-
81 combatant
-
82 crew
I 1. kru: noun1) (the group of people who work or operate a ship, aeroplane, bus etc.) besetning, mannskap2) (used jokingly, a group of people: What an odd crew!) gjeng, skokk, bande2. verb(usually with for) to act as a crew member (for someone). gjøre tjeneste om bord- crewcutII see crowmannskapIsubst. \/kruː\/1) (i båt, fly eller tog) besetning, mannskap2) (arbeids)lag3) roerlag4) (hverdagslig, vanligvis nedlatende) gjeng, bande, skokkIIverb \/kruː\/preteritum av ➢ crow, 3IIIverb \/kruː\/1) bemanne2) arbeide (om bord)crewed by bemannet av\/med -
83 diplomatic service
subst.diplomatisk tjeneste, utenrikstjeneste -
84 disoblige
verb \/ˌdɪsəˈblaɪdʒ\/1) ikke imøtekomme, nekte å gjøre (noen) en tjeneste, gjøre (noen) imot2) fornærme -
85 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
86 field allowance
subst.felttillegg (for offiserer i aktiv tjeneste) -
87 flip
flip 1. past tense, past participle - flipped; verb1) (to throw (something) in the air (so that it turns): They flipped a coin to see which side it landed on.) kaste, knipse, slå2) ((sometimes with over) to turn over quickly: She flipped over the pages of the book.) bla gjennom2. noun(an act of flipping.) knips, kollbøtteknipsIsubst. \/flɪp\/1) knips, dask, snert, (lett) slag2) rykk3) ( hverdagslig) kort flytur4) volt, kollbøtte, salto(mortale)5) ( slang) raptus, ri, flipp, rusopplevelsedo someone a flip gjøre noen en tjenesteIIsubst. \/flɪp\/flip (en slags varm, alkoholholdig drikk, ofte med rå eggeplomme), eggedramIIIverb \/flɪp\/1) knipse, slå• will you flip the ash off your cigarette, please?2) daske til, knipse til3) smekke4) vifte, slå med, smelle med5) kaste6) (amer., slang) bli forelsket7) snu, vende8) sprette, hoppe9) ( hverdagslig) fly, ta en flytur10) (amer., slang) få til å le11) (amer., slang) holde på å le seg ihjel• when I saw him dance, I nearly flippedda jeg så ham danse, holdt jeg nesten på å le meg i hjelflip (out) bli rasende, gå i taket, få anfall flippe utflip (over) snu, vendeflip (up) slå mynt og krone, kaste mynt og kroneflip a coin se ➢ coinflip at klaske tilflip one's lid se ➢ lidflip one's top se ➢ top, 1flip one's wig se ➢ wig, 1flip something off slå noe avflip something open dra noe nedflip through bla fort igjennomIVadj. \/flɪp\/1) ( slang) nesevis, frekk, nebbete2) rappkjeftet3) bakside-Vinterj. \/flɪp\/søren (også) -
88 foreign service
subst.(spesielt amer.) utenrikstjenesteon foreign service i utenrikstjeneste, i tjeneste i utlandet -
89 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
90 handmaid
subst. \/ˈhæn(d)meɪd\/ eller handmaiden1) ( overført) tjener, (tjeneste)pike, terne, hushjelp2) ( gammeldags) tjenerinne -
91 harness
1. noun(the leather straps etc by which a horse is attached to a cart etc which it is pulling and by means of which it is controlled.) seletøy2. verb1) (to put the harness on (a horse).) sele på, spenne for2) (to make use of (a source of power, eg a river) for some purpose, eg to produce electricity or to drive machinery: Attempts are now being made to harness the sun as a source of heat and power.) temme, utnytteseletøyIsubst. \/ˈhɑːnɪs\/1) sele (også overført), seletøy2) ( historisk) harnisk, rustningdie in harness dø på sin post, dø med støvlene på, dø i sin livsgjerningdouble harness parselein harness i arbeid, i tjeneste, i jobbsingle harness enkeltselework\/run in double harness være gift gå i spann sammen, samarbeideIIverb \/ˈhɑːnɪs\/1) sele på, spenne for2) utbygge, ta i bruk, utnytte, temme3) ( gammeldags) iføre rustning -
92 hatch
