-
1 self
selfplural - selves; noun1) (a person's own body and personality.) jeg, ens egen person, selvet2) (one's own personal interests or advantage: He always thinks first of self.) seg selv•- selfish- selfishly
- selfishness
- selfless
- selflessly
- selflessness Isubst. (flertall: selves) \/self\/1) jeg, person, en persons individuelle trekk og personlighet2) ( psykologi) ego, selvbe somebody's very self være akkurat den personen, være en person i et nøtteskall, være seg selv lik( hverdagslig) være noen i egen høye personsomebody's own self sitt eget jeg, seg selvsomebody's second self noens andre jeg, noens alter ego noens høyre hånd, noens fortroligeIIadj. \/self\/1) ens-, lik, samme2) ( om blomst) ensfargetIIIpron. (flertall: selves) \/self\/1) selv2) seg selv, meg selv, oss selv3) ( handel) seg selvself and wife (spøkefullt, hverdagslig) meg selv og min kone -
2 self-
self1) (showing that the person or thing acting is acting upon himself or itself, as in self-respect.) selv-2) (showing that the thing is acting automatically, as in self-closing doors.) selv-, automatisk3) (by oneself, as in self-made.) selvstendig; sin egen lykkes smed4) (in, within etc oneself or itself, as in self-centred.) selv-(opptatt) -
3 self-confidence
self'konfidəns(belief or trust in one's own powers: You need plenty of self-confidence to be a good airline pilot.) selvtillit/-sikkerhet- self-confidentlysubst. \/ˌselfˈkɒnfɪdəns\/1) selvtillit2) (nedsettende, om fremtreden) selvsikkerhet -
4 self-conscious
self'konʃəs(too easily becoming shy or embarrassed when in the presence of others: She'll never be a good teacher - she's too self-conscious.) sjenert, keitet- self-consciousnesssjenertadj. \/ˌselfˈkɒnʃəs\/1) forlegen, sjenert, usikker, besværet, uten selvtillit2) ( psykologi) jegbevisst -
5 self-portrait
self'po:trit(a person's portrait or description of himself: Rembrandt painted several self-portraits; The man described is a self-portrait of the author.) selvportrettsubst. \/ˌselfˈpɔːtrət\/, \/ˌselfˈpɔːtreɪt\/selvportrett -
6 self-service
self'sə:vis(an arrangement by which customers themselves collect the goods that they want to buy; ( also adjective): a self-service restaurant.) selvbetjeningIsubst. \/ˌselfˈsɜːvɪs\/1) selvbetjening, selvservering2) selvbetjent bensinstasjonIIadj.1) selvserverings-2) selvbetjent, selvbetjenings- -
7 self-addressed
selfə'drest(addressed to oneself: a stamped, self-addressed envelope.) ferdigadressertadj. \/ˌselfəˈdrest\/returadressert, med avsenderadresse -
8 self-assurance
selfə'ʃuərəns(self-confidence.) selvsikkerhetsubst. \/ˌselfəˈʃʊər(ə)ns\/( i opptreden) selvsikkerhet -
9 self-interest
self'intrəst(consideration only for one's own aims and advantages: He acted out of self-interest.) egeninteresse/-nyttesubst. \/ˌselfˈɪntrəst\/, \/ˌselfˈɪnt(ə)rest\/egeninteresse, egennytte, egoisme, egenkjærlighet -
10 self-made
self'meid(owing wealth or important position to one's efforts, not to advantages given by birth, education etc: a self-made man.) som har arbeidet seg opp på egen håndadj. \/ˌselfˈmeɪd\/, foranstilt: \/ˈselfmeɪd\/1) selfmade, som har arbeidet seg opp på egen hånd2) selvgjort, hjemmelaget -
11 self-raising
self'reiziŋ((of flour) already containing an ingredient to make cakes etc rise.) selvhevendeadj. \/ˌselfˈreɪzɪŋ\/ eller self-rising( matlaging) selvhevendeself-raising flour mel iblandet bakepulver -
12 self-centred
self'sentəd(interested only in one's own affairs; selfish: She's too self-centred to take any interest in my troubles.) selvopptatt, egosentriskadj. \/ˌselfˈsentəd\/selvopptatt, selvsentrert, egosentrisk, navlebeskuende -
13 self-evident
self'evidənt(clear enough to need no proof: It is self-evident that we need food to stay alive.) innlysende, opplagtadj. \/ˌselfˈevɪd(ə)nt\/selvinnlysende, innlysende -
14 self-willed
self'wild(determined to do, or have, what one wants: a self-willed little brat.) egenrådigadj. \/ˌselfˈwɪld\/egenrådig, sta -
15 self-closing
self'klouziŋ(which close automatically: self-closing doors.) selvlukkende -
16 self-sufficient
