-
41 uvjeren
überzeugt -
42 убежденный
überzeugt; unerschütterlich ( непоколебимый) -
43 zuinnerst
überzeugt sein до глубины́ души́, глубоча́йшим о́бразом. entschlossen sein всей душо́й. etw. billigen всем се́рдцем. sich zuinnerst getroffen fühlen чу́вствовать по- [ус] себя́ до глубины́ души́ оскорблённым -
44 убеден
überzeugt -
45 confident
adjective1) (trusting, fully assured) zuversichtlich ( about in Bezug auf + Akk.)be confident that... — sicher sein, dass...
be confident of something — auf etwas (Akk.) vertrauen
2) (self-assured) selbstbewusst* * *['konfidənt]adjective (having a great deal of trust (especially in oneself): She is confident that she will win; a confident boy.) überzeugt* * *con·fi·dent[ˈkɒnfɪdənt, AM ˈkɑ:nfə-]1. (certain) zuversichtlichto be confident about sth in Bezug auf etw akk zuversichtlich sein▪ to be \confident that... zuversichtlich [o überzeugt] sein, dass...2. (self-assured) selbstsicher, selbstbewusst▪ to be \confident in oneself selbstbewusst sein* * *['kɒnfIdənt]adj1) (= sure) überzeugt, zuversichtlich (of +gen); look etc zuversichtlichto be confident of success or succeeding — vom Erfolg überzeugt sein, zuversichtlich or überzeugt sein, dass man gewinnt
to be/feel confident about sth —
it will happen – are you confident? — es wird geschehen – sind Sie davon überzeugt or dessen sicher?
to be confident in sb/sth —
2) (= self-assured) (selbst)sicher* * *A adj (adv confidently)1. (of, that) überzeugt (von, dass), gewiss, sicher (gen, dass):2. zuversichtlich4. anmaßend, dreistB s Vertraute(r) m/f(m)* * *adjective1) (trusting, fully assured) zuversichtlich ( about in Bezug auf + Akk.)be confident that... — sicher sein, dass...
be confident of something — auf etwas (Akk.) vertrauen
2) (self-assured) selbstbewusst* * *(of, that) n.überzeugt (von, dass) adj. adj.selbstsicher adj.sicher adj.vertrauend adj.zuversichtlich adj.überzeugt adj. n.vertrauensvoll adj. -
46 unconvinced
adjective* * *un·con·vinced[ˌʌnkənˈvɪn(t)st]adj nicht überzeugt* * *["ʌnkən'vɪnst]adjnicht überzeugt (of von); look wenig überzeugthis arguments leave me unconvinced — seine Argumente überzeugen mich nicht
I remain unconvinced — ich bin noch immer nicht überzeugt
* * ** * *adjective* * *adj.nicht überzeugt adj. -
47 überzeugen
überzeugen, fidem facere, absol. oder jmd., alci, od. von etw., alcis rei od. mit folg. Akk. u. Infin. (den Glauben beibringen, v. Pers. u. Lebl., z.B. von der Reue, paenitentiae: überzeuge mich davon, daß etc., fac fidem m. folg. Akk. u. Infin.: er konnte sich lange nicht davon überzeugen, aliquamdiu fides fieri non poterat). – jmd. von etw. üb., convincere alqm alcis rei od. de alqa re (mit siegenden Beweisen etwas dartun); persuadere de alqa re (überreden, jmd. etwas glauben machen). – überz., daß etc., convincere od. persuadere mit folg. Akk. u. Infin. – jmd. hinlänglich üb., daß etc., alci satis facere m. folg. Akk. u. Infin. – ich werde, du wirst überzeugt etc., persuadetur mihi, tibi etc.: sich üb., sibi persuadere: ich bin überzeugt, mihi persuasum est, von etwas, de alqa re odermit Akk. u. Infin. – ich bin fest, völlig überzeugt, mihi persuasissimum est, von etw., de alqa re od. m. Akk. u. Infin.; plane non dubito, quin etc. (ich zweifle gar nicht, daß etc.); pro certo habeo mit Akk. u. Infin. (ich halte für gewiß); confido mit folg. Akk. u. Infin. (ich hege das Vertrauen): fest, entschieden überzeugt, daß etc., haud dubius, quin etc. – ich kann mich nicht üb., non possum adduci, ut credam: sei überzeugt, velim tibi ita persuadeas: sei fest überzeugt, daß ich etc., cave dubites, quin etc. – sich von etw. üb., alqd cognoscere (kennen lernen).
-
48 überzeugen
(untr., hat)I v/t convince ( von of); jemanden überzeugen, dass auch persuade s.o. that; jemanden zu überzeugen suchen reason with s.o.; er lässt sich nicht überzeugen he won’t be persuadedII v/i durch Leistung: be convincing; das Team überzeugte in jeder Hinsicht the team gave a convincing performance in every respectIII v/refl satisfy o.s. ( von as to); go and see ( oder find out) for o.s.; überzeugen Sie sich selbst! go and see for yourself; sich von der Wahrheit einer Aussage überzeugen verify (umg. check out) a statement; davon muss ich mich selbst überzeugen I’ll have to see that for myself* * *to persuade; to convince* * *über|zeu|gen [yːbɐ'tsɔygn] ptp überzeugt insep1. vtto convince; (= umstimmen auch) to persuade; (JUR) to satisfyer ließ sich nicht überzéúgen — he would not be convinced or persuaded, there was no convincing or persuading him
ich bin davon überzeugt, dass... — I am convinced or certain that...
Sie dürfen überzeugt sein, dass... — you may rest assured or be certain that...
See:→ auch überzeugt2. vito be convincing, to carry convictioner konnte nicht überzéúgen — he wasn't convincing, he was unconvincing
3. vrsich (selbst) überzéúgen — to convince oneself (von of), to satisfy oneself (von as to); (mit eigenen Augen) to see for oneself
überzéúgen Sie sich selbst! — see for yourself!
* * *1) (to persuade (a person) that something is true: Her smile convinced me that she was happy; She is convinced of his innocence.) convince2) (to make (someone) certain (that something is the case); to convince: We eventually persuaded him that we were serious.) persuade* * *über·zeu·gen *[y:bɐˈtsɔygn̩]I. vt▪ jdn \überzeugen to convince sb; (umstimmen a.) to persuade sbden Richter \überzeugen to satisfy the judge▪ jdn davon \überzeugen, dass... to convince sb that...II. vi▪ [als jd/in einer Rolle] \überzeugen to be convincing [or carry conviction] [as sb/in a role]sie kann nicht \überzeugen she is unconvincing [or not convincingIII. vr\überzeugen Sie sich selbst! [go and] convince [or see for] yourself* * *1.transitives Verb convince2.jemanden von etwas überzeugen — convince/persuade somebody of something
intransitives Verb be convincing3.reflexives Verb convince or satisfy oneselfsich persönlich od. mit eigenen Augen [von etwas] überzeugen — see [something] for oneself
* * *überzeugen (untrennb, hat)A. v/t convince (von of);jemanden überzeugen, dass auch persuade sb that;jemanden zu überzeugen suchen reason with sb;er lässt sich nicht überzeugen he won’t be persuadedB. v/i durch Leistung: be convincing;das Team überzeugte in jeder Hinsicht the team gave a convincing performance in every respectC. v/r satisfy o.s. (überzeugen Sie sich selbst! go and see for yourself;sich von der Wahrheit einer Aussage überzeugen verify (umg check out) a statement;davon muss ich mich selbst überzeugen I’ll have to see that for myself* * *1.transitives Verb convince2.jemanden von etwas überzeugen — convince/persuade somebody of something
intransitives Verb be convincing3.reflexives Verb convince or satisfy oneselfsich persönlich od. mit eigenen Augen [von etwas] überzeugen — see [something] for oneself
* * *(von) v.to convince (of) v.to persuade (of) v. (zu, von) v.to persuade (of, to) v. (zu) v.to persuade (to) v. -
49 sure
1. adjective1) (confident) sicherbe sure of something — sich (Dat.) einer Sache (Gen.) sicher sein
don't be too sure — da wäre ich mir nicht so sicher
2) (safe) sicherbe on surer ground — (lit. or fig.) sich auf festerem Boden befinden
3) (certain) sicheryou're sure to be welcome — Sie werden ganz sicher od. bestimmt willkommen sein
it's sure to rain — es wird bestimmt regnen
don't worry, it's sure to turn out well — keine Sorge, es wird schon alles gut gehen
he is sure to ask questions about the incident — er wird auf jeden Fall Fragen zu dem Vorfall stellen
4) (undoubtedly true) sicherto be sure — (expr. concession) natürlich; (expr. surprise) wirklich!; tatsächlich!
5)make sure [of something] — sich [einer Sache] vergewissern; (check) [etwas] nachprüfen
you'd better make sure of a seat or that you have a seat — du solltest dir einen Platz sichern
make or be sure you do it, be sure to do it — (do not fail to do it) sieh zu, dass du es tust; (do not forget) vergiss nicht, es zu tun
be sure you finish the work by tomorrow — machen Sie die Arbeit auf jeden Fall bis morgen fertig
6) (reliable) sicher [Zeichen]; zuverlässig [Freund, Bote, Heilmittel]2. adverba sure winner — ein todsicherer Tipp (ugs.)
1)as sure as sure can be — (coll.) so sicher wie das Amen in der Kirche
3. interjectionas sure as I'm standing here — so wahr ich hier stehe
sure!, sure thing! — (Amer.) na klar! (ugs.)
