Перевод: со всех языков на английский

с английского на все языки

ˈvektə

  • 1 vekt på

    (legge vekt på) attach weight el. importance to (legge vekt på) make a point of (legge vekt på) stress, emphasize

    Norsk-engelsk ordbok > vekt på

  • 2 vekt

    вес, масса
    -a/-en
    * * *
    emphasis, scale, scales, weight
    * * *
    subst. weight, importance, influence subst. (astrologi) Libra, Scales

    Norsk-engelsk ordbok > vekt

  • 3 vekt

    f. [for. word, as shewn by the kt; vætt, q. v., is the genuine Norse form; Germ. ge-wicht; Dan. vægt], weight, N. G. L. ii. 482.

    Íslensk-ensk orðabók > vekt

  • 4 vekt

    scale, weight

    Norwegian-English ordbok > vekt

  • 5 vekt og balanse

    subst. weight and balance

    Norsk-engelsk ordbok > vekt og balanse

  • 6 gå ned i vekt

    lose weight

    Norsk-engelsk ordbok > gå ned i vekt

  • 7 legge vekt på

    attach importance to, emphasize

    Norsk-engelsk ordbok > legge vekt på

  • 8 spesifikk vekt

    (veibygging) density of particles, true density specific gravity, specific weight

    Norsk-engelsk ordbok > spesifikk vekt

  • 9 statistisk vekt

    subst. (meteorologi) statistical weight

    Norsk-engelsk ordbok > statistisk vekt

  • 10 betale etter vekt

    платить в соответсвии с весом

    Norsk-engelsk ordbok > betale etter vekt

  • 11 maximum vekt fem ton

    ограничение веса 5 тонн

    Norsk-engelsk ordbok > maximum vekt fem ton

  • 12 gå ned i vekt

    reduce weight

    Norwegian-English ordbok > gå ned i vekt

  • 13 vector

    ['vektə]
    1) Military: vec, vtr
    2) Abbreviation: v
    3) Polymers: V

    Универсальный русско-английский словарь > vector

  • 14 crossed weight index number

    = cross-weight index number
    French\ \ indice à poids croisés
    German\ \ Index mit gekreuzten Gewichten
    Dutch\ \ indexcijfer met gekruiste weging
    Italian\ \ numero indice con pesi incrociati
    Spanish\ \ número índice ponderado cruzado; número índice de ponderaciones cruzadas
    Catalan\ \ nombre índex ponderat creuat; nombre índex de ponderacions creuades
    Portuguese\ \ número índice de ponderações cruzadas
    Romanian\ \ -
    Danish\ \ krydset vægt indeks-nummer; tværs vægt indeksnummer
    Norwegian\ \ krysset vekt indekstall; cross-vekt indeksnummer
    Swedish\ \ korsade vikt indexnummer; över vikt indexnummer
    Greek\ \ διέσχισε τον αριθμό ευρετηρίου βάρος; πολλαπλής βάρους αριθμό ευρετηρίου
    Finnish\ \ ristiinpainotettu indeksi(luku t.-piste)
    Hungarian\ \ keresztezett súlyozású indexszám
    Turkish\ \ çaprazlanmış ağırlık indeks sayısı; çapraz-ağırlık indeks sayısı
    Estonian\ \ ristkaalu indeks
    Lithuanian\ \ kryžminis svorinis indeksas
    Slovenian\ \ indeks s križnimi utežmi; indeks s križno ponderacijo
    Polish\ \ indeks z mieszanymi wagami; indeks o podwójnych wagach
    Ukrainian\ \ -
    Serbian\ \ -
    Icelandic\ \ merkið þyngd röðunarnúmer; yfir-þyngd röðunarnúmer
    Euskara\ \ zeharkatu pisua indizea zenbakia; gurutze pisu-indizea zenbakia
    Farsi\ \ -
    Persian-Farsi\ \ -
    Arabic\ \ ارقام قياسية متقاطعة موزونة
    Afrikaans\ \ gekruiste faktore
    Chinese\ \ 交 叉 加 权 指 数
    Korean\ \ 교차가중지수