selfsə'fiʃənt(not dependent on others for help etc: a self-sufficient community.) selvberget/-hjulpenadj. \/ˌselfsəˈfɪʃ(ə)nt\/1) selvforsynende, selvforsørgende, selvstendig2) selvforsynt, selvhjulpen3) selvtilfredsbe self-sufficient være selvforsynt være selvgod være seg selv nokbe self-sufficient in something være selvforsynt med noe -
17 self-indulgent
(too ready to satisfy one's own desires: self-indulgent habits/behaviour.) karaktersvak, nytelsessykadj. \/ˌselfɪnˈdʌldʒ(ə)nt\/nytelsessyk, karaktersvak -
18 self-analysis
subst. (flertall: self-analyses) \/ˌselfəˈnælɪsɪs\/, flertall: \/ˌselfəˈnælɪsiːz\/selviakttakelse, analyse av selvet -
19 self-drive
adj. \/ˌselfˈdraɪv\/forklaring: leiebil som man må kjøre selv -
20 self-employed
selfim'ploid(working for oneself and not employed by someone else: a self-employed dressmaker.) selvstendig næringsdrivendeadj. \/ˌselfɪmˈplɔɪd\/( arbeidsliv) selvstendig (næringsdrivende), selvstendig (yrkesutøver)the self-employed de selvstendig næringsdrivende
См. также в других словарях:
Self — Self, n.; pl. {Selves}. 1. The individual as the object of his own reflective consciousness; the man viewed by his own cognition as the subject of all his mental phenomena, the agent in his own activities, the subject of his own feelings, and the … The Collaborative International Dictionary of English
self- — ♦ Élément, de l angl. self « soi même ». ⇒ auto . self élément, de l angl. self, qui signifie soi même . ⇒SELF , élém. de compos. Élém. tiré de l angl. self « soi même », de même sens, entrant dans la constr. de subst. empr. à l angl. ou faits… … Encyclopédie Universelle
self — self, the self In sociology, the concept of self is most frequently held to derive from the philosophies of Charles Horton Cooley , William James , and George Herbert Mead , and is the foundation of symbolic interactionism . It highlights the… … Dictionary of sociology
self — /self/, n., pl. selves, adj., pron., pl. selves, v. n. 1. a person or thing referred to with respect to complete individuality: one s own self. 2. a person s nature, character, etc.: his better self. 3. personal interest. 4. Philos. a … Universalium
self — self; self·dom; self·hood; self·ish·ness; self·ism; self·ist; self·less; self·ness; self·same·ness; thy·self; un·self; do it your·self; do it your·self·er; non·self; it·self; self·ish; self·ward; self·ish·ly; self·ward·ness; self·wards; … English syllables
Self — объектно ориентированный, прототипный язык программирования, который задумывался как развитие языка Smalltalk. Разрабатывался в лаборатории Xerox PARC, а потом в Стэндфордском университете. Это была экспериментальная разработка, целью которой… … Википедия
self — W3S2 [self] n plural selves [selvz] [: Old English;] 1.) [C usually singular] the type of person you are, your character, your typical behaviour etc sb s usual/normal self ▪ Sid was not his usual smiling self. be/look/feel (like) your old self… … Dictionary of contemporary English
self — W3S2 [self] n plural selves [selvz] [: Old English;] 1.) [C usually singular] the type of person you are, your character, your typical behaviour etc sb s usual/normal self ▪ Sid was not his usual smiling self. be/look/feel (like) your old self… … Dictionary of contemporary English
self — [ self ] (plural selves [ selvz ] ) noun *** count or uncount who you are and what you think and feel, especially the conscious feeling of being separate and different from other people: sense of self: Young babies do not have a fully developed… … Usage of the words and phrases in modern English
self- — is a highly productive prefix forming compounds of various types, in most of which self acts as the object on which the action or attribute signified by the second element operates, e.g. self betrayal (= betrayal of oneself), self awareness (=… … Modern English usage
self- — [self] [ME < OE < self: see SELF] prefix 1. of oneself or itself: refers to the direct object of the implied transitive verb [self love, self restraint] 2. by oneself or itself: refers to the subject of the implied verb [self acting] 3. in … English World dictionary