* * *[ʃuə] 1. adjective1) ((negative unsure) having no doubt; certain: I'm sure that I gave him the book; I'm not sure where she lives / what her address is; `There's a bus at two o'clock.' `Are you quite sure?'; I thought the idea was good, but now I'm not so sure; I'll help you - you can be sure of that!) sicher2) (unlikely to fail (to do or get something): He's sure to win; You're sure of a good dinner if you stay at that hotel.) gewiß3) (reliable or trustworthy: a sure way to cure hiccups; a safe, sure method; a sure aim with a rifle.) sicher2. adverb((especially American) certainly; of course: Sure I'll help you!; `Would you like to come?' `Sure!') sicher(lich)- academic.ru/72361/surely">surely- sureness
- sure-footed
- as sure as
- be sure to
- be/feel sure of oneself
- for sure
- make sure
- sure enough* * *[ʃɔ:ʳ, ʃʊəʳ, AM ʃʊr]I. adjare you \sure? bist du sicher?I'm not really \sure ich weiß nicht so genauto feel \sure [that]... überzeugt [davon] sein, dass...to seem \sure [that]... als sicher erscheinen, dass...▪ to be \sure/not \sure how/what/when/where/whether/who/why... genau/nicht genau wissen, wie/was/wann/wo/ob/wer/warum...▪ to be \sure/not \sure if... genau/nicht genau wissen, ob...are you \sure about this? sind Sie sich dessen sicher?you can always be \sure of Kay du kannst dich immer auf Kay verlassen2. (expect to get)▪ to be \sure of sth etw sicher bekommen▪ sb is \sure of sth etw ist jdm sicherwe arrived early to be \sure of getting a good seat wir waren frühzeitig da, um auch ja gute Plätze zu bekommen3. (certain) sicher, gewiss▪ to be \sure to do sth überzeugt [davon] sein, etw zu tunwhere are we \sure to have good weather? wo werden wir aller Voraussicht nach gutes Wetter haben?we're \sure to see you again before we leave bestimmt sehen wir Sie noch einmal, bevor wir abreisen4. (true) sicherone \sure way [of doing sth] ein sicherer Weg [etw zu tun]6.that was a great movie, to be \sure! eines ist klar: das war ein großartiger Film!▶ [as] \sure as eggs is eggs, as \sure as the day is long [or BRIT ( dated)\sure God made little apples] so sicher wie das Amen in der Kirche [o ÖSTERR im Gebet] famto know for \sure that... ganz sicher [o genau] wissen, dass...and that's for \sure! das ist mal sicher! famone thing's for \sure eines ist [schon] mal sicher [o steht schon mal fest] fam▶ to make \sure [that]... darauf achten, dass...make \sure you lock the door when you go out denk daran, die Tür abzuschließen, wenn du weggehst▶ as \sure as I'm standing/sitting here so wahr ich hier stehe/sitzeI \sure am hungry! hab ich vielleicht einen Hunger!\sure I will! natürlich!, aber klar doch! fam* * *[ʃʊə(r)]1. adj (+er)1) (= reliable, steady, safe) hand, touch, marksman, footing, knowledge sicher; criterion, proof, facts eindeutig; method, remedy, friend zuverlässig, verlässlich; understanding genauhis aim was sure — er traf sicher ins Ziel
in the sure knowledge that... — in der Gewissheit, dass...
2) (= definite) sicherit is sure that he will come — es ist sicher, dass er kommt, er kommt ganz bestimmt
it's sure to rain —
he was sure to see her again — es war sicher, dass er sie wiedersehen würde
be sure to tell me — sag mir auf jeden Fall Bescheid
be sure to turn the gas off — vergiss nicht, das Gas abzudrehen
you're sure of a good meal/of success — ein gutes Essen/der Erfolg ist Ihnen sicher
to make sure to do sth — nicht vergessen, etw zu tun
make sure you get the leads the right way round — achten Sie darauf, dass die Kabel richtig herum sind
make sure you take your keys — denk daran, deine Schlüssel mitzunehmen
to make sure of one's facts — sich der Fakten (gen) versichern
to make sure of a seat — sich (dat) einen Platz sichern
I've made sure that there's enough coffee for everyone — ich habe dafür gesorgt, dass genug Kaffee für alle da ist
sure thing! ( esp US inf ) — klare Sache! (inf)
he's a sure thing for president ( esp US inf ) — er ist ein todsicherer Tipp für die Präsidentschaft
to be sure! —
and there he was, to be sure (esp Ir) — und da war er doch tatsächlich!
I'm sure she's right — ich bin sicher, sie hat recht
do you want to see that film? – I'm not sure —
to be sure about sth — sich (dat) einer Sache (gen) sicher sein
to be sure of oneself — sich (dat) seiner Sache sicher sein
I'm sure I don't know, I don't know, I'm sure —
I'm not sure how/why... — ich bin (mir) nicht sicher or ich weiß nicht genau, wie/warum...
2. adv1) (inf)will you do it? – sure! — machst du das? – klar! (inf)
that meat was sure tough or sure was tough —
know what I mean? – sure do — du weißt, was ich meine? – aber sicher or aber klar (inf)
that's sure pretty (US) — das ist doch schön, nicht?
2)he'll come sure enough —
3)as sure as I'm standing here (inf) — garantiert, todsicher (inf)
* * *are you sure (about it)? bist du (dessen) sicher?;I feel sure of getting my money back ich bin überzeugt (davon), dass ich mein Geld zurückerhalte;if one could be sure of living to 80 wenn man sicher wüsste, dass man 80 Jahre alt wird;I am not quite sure that … ich bin nicht ganz sicher, dass …;be sure of one’s facts sich seiner Sache sicher sein;be sure of o.s. selbstsicher sein;I’m sure I didn’t mean to hurt you ich wollte Sie ganz gewiss nicht verletzen;she was not sure that she had heard it es war ihr so, als hätte sie es gehört;are you sure you won’t come? wollen Sie wirklich nicht kommen?;don’t be too sure sei mal nicht so sicher!he is sure to come er kommt sicher oder bestimmt;man is sure of death dem Menschen ist der Tod gewiss oder sicher;you must be sure to come and see us when … Sie müssen uns unbedingt besuchen, wenn …;make sure that … sich (davon) überzeugen, dass …;a) sich von etwas überzeugen, sich Gewissheit über eine Sache verschaffen,b) sich etwas sichern;to make sure (Redew) um sicherzugehen;for sure sicher, bestimmt;not now, that’s for sure jetzt jedenfalls nicht;3. sicher, untrüglich (Beweise etc)4. sicher, unfehlbar (Behandlung, Schuss etc):5. verlässlich, zuverlässig6. sicher, fest (Halt etc):sure faith fig fester GlaubeB adv1. umg sicher(lich):a) ganz bestimmt,b) tatsächlich;2. US umg wirklich:it sure was cold es war vielleicht kalt!* * *1. adjective1) (confident) sicherbe sure of something — sich (Dat.) einer Sache (Gen.) sicher sein
2) (safe) sicherbe on surer ground — (lit. or fig.) sich auf festerem Boden befinden
3) (certain) sicheryou're sure to be welcome — Sie werden ganz sicher od. bestimmt willkommen sein
don't worry, it's sure to turn out well — keine Sorge, es wird schon alles gut gehen
he is sure to ask questions about the incident — er wird auf jeden Fall Fragen zu dem Vorfall stellen
4) (undoubtedly true) sicherto be sure — (expr. concession) natürlich; (expr. surprise) wirklich!; tatsächlich!
for sure — (coll.): (without doubt) auf jeden Fall
5)make sure [of something] — sich [einer Sache] vergewissern; (check) [etwas] nachprüfen
you'd better make sure of a seat or that you have a seat — du solltest dir einen Platz sichern
make or be sure you do it, be sure to do it — (do not fail to do it) sieh zu, dass du es tust; (do not forget) vergiss nicht, es zu tun
6) (reliable) sicher [Zeichen]; zuverlässig [Freund, Bote, Heilmittel]2. adverba sure winner — ein todsicherer Tipp (ugs.)
1)3. interjectionas sure as sure can be — (coll.) so sicher wie das Amen in der Kirche
sure!, sure thing! — (Amer.) na klar! (ugs.)
* * *adj.gewiss adj.sicher adj.zuverlässig adj. -
50 convinced
con·vinced[kənˈvɪn(t)st]1. (persuaded) überzeugt▪ to be \convinced that... überzeugt sein, dass...a \convinced Christian ein überzeugter Christ/eine überzeugte Christina \convinced Socialist ein überzeugter Sozialist/eine überzeugte Sozialistin* * *[kən'vɪnst]adjüberzeugt -
51 satisfied
adjective1) (contented) zufriedenbe satisfied with doing something — sich damit begnügen, etwas zu tun
2) (convinced) überzeugt (of von)be satisfied that... — [davon] überzeugt sein, dass...
* * *adjective ((sometimes with with) pleased: I'm satisfied with his progress; a satisfied customer.) zufrieden* * *sat·is·fied[ˈsætɪsfaɪd, AM ˈsæt̬-]adj zufrieden▪ to be \satisfied with sth/sb mit etw/jdm zufrieden seina \satisfied customer ein zufriedener Kunde/eine zufriedene Kundin* * *['stIsfaɪd]adj1) (= content) person, customer zufriedenyou'll have to be satisfied with that — Sie werden sich damit zufriedengeben or begnügen or bescheiden (geh) müssen
not satisfied with that he... — damit noch immer nicht zufrieden, er...
you've really upset her now, I hope you're satisfied with a satisfied look on his face — sie ist ganz außer sich, bist du jetzt zufrieden? mit einem zufriedenen Gesichtsausdruck
2) (= certain, = convinced) überzeugtto be satisfied that... — der Überzeugung sein, dass...
they were not satisfied with the answers — sie waren mit den Antworten nicht zufrieden
* * *adjective1) (contented) zufriedenbe satisfied with doing something — sich damit begnügen, etwas zu tun
2) (convinced) überzeugt (of von)be satisfied that... — [davon] überzeugt sein, dass...
