-
1 vekt på
(legge vekt på) attach weight el. importance to (legge vekt på) make a point of (legge vekt på) stress, emphasize -
2 vekt
вес, масса-a/-en* * *emphasis, scale, scales, weight* * *subst. weight, importance, influence subst. (astrologi) Libra, Scales -
3 vekt
f. [for. word, as shewn by the kt; vætt, q. v., is the genuine Norse form; Germ. ge-wicht; Dan. vægt], weight, N. G. L. ii. 482. -
4 vekt
scale, weight -
5 vekt og balanse
subst. weight and balance -
6 gå ned i vekt
lose weight -
7 legge vekt på
attach importance to, emphasize -
8 spesifikk vekt
(veibygging) density of particles, true density specific gravity, specific weight -
9 statistisk vekt
subst. (meteorologi) statistical weight -
10 betale etter vekt
платить в соответсвии с весом -
11 maximum vekt fem ton
ограничение веса 5 тонн -
12 gå ned i vekt
reduce weight -
13 vector
-
14 crossed weight index number
= cross-weight index numberFrench\ \ indice à poids croisésGerman\ \ Index mit gekreuzten GewichtenDutch\ \ indexcijfer met gekruiste wegingItalian\ \ numero indice con pesi incrociatiSpanish\ \ número índice ponderado cruzado; número índice de ponderaciones cruzadasCatalan\ \ nombre índex ponderat creuat; nombre índex de ponderacions creuadesPortuguese\ \ número índice de ponderações cruzadasRomanian\ \ -Danish\ \ krydset vægt indeks-nummer; tværs vægt indeksnummerNorwegian\ \ krysset vekt indekstall; cross-vekt indeksnummerSwedish\ \ korsade vikt indexnummer; över vikt indexnummerGreek\ \ διέσχισε τον αριθμό ευρετηρίου βάρος; πολλαπλής βάρους αριθμό ευρετηρίουFinnish\ \ ristiinpainotettu indeksi(luku t.-piste)Hungarian\ \ keresztezett súlyozású indexszámTurkish\ \ çaprazlanmış ağırlık indeks sayısı; çapraz-ağırlık indeks sayısıEstonian\ \ ristkaalu indeksLithuanian\ \ kryžminis svorinis indeksasSlovenian\ \ indeks s križnimi utežmi; indeks s križno ponderacijoPolish\ \ indeks z mieszanymi wagami; indeks o podwójnych wagachRussian\ \ перекрещивающийся вес индексаUkrainian\ \ -Serbian\ \ -Icelandic\ \ merkið þyngd röðunarnúmer; yfir-þyngd röðunarnúmerEuskara\ \ zeharkatu pisua indizea zenbakia; gurutze pisu-indizea zenbakiaFarsi\ \ -Persian-Farsi\ \ -Arabic\ \ ارقام قياسية متقاطعة موزونةAfrikaans\ \ gekruiste faktoreChinese\ \ 交 叉 加 权 指 数Korean\ \ 교차가중지수 -
15 fjærvekt
subst. (boksing) featherweight subst. (vekt) spring scale, spring balance -
16 forhold
circumstances, condition, factor, proportion, relation, relation, relationship* * *pl. conditions, circumstances, situation pl. scale subst. [ forbindelse] relationship, terms, relations subst. [ omstendighet] condition, situation, circumstance subst. things, state of things, affairs subst. [ sammenheng med] relations, connection subst. [vekt, mål forhold] ratio, proportion, relation, relations subst. [mengde etc.] proportionality, ratio subst. (matematikk) ratio subst. [ seksuelt] affair (de faktiske forhold) in reality (gjøre slutt på et forhold) end a relationship (ha et forhold) have a relationship (with) -
17 gull
* * *subst. (metall) gold subst. (farge) gold, golden (et hjerte av gull) a heart of gold (god som gull) as good as gold (grave etter gull) dig for gold (hvitt gull) white gold (ta gull) get a gold medal, go for gold (tale er sølv, men taushet er gull) silence is golden (tro som gull) true as steel (være verdt sin vekt i gull) be worth its weight in gold -
18 lodd
* * *subst. [ skjebne] lot, fate, destiny subst. [ del] share, portion subst. [ lotteri] lottery ticket subst. [ vekt] weight subst. [ loddemetall] solder -
19 ta av
[ tøy] take off, pull off [tøy, hurtig] slip off [ fjerne] take off, remove [ gå ned i vekt] lose weight [ kortstokk] cut [ i strikking] slip -
20 HANN