I hæ noun((the door or cover of) an opening in a wall, floor, ship's deck etc: There are two hatches between the kitchen and dining-room for serving food.) luke, lem- hatchwayII hæ verb1) (to produce (young birds etc) from eggs: My hens have hatched ten chicks.) klekke/ruge ut2) (to break out of the egg: These chicks hatched this morning.) bli klekket/ruget ut3) (to become young birds: Four of the eggs have hatched.) klekke (ut)4) (to plan (something, usually bad) in secret: to hatch a plot.) pønske/klekke utluke--------skravereIsubst. \/hætʃ\/1) luke, lukeåpning2) ( også service hatch) serveringsluke3) forklaring: nederste del av todelt dør4) ( sjøfart) (dekks)luke5) luke, lem6) (amer., hverdagslig) kjeft, munn• oh, shut your big hatchå, lukk igjen den store kjeften din!down the hatch ( hverdagslig) skål, bånnski, drikk utunder hatches under dekk, innesperret under dekk ( overført) underkuet, innesperret, gjemt ikke i tjeneste, ikke på dekk, på frivaktIIsubst. \/hætʃ\/1) utklekking, (ut)ruging2) yngel, kull3) ( overført) resultat, utkommehatches, matches and dispatches ( spøkefullt for births, marriages and deaths) forklaring: avisspalte som gir opplysninger om fødsler, giftermål og dødsfallIIIsubst. \/hætʃ\/(kunst, teknisk tegning) skraveringIVverb \/hætʃ\/1) klekke ut, ruge ut2) klekkes ut, bli klekket ut, ruges ut, bli ruget ut3) ruge4) ( overført) klekke ut, tenke ut, pønske utVverb \/hætʃ\/(kunst, teknisk tegning) skravere -
93 inactive
in'æktiv( formal)1) (not taking much exercise: You're fat because you're so inactive.) sløv, lat, passiv2) (no longer working, functioning etc; not active: an inactive volcano.) uvirksom, ikke aktiv•- inaction- inactivitypassivadj. \/ɪnˈæktɪv\/1) uvirksom, inaktiv2) ledig, som står stille, som er ute av drift3) ( militærvesen) ikke i aktiv tjeneste4) sløv, treg, lite foretaksom, doven, passiv, lat5) ( kjemi) reaksjonstreg -
94 intelligence
1) (the quality of being intelligent: It requires a high degree of intelligence to do this job well.) intelligens, forstand2) (news or information given.) underretning, melding; etterretning3) (a department of state or of the army etc which deals with secret information: He works in Intelligence.) etterretningstjenesteintelligenssubst. \/ɪnˈtelɪdʒ(ə)ns\/1) intelligens, forstand, vett2) begavelse3) ( tar verb i entall) etterretning(er), opplysning(er), informasjon4) ( også intelligence service) etterretningstjeneste, etterretning, E-tjeneste5) åndhave the intelligence to ha vett (nok) til åintelligence of\/about opplysning(er) om -
95 levy
'levi 1. verb(to raise or collect (especially an army or a tax): A tax was levied on tabacco.) skrive ut, pålegge2. noun1) (soldiers or money collected by order: a levy on imports.) tvangsutskrevet mannskap; skatt2) (the act of levying.) tvangsutskrivning; skatteutskrivningpålegge--------skattIsubst. \/ˈlevɪ\/1) ( skatt) tvangsutskriving, skatteutskriving2) skatt, avgift3) beslag, beslagleggelse4) ( militærvesen) utskriving til militærtjeneste5) ( militærvesen) utskrevet mannskaponce-for-all levy engangsskattIIverb \/ˈlevɪ\/1) skrive ut, pålegge, ilegge2) ( militærvesen) skrive ut (til tjeneste)levy an army ( militærvesen) reise en hærlevy distraint on ( jus) ta pant i, foreta utpanting motlevy execution on ( jus) ta utlegg ilevy on\/upon utpante, pantsettelevy something on somebody ( spesielt om skatt eller bot) ilegge noen noe, pålegge noen noelevy war upon\/against forberede krig mot, starte krig mot, føre krig mot -
96 means
I mi:nz noun singular or plural(the instrument(s), method(s) etc by which a thing is, or may be, done or made to happen: By what means can we find out?) middel, måte- by means of
- by no means II mi:nz noun plural(money available or necessary for living etc: She's a person of considerable means.) (penge)midler, pengermiddelsubst. flt. \/miːnz\/1) middel, midler, måte, verktøy (overført)2) utvei, mulighet• there is\/are no means of learning what has happened3) midler, pengemidler, formue, ressursermin private formue var\/ble kraftig redusertby all means eller by all manner of means for all del, selvsagt, selvfølgelig, naturligvis på alle mulige måter til enhver prisby any means på noen måte, på noen som helst måte• can it be done by any means?