuhn flik teuh ree/, adj. v. /keuhn flikt /; n. /kon flikt/, v.i. 1. to come into collision or disagreement; be contradictory, at variance, or in opposition; clash: The account of one eyewitness… … Universalium
Conflict — Con flict, n. [L. conflictus a striking together, fr. confligere, flictum, to strike together, to fight: cf. F. conflit, formerly also conflict. See {Conflict}, v.] 1. A striking or dashing together; violent collision; as, a conflict of elements… … The Collaborative International Dictionary of English
Conflict of laws — Conflict Con flict, n. [L. conflictus a striking together, fr. confligere, flictum, to strike together, to fight: cf. F. conflit, formerly also conflict. See {Conflict}, v.] 1. A striking or dashing together; violent collision; as, a conflict of… … The Collaborative International Dictionary of English