    Statistical terms > crossed weight index number

  • 15 fjærvekt

    subst. (boksing) featherweight subst. (vekt) spring scale, spring balance

    Norsk-engelsk ordbok > fjærvekt

  • 16 forhold

    circumstances, condition, factor, proportion, relation, relation, relationship
    * * *
    pl. conditions, circumstances, situation pl. scale subst. [ forbindelse] relationship, terms, relations subst. [ omstendighet] condition, situation, circumstance subst. things, state of things, affairs subst. [ sammenheng med] relations, connection subst. [vekt, mål forhold] ratio, proportion, relation, relations subst. [mengde etc.] proportionality, ratio subst. (matematikk) ratio subst. [ seksuelt] affair (de faktiske forhold) in reality (gjøre slutt på et forhold) end a relationship (ha et forhold) have a relationship (with)

    Norsk-engelsk ordbok > forhold

  • 17 gull

    * * *
    subst. (metall) gold subst. (farge) gold, golden (et hjerte av gull) a heart of gold (god som gull) as good as gold (grave etter gull) dig for gold (hvitt gull) white gold (ta gull) get a gold medal, go for gold (tale er sølv, men taushet er gull) silence is golden (tro som gull) true as steel (være verdt sin vekt i gull) be worth its weight in gold

    Norsk-engelsk ordbok > gull

  • 18 lodd

    * * *
    subst. [ skjebne] lot, fate, destiny subst. [ del] share, portion subst. [ lotteri] lottery ticket subst. [ vekt] weight subst. [ loddemetall] solder

    Norsk-engelsk ordbok > lodd

  • 19 ta av

    [ tøy] take off, pull off [tøy, hurtig] slip off [ fjerne] take off, remove [ gå ned i vekt] lose weight [ kortstokk] cut [ i strikking] slip