• is he by any means educated?by fair means or foul med det gode eller det ondeby means of ved hjelp av, gjennomby means of doing something gjennom å gjøre noe, ved å gjøre noeby no means ikke i det hele tattdisse varene er på ingen måte tilfredsstillende for all del, slett ikke, overhodet ikke, langt ifra• am I in the way? By no means!by some means or other på en eller annen måteby someone's means med noens hjelp, takket være noenby this means på denne måtenfind (the) means to do something finne en mulighet for å gjøre noe, lykkes med å gjøre noefoul means ulovlige midler, uhederligindependent means privatformue, egne pengerlive beyond one's means leve over evnelive within one's means sette tæring etter næringthe means of grace nådemidlenemeans of living\/subsistence eksistensmiddel, eksistensmidlermeans of production produksjonsmiddelmeans of support forsørgelsesmuligheter, eksistensgrunnlaga means to an end middel for å nå måleta person of means en formuende person, en person med formueuse underhand means\/methods gå bakveier, bruke uærlige midlerways and means midler og veier utvei, løsningwithout means uten midler, ubemidlet -
97 ministration
subst. \/ˌmɪnɪˈstreɪʃ(ə)n\/1) ( ofte spøkefullt) tjeneste, hjelp, assistanse, medvirkning2) prestegjerningministrations kirkelige handlinger, kirkelige forretninger -
98 night watch
subst. \/ˈnaɪtwɒtʃ\/, \/ˈnaɪtˈwɒtʃ\/( person eller tjeneste) nattevaktnight watches periode av natten, del av natten -
99 oblate
-
100 obligation
noun (a promise or duty: You are under no obligation to buy this.) forpliktelsesubst. \/ˌɒblɪˈɡeɪʃ(ə)n\/1) forpliktelse, verv, plikt, skyldighet2) takknemlighetsgjeldlay somebody under an obligation sette noen i takknemlighetsgjeldput somebody under an obligation to forplikte noen til årepay an obligation gjengjelde en tjenestebe under an obligation to være forpliktet til åbe under an obligation to somebody stå i takknemlighetsgjeld til noenwithout obligation uforbindtlig, uten forpliktelsewithout obligation to buy uten kjøpetvang
См. также в других словарях:
tjeneste — tje|nes|te sb., n, r, rne, i sms. tjeneste , fx tjenesteattest, og tjenst , fx tjenstdygtig … Dansk ordbog
Long Service Awards (Denmark) — The primary governmental uniformed services of Denmark have Long Service Medals that may be awarded after 25 years of service. Besides the normal 25 year medals, the Order of Dannebrog may also be awarded to high ranking officers after 25 years… … Wikipedia
Награды Норвегии — … Википедия
Daniel Rantzau — (1529 11. november 1569). Dansk feltherre. Studerede ved universitetet i Wittenberg og gik herefter i tjeneste hos hertug Adolph af Gottorp i 1547. Daniel Rantzau trådte i Fredrik 2. s tjeneste, da denne forberedte krig (Den Nordiske Syvårskrig)… … Danske encyklopædi
Хагеруп Ингер — Хагеруп (Hagerup) Ингер (р. 12.4.1905, Берген), норвежская поэтесса. В сборнике «Я заблудилась в лесах» (1939) и др. заметно влияние Г. Ибсена и А. Эверланна. В годы немецко фашистской оккупации Норвегии патриотические стихи Х. распространялись… … Большая советская энциклопедия
Хагеруп — (Hagerup) Ингер (р. 12.4.1905, Берген), норвежская поэтесса. В сборнике «Я заблудилась в лесах» (1939) и др. заметно влияние Г. Ибсена и А. Эверланна. В годы немецко фашистской оккупации Норвегии патриотические стихи Х. распространялись… … Большая советская энциклопедия
Norwegian Home Guard — The Norwegian Home Guard ( no. Heimevernet), is a rapid mobilization force in the Norwegian military.Founded on December 6th, 1946, it is the youngest branch in the Norwegian forces. It is divided into districts, which again is divided into… … Wikipedia
Anglo-Iraqi War — Part of the Mediterranean, Middle East and African theatre of the Second World War British troops looking at … Wikipedia
Army Materiel Command (Denmark) — Army Materiel Command ( da. Hærens Materielkommando), short HMAK , was the Royal Danish Army s institution in all matters of material. That included supply, maintenance and production. Anything from tanks to the sunglasses of troops or which kind … Wikipedia
Mads Mikkelsen — Mads Mikkelsen, 2009 Born Mads Dittmann Mikkelsen 22 November 1965 (1965 11 22) (age 45) Copenhagen, Denmark … Wikipedia
Postverk Føroya — Infobox Company company name = P/F Postverk Føroya company company type = Joint stock company company slogan = foundation = 1976 location = Tórshavn,Faroe Islands key people = num employees = 380 products = Mail revenue = ?| homepage =… … Wikipedia