-
41 night
1) (the period from sunset to sunrise: We sleep at night; They talked all night (long); He travelled by night and rested during the day; The days were warm and the nights were cool; ( also adjective) He is doing night work.) natt2) (the time of darkness: In the Arctic in winter, night lasts for twenty-four hours out of twenty-four.) natt•- nightly- night-club
- nightdress
- nightgown
- nightfall
- nightmare
- nightmarish
- night-school
- night shift
- night-time
- night-watchmankveld--------nattsubst. \/naɪt\/ eller nite1) natt (også overført)2) kveld, aften3) mørke4) natt(e)-, kvelds-, nattligat night eller by night om kvelden(e), på kvelden(e), på kveldstid om natten, om nettene, på natten, på nettene, ved nattetid, natterstidfull many a night ( poetisk) mang en natthave an early night gå og legge seg tidlig, gå tidlig til sengshave a night off ta (seg) en frikveldhave a night out ta (seg) en tur på byenin the night om natten, på natten, i løpet av natten, ved nattetid, natterstid i nattenin the night all cats are grey i mørket er alle katter grålast night i går kveld i natt, natt til i dagmake a night of it ( hverdagslig) gjøre det til en helaftennight! ( hverdagslig for good night!) natta!night and day dag og natt, hele tiden, kontinuerlig, ustanseliga night's lodging nattelosji(on) Saturday night (på) lørdag kveld, på lørdagskvelden (på) lørdag natt, natt til søndagstop the night overnatte, bli over natten(on) the night before yesterday forrige kveld (i løpet av) natten til i gårthis night i kveld i natt (inneværende eller kommende natt)turn night into day gjøre natt til dagwork into the night arbeide til langt på natt -
42 paradise
1) (a place or state of great happiness: It's paradise to be by a warm fire on a cold night.) paradis2) ((with capital) heaven: When we die, we go to Paradise.) himmelen, paradisparadissubst. \/ˈpærədaɪs\/( også overført) paradis, himmelrikelive in a fool's paradise se ➢ fool, 1 -
43 parrot
'pærət(a kind of bird found in warm countries, especially in South America, with a hooked bill and usually brightly-coloured feathers, that can be taught to imitate human speech.) papegøyepapegøyeIsubst. \/ˈpærət\/1) ( en av flere arter i fugleordenen Psittaciformes)papegøye, papegøyefugl2) ( overført) etterplaprer3) ( overført) skravlekoppIIverb \/ˈpærət\/1) etterplapre (uten å forstå), herme2) snakke etter munnen3) plapre (som en papegøye) -
44 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
45 quite
1. adverb1) (completely; entirely: This is quite impossible.) helt, fullstendig, absolutt2) (fairly; rather; to a certain extent: It's quite warm today; He's quite a good artist; I quite like the idea.) ganske, temmelig, nokså2. interjection(exactly; indeed; I agree: `I think he is being unfair to her.' `Quite'.) akkurat!; (helt) riktig!ganske--------heltadv. \/kwaɪt\/1) helt (og holdent), absolutt2) nøyaktig, eksakt, akkurat3) svært, temmelig, ikke så lite4) ganske, nokså5) faktisk, egentlignot quite ikke helt, knaptquite a litt av enquite a bit \/ a lot \/ a few ganske mye, en (god) delquite a little ikke så lite, en hel delquite another thing eller quite a different thing en helt annen sakquite as much (nøyaktig) like myequite enough se ➢ enoughquite (so)! akkurat det, ja!, helt riktig!quite so, but... ja visst, men...quite some time ganske lengevi har ikke sett ham på ganske lenge \/ på en god stundquite something! virkelig noe• that's quite something!det var ikke verst! \/ det var bra!quite the absolutt, virkeligquite the contrary\/reverse nøyaktig det motsatte, helt motsatt, tvert imotquite the thing ( gammeldags) i god formgod takt og tone, god oppførsel, høfligdet ville ikke være helt god oppførsel å dukke opp uten å si fra på forhåndwhen quite a child allerede som barn -
46 reception