* * *adj.befriedigt adj.befriedigten adj.zufrieden gestellte adj.zufriedengestellt (alt.Rechtschreibung) adj. -
52 persuadeo
per-suādeo, suāsī, suāsum, ēre, eig. mit Erfolg raten; dah. I) überzeugen, mit u. ohne Dat. pers. u. einem Acc. u. Infin. od. indir. Fragesatz, mit Acc. pron. neutr., mit de u. Abl. od. absol., a) act.: velim tibi ita persuadeas, me tuis consiliis nullo loco defuturum, Cic.: ut, si posses, recuperatoribus persuaderes, non esse iniuriā M. Tullio damnum datum, Cic.: nec tibi tam prudens quisquam persuadeat auctor tellurem Boreā frigidam spirante moveri, Verg.: imprimis hoc volunt persuadere, non interire animas, Caes.: quod cum ita fieri persuasissent, Gell. – si praesens sibi persuasisset, quam iustas petendi causas haberet, Suet. – hoc cum mihi non modo confirmasset, sed etiam persuasisset, Cic.: eo minus credebam, tibi temere quicquam persuaderi potuisse, Cic. – si forte de paupertate non persuaseris, Cic. – quomodo mihi persuadeo, Cic. – persuadentia verba addat, Ov. – b) pass.: α) impers.: sibi persuaderi (er sei, halte sich überzeugt) eum suam gratiam non repudiaturum, Caes.: dicere ad persuadendum accommodate, Cic. – hoc ipsis Siculis ita persuasum est, Cic.: si ab iis auditori iam quiddam persuasum videtur, Cic.: de tua fide nisi persuasum esset nobis, non etc., Brut. et Cass. in Cic. ep.: persuasissimum mihi est Lepidum recte facturum numquam, Brut. in Cic. ep. – vulgo persuasum, quasi vox Augusti per cubicularios excepta sit, Suet. – persuasum habeo, Caes., Val. Max. u. Plin. ep., u. persuasissimum habeo, Colum. u. Suet., ich bin überzeugt, bin vollkommen überzeugt, mit folg. Acc. u. Infin. – β) pers.: si scit et persuasus est, Caecin. in Cic. ep.: si persuasus auditor fuerit, Cornif. rhet.: cum animus auditoris persuasus esse videtur ab iis, qui ante contra dixerunt, Cornif. rhet. – γ) im Abl. absol.: quo (malo) viso atque persuaso, man sich davon überzeugt hält, Cic. Tusc. 3, 72. – II) insbes., wie πείθειν, überreden, durch Überredung wozu bestimmen, -vermögen, -verführen, mit u. ohne Dat. (selten mit Acc.) pers. u. folg. ut (uti) u. Konj., od. m. folg. bl. Coniunctiv, od. folg. indir. Fragesatz, od. Infin., m. Acc. (klass. bl. mit Acc. pronom. neutr.) od. absol., a) act.: metuebat, ne sibi persuaderes, ut etc., Plaut.: huic persuadet, uti... transeat, Caes.: huic persuadet, petat etc., Sall.: ei persuadet tyrannidis finem facere, Nep.: hoc quoque quaerentibus remittamus, quis Romanis primus persuaserit navem conscendere, Sen. – mit Acc. rei, quorum si utrumvis (Pompeio) persuasissem, Cic.: numquam tamen haec felicitas illi persuasit neglegentiam, Sen. exc. contr. 3. praef. § 5: omnia nobis mala (zu allem Schlechten) solitudo persuadet, Sen. ep. 25, 5. – m. Acc. pers., te persuadeam, ut... venias, Petron.: quis te persuasit, Enn. fr. – absol., persuasit nox, amor, adulescentia, Ter. – b) pass.: α) impers.: his persuaderi non poterat, ut etc., Caes.: quod propius Romanos accessisset, persuasum (= id sibi persuasum esse) loci opportunitate, Caes.: ne hoc cuiquam persuadeatur, ut id tu gratis suscipere conatus sis, Cic.: persuasum est facere, Plaut.: itane? corrupti sunt, quibus persuasum est (die aus Überzeugung entschlossen sind) foedissimum hostem iustissimo bello persequi? Cic. Phil. 13, 35. – β) pers.: persuasus ille fecit, quod monitus fuit, Phaedr.: Caesaris nomine persuasi a rege Iuba desciscunt, Auct. b. Afr.: persuasa est iureiurando gruis (Nomin.), Phaedr.: Capua persuasa pacisci, Val. Max.: persuasi mori, die sich selbst bestimmt hatten, entschlossen waren, Iustin.
-
53 felsenfest
I Adj. (as) steady as a rock; Glaube etc.: steadfast, unshak(e)able, unwaveringII Adv.: ich bin felsenfest davon überzeugt I’m utterly ( oder unshakably) convinced of it; sich felsenfest auf jemanden verlassen rely on s.o. totally ( oder absolutely)* * *fẹl|sen|fest1. adjfirm2. advfelsenfest überzeugt sein — to be absolutely or firmly convinced
sich felsenfest auf jdn verlassen — to put one's complete trust in sb
* * *fel·sen·fest[ˈfɛlsn̩ˈfɛst]I. adj firm, rock solid, steadfast, solid as a rockII. adv firmly, steadfastly* * *1.Adjektiv firm; unshakeable <opinion, belief>2.adverbial <believe, be convinced> firmly* * *B. adv:sich felsenfest auf jemanden verlassen rely on sb totally ( oder absolutely)* * *1.Adjektiv firm; unshakeable <opinion, belief>2.adverbial <believe, be convinced> firmly* * *adj.steadfast n.steady as a rock n.unshakeable n.unwavering n. -
54 confirmed
adjective(unlikely to change) eingefleischt [Junggeselle]; überzeugt [Atheist, Vegetarier]* * *1) (settled in a habit or way of life: a confirmed bachelor/drunkard.) hartnäckig* * *con·firmed[kənˈfɜ:md, AM -ˈfɜ:rmd]adj attr1. (firmly established) erklärt, ausgesprochen\confirmed alcoholic chronischer Alkoholiker/chronische Alkoholikerin\confirmed atheist/non-smoker überzeugter Atheist/Nichtraucher/überzeugte Atheistin/Nichtraucherin\confirmed bachelor eingefleischter Junggeselle\confirmed invalid Schwerbeschädigte(r) f(m)2. (proved) bestätigt* * *[kən'fɜːmd]adj1) erklärt; non-smoker, meat-eater, atheist überzeugt; bachelor eingefleischt2) booking bestätigt* * *1. bestätigt2. bestärkt3. a) fest, eingewurzelt:a confirmed habit eine feste Gewohnheitb) erklärt, überzeugt:a confirmed bachelor ein eingefleischter Junggeselle4. chronisch:she is a confirmed invalid sie ist chronisch krank* * *adjective(unlikely to change) eingefleischt [Junggeselle]; überzeugt [Atheist, Vegetarier]* * *adj.bestätigt adj. -
55 persuadeo
per-suādeo, suāsī, suāsum, ēre, eig. mit Erfolg raten; dah. I) überzeugen, mit u. ohne Dat. pers. u. einem Acc. u. Infin. od. indir. Fragesatz, mit Acc. pron. neutr., mit de u. Abl. od. absol., a) act.: velim tibi ita persuadeas, me tuis consiliis nullo loco defuturum, Cic.: ut, si posses, recuperatoribus persuaderes, non esse iniuriā M. Tullio damnum datum, Cic.: nec tibi tam prudens quisquam persuadeat auctor tellurem Boreā frigidam spirante moveri, Verg.: imprimis hoc volunt persuadere, non interire animas, Caes.: quod cum ita fieri persuasissent, Gell. – si praesens sibi persuasisset, quam iustas petendi causas haberet, Suet. – hoc cum mihi non modo confirmasset, sed etiam persuasisset, Cic.: eo minus credebam, tibi temere quicquam persuaderi potuisse, Cic. – si forte de paupertate non persuaseris, Cic. – quomodo mihi persuadeo, Cic. – persuadentia verba addat, Ov. – b) pass.: α) impers.: sibi persuaderi (er sei, halte sich überzeugt) eum suam gratiam non repudiaturum, Caes.: dicere ad persuadendum accommodate, Cic. – hoc ipsis Siculis ita persuasum est, Cic.: si ab iis auditori iam quiddam persuasum videtur, Cic.: de tua fide nisi persuasum esset nobis, non etc., Brut. et Cass. in Cic. ep.: persuasissimum mihi est Lepidum recte facturum numquam, Brut. in Cic. ep. – vulgo persuasum, quasi vox Augusti per cubicularios excep-————ta sit, Suet. – persuasum habeo, Caes., Val. Max. u. Plin. ep., u. persuasissimum habeo, Colum. u. Suet., ich bin überzeugt, bin vollkommen überzeugt, mit folg. Acc. u. Infin. – β) pers.: si scit et persuasus est, Caecin. in Cic. ep.: si persuasus auditor fuerit, Cornif. rhet.: cum animus auditoris persuasus esse videtur ab iis, qui ante contra dixerunt, Cornif. rhet. – γ) im Abl. absol.: quo (malo) viso atque persuaso, man sich davon überzeugt hält, Cic. Tusc. 3, 72. – II) insbes., wie πείθειν, überreden, durch Überredung wozu bestimmen, -vermögen, -verführen, mit u. ohne Dat. (selten mit Acc.) pers. u. folg. ut (uti) u. Konj., od. m. folg. bl. Coniunctiv, od. folg. indir. Fragesatz, od. Infin., m. Acc. (klass. bl. mit Acc. pronom. neutr.) od. absol., a) act.: metuebat, ne sibi persuaderes, ut etc., Plaut.: huic persuadet, uti... transeat, Caes.: huic persuadet, petat etc., Sall.: ei persuadet tyrannidis finem facere, Nep.: hoc quoque quaerentibus remittamus, quis Romanis primus persuaserit navem conscendere, Sen. – mit Acc. rei, quorum si utrumvis (Pompeio) persuasissem, Cic.: numquam tamen haec felicitas illi persuasit neglegentiam, Sen. exc. contr. 3. praef. § 5: omnia nobis mala (zu allem Schlechten) solitudo persuadet, Sen. ep. 25, 5. – m. Acc. pers., te persuadeam, ut... venias, Petron.: quis te persuasit, Enn. fr. – absol., persuasit nox, amor, adulescentia, Ter. – b) pass.: α) impers.: his persuaderi non poterat, ut etc.,————Caes.: quod propius Romanos accessisset, persuasum (= id sibi persuasum esse) loci opportunitate, Caes.: ne hoc cuiquam persuadeatur, ut id tu gratis suscipere conatus sis, Cic.: persuasum est facere, Plaut.: itane? corrupti sunt, quibus persuasum est (die aus Überzeugung entschlossen sind) foedissimum hostem iustissimo bello persequi? Cic. Phil. 13, 35. – β) pers.: persuasus ille fecit, quod monitus fuit, Phaedr.: Caesaris nomine persuasi a rege Iuba desciscunt, Auct. b. Afr.: persuasa est iureiurando gruis (Nomin.), Phaedr.: Capua persuasa pacisci, Val. Max.: persuasi mori, die sich selbst bestimmt hatten, entschlossen waren, Iustin.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > persuadeo
-
56 convinced
-
57 credo
crēdo, didī, ditum, ere (vgl. altind. çrad-dhā, das Vertrauen), vertrauen, I) jmd. oder einer Sache vertrauen, trauen, sein Vertrauen (Zutrauen) schenken, a) in Beziehung auf die Zuverlässigkeit, Treue usw.: post amicitiam credendum est, ante amicitiam iudicandum, Sen.: perditissimi hominis est fallere eum, qui laesus non esset, nisi credidisset, Sen. – m. Dat. einer Pers., cr. eorum nemini, Cic.: utrumque vitium est, et omnibus credere et nemini, Sen.: neque quisquam credit nisi ei, quem fidelem putat, Cic.: alci parum od. nimium cr., Caes. u. Cornif. rhet.: alci tantum cr., ut etc., Auct. b. Alex.: consules magis non confidere quam non credere suis militibus, mißtrauten mehr dem Mute als der Treue ihrer Soldaten, Liv. – mit Dat. einer Sache, ante actis veluti male (nicht recht) crederet, Ov. met. 12, 115 (dagegen male creditis hosti, zu seinem Unglück, Ov. fast. 2, 225): non cr. caelo adventantibus Euris, Verg.: o formose puer, nimium ne crede colori, Verg.: equo ne credite, Teucri, Verg.: cr. alcis fidei, Curt.: cr. non amicorum fidei, non liberorum pietati, Sen.: praesenti fortunae non cr., Liv.: neque loco neque homini cuiquam satis cr., Sall.: neque mortali cuiquam neque tempori satis cr., Sall.: virtuti suorum magis cr., Sall.: credere desine ventis, Ov.: dubitare, virtuti an fide (Dat.) popularium minus crederet, Sall. – m. de u. Abl., nec de te credam nostris ingrata serenis, Val. Flacc. 1, 332.