    Norsk-engelsk ordbok > ta av

  • 20 HANN

    he
    * * *
    pers. pron. he.
    * * *
    pers. pron. masc. he; fem. HÓN or HÚN, she; for the pronunciation of this word see introduction to letter H; as to the inflexion see Gramm. p. xxi; in the MSS. the word is usually abbreviated  = hann; hº or hō = hón; m = hánum; ar = hennar; i or e = henni: the old dat. masc. was hánum, as shewn by rhymes, mána vegr und hánum, Haustl.; but in Icel. it was no doubt sounded h́num, by way of umlaut; it was then sounded hónum with a long vowel, and lastly honum with a short vowel, which also is the mod. form; the old MSS. often spell hánum in full; the spelling hönum in old printed books recalls the old form h́num; from Pass. 9. 7 it may be seen that in the middle of the 17th century the dative was sounded precisely as at present.
    2. sing. fem. hón (ho in mod. Norse, hoo in Lancashire) seems to be the older form; the MSS. use both forms hón and hún, but the former is the usual one; it was prob. sounded h́n, which again points to a long root vowel, hánn, hána? [Cp. Ulf. is; Germ. er; A. S., Engl., and Hel. he; old Fris. hi; in the Scandin. idioms with a suffixed demonstrative particle, vide Gramm. p. xxviii; Dan. and Swed. han, hun, etc.]
    B. As this word appears almost in every line only special usages need be mentioned, as, ef maðr færir ómaga fram ok beri fé undir hann (acc., sc. ómagi), eðr eigi hann (nom., the same) fé, þá skal hann (nom., sc. maðr) beiða hann (acc., sc. ómagi) með vátta, at hann (nom., the same) seli hánum (dat., sc. maðr) fjár-heimting á hönd þeim mönnum er hann (nom., sc. ómagi) á fé undir, Grág. i. 279; here the context is very perplexing, chiefly owing to the identity of acc. and nom. sing. masc., but also because the pron. is sometimes demonstr., sometimes reflexive; in the latter case an Icel. would now say sér instead of hánum: so also, þá skal hann beiða samþingis-goða, at hanu fái honum (i. e. sibi) mann, 10: again, skal hann selja sókn ok vörn ef hann vill, ok svá varðveizlu fjár síns þess er hann á hér eptir, 146; þá skal hón ráða við ráð frænda síns ( her) nokkurs, 307; Gunnarr kenndi féit at þat var hit sama sem hann (i. e. Njal) hafði honum (i. e. to Gunnar) greitt, Nj. 56.
    II. the pers. pron. is often prefixed to a pr. name, as a sign of familiarity; farit upp til hestsins ok gætið hans Kols, Nj. 56; eðr hverr maðr er hann Gunnarr, what sort of a man is Gunnar? 51; ok hleypr á hann Þorkel upp, 114; ok leitið ér at honum Höskuldi, go and look after Hoskuld, 171; sæmd er ek veitta honum Þórólfi bróður þínum, Eg. 112; segir hann Pálnir, Fms. xi. 47; hón Ingibjörg, 49; hann Gísli, Grett. (in a verse); ok berjask við hann Ólaf, Fagrsk. 86; hans Vígólfs, Sól.; svá er, segir hann Þórðr, Ísl. ii. 329:—this has become very freq. in mod. conversational usage, so that a person (nay, even an animal or a ship that has a name) is scarcely ever named without the pron., bidd’ ‘ann Jón að koma, segð’ ‘onum Jóni, vekt’ ‘ana Sigríði; hún Sigga litla, hann Jón litli, etc.; or of ponies, sækt’ ‘ann Brún, legð’ á ‘ana Skjónu; cp. the dialogue in Ísl. Þjóðs. i. 612,—ég skal fylla mína hít, segir ‘ún Hvít, ég ét sem ég þoli, segir ‘ann boli, etc.; or Kvöldv. ii. 197,—taktú þarna frá ‘enni Reyðr og gefð’ ‘enni Hyrnu, hún Húfa hefir flækt sig í niðrbandinu.
    III. er hann = who, that; sá maðr er hann vill, Grág. i. 19, 27, 36, vide p. 132.
    2. answering to Fr. on, Germ. man, Engl. one; væri sverðit til tækt er hann vildi, when one wished, Eg. 505; but this use is very rare.

    Íslensk-ensk orðabók > HANN

См. также в других словарях:

  • vekt — vèkt interj. 1. staigiam veiksmui pažymėti: Vèkt ir suvalgė bakaną [duonos] pardien Jnšk. 2. Grž atsitrenkimui nukritus nusakyti. 3. NdŽ sumikčiojimui nusakyti …   Dictionary of the Lithuanian Language

  • vectura — /vekt(y)iira/ In maritime law, freight …   Black's law dictionary

  • odorivector — ˌvektə(r) noun Etymology: odor + i + Latin vector bearer more at vector : a substance that gives rise to an odor …   Useful english dictionary

  • Abstract nonsense — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… …   Deutsch Wikipedia

  • Duale Kategorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… …   Deutsch Wikipedia

  • Funktor (Mathematik) — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… …   Deutsch Wikipedia

  • Kategorientheorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelt wurde; Saunders MacLane nennt seine 1945 in Zusammenarbeit mit Samuel Eilenberg entstandene… …   Deutsch Wikipedia

  • Kleine Kategorie — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… …   Deutsch Wikipedia

  • Kofunktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… …   Deutsch Wikipedia

  • Kontravarianter Funktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… …   Deutsch Wikipedia

  • Kovarianter Funktor — Die Kategorientheorie oder die kategorielle Algebra ist ein Zweig der Mathematik, der sich Anfang der 1940er Jahre zuerst im Rahmen der Topologie entwickelte; Saunders MacLane nennt seine 1945 gemeinsam mit Samuel Eilenberg entstandene „General… …   Deutsch Wikipedia

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»