-
1 ere
-
2 brighten
verb ((often with up) to make or become bright or brighter: The new wallpaper brightens up the room.) lyse opp, få til å skinneverb \/ˈbraɪtn\/1) gjøre lys(ere), gjøre klarere, gjøre mer glinsende, polere, blankpusse2) lyse opp, forgylle, forskjønne3) bli lys(ere), bli klar(ere)4) oppmuntre, live opp, bli opplivetbrighten up bli lysere, bli klarere, klarne (opp), lysne ( overført) lyse opp, opplivesoppmuntre, live opp -
3 flatten
verb \/ˈflæt(ə)n\/1) flate ut, gjøre flat(ere), jevne (ut), gjøre plan2) ( mekanikk) rette ut, hamre flat, valse flat3) trykke flat• Tom flattened his nose against the window in order to see what was going on in the room4) ( landbruk e.l.) slå ned5) ( slang) slå i gulvet, slå ned6) ( overført) gjøre nedslått, ta motet fra7) ( overført) ta knekken på, valse over, valse ned, knuse8) ( overført) gjøre kjedelig9) ( jakt) felle, nedleggeflatten (down) gjøre kjedelig, miste interessen forflatten in the sheets ( sjøfart) hale (inn på) skjøteneflatten out flate ut, bli flat(ere), gjøre flat(ere) ( luftfart) rette opp flyet etter et stup -
4 thin
Ɵin 1. adjective1) (having a short distance between opposite sides: thin paper; The walls of these houses are too thin.) tynn; spinkel2) ((of people or animals) not fat: She looks thin since her illness.) tynn, mager3) ((of liquids, mixtures etc) not containing any solid matter; rather lacking in taste; (tasting as if) containing a lot of water or too much water: thin soup.) tynn4) (not set closely together; not dense or crowded: His hair is getting rather thin.) tynn, glissen5) (not convincing or believable: a thin excuse.) tynn, dårlig, flau2. verb(to make or become thin or thinner: The crowd thinned after the parade was over.) tynne(s), bli tynn(ere)- thinly- thinness
- thin air
- thin-skinned
- thin outfortynne--------mager--------ringe--------skrinn--------tynn--------ubetydeligIsubst. \/θɪn\/bare i uttrykkthrough thick and thin se ➢ thick, 2IIverb \/θɪn\/1) tynne, tynnes, bli tynn(ere)2) ( om tåke) lette3) fortynne, spe (ut), tynne (ut)4) redusere sterkt, desimere5) ( skogbruk) hugge ut, tynnethin down gjøre tynn(ere), spe (ut), fortynnedu må tynne ut malingen før du begynner å male redusere sterkt, desimereslanke seg, miste vekt, bli tynnerethin out tynne utbli glissenIIIadj. \/θɪn\/1) tynn2) mager, tynn, smal3) sparsom, tynn, spredt4) fåtallig, glissen5) tyntflytende, tynn6) (om tøy, gass, væske, luft e.l.) lett, tynn7) ( om stemme) tynn, spinkel8) spinkel, dårlig, tynn• that's a thin excuse!9) gjennomsiktig, lett å gjennomskue10) ( hverdagslig) ubehagelig, ukomfortabel, forferdelighan har ikke hatt det særlig morsomt\/godtappear out of thin air se ➢ air, 1as thin as a rake så tynn som en spikeron thin ice ( også overført) på tynn isthin end of the wedge skråplan, begynnelsebe thin on the ground være få av, være fåtalligthin on top ( hverdagslig) skallet, som begynner å bli skalletvanish into thin air se ➢ air, 1IVadv. \/θɪn\/tynt -
5 cheapen
verb \/ˈtʃiːp(ə)n\/1) gjøre billig(ere), senke prisen på2) ( overført) nedverdige, forsimple, gjøre tarvelig3) bli billig(ere) -
6 darken
verb (to make or become dark or darker.) mørkne, formørkeformørke--------mørkneverb \/ˈdɑːk(ə)n\/1) bli mørk(ere), mørkne, formørke(s), gjøre mørk(ere), skumre, mørklegge2) ( overført) formørkes, få et dystert utseende, få et truende utseendedarken ship! ( sjøfart) blend lanternene!darken someone's door(s) sette foten innenfor noens dør• don't ever darken my door(s) again! -
7 major
'mei‹ə 1. adjective(great, or greater, in size, importance etc: major and minor roads; a major discovery.) stor(artet), hoved-, viktig2. noun1) ((often abbreviated to Maj. when written) the rank next below lieutenant-colonel.) major2) ((American) the subject in which you specialize at college or university: a major in physics; Her major is psychology.)3. verb((with in) (American) to study a certain subject in which you specialize at college or university: She is majoring in philosophy.) ta som hovedfag- majority- major-general