he* * *pers. pron. he.* * *pers. pron. masc. he; fem. HÓN or HÚN, she; for the pronunciation of this word see introduction to letter H; as to the inflexion see Gramm. p. xxi; in the MSS. the word is usually abbreviated = hann; hº or hō = hón; m = hánum; ar = hennar; i or e = henni: the old dat. masc. was hánum, as shewn by rhymes, mána vegr und hánum, Haustl.; but in Icel. it was no doubt sounded h́num, by way of umlaut; it was then sounded hónum with a long vowel, and lastly honum with a short vowel, which also is the mod. form; the old MSS. often spell hánum in full; the spelling hönum in old printed books recalls the old form h́num; from Pass. 9. 7 it may be seen that in the middle of the 17th century the dative was sounded precisely as at present.2. sing. fem. hón (ho in mod. Norse, hoo in Lancashire) seems to be the older form; the MSS. use both forms hón and hún, but the former is the usual one; it was prob. sounded h́n, which again points to a long root vowel, hánn, hána? [Cp. Ulf. is; Germ. er; A. S., Engl., and Hel. he; old Fris. hi; in the Scandin. idioms with a suffixed demonstrative particle, vide Gramm. p. xxviii; Dan. and Swed. han, hun, etc.]B. As this word appears almost in every line only special usages need be mentioned, as, ef maðr færir ómaga fram ok beri fé undir hann (acc., sc. ómagi), eðr eigi hann (nom., the same) fé, þá skal hann (nom., sc. maðr) beiða hann (acc., sc. ómagi) með vátta, at hann (nom., the same) seli hánum (dat., sc. maðr) fjár-heimting á hönd þeim mönnum er hann (nom., sc. ómagi) á fé undir, Grág. i. 279; here the context is very perplexing, chiefly owing to the identity of acc. and nom. sing. masc., but also because the pron. is sometimes demonstr., sometimes reflexive; in the latter case an Icel. would now say sér instead of hánum: so also, þá skal hann beiða samþingis-goða, at hanu fái honum (i. e. sibi) mann, 10: again, skal hann selja sókn ok vörn ef hann vill, ok svá varðveizlu fjár síns þess er hann á hér eptir, 146; þá skal hón ráða við ráð frænda síns ( her) nokkurs, 307; Gunnarr kenndi féit at þat var hit sama sem hann (i. e. Njal) hafði honum (i. e. to Gunnar) greitt, Nj. 56.II. the pers. pron. is often prefixed to a pr. name, as a sign of familiarity; farit upp til hestsins ok gætið hans Kols, Nj. 56; eðr hverr maðr er hann Gunnarr, what sort of a man is Gunnar? 51; ok hleypr á hann Þorkel upp, 114; ok leitið ér at honum Höskuldi, go and look after Hoskuld, 171; sæmd er ek veitta honum Þórólfi bróður þínum, Eg. 112; segir hann Pálnir, Fms. xi. 47; hón Ingibjörg, 49; hann Gísli, Grett. (in a verse); ok berjask við hann Ólaf, Fagrsk. 86; hans Vígólfs, Sól.; svá er, segir hann Þórðr, Ísl. ii. 329:—this has become very freq. in mod. conversational usage, so that a person (nay, even an animal or a ship that has a name) is scarcely ever named without the pron., bidd’ ‘ann Jón að koma, segð’ ‘onum Jóni, vekt’ ‘ana Sigríði; hún Sigga litla, hann Jón litli, etc.; or of ponies, sækt’ ‘ann Brún, legð’ á ‘ana Skjónu; cp. the dialogue in Ísl. Þjóðs. i. 612,—ég skal fylla mína hít, segir ‘ún Hvít, ég ét sem ég þoli, segir ‘ann boli, etc.; or Kvöldv. ii. 197,—taktú þarna frá ‘enni Reyðr og gefð’ ‘enni Hyrnu, hún Húfa hefir flækt sig í niðrbandinu.III. er hann = who, that; sá maðr er hann vill, Grág. i. 19, 27, 36, vide p. 132.2. answering to Fr. on, Germ. man, Engl. one; væri sverðit til tækt er hann vildi, when one wished, Eg. 505; but this use is very rare.
- 1
- 2
См. также в других словарях:
vekt — vèkt interj. 1. staigiam veiksmui pažymėti: Vèkt ir suvalgė bakaną [duonos] pardien Jnšk. 2. Grž atsitrenkimui nukritus nusakyti. 3. NdŽ sumikčiojimui nusakyti … Dictionary of the Lithuanian Language
vectura — /vekt(y)iira/ In maritime law, freight … Black's law dictionary
odorivector — ˌvektə(r) noun Etymology: odor + i + Latin vector bearer more at vector : a substance that gives rise to an odor … Useful english dictionary
Abstract nonsense — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Duale Kategorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Funktor (Mathematik) — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Kategorientheorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelt wurde; Saunders MacLane nennt seine 1945 in Zusammenarbeit mit Samuel Eilenberg entstandene… … Deutsch Wikipedia
Kleine Kategorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Kofunktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Kontravarianter Funktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia
Kovarianter Funktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… … Deutsch Wikipedia