b) in Beziehung auf die Aufrichtigkeit, Wahrhaftigkeit, Glaubwürdigkeit, jmdm. od. einer Sache trauen, Glauben beimessen oder schenken, glauben, α) einer andern Pers. oder Sache, m. Dat. einer Pers., meliori (einem Weiseren) credere non vis? Hor.: ego potissimum Thucydidi credo, Nep.: si Vergilio quidem credimus, Plin.: si tradenti Caecilio credimus, Quint.: ei negabit credi oportere, cui ipse crediderit, Cic.: his auctoribus temere credens, Caes.: si diceret iuratus, crederes (verst. ei), Cic.: ubi quis semel peieraverit, ei credi postea, etiam si per plures deos iuret, non potest, Cic.: u. so oft parenth. mihi crede od. crede mihi, glaube mir, glaube meinem Worte, folge meinem Rate, auf meine Versicherung hin, griech. εμοὶ πιθοῦ u. πιθοῦ μοι (ein eingeschalteter Ausdruck der Beteuerung), zB. illustrabit, mihi crede, tuam amplitudinem hominum iniuria, Cic.: venies, mihi crede, exspectatus, Cic.: mihi crede, non audebis, Cic.: crede mihi, est properandum, Cael. in Cic. ep.: sed, crede mihi, perire satius est, quam hos videre, Cael. in Cic. ep.: sed, crede mihi, nihil minus putaram ego, Cic.: muta iam istam mentem, mihi crede, Cic.: carpe viam, mihi crede, comes, Hor.: u. so im Plur., haec est una via, mihi credite, et laudis et dignitatis et honoris, a bonis viris laudari et diligi, Cic.: sed, mihi credite, inchoata vestra gloria nondum perfecta est, Liv.: credite mihi, non est turpe misereri, Sen. rhet.: so auch iurato mihi crede, Cic.: crede experto, Sil.: experto credite, Verg. u. Ov.: crede fidei meae, Sen. rhet. (vgl. Stürenb. Cic. Arch. 1. p. 19 ed. 2. Benecke Cic. Cat. 1, 3, 6. Kühner Tusc. 1, 75. Beier Cic. de off. 3, 75. p. 324. Ochsner Cic. ecl. p. 294. Mützell Curt. 6, 11, 35. p. 590 und bes. die reichhaltige Stellensammlung in Mahne Miscell. Latinit. 1. p. 41 sqq.). – m. Dat. einer Sache, cr. carunculae vitulinae (sarkastisch = extis), Cic.: chirographis eius, Planc. in Cic. ep.: fabulis, Cic.: lacrimis, Ov.: Q. Fufium ut cogerem mihi potius credere quam litteris tuis, Cic.: nos non minimo potissimum numero credidimus, haben nicht der kl. Z. Glauben geschenkt (= nicht die kl. Z. für die richtige gehalten), Liv.: cr. oculis magis quam auribus, Liv.: cr. oculis amplius (mehr noch) quam auribus, Sen.; vgl. pro se quisque, nisi ipse oculis suis credidisset, vix pro comperta tantam rem habiturus videretur, Liv.: cr. talia suadentibus oraculis, Curt.: cr. u. non cr. famae, Curt. u. Ov.: quasi minus tali rumori crederent, Suet.: cr. blandis verbis, Ov.: falsis visis non cr., Cic.: somniantium visis cr., Cic.: cr. somniis, Cic.: quam vim habeat offensus crede ei quam in amore habet, davon überzeuge dich durch die, welche er usw., Plin. ep. – archaist. m. Genet. der Sache od. des Grundes, nam mihi divini numquam quisquam creduat, Plaut. Bacch. 504; vgl. Plaut. Amph. 672; truc. 307. – m. in u. Abl., tibi vero, Piso, diu deliberandum et concoquendum est, utrum potius Chaereae iniurato in sua lite an Manilio et Luscio iuratis in alieno iudicio credas, Cic. Q. Rosc. 45 (vgl. unten Passiv unpers.). – m. de u. Abl., maluit avunculo et Caesari de se quam vitrico credere, Vell.: cr. oratori maximo de nomine suae artis, Quint.: Dinon historicus, cui nos plurimum de Persicis rebus credimus, Nep.: de his famae cr., Curt.: leniter te accusans in eo, quod de me cito credidisses, den Gerüchten über mich Glauben geschenkt, Cic.: u. so recte non credis de numero militum, Cic. – Passiv unpers., in quo scelere etiam cum multae causae convenisse unum in locum atque inter se congruere videntur, tamen non temere creditur, Cic. Rosc. Am. 62. – pers. credor = mihi creditur, zB. certe credemur, ait, si verba sequatur exitus, Ov.: creditus accepit cantatas protinus herbas, Ov. – β) sich selbst, sibi cr., sich selbst (seiner eigenen Überzeugung) glauben, bei sich selbst überzeugt sein, crede nobis, crede tibi, Plin. pan. 74, 2: fieri malunt alieni erroris accessio, quam sibi credere, Min. Fel. 24, 2: non satis sibi ipsi credebant, Auct. b. Alex. 6, 3.
II) in bezug auf etwas vertrauen, 1) = etwas anvertrauen, auf Treu und Glauben übergeben, -überlassen, gew. m. Ang. wem? durch Dat., a) übh.: α) lebl. Objj.: cr. arma militi, Liv.: alci id aurum, Plaut.: aurum terrae, Iustin.; vgl. ea (den Samen), quae terrae credimus, Col.: alci caput suum cr., Curt.: alci illam custodiam (pontis), Nep.: alci custodiam corporis, Iustin.: loco potius quam homini cuiquam custodiam alcis, Liv.: filiarum dotes Iunoni Samiae, Cic.: alci omnem exercitum, Ter.: suas fortunas alcis fidei, Nep.: sibi illum honorem non solum datum, sed etiam creditum et commissum putare, Cic.: alci imperium cr., bene cr., Liv.: latus suum omnibus, Plin. pan.: puero muros, Verg.: alci omnes res od. res tantas, Cic.: alci salutem suam, Curt.: alci tutelam, Plaut.: vela Ionio mari, Claud. – ß) leb. Wesen: cr. alci aegrum, Ps. Quint. decl.: aciem campo, Verg.: alqos alcis fidei potestatique, Cic.: cuinam praesidio pecua credemus? Cornif. rhet.: poet., alqm solo oder terrae, zu Boden strecken, Lucan. – bes. oft cr. se, sich anvertrauen, teils mit Ang. wem? durch Dat., sowohl einer Pers., se suaque omnia alienissimis, Caes.: simpliciter se amicis, Plin. ep.: se perfidis hostibus, Ov.: se Neptuno (poet. = mari), Plaut.: se victori, Cic.: alci venienti se sine dubitatione cr. atque offere, Auct. b. Alex. – als einer Sache, se caelo Iovique, Ov.: se caelo praepetibus pennis (mit usw.), Verg.: temere se colloquio, Vell.: se fidei medici, Iustin.: se publico (der offenen Straße), Sen.: se nocti, Ov.: se pedibus (von Fliehenden), Sil.: se ponto, Ov.: se templi religioni, Vell.: se alcis tectis, Cic.: se ventis, Quint. – teils mit Ang. wohin? durch in m. Akk., in novos soles audent se germina tuto credere, Verg. georg. 2, 332 sq.
b) der Verschwiegenheit anvertrauen (Ggstz. celare alqm de alqa re), mit Ang. wem? durch Dat., sowohl einer Pers., id tibi non credidit, Cic.: alci cr. consilia sua omnia, Ter.: alci arcanos sensus, Verg.: alci tantundem quam sibi, Sen.: alci verba, Ter. – als einer Sache, quid igitur, postquam recitasti quod erat cerae creditum, iam mihi credis? Plaut.: cr. libris arcana, Hor.: facinus magnum timido pectori, Plaut. c) der Ehrlichkeit im Zurückzahlen ein Darlehn anvertrauen, etwas darleihen (Ggstz. bald debere = etwas schulden, bald exigere = etwas einkassieren), gew. mit Dat. (wem?), quod credidisti reddo, Plaut.: exegit quod crediderat, Cic.: ne quod crediderat perderet, Cic.: cr. alci nummûm mille Philippûm, Plaut.: alci nummum numquam plumbeum, Plaut.: cr. alci pecuniam, grandem pecuniam, Cic.: alci aut pecuniam aut beneficia, Sen.: im Bilde, quam bonā fide (terra) creditum fenus reddit, Plin. – pecuniam sine fenore sineque ulla stipulatione, Nep.: alci numquam quicquam, nisi si accepto pignore, Plaut.: per chirographum et cautionem, Porphyr. Hor.: alci alqd per syngrapham, Cic.: pecuniam alcis fide (auf jmds. Wort), Cic. – si rex amicis suis, qui per provinciam atque imperium tuum pecunias ei credidissent, fidem suam praestitisset, Cic. – cr. nemini, Cato: alci male cr., Plaut.: cr. populis, Cic. – ganz absol., emam, aedificabo, credam, exigam, honores geram, Sen.: cum credebat inductus usuris, Cic.: credendi modum constituere, Cic.: in dando et credendo procedere longius, Cic. – oft im Partic. Perf., pecunia credita, pecuniae creditae, argentum creditum, zB. pecuniam creditam od. argentum creditum solvere, Liv.: pecunias creditas non solvere, Caes.: pecuniae male creditae exactio, Sen. – res creditae, anvertrautes, geliehenes Gut = Geld, zB. solutio rerum creditarum, Cic.: iustitia in rebus creditis fides nominatur, Cic.: u. ellipt. certa credita (verst. pecunia), Quint. 4, 2, 61 u.a. – und subst., crēditum, ī, n., das leihweise Anvertraute, das Dargeliehene, das Darlehn, cr. insolubile, Sen.: cr. iustum, Liv.: cr. publicum, Quint.: crediti et depositi quaestiones, Quint.: abiurare creditum, Sall.: exigere creditum, Quint. u. Suet. (u. crediti exactio, Mela): u. (im Bilde) ex beneficio creditum u. beneficium creditum (zum D.) facere, Sen.: pensatum est creditum damno, Sen.: etiam maso (einem Schurken) reddere creditum, Sen.: solvere creditum sorte (mit dem Kapital nach Abzug der Zinsen), Liv., od. fide incolumi ex thesauris Gallicis, Liv.: iusti debiti solutionem in decem annorum pensiones distribuere, Liv.