rə'sepʃən1) (the act of receiving or being received: His speech got a good reception.) mottakelse, velkomst2) (a formal party or social gathering to welcome guests: a wedding reception.) mottakelse3) (the quality of radio or television signals: Radio reception is poor in this area.) mottaking, mottakerforhold4) (the part of a hotel, hospital etc where visitors enter and are attended to.) resepsjon•resepsjonIsubst. \/rɪˈsepʃ(ə)n\/1) mottakelse2) opptak(else) (som medlem)3) resepsjon4) ( radio) mottaking, mottaksforhold5) ( sosial funksjon) mottakelse, foretrede6) oppsamlingIIsubst. \/rɪˈsepʃ(ə)n\/( også reception desk) resepsjon, resepsjonsdisk (på hotell) -
47 rim
rim(an edge or border: the rim of a wheel; the rim of a cup.) rand, kant- rimless- rimmedfelgkant--------kant--------randIsubst. \/rɪm\/1) kant, brem, rand• at sunset, the rim of the horizon had a warm orange glow2) innfatning3) felg, hjulkrans4) skittrand5) ( basketball) forklaring: metallringen som nettet er festet tilIIverb \/rɪm\/1) forsyne med kant\/brem\/felg2) innfatte3) danne kant rundt4) ( basketball) forklaring: rulle på kanten av metallringen som holder nettet5) (slang, vulgært) rævpule, ta bakfra -
48 rug
1) (a mat for the floor; a small carpet.) gulvteppe2) ((also travelling-rug) a thick usually patterned blanket for keeping one warm when travelling.) (reise)pleddrye--------teppesubst. \/rʌɡ\/1) rye, lite teppe, matte2) teppe, pledd3) dekke, (til hest eller hund)4) (amer., spøkefullt) tupé, parykk5) (slang, om kvinnelig kjønnshår) matte, kvast, duskbedside rug sengeforleggercut a rug (amer., hverdagslig) svinge seg, danse energiskpull the rug (out) from under slå beina vekk underrug oneself up pakke seg selv inn (i pledd, tykke klær e.l.)sweep something under the rug feie noe under teppet -
49 snug
1) (warm, comfortable; sheltered from the cold: The house is small but snug.) lun, koselig2) ((of clothes etc) fitting closely: This jacket is a nice snug fit.) tettsittende, trang•- snuggle- snugly
- snugnesskoseligIsubst. \/snʌɡ\/se ➢ snuggeryIIverb \/snʌɡ\/1) holde seg tett inntil, sette seg tett inntil, sitte tett2) sette seg godt, legge seg godt til rette, krype sammensnug (down) gjøre i orden, gjøre klar ( sjøfart) surre, berge seil (før stormen)snug along someone holde seg tett inntil noen, følge noensnug up krype oppsnug up to someone krype tett inntil noenIIIadj. \/snʌɡ\/1) koselig, hyggelig, lun, varm og god, godt beskyttet2) nett og pen, pen, i orden3) hjemmekoselig, koselig, trivelig4) godt skjult, gjemt, sikker, trygg• don't worry, it's a snug little hide-outdu trenger ikke bekymre deg, det er et godt skjulested5) ( sjøfart) i orden, ordentlig surret, sikker6) tettsittende, ettersittendebe as snug as a bug (in a rug) ha det som lusa i skinfellen, ha det som plommen i eggetbe snug in bed ligge i sin gode, varme senglie snug gjemme seg godt, holde seg skjult -
50 stuffy
1) ((of a room etc) too warm, and lacking fresh air: Why do you sit in this stuffy room all day?) innestengt, med dårlig luft2) (formal and dull: Must we visit those stuffy people?) stiv, formell•- stuffily- stuffinessprippenadj. \/ˈstʌfɪ\/1) innestengt, kvelende, lummer, trykkende2) tett3) ( hverdagslig) kjedelig, stiv, formell, stivbeint4) ( hverdagslig) forstokket, innskrenket, trangsynt5) ( hverdagslig) gammeldags, konvensjonell6) innbilsk, selvhøytidelig, viktig7) ( hverdagslig) sur, tverr, gretten -
51 tepid
'tepid1) (slightly or only just warm; lukewarm: tepid water.) lunken2) (not very enthusiastic: a tepid welcome.) lunken, halvhjertet•- tepidly- tepidness
- tepiditylunkenadj. \/ˈtepɪd\/( også overført) lunken -
52 thermal
əƟə:məl(of heat: thermal springs (= natural springs of warm or hot water); thermal units.) varme-, varm, termo-Isubst. \/ˈθɜːm(ə)l\/( luftfart) termisk oppvind, varm oppvind, oppdriftIIadj. \/ˈθɜːm(ə)l\/1) varme-2) termo-, termisk3) varm, het4) termal -
53 this
ðis 1. plural - these; adjective1) (used to indicate a person, thing etc nearby or close in time: This book is better than that (one); I prefer these trousers.) denne, dette, disse; den, det, de2) (used in stories to indicate a person, thing etc that one is describing or about to describe: Then this man arrived.) en