- the age of majoritymajor--------vesentligIsubst. \/ˈmeɪdʒə\/1) ( militærvesen) major2) overordnet (person)3) ( jus) myndig (person)4) (amer. universitet) fordypningsfag5) (amer. universitet) forklaring: student med noe som fordypningsfag6) ( musikk) dur• A major7) ( logikk) oversetningIIverb \/ˈmeɪdʒə\/legge hovedvektenmajor in (spesielt amer. universitet) fordype seg i, ha som fordypningsfag, spesialisere seg imajor on legge hovedvekten påIIIadj. \/ˈmeɪdʒə\/1) større, betydelig, betydningsfull, stor-, viktig(ere), viktigst2) alvorlig(ere)3) overordnet4) ( jus) myndig5) ( musikk) stor6) ( musikk) dur-be in the major key gå i dur (også overført) -
8 thicken
verb (to make or become thick or thicker: We'll add some flour to thicken the soup; The fog thickened and we could no longer see the road.) gjøre/bli tykkere, tykneverb \/ˈθɪk(ə)n\/1) gjøre tykk(ere), gjøre tett(ere)2) ( matlaging) jevne3) bli grøtet, bli snøvlet4) tykne, tetne5) mørkne6) stimle sammen, hope seg opp, samles7) bli komplisert, bli innviklet -
9 more and more
(increasingly: It's becoming more and more difficult to see.) mer og mer/-ere og -ere -
10 diphthongize
verb \/ˈdɪfθɒŋɡaɪz\/, \/ˈdɪpθɒŋɡaɪz\/ eller diphthongise( språkvitenskap) diftong(is)ere -
11 enrich
in'ri(to improve the quality of: Fertilizers enrich the soil; Reading enriches the mind; an enriching (= useful and enjoyable) experience.) berikeverb \/ɪnˈrɪtʃ\/, \/enˈrɪtʃ\/1) gjøre rik(ere), gjøre mer velhavende2) berike3) ( overført) kultivere, utvikledet er utviklende\/berikende å lese gode bøker4) forbedre5) pryde, (ut)smykke6) ( om mat) berike, gjøre mer næringsrik7) ( fysikk) anrike➢ expense, 1 -
12 inferior
in'fiəriə1) (of poor, or poorer, quality etc: This carpet is inferior to that.) dårlig(ere)2) (lower in rank: Is a colonel inferior to a brigadier?) underordnet•mindreverdigIsubst. \/ɪnˈfɪərɪə\/1) ( om person) underordnet (av rang)2) ( om sak) noe som er av underordnet betydningIIadj. \/ɪnˈfɪərɪə\/1) lavere (i rang e.l.), underordnet2) underlegen3) mindreverdig, dårliginferior to somebody underordnet noeninferior to something underordnet noe, dårligere enn noe -
13 man
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneskeIsubst. (flertall: men) \/mæn\/, i flertall: \/men\/1) mann, fyr, kar2) ( også Man) menneske, mennesket, menneskeheten3) mannen (i motsetning til kvinnen), menn4) (ekte)mann, make, kjæreste, type, elsker5) (spesielt amer., i tiltale, hverdagslig) du, kompis, kamerat• what's up, man?hva er det som skjer her, du?6) tjener, tjenestegutt, assistentJeeves, tjeneren min7) ( i spill) brikkeas one man alle som én, på én gangas one man to another oss mannfolk imellom, mann til mannbe a man! vis deg som en mann!be someone's man være rette mannen (til en bestemt oppgave)dirty old man (hverdagslig, overført) gammel grisenlisted man (amer., militærvesen) menig (soldat)every man for himself redde seg den som kanher old man ( også) gubben hennesher young man (gammeldags, hverdagslig) kjæresten hennesmake a man of somebody gjøre mann av noen legge grunnlaget for noens fremtidthe man eller Man (slang, spesielt amer.) den hvite mann, de hvite, det hvite samfunnet politiet, politimann narkolangerman and beast folk og feman and boy siden guttedageneman and brother ( religion) medmenneske, (tros)bror, trosfellethe man in him mannen i ham, hans mannlige naturthe man in\/on the street ( hverdagslig) mannen i gataman of all work altmulig-mann, (noens) høyre hånda man of character en karakterfast mann, en mann man kan stole påa man of God en gudsmann, en presta man of letters en lærd manna man of mettle en modig manna man of straw stråmanna man of the world en verdensmann, en erfaren mannMan proposes, God disposes mennesket spår, Gud råra man's man et ordentlig mannfolkman to man mann mot mann, åpent( militærvesen) menige• 200 men( sjøfart) matrosermen's doubles ( i