2) etwas glauben, a) = für wahr halten, von etwas (= von der Wahrheit einer Sache) überzeugt sein, gew., mit Ang. wem? durch Dat., α) mit Acc., quid iam credas? aut cui credas? Ter.: ille lacrimans orare, ne ea crederet, Sall.: non impulit me, haec nunc omnino ut crederem, Ter.: primus est deorum cultus deos credere, Sen.: falsum est, quod vulgo creditur, testamenta hominum speculum esse morum, Plin. ep.: saepe, quod falso creditum est, veri vicem obtinuit, Curt.: cr. haec cupidius, Liv.: quod fere libenter homines id quod volunt credunt, Caes. – hoc nolo mihi credas, sed fideli Vergilio, Sen. – u. die (meist parenthet.) Formeln, quod quidem magis credo (und dies ist mir das Glaublichere, Wahrscheinlichere), Cic.: quod equidem non temere crediderim, Suet.: quod nisi expertus vix credat, Vell.: crede hoc meae fidei (meinem Worte), Ter.: quod et non praedicanti facile equidem crediderim, Cic.: quod mihi credas velim, Cic.: od. hoc mihi velim credas, Cic., od. bl. credas mihi velim, Cic., od. velim mihi credas, Cic. (s. Stürenberg Cic. Arch. 1. p. 23 ed. 2. Mahne Miscell. Lat. 1. p. 54). – m. de u. Abl., voce supplici postulare a patribus coepit, ne quid de se temere crederent, Sall.: licet Thrasymachus quoque idem de actione crediderit, Quint. – m. pro u. Abl., potest alio tempore... falsum aliquid pro vero credi, Sall. Cat. 51, 31. – Im Partic. Perf., Euander venerabilior divinitate creditā Carmentae matris, Liv. 1, 7, 8. – β) mit Acc. u. Infin., mit vorhergeh. allg. Pron., credone tibi hoc nunc, peperisse hanc e Pamphilo? Ter. – unmittelbar, utinam Indi quoque deum esse me credant, Curt.: ego ut credam esse (phantasmata) eo ducor, quod etc., Plin. ep.: ita prius coruscare caelum creditur, tum tonare, Apul.: quod vix credendum sit (zu glauben sein sollte) tantas res tam breviter potuisse declarari, Nep.: quod civitatem ignobilem atque humilem Eburonum suā sponte populo Romano bellum facere ausam vix erat credendum, Caes.: imperii hoc verbum, non adulationis esse, obsequio crede tuo, davon überzeuge dich durch deinen Gehorsam, Plin. pan.: illi non amari se credebant sibi, waren bei sich selbst überzeugt, Plin. pan. – und in der Formel credas mihi velim, zB. credas mihi velim magis me iudicio hoc, quam morte amici laetatum, Cic.: mihi affirmanti credas velim me huic mancipio debere plurimum, Cic. (vgl. oben no. α). – γ) mit folg. (indir.) Fragesatz: credis huic quod dicit? Ter.: tarde quae credita laedunt credimus, Ov.: de quibus quod inimici detulerunt neque credendum neque neglegendum putavit, Nep. – vix credere possis, quam sibi non sit amicus, Hor.: quam trepide anxieque certaverit, quantā adversariorum aemulatione, quo metu iudicum, vix credi potest, Suet.: in obsequium funeris credi non potest (es ist unglaublich), quanta hominum multitudo convenerit, Sulp. Sev.: creditum famā obiectumque mox in senatu Caecilio Simplici, quod eum honorem pecuniā mercari voluisset, Tac. – δ) bl. mit de (in betreff = an) u. Abl.: Vitellius credidit de perfidia, Tac.: sanctius ac reverentius visum de actis deorum credere quam scire, Tac.: facilius de odio creditur, Tac. – ε) absol., bei aus dem Zshg. zu ergänzendem Objekt, audivi et credo (als Antwort), Ter.: credo, satis credo, glaub's schon, glaub's schon hinlänglich (als Antwort auf jmds. Wunsch für uns u. dgl.), Ter. (so bes. nach gaudeo, s. Spengel Ter. Andr. 939. p. 140, a): credas mihi velim (parenth.), Cic. (s. oben no. α): vidit, si quo esset iter facturus palam pronuntiasset, hostes non credituros, Nep.: neque caede vulgatā statim creditum est, Suet.: ita me ad credendum ducit tua oratio, solche Überzeugung flößt mir deine R. ein, Cic.: neque id mirandum, si non facile ad credendum adducebatur, Nep.: imperiti facile ad credendum impelluntur, Cic.: me non solum ratio ac disputatio impulit, ut ita crederem, sed etiam etc., Cic.: audivi equidem de maioribus natu, sed numquam sum adductus, ut crederem, Cic.
b) glauben = des Glaubens leben, dafür halten, der Meinung sein, meinen, sich einbilden, α) m. Acc.: at ego haud credo, sed certo scio, Plaut.: timeo ne aliud credam, atque aliud nunties, Ter. – zugl. mit Präd.-Acc. = etwas halten für usw., cr. se Iovis filium, Curt.: Scipionem Hannibal eo ipso quod adversus se dux potissimum lectus esset praestantem virum credebat, Liv.: quoscunque moribus aut fortunā novis rebus idoneos credebat, Sall.: quid eam credis? was hältst du von ihr? Plaut. – im Pass. mit Prädik.-Nom., et male credebar sanguinis auctor ego, Ov.: origo animi caelestis creditur, Quint.: u. so Partic. Perf. im Vocat. mit Prädik.-Vocat., Rufe, mihi frustra ac nequicquam credite amice, Catull. 77, 1 (al. credite amico). – β) m. Infin. od. Acc. u. Infin. (im Pass. auch m. Nom. u. Infin.): credit de suo adventu esse auditum, Nep.: in rem fore credens universos appellare et cohortari, Sall.: credas pluisse (lapidibus), adeo multi passim et late iacent, Mela. – credo ego vos, iudices, mirari, quod ego potissimum surrexerim, Cic.: fratrem credo a te esse conventum, Cic.: cum reliquum exercitum subsequi crederet, Caes.: ceterum credere illum nihil palam ausurum, Sall.: Poeno cepisse iam se urbem credente, Liv.: illa deditionis signa ostentui (esse) cr., seien nur zum Scheine, Sall.: fabulam ab eo casu, quem supra diximus, ortam esse crediderim, Curt.: iurando gratiam Scythas sancire ne credideris, glaube ja nicht, Curt. – u. die Formel crederes, du würdest oder man würde (wärest du oder man zugegen gewesen) geglaubt haben, oder du würdest (wenn du es zufällig sähest) glauben (s. Mützell Curt. 4, 10 [43], 23), zB. crederes Alexandrum inter suas necessitudines flere, Curt.: maesti (crederes victos) redeunt in castra, Liv. – im Pass. m. Nom. u. Infin. (s. Nipperd. Tac. ann. 6, 50 u. Dräger Histor. Synt.2 2, 426), quae manet in statione, ea praeter creditur ire, Lucr. 4, 386: causa mortis fuisse ei per Cn. Pisonem creditur, Suet.: pro certo creditur necato filio vacuam domum scelestis nuptiis fecisse, Sall.: in Graecia primum humanitas, litterae, etiam fruges inventae creduntur, Plin. ep.: illic voluntariā morte interisse creditus, Tac.: aries creditus vexisse Phrixum, Tac.: aliquando creditae dictaeque concurrere (Symplegades), Mela: fontes salubritatem aegris corporibus afferre credentur, Frontin. – im Pass. m. Acc. u. Infin. (s. Fabri Liv. 21, 22, 4, Nipperd. Tac. ann. 2, 69), creditur Pythagorae auditorem fuisse Numam, Liv.: satis credebatur obsidione domitos hostes in fidem venisse, Liv.: quorum neminem nisi iuvante deo talem fuisse credendum est, Cic.: creditum est ceteros veneno aut fame exstinctos (esse), Tac. – u. Abl. absol. m. folg. Acc. u. Infin., numquam satis credito sine fraude Germanicum interisse, Tac. ann. 3, 14. – γ) mit folg. Konj. st. des Akk. u. Infin., credebam... fluxisset oratio spiris intertexta, Ven. Fort. 3, 4, 3. – δ) mit folg. Kausalsatz m. quod, quia, quoniam od. m. folg. Finalsatz m. ut od. ne u. Konj., nam is post consulatum (credo quod videret ex consularibus neminem esse secum comparandum, neglegeret autem eos, qui consules non fuissent) summum illud suum studium remisit, Cic.: et quod ad te de decem legatis scripsi, parum intellexti, credo, quia διὰ σημείων scripseram, Cic.: credo, quoniam ita exterorum honestissimi intellegebantur, Plin.: credo, ut in eodem homine duplicis ac diversissimi animi conspiceretur exemplum, Vell.: attigit quoque poëticen, credimus, ne eius expers esset suavitatis, Nep. – ε) absol.: ut Athenaeus credit (parenth.), Quint.: oppidum adiacet Cherronesus, a Diana (sic creditur) conditum, Mela. – credin? glaubst du? meinst du? (zweifelnd), zB. GN. Quin redimus iam haec tibi aderit supplicans. THR. Credin? GN. Immo certe, Ter. – credo, bes. parenth., um die subjektive Meinung des Sprechenden anzudeuten, wie οιμαι, meist ironisch, wie ὡς εοικεν, ich glaube, glaub' ich, ich denke, denk' ich, sollt' ich glauben od. meinen, vermutlich, doch wohl (s. Prix Plaut. trin. 115 u. mil. 368. Lorenz Plaut. mil. 309. Ruhnken Ter. Andr. 2, 13. Benecke Cic. Cat. 1, 2, 5. Drak. Liv. 4, 17, 7. Schwarz Plin. pan. 53, 4), credo, misericors est, Plaut.: credo iam, ut solet, iurgabit, Ter.: credo, falsa existimans ea, quae de inferis memorantur, Sall.: credo, aut illos mortis timor terret aut hos religionis, Cic. – parenth., ille quidem aut iam aderit, credo hercle, aut iam adest, Plaut.: male, credo, mererer de meis civibus, si etc., Cic.: erit, credo, periculum, ne improbum negotiatorem comprimere non possis, Cic.: amoenitas eum, credo, locorum retinet, Cic.: an illius vicem, credo, doles? Cic. – / Vulg. credent = credunt, Commod. instr. 1, 25 lemm. – Archaist. Coni. Praes. creduam, as, at, Plaut. Poen. 747. Bacch. 476 u. 504; od. creduis, it, Plaut. Amph. 672; capt. 605; truc. 307. – Parag. Infin. credier, Plaut. Pseud. 631. Lucr. 4, 849. – credin = credisne, Plaut. capt. 962; Poen. 441.
-
58 conviction
noun2) (settled belief) Überzeugung, dieit is their conviction that... — sie sind der Überzeugung, dass...
* * *[-ʃən]1) (the passing of a sentence on a guilty person: She has had two convictions for drunken driving.) die Verurteilung* * *con·vic·tion[kənˈvɪkʃən]nit was her first \conviction for stealing sie wurde zum ersten Mal wegen Diebstahls verurteiltprevious \convictions Vorstrafen plto have no/two previous \convictions nicht/zweifach vorbestraft seinto overturn a \conviction eine Verurteilung aufhebento have a deep \conviction that... der festen Überzeugung sein, dass...it is sb's [personal] \conviction that... jd ist der [persönlichen] Überzeugung [o Meinung], dass...political/religious \convictions politische/religiöse Anschauungento be of strong \convictions feste Grundsätze habensb/sth carries \conviction jd/etw ist [o klingt] überzeugendsb/sth doesn't carry [or lacks] \conviction jdm/etw mangelt es an Überzeugungby \conviction überzeugta socialist by \conviction ein überzeugter Sozialist/eine überzeugte Sozialistin* * *[kən'vIkSən]n2) (= belief, act of convincing) Überzeugung fhis speech lacked conviction — seine Rede klang wenig überzeugend
he's a socialist by conviction —
he did it in the conviction that... a man of strong convictions — er tat es in der Überzeugung, dass... ein Mann, der feste Anschauungen vertritt
his fundamental political/moral convictions — seine politische/moralische Gesinnung
See:→ academic.ru/16749/courage">courage* * *conviction [kənˈvıkʃn] s1. JURa) Schuldigsprechung f, Schuldspruch mb) Überführung fc) Verurteilung f:2. (innere) Überzeugung:by conviction, from conviction aus Überzeugung;in my conviction meiner Überzeugung nach;it is my conviction that … ich bin der Überzeugung, dass …;be open to conviction sich gern überzeugen lassen;3. (Schuld- etc) Bewusstsein n, (innere) Gewissheit* * *nounhave you [had] any previous convictions? — sind Sie vorbestraft?
2) (settled belief) Überzeugung, dieit is their conviction that... — sie sind der Überzeugung, dass...
* * *n.Überzeugung f. -
59 stramm
I Adj.1. (straff, fest sitzend) tight; Seil: auch taut2. stramme Haltung straight ( oder erect) posture; stramme Haltung einnehmen MIL. stand to attention; stramme Disziplin strict discipline; strammes Tempo brisk pace3. umg. (überzeugt) Katholik, Marxist etc.: staunch, strict; strammer Sozialist staunch ( oder dyed-in-the-wool) socialist4. (kräftig) robust; auch Beine: sturdy; strammer Junge strapping youth; strammes Mädchen strapping girl; stramme Waden sturdy ( oder powerful) thighs5. umg. (betrunken) tightII Adv.3. umg. (streng) katholisch, marxistisch: staunchly, strictly; stramm konservativ sein be a true-blue conservative; er denkt stramm katholisch his attitude is 100% orthodox Catholic* * *stalwart; buxom; bouncing; upstanding* * *strạmm [ʃtram]1. adj(= straff) Seil, Hose tight; Seil auch taut; (= schneidig) Haltung, Soldat erect, upright; (= kräftig, drall) Mädchen, Junge strapping; Junge, Beine sturdy; Brust firm; (inf) (= tüchtig) Marsch, Arbeit strenuous, tough, hard; Tag, Programm packed; Leistung solid; Tempo brisk; (= überzeugt) staunch; (dated inf = betrunken) tight (inf)strammer Max — open sandwich of boiled ham and fried egg (mit Hackfleisch) open sandwich of seasoned raw minced pork with egg and onion
2. advbinden tightlystramm sitzen — to be tight or close-fitting, to fit tightly
stramm arbeiten (inf) — to work hard, to get down to it (inf)
stramm marschieren (inf) — to march hard
stramm konservativ (inf) — staunchly conservative, true blue (Brit)
die Politiker sind weiter stramm auf Atomkurs (inf) — the politicians are continuing to support nuclear power unreservedly
* * *1) (strong and lively: a bouncing baby.) bouncing2) (large and strong: a big strapping girl.) strapping* * *[ʃtram]I. adj1. (straff) tight▪ etw \stramm ziehen to pull sth tight, to tighten sthseinen Gürtel \stramm ziehen to cinch [or tighten] one's belt2. (eng anliegend) tightein \strammes Baby a bouncing baby4. (drall) taut\stramm Beine/Waden sturdy legs/calves\stramme Arbeit hard workein \strammer Marsch a brisk march6. (aufrecht) erect, upright7. (linientreu) staunchein \strammer Katholik a strict [or dyed-in-the-wool] Catholic8. KOCHK\strammer Max ham and fried eggs on toastII. adv1. (eng anliegend) tightly\stramm arbeiten to work hard\stramm marschieren to march briskly* * *1.3) (gerade) upright, erect <posture, etc.>4) (energisch) strict < discipline>; strict, staunch <Marxist, Catholic, etc.>; brisk < step>2.1) (straff) tightly3) (energisch) < bring up> strictly; strictly, staunchly <Marxist, Catholic, etc.>; < hold out> resolutely* * *A. adj1. (straff, fest sitzend) tight; Seil: auch taut;stramm ziehen pull tight2.stramme Haltung straight ( oder erect) posture;stramme Haltung einnehmen MIL stand to attention;stramme Disziplin strict discipline;strammes Tempo brisk pace3. umg (überzeugt) Katholik, Marxist etc: staunch, strict;strammer Sozialist staunch ( oder dyed-in-the-wool) socialiststrammer Junge strapping youth;strammes Mädchen strapping girl;stramme Waden sturdy ( oder powerful) thighs5. umg (betrunken) tight6.strammer Max GASTR ham and fried egg on breadB. adv1. anziehen etc: tight(ly);stramm sitzen Schuhe etc: fit tightly;jemandem die Hosen stramm ziehen umg, fig give sb a good hiding2. umg (zügig):stramm arbeiten work hard;stramm gehen walk briskly3. umg (streng) katholisch, marxistisch: staunchly, strictly;stramm konservativ sein be a true-blue conservative;er denkt stramm katholisch his attitude is 100% orthodox Catholic* * *1.3) (gerade) upright, erect <posture, etc.>4) (energisch) strict < discipline>; strict, staunch <Marxist, Catholic, etc.>; brisk < step>2.1) (straff) tightly3) (energisch) < bring up> strictly; strictly, staunchly <Marxist, Catholic, etc.>; < hold out> resolutely -
60 credo
crēdo, didī, ditum, ere (vgl. altind. çrad-dhā, das Vertrauen), vertrauen, I) jmd. oder einer Sache vertrauen, trauen, sein Vertrauen (Zutrauen) schenken, a) in Beziehung auf die Zuverlässigkeit, Treue usw.: post amicitiam credendum est, ante amicitiam iudicandum, Sen.: perditissimi hominis est fallere eum, qui laesus non esset, nisi credidisset, Sen. – m. Dat. einer Pers., cr. eorum nemini, Cic.: utrumque vitium est, et omnibus credere et nemini, Sen.: neque quisquam credit nisi ei, quem fidelem putat, Cic.: alci parum od. nimium cr., Caes. u. Cornif. rhet.: alci tantum cr., ut etc., Auct. b. Alex.: consules magis non confidere quam non credere suis militibus, mißtrauten mehr dem Mute als der Treue ihrer Soldaten, Liv. – mit Dat. einer Sache, ante actis veluti male (nicht recht) crederet, Ov. met. 12, 115 (dagegen male creditis hosti, zu seinem Unglück, Ov. fast. 2, 225): non cr. caelo adventantibus Euris, Verg.: o formose puer, nimium ne crede colori, Verg.: equo ne credite, Teucri, Verg.: cr. alcis fidei, Curt.: cr. non amicorum fidei, non liberorum pietati, Sen.: praesenti fortunae non cr., Liv.: neque loco neque homini cuiquam satis cr., Sall.: neque mortali cuiquam neque tempori satis cr., Sall.: virtuti suorum magis cr., Sall.: credere desine ventis, Ov.: dubitare, virtuti an fide (Dat.) popularium minus crederet, Sall. – m. de u.————Abl., nec de te credam nostris ingrata serenis, Val. Flacc. 1, 332.b) in Beziehung auf die Aufrichtigkeit, Wahrhaftigkeit, Glaubwürdigkeit, jmdm. od. einer Sache trauen, Glauben beimessen oder schenken, glauben, α) einer andern Pers. oder Sache, m. Dat. einer Pers., meliori (einem Weiseren) credere non vis? Hor.: ego potissimum Thucydidi credo, Nep.: si Vergilio quidem credimus, Plin.: si tradenti Caecilio credimus, Quint.: ei negabit credi oportere, cui ipse crediderit, Cic.: his auctoribus temere credens, Caes.: si diceret iuratus, crederes (verst. ei), Cic.: ubi quis semel peieraverit, ei credi postea, etiam si per plures deos iuret, non potest, Cic.: u. so oft parenth. mihi crede od. crede mihi, glaube mir, glaube meinem Worte, folge meinem Rate, auf meine Versicherung hin, griech. εμοὶ πιθοῦ u. πιθοῦ μοι (ein eingeschalteter Ausdruck der Beteuerung), zB. illustrabit, mihi crede, tuam amplitudinem hominum iniuria, Cic.: venies, mihi crede, exspectatus, Cic.: mihi crede, non audebis, Cic.: crede mihi, est properandum, Cael. in Cic. ep.: sed, crede mihi, perire satius est, quam hos videre, Cael. in Cic. ep.: sed, crede mihi, nihil minus putaram ego, Cic.: muta iam istam mentem, mihi crede, Cic.: carpe viam, mihi crede, comes, Hor.: u. so im Plur., haec est una via, mihi credite, et laudis et dignitatis et honoris, a bonis viris laudari et diligi,————Cic.: sed, mihi credite, inchoata vestra gloria nondum perfecta est, Liv.: credite mihi, non est turpe misereri, Sen. rhet.: so auch iurato mihi crede, Cic.: crede experto, Sil.: experto credite, Verg. u. Ov.: crede fidei meae, Sen. rhet. (vgl. Stürenb. Cic. Arch. 1. p. 19 ed. 2. Benecke Cic. Cat. 1, 3, 6. Kühner Tusc. 1, 75. Beier Cic. de off. 3, 75. p. 324. Ochsner Cic. ecl. p. 294. Mützell Curt. 6, 11, 35. p. 590 und bes. die reichhaltige Stellensammlung in Mahne Miscell. Latinit. 1. p. 41 sqq.). – m. Dat. einer Sache, cr. carunculae vitulinae (sarkastisch = extis), Cic.: chirographis eius, Planc. in Cic. ep.: fabulis, Cic.: lacrimis, Ov.: Q. Fufium ut cogerem mihi potius credere quam litteris tuis, Cic.: nos non minimo potissimum numero credidimus, haben nicht der kl. Z. Glauben geschenkt (= nicht die kl. Z. für die richtige gehalten), Liv.: cr. oculis magis quam auribus, Liv.: cr. oculis amplius (mehr noch) quam auribus, Sen.; vgl. pro se quisque, nisi ipse oculis suis credidisset, vix pro comperta tantam rem habiturus videretur, Liv.: cr. talia suadentibus oraculis, Curt.: cr. u. non cr. famae, Curt. u. Ov.: quasi minus tali rumori crederent, Suet.: cr. blandis verbis, Ov.: falsis visis non cr., Cic.: somniantium visis cr., Cic.: cr. somniis, Cic.: quam vim habeat offensus crede ei quam in amore habet, davon überzeuge dich durch die, welche er usw., Plin. ep. – archaist. m. Genet. der Sache od. des Grundes, nam————mihi divini numquam quisquam creduat, Plaut. Bacch. 504; vgl. Plaut. Amph. 672; truc. 307. – m. in u. Abl., tibi vero, Piso, diu deliberandum et concoquendum est, utrum potius Chaereae iniurato in sua lite an Manilio et Luscio iuratis in alieno iudicio credas, Cic. Q. Rosc. 45 (vgl. unten Passiv unpers.). – m. de u. Abl., maluit avunculo et Caesari de se quam vitrico credere, Vell.: cr. oratori maximo de nomine suae artis, Quint.: Dinon historicus, cui nos plurimum de Persicis rebus credimus, Nep.: de his famae cr., Curt.: leniter te accusans in eo, quod de me cito credidisses, den Gerüchten über mich Glauben geschenkt, Cic.: u. so recte non credis de numero militum, Cic. – Passiv unpers., in quo scelere etiam cum multae causae convenisse unum in locum atque inter se congruere videntur, tamen non temere creditur, Cic. Rosc. Am. 62. – pers. credor = mihi creditur, zB. certe credemur, ait, si verba sequatur exitus, Ov.: creditus accepit cantatas protinus herbas, Ov. – β) sich selbst, sibi cr., sich selbst (seiner eigenen Überzeugung) glauben, bei sich selbst überzeugt sein, crede nobis, crede tibi, Plin. pan. 74, 2: fieri malunt alieni erroris accessio, quam sibi credere, Min. Fel. 24, 2: non satis sibi ipsi credebant, Auct. b. Alex. 6, 3.II) in bezug auf etwas vertrauen, 1) = etwas anvertrauen, auf Treu und Glauben übergeben, - überlassen, gew. m. Ang. wem? durch Dat., a) übh.:————α) lebl. Objj.: cr. arma militi, Liv.: alci id aurum, Plaut.: aurum terrae, Iustin.; vgl. ea (den Samen), quae terrae credimus, Col.: alci caput suum cr., Curt.: alci illam custodiam (pontis), Nep.: alci custodiam corporis, Iustin.: loco potius quam homini cuiquam custodiam alcis, Liv.: filiarum dotes Iunoni Samiae, Cic.: alci omnem exercitum, Ter.: suas fortunas alcis fidei, Nep.: sibi illum honorem non solum datum, sed etiam creditum et commissum putare, Cic.: alci imperium cr., bene cr., Liv.: latus suum omnibus, Plin. pan.: puero muros, Verg.: alci omnes res od. res tantas, Cic.: alci salutem suam, Curt.: alci tutelam, Plaut.: vela Ionio mari, Claud. – ß) leb. Wesen: cr. alci aegrum, Ps. Quint. decl.: aciem campo, Verg.: alqos alcis fidei potestatique, Cic.: cuinam praesidio pecua credemus? Cornif. rhet.: poet., alqm solo oder terrae, zu Boden strecken, Lucan. – bes. oft cr. se, sich anvertrauen, teils mit Ang. wem? durch Dat., sowohl einer Pers., se suaque omnia alienissimis, Caes.: simpliciter se amicis, Plin. ep.: se perfidis hostibus, Ov.: se Neptuno (poet. = mari), Plaut.: se victori, Cic.: alci venienti se sine dubitatione cr. atque offere, Auct. b. Alex. – als einer Sache, se caelo Iovique, Ov.: se caelo praepetibus pennis (mit usw.), Verg.: temere se colloquio, Vell.: se fidei medici, Iustin.: se publico (der offenen Straße), Sen.: se nocti, Ov.: se pedibus (von Fliehenden), Sil.: se ponto, Ov.:————se templi religioni, Vell.: se alcis tectis, Cic.: se ventis, Quint. – teils mit Ang. wohin? durch in m. Akk., in novos soles audent se germina tuto credere, Verg. georg. 2, 332 sq.b) der Verschwiegenheit anvertrauen (Ggstz. celare alqm de alqa re), mit Ang. wem? durch Dat., sowohl einer Pers., id tibi non credidit, Cic.: alci cr. consilia sua omnia, Ter.: alci arcanos sensus, Verg.: alci tantundem quam sibi, Sen.: alci verba, Ter. – als einer Sache, quid igitur, postquam recitasti quod erat cerae creditum, iam mihi credis? Plaut.: cr. libris arcana, Hor.: facinus magnum timido pectori, Plaut. c) der Ehrlichkeit im Zurückzahlen ein Darlehn anvertrauen, etwas darleihen (Ggstz. bald debere = etwas schulden, bald exigere = etwas einkassieren), gew. mit Dat. (wem?), quod credidisti reddo, Plaut.: exegit quod crediderat, Cic.: ne quod crediderat perderet, Cic.: cr. alci nummûm mille Philippûm, Plaut.: alci nummum numquam plumbeum, Plaut.: cr. alci pecuniam, grandem pecuniam, Cic.: alci aut pecuniam aut beneficia, Sen.: im Bilde, quam bonā fide (terra) creditum fenus reddit, Plin. – pecuniam sine fenore sineque ulla stipulatione, Nep.: alci numquam quicquam, nisi si accepto pignore, Plaut.: per chirographum et cautionem, Porphyr. Hor.: alci alqd per syngrapham, Cic.: pecuniam alcis fide (auf jmds. Wort), Cic. – si rex amicis suis, qui per provinciam atque imperium————tuum pecunias ei credidissent, fidem suam praestitisset, Cic. – cr. nemini, Cato: alci male cr., Plaut.: cr. populis, Cic. – ganz absol., emam, aedificabo, credam, exigam, honores geram, Sen.: cum credebat inductus usuris, Cic.: credendi modum constituere, Cic.: in dando et credendo procedere longius, Cic. – oft im Partic. Perf., pecunia credita, pecuniae creditae, argentum creditum, zB. pecuniam creditam od. argentum creditum solvere, Liv.: pecunias creditas non solvere, Caes.: pecuniae male creditae exactio, Sen. – res creditae, anvertrautes, geliehenes Gut = Geld, zB. solutio rerum creditarum, Cic.: iustitia in rebus creditis fides nominatur, Cic.: u. ellipt. certa credita (verst. pecunia), Quint. 4, 2, 61 u.a. – und subst., crēditum, ī, n., das leihweise Anvertraute, das Dargeliehene, das Darlehn, cr. insolubile, Sen.: cr. iustum, Liv.: cr. publicum, Quint.: crediti et depositi quaestiones, Quint.: abiurare creditum, Sall.: exigere creditum, Quint. u. Suet. (u. crediti exactio, Mela): u. (im Bilde) ex beneficio creditum u. beneficium creditum (zum D.) facere, Sen.: pensatum est creditum damno, Sen.: etiam maso (einem Schurken) reddere creditum, Sen.: solvere creditum sorte (mit dem Kapital nach Abzug der Zinsen), Liv., od. fide incolumi ex thesauris Gallicis, Liv.: iusti debiti solutionem in decem annorum pensiones distribuere, Liv.2) etwas glauben, a) = für wahr halten, von etwas————(= von der Wahrheit einer Sache) überzeugt sein, gew., mit Ang. wem? durch Dat., α) mit Acc., quid iam credas? aut cui credas? Ter.: ille lacrimans orare, ne ea crederet, Sall.: non impulit me, haec nunc omnino ut crederem, Ter.: primus est deorum cultus deos credere, Sen.: falsum est, quod vulgo creditur, testamenta hominum speculum esse morum, Plin. ep.: saepe, quod falso creditum est, veri vicem obtinuit, Curt.: cr. haec cupidius, Liv.: quod fere libenter homines id quod volunt credunt, Caes. – hoc nolo mihi credas, sed fideli Vergilio, Sen. – u. die (meist parenthet.) Formeln, quod quidem magis credo (und dies ist mir das Glaublichere, Wahrscheinlichere), Cic.: quod equidem non temere crediderim, Suet.: quod nisi expertus vix credat, Vell.: crede hoc meae fidei (meinem Worte), Ter.: quod et non praedicanti facile equidem crediderim, Cic.: quod mihi credas velim, Cic.: od. hoc mihi velim credas, Cic., od. bl. credas mihi velim, Cic., od. velim mihi credas, Cic. (s. Stürenberg Cic. Arch. 1. p. 23 ed. 2. Mahne Miscell. Lat. 1. p. 54). – m. de u. Abl., voce supplici postulare a patribus coepit, ne quid de se temere crederent, Sall.: licet Thrasymachus quoque idem de actione crediderit, Quint. – m. pro u. Abl., potest alio tempore... falsum aliquid pro vero credi, Sall. Cat. 51, 31. – Im Partic. Perf., Euander venerabilior divinitate creditā Carmentae matris, Liv. 1, 7, 8. – β) mit Acc. u. Infin.,————mit vorhergeh. allg. Pron., credone tibi hoc nunc, peperisse hanc e Pamphilo? Ter. – unmittelbar, utinam Indi quoque deum esse me credant, Curt.: ego ut credam esse (phantasmata) eo ducor, quod etc., Plin. ep.: ita prius coruscare caelum creditur, tum tonare, Apul.: quod vix credendum sit (zu glauben sein sollte) tantas res tam breviter potuisse declarari, Nep.: quod civitatem ignobilem atque humilem Eburonum suā sponte populo Romano bellum facere ausam vix erat credendum, Caes.: imperii hoc verbum, non adulationis esse, obsequio crede tuo, davon überzeuge dich durch deinen Gehorsam, Plin. pan.: illi non amari se credebant sibi, waren bei sich selbst überzeugt, Plin. pan. – und in der Formel credas mihi velim, zB. credas mihi velim magis me iudicio hoc, quam morte amici laetatum, Cic.: mihi affirmanti credas velim me huic mancipio debere plurimum, Cic. (vgl. oben no. α). – γ) mit folg. (indir.) Fragesatz: credis huic quod dicit? Ter.: tarde quae credita laedunt credimus, Ov.: de quibus quod inimici detulerunt neque credendum neque neglegendum putavit, Nep. – vix credere possis, quam sibi non sit amicus, Hor.: quam trepide anxieque certaverit, quantā adversariorum aemulatione, quo metu iudicum, vix credi potest, Suet.: in obsequium funeris credi non potest (es ist unglaublich), quanta hominum multitudo convenerit, Sulp. Sev.: creditum famā obiectumque mox in senatu Caecilio————Simplici, quod eum honorem pecuniā mercari voluisset, Tac. – δ) bl. mit de (in betreff = an) u. Abl.: Vitellius credidit de perfidia, Tac.: sanctius ac reverentius visum de actis deorum credere quam scire, Tac.: facilius de odio creditur, Tac. – ε) absol., bei aus dem Zshg. zu ergänzendem Objekt, audivi et credo (als Antwort), Ter.: credo, satis credo, glaub's schon, glaub's schon hinlänglich (als Antwort auf jmds. Wunsch für uns u. dgl.), Ter. (so bes. nach gaudeo, s. Spengel Ter. Andr. 939. p. 140, a): credas mihi velim (parenth.), Cic. (s. oben no. α): vidit, si quo esset iter facturus palam pronuntiasset, hostes non credituros, Nep.: neque caede vulgatā statim creditum est, Suet.: ita me ad credendum ducit tua oratio, solche Überzeugung flößt mir deine R. ein, Cic.: neque id mirandum, si non facile ad credendum adducebatur, Nep.: imperiti facile ad credendum impelluntur, Cic.: me non solum ratio ac disputatio impulit, ut ita crederem, sed etiam etc., Cic.: audivi equidem de maioribus natu, sed numquam sum adductus, ut crederem, Cic.b) glauben = des Glaubens leben, dafür halten, der Meinung sein, meinen, sich einbilden, α) m. Acc.: at ego haud credo, sed certo scio, Plaut.: timeo ne aliud credam, atque aliud nunties, Ter. – zugl. mit Präd.-Acc. = etwas halten für usw., cr. se Iovis filium, Curt.: Scipionem Hannibal eo ipso quod adver-————sus se dux potissimum lectus esset praestantem virum credebat, Liv.: quoscunque moribus aut fortunā novis rebus idoneos credebat, Sall.: quid eam credis? was hältst du von ihr? Plaut. – im Pass. mit Prädik.- Nom., et male credebar sanguinis auctor ego, Ov.: origo animi caelestis creditur, Quint.: u. so Partic. Perf. im Vocat. mit Prädik.-Vocat., Rufe, mihi frustra ac nequicquam credite amice, Catull. 77, 1 (al. credite amico). – β) m. Infin. od. Acc. u. Infin. (im Pass. auch m. Nom. u. Infin.): credit de suo adventu esse auditum, Nep.: in rem fore credens universos appellare et cohortari, Sall.: credas pluisse (lapidibus), adeo multi passim et late iacent, Mela. – credo ego vos, iudices, mirari, quod ego potissimum surrexerim, Cic.: fratrem credo a te esse conventum, Cic.: cum reliquum exercitum subsequi crederet, Caes.: ceterum credere illum nihil palam ausurum, Sall.: Poeno cepisse iam se urbem credente, Liv.: illa deditionis signa ostentui (esse) cr., seien nur zum Scheine, Sall.: fabulam ab eo casu, quem supra diximus, ortam esse crediderim, Curt.: iurando gratiam Scythas sancire ne credideris, glaube ja nicht, Curt. – u. die Formel crederes, du würdest oder man würde (wärest du oder man zugegen gewesen) geglaubt haben, oder du würdest (wenn du es zufällig sähest) glauben (s. Mützell Curt. 4, 10 [43], 23), zB. crederes Alexandrum inter suas necessitudines flere, Curt.: maesti————(crederes victos) redeunt in castra, Liv. – im Pass. m. Nom. u. Infin. (s. Nipperd. Tac. ann. 6, 50 u. Dräger Histor. Synt.2 2, 426), quae manet in statione, ea praeter creditur ire, Lucr. 4, 386: causa mortis fuisse ei per Cn. Pisonem creditur, Suet.: pro certo creditur necato filio vacuam domum scelestis nuptiis fecisse, Sall.: in Graecia primum humanitas, litterae, etiam fruges inventae creduntur, Plin. ep.: illic voluntariā morte interisse creditus, Tac.: aries creditus vexisse Phrixum, Tac.: aliquando creditae dictaeque concurrere (Symplegades), Mela: fontes salubritatem aegris corporibus afferre credentur, Frontin. – im Pass. m. Acc. u. Infin. (s. Fabri Liv. 21, 22, 4, Nipperd. Tac. ann. 2, 69), creditur Pythagorae auditorem fuisse Numam, Liv.: satis credebatur obsidione domitos hostes in fidem venisse, Liv.: quorum neminem nisi iuvante deo talem fuisse credendum est, Cic.: creditum est ceteros veneno aut fame exstinctos (esse), Tac. – u. Abl. absol. m. folg. Acc. u. Infin., numquam satis credito sine fraude Germanicum interisse, Tac. ann. 3, 14. – γ) mit folg. Konj. st. des Akk. u. Infin., credebam... fluxisset oratio spiris intertexta, Ven. Fort. 3, 4, 3. – δ) mit folg. Kausalsatz m. quod, quia, quoniam od. m. folg. Finalsatz m. ut od. ne u. Konj., nam is post consulatum (credo quod videret ex consularibus neminem esse secum comparandum, neglegeret autem eos, qui consules non fuissent) summum————illud suum studium remisit, Cic.: et quod ad te de decem legatis scripsi, parum intellexti, credo, quia διὰ σημείων scripseram, Cic.: credo, quoniam ita exterorum honestissimi intellegebantur, Plin.: credo, ut in eodem homine duplicis ac diversissimi animi conspiceretur exemplum, Vell.: attigit quoque poëticen, credimus, ne eius expers esset suavitatis, Nep. – ε) absol.: ut Athenaeus credit (parenth.), Quint.: oppidum adiacet Cherronesus, a Diana (sic creditur) conditum, Mela. – credin? glaubst du? meinst du? (zweifelnd), zB. GN. Quin redimus iam haec tibi aderit supplicans. THR. Credin? GN. Immo certe, Ter. – credo, bes. parenth., um die subjektive Meinung des Sprechenden anzudeuten, wie οιμαι, meist ironisch, wie ὡς εοικεν, ich glaube, glaub' ich, ich denke, denk' ich, sollt' ich glauben od. meinen, vermutlich, doch wohl (s. Prix Plaut. trin. 115 u. mil. 368. Lorenz Plaut. mil. 309. Ruhnken Ter. Andr. 2, 13. Benecke Cic. Cat. 1, 2, 5. Drak. Liv. 4, 17, 7. Schwarz Plin. pan. 53, 4), credo, misericors est, Plaut.: credo iam, ut solet, iurgabit, Ter.: credo, falsa existimans ea, quae de inferis memorantur, Sall.: credo, aut illos mortis timor terret aut hos religionis, Cic. – parenth., ille quidem aut iam aderit, credo hercle, aut iam adest, Plaut.: male, credo, mererer de meis civibus, si etc., Cic.: erit, credo, periculum, ne improbum negotiatorem comprimere non possis, Cic.:————amoenitas eum, credo, locorum retinet, Cic.: an illius vicem, credo, doles? Cic. – ⇒ Vulg. credent = credunt, Commod. instr. 1, 25 lemm. – Archaist. Coni. Praes. creduam, as, at, Plaut. Poen. 747. Bacch. 476 u. 504; od. creduis, it, Plaut. Amph. 672; capt. 605; truc. 307. – Parag. Infin. credier, Plaut. Pseud. 631. Lucr. 4, 849. – credin = credisne, Plaut. capt. 962; Poen. 441.
См. также в других словарях:
überzeugt — überzeugt … Deutsch Wörterbuch
überzeugt — ü·ber·zeugt 1 Partizip Perfekt; ↑überzeugen 2 Adj; nicht adv; von etwas überzeugt sein keine Zweifel über etwas haben: Wir sind von seiner Ehrlichkeit überzeugt; Er ist überzeugt (davon), das Richtige zu tun / dass er das Richtige tut 3 Adj; nur… … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
überzeugt — begeistert, eingefleischt, energisch, enthusiastisch, fanatisch, flammend, gläubig, hundertprozentig, leidenschaftlich, ohne Zweifel, passioniert, rechtgläubig, [seiner Sache] sicher, unbekehrbar, unverbesserlich; (geh.): glühend; (ugs.): stramm; … Das Wörterbuch der Synonyme
überzeugt — dafürhalten; Glauben schenken; meinen; (der) Meinung sein; glauben; (auf etwas) schwören (umgangssprachlich) * * * über|zeugt <Adj.>: fest an etw. Bestimmtes glaubend: eine e Verfechterin der Marktwirtschaft; … Universal-Lexikon
überzeugt — über|zeugt (fest an etwas glaubend); eine überzeugte Demokratin … Die deutsche Rechtschreibung
überzeugen — weichklopfen (umgangssprachlich); persuadieren; bekehren; weich klopfen (umgangssprachlich); (jemanden eines besseren) belehren; überreden; umstimmen * * * über|zeu|gen [y:bɐ ts̮ɔy̮gn̩]: 1. <tr.; hat jmdm. durch Argument … Universal-Lexikon
Inhalt und Interpretation der unendlichen Geschichte — Dies ist eine ausführliche Inhaltsangabe mit Interpretation des Romans Die unendliche Geschichte von Michael Ende. Das Werk ist ein zugleich märchenhafter, phantastischer und romantischer Bildungsroman[1] und gehört inzwischen zu den neuen… … Deutsch Wikipedia
Dreyfus-Affäre — Zeitgenössische Darstellung von Alfred Dreyfus während seines zweiten Prozesses vor dem Militärgericht in Rennes. Vanity Fair vom 7. September 1899 Als Dreyfus Affäre bezeichnet man die Verurteilung des jüdischen Artillerie Hauptmanns Alfred… … Deutsch Wikipedia
Die Festlegung einer Überzeugung — (The Fixation of Believe) ist ein Aufsatz des amerikanischen Philosophen Charles Sanders Peirce. Es handelt sich um eine frühe Abhandlung Peirce über seinen Pragmatismus, den er später zur Abgrenzung gegen eine daraufhin entstandene, ähnliche… … Deutsch Wikipedia
Interpretation des Laokoonmythos — → Hauptartikel: Laokoon Dieser Artikel beschäftigt sich mit den zahlreichen fachwissenschaftlichen Interpretationen des Laokoonmythos. Zur Person selbst, zur Entwicklung des Laokoonmythos und zu dessen Rezeption siehe den Artikel Laokoon.… … Deutsch Wikipedia
In Treatment — Seriendaten Deutscher Titel In Treatment – Der Therapeut Originaltitel In Treatment … Deutsch Wikipedia