tennis) herredobbelmen's furnishings (amer.) herre-ekviperingmen's singles ( i tennis) herresingelmy little man ( hverdagslig) lille venn, lilleguttbe one's own man være sin egen herre være herre over seg selvplay the ball, not the man se ➢ balla poor man's something forklaring: billig(ere) erstatning for noeprove oneself (to be) a man vise seg som en mann, være mann for sin hattto a man eller to the last man til siste mann, hver eneste énIIverb \/mæn\/(spesielt sjøfart, militærvesen) bemanne, besette med mannskapman oneself manne seg opp, stramme seg oppman the side! ( sjøfart) mann relingen! -
14 mild
1) ((of a person or his personality) gentle in temper or behaviour: such a mild man.) mild, blid2) ((of punishment etc) not severe: a mild sentence.) mild3) ((of weather especially if not in summer) not cold; rather warm: a mild spring day.) mild4) ((of spices, spiced foods etc) not hot: a mild curry.) mild; lett-, svak•- mildly- mildnessblid--------mildIsubst. \/maɪld\/( britisk) forklaring: øl med mindre smak av humleIIadj. \/maɪld\/1) mild2) blid, vennlig3) saktmodig4) forsiktig, spak5) lett, svak, mild6) bløt7) (medisinsk, om sykdom) lett, mild, lettere8) (medisinsk, om medisin) med mild virkningdraw it mild ikke overdriv, ta det med ro ikke ta sånn på vei -
15 shape
ʃeip 1. noun1) (the external form or outline of anything: People are all (of) different shapes and sizes; The house is built in the shape of a letter L.) form, fasong2) (an indistinct form: I saw a large shape in front of me in the darkness.) skikkelse, form3) (condition or state: You're in better physical shape than I am.) form, kondisjon, tilstand2. verb1) (to make into a certain shape, to form or model: She shaped the dough into three separate loaves.) forme2) (to influence the nature of strongly: This event shaped his whole life.) forme, påvirke3) ((sometimes with up) to develop: The team is shaping (up) well.) utvikle, utforme•- shaped- shapeless
- shapelessness
- shapely
- shapeliness
- in any shape or form
- in any shape
- out of shape
- take shapefasong--------figur--------form--------skikkelseIsubst. \/ʃeɪp\/1) form, fasong, utforming2) skikkelse3) forfatning, tilstand, skikk4) figur5) modell, mønster, form6) ( hattemaker) form7) ( matlaging) form8) ( matlaging i form) formpudding, gelé9) ( mekanikk) profiljern, fasongjernassume a (more) definite shape ta en fast(ere) formbring to shape få orden påget\/put something into shape få skikk på noegive shape to gi (fast) form til, utforme formulerein any shape or form av hvilket som helst slag på hvilken som helst måtein shape i form, i god tilstandin the shape of i form avknock something into shape få orden på noelose shape miste formen\/fasongennot in any shape or form ikke av noe som helst slag, ikke på noen som helst måteout of shape i dårlig formsettle into shape komme i orden, ordne segtake shape ta fasong, forme segtake shape in action eller take practical shape bli gjennomført, virkeliggjørestake the shape of anta formen avIIverb \/ʃeɪp\/1) forme, utforme, skape2) ( overført) skape, danne, gestalte3) tilpasse, avpasse, forme, innrette, anordne4) ta form, utvikle\/arte seg5) ( mekanikk) bearbeide, tilrette, fasongere, profilere6) forme seg, formes, dannes, utvikle segshape the course sette kurs, styre handleshape up ( hverdagslig) ta form, få fasongarte seg bra, utvikle seg gunstig skjerpe seg, ta seg sammenshape up to gjøre seg beredt til å slåss mot, utfordre -
16 signalize
verb \/ˈsɪɡnəlaɪz\/ eller signalise1) fremheve, markere, gjøre kjent2) signal(is)ere til3) (aust. og amer.) plassere trafikkskilt, merke oppsignalized by ( særlig) kjennetegnet avsignalize oneself utmerke seg -
17 slack
slæk1) (loose; not firmly stretched: Leave the rope slack.) slakk, slapp2) (not firmly in position: He tightened a few slack screws.) løs, slakk3) (not strict; careless: He is very slack about getting things done.) slapp, treg, slurvet4) (in industry etc, not busy; inactive: Business has been rather slack lately.) treg, langsom, stille•- slacken- slackly
- slackness
- slacksslakk--------slappIsubst. \/slæk\/1) slakk, slapp del, løsthengende del2) slark, spillerom3) stille vann (ved skifte mellom flo og fjære)4) nedgang, dødperiode, stopp5) ( hverdagslig) avbrekk, avkobling, hvilepausecut someone some slack gi noen litt spilleromslacks slacks, lange ledige bukserslack suit slacks med matchende skjorte\/jakkeIIsubst. \/slæk\/kullgrus, kullstøvIIIverb \/slæk\/1) slappe (av), døse hen, bli treg(ere)2) slakke, henge løst, fire på, bli slakk3) minske, saktne, avta, slå av på4) leskeslack away! ( sjøfart) fir vekk!slack off slappe av, døse hen, bli tregere sakke farten, saktne løsneslack up sakke farten, saktneIVadj. \/slæk\/1) slakk, slapp, løs2) langsom, sakte, rolig3) ( handel) stille, død, treg4) slapp, lat, dårlig, slurveteget slack slakke på kravenekeep a slack hand være slepphendt medslack demand liten etterspørselslack lime lesket kalkslack period dødperiodeslack water ( ved skifte mellom flo og fjære) stille vannslack wind ( meteorologi) flau vind -
18 steady
'stedi 1. adjective1) ((negative unsteady) firmly fixed, balanced or controlled: The table isn't steady; You need a steady hand to be a surgeon.) stø, sikker2) (regular or even: a steady temperature; He was walking at a steady pace.) fast, jevn3) (unchanging or constant: steady faith.) trofast, vedvarende4) ((of a person) sensible and hardworking in habits etc: a steady young man.) stødig2. verb(to make or become steady: He stumbled but managed to steady himself; His heart-beat gradually steadied.) stabilisere seg- steadily- steadiness
- steady on! - steady !fast--------regelmessig--------støIsubst. \/ˈstedɪ\/( hverdagslig) fast følge, kjæreste, venn(inne)IIverb \/ˈstedɪ\/1) stive av, støtte, gjøre stødig, gi støtte til, bli støttet\/avstivet\/festet2) berolige, roe, bli rolig(ere), roe seg, falle til ro, bli stille3) stagge (seg), holde i ro, stabilisere(s)IIIadj. \/ˈstedɪ\/1) solid, stabil, fast2) stø, stødig, fast, sikker3) rolig, (be)sindig• you don't have to be afraid, it is a steady horsedu trenger ikke være redd, det er en rolig hest4) stadig, vedvarende, jevn, uavbrutt5) fastIVadv. \/ˈstedɪ\/stødig, stille• stand steady!go steady ha fast følge, være kjæresterVinterj. \/ˈstedɪ\/rolig nå, forsiktig -
19 step
step 1. noun1) (one movement of the foot in walking, running, dancing etc: He took a step forward; walking with hurried steps.) skritt, trinn2) (the distance covered by this: He moved a step or two nearer; The restaurant is only a step (= a short distance) away.) skritt3) (the sound made by someone walking etc: I heard (foot) steps.) fot(trinn), skritt4) (a particular movement with the feet, eg in dancing: The dance has some complicated steps.) dansetrinn5) (a flat surface, or one flat surface in a series, eg on a stair or stepladder, on which to place the feet or foot in moving up or down: A flight of steps led down to the cellar; Mind the step!; She was sitting on the doorstep.) (trappe)trinn6) (a stage in progress, development etc: Mankind made a big step forward with the invention of the wheel; His present job is a step up from his previous one.) skritt, steg7) (an action or move (towards accomplishing an aim etc): That would be a foolish/sensible step to take; I shall take steps to prevent this happening again.) skritt, forholdsregel, tiltak2. verb(to make a step, or to walk: He opened the door and stepped out; She stepped briskly along the road.) ta et skritt, gå, komme- steps- stepladder
- stepping-stones
- in
- out of step
- step aside
- step by step
- step in
- step out
- step up
- watch one's stepforholdsregel--------fotspor--------skritt--------trappetrinnIsubst. \/step\/1) skritt, steg, trinn, fjed (gammeldags)2) (lyden av) fottrinn, fotslag, trinn3) gange, måte å gå på4) fotspor5) skritt, tiltak, foranstaltning, forholdsregel6) trappetrinn, stigetrinn, stigbrett, stigtrinn, vogntrinn7) skritt, grad, hakk, trinn (på rangstigen), rang8) ( musikk) trinn (i skala)9) ( mineralogi e.l.) avsats, benk10) (danse)trinn, steppbreak step bryte takten, falle ut av takten, komme ut av taktenfall into step falle inn i rytmen, komme i taktflight of steps trapp, yttertrappget one's step ( militærvesen) bli forfremmetin step i taktkeep (in) step with holde tritt med, gå i takt medout of step i utakt, ute av rytme(n)step by step eller by steps skritt for skritt, trinnvissteps trapptake steps ta\/gå til skritt, ta forholdsregler, treffe tiltakwatch\/mind one's step gå forsiktig, se seg for ( overført) være forsiktig, se\/tenke seg nøye om, gå forsiktig til verksIIverb \/step\/1) skritte, tre, ta et skritt, stige2) komme, gå3) trå, tråkke4) forsyne med trinn, avtrappe, anlegge trinnvis (i terrasser)5) steppe, danse (steppdans)step aside gå\/tre til siden ( overført) tre\/trekke seg tilbakestep down gå\/komme\/stige ned ( overført) tre\/trekke seg tilbake sette ned gradvis, minke gradvis, senkestep forward stige\/tre fremstep in komme\/gå\/stige\/tre inn gripe inn, ta affærestep into one's heritance ta sin arv i besittelsestep it danse gå til fotsstep on it! ( hverdagslig) gi mer gass!, klampen i bånn!, full spiker! skynd deg!, få opp farten!step out gå ut(enfor) lange ut, gå fort(ere), skritte (godt) ut skritte opp(amer., hverdagslig) gå ut, være ute og more seg, treffe folkstep this way! vær så god, (kom) denne veienstep up gå frem, gjøre tilnærmelserøke, øke gradvisstep up a mast sette en mast i spor(et), reise en mast -
20 subsidize
- 1
- 2
См. также в других словарях:
ère — ère … Dictionnaire des rimes
ère — [ ɛr ] n. f. • here 1537; lat. æra « nombre, chiffre » 1 ♦ Vx Point de départ (d une chronologie particulière). ⇒ époque (1o). Ère des Séleucides (312 av. J. C.). L ère des musulmans est l hégire. 2 ♦ Cour. Espace de temps, généralement de longue … Encyclopédie Universelle
Ere — 50°34′55″N 3°22′0″E / 50.58194, 3.36667 … Wikipédia en Français
Ere — ([=a]r or [^a]r; 277), prep. & adv. [AS. [=ae]r, prep., adv., & conj.; akin to OS., OFries., & OHG. [=e]r, G. eher, D. eer, Icel. [=a]r, Goth. air. [root]204. Cf. {Early}, {Erst}, {Or}, adv.] 1. Before; sooner than. [Archaic or Poetic] [1913… … The Collaborative International Dictionary of English
Ere An'ei — Ère An ei L ère An ei (en japonais: 安永) est une des ères du Japon (年号, nengō, littéralement « le nom de l année ») suivant l ère Meiwa et précédant l ère Tenmei s étendant de 1772 à 1781. L empereur régnant était Kōkaku tennō (光格天皇).… … Wikipédia en Français
ere — pronounced like air and meaning ‘before’, has been in continuous use as a preposition and conjunction from the Old English period. Now it is only used for archaic effect or in poetry, but it refuses to disappear altogether: • And time seemed… … Modern English usage
Ere — Saltar a navegación, búsqueda R: vigésima primera letra del alfabeto español Expediente de regulación de empleo (ERE): Procedimiento de crisis de la legislación española. Obtenido de Ere Categoría: Wikipedia:Desambiguación … Wikipedia Español
Ere — Ere, v. t. To plow. [Obs.] See {Ear}, v. t. Chaucer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
ere — sustantivo femenino 1. Nombre de la letra r en su sonido suave: Las palabras carro y caro se diferencian en que una lleva erre y la otra lleva ere … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
ERE — ist die Abkürzung für: Europäische Rechnungseinheit, ab 1972 die gemeinsame Bezugsgröße der europäischen Währungen bis zur Einführung der European Currency Unit (ECU) Erave auf Papua Neuguinea (Internationaler Flughafencode) Erdöl Raffinerie… … Deutsch Wikipedia
Ere — ist die Abkürzung für: Europäische Rechnungseinheit, ab 1972 die gemeinsame Bezugsgröße der europäischen Währungen bis zur Einführung der European Currency Unit (ECU) Erave auf Papua Neuguinea (Internationaler Flughafencode) Erdöl Raffinerie… … Deutsch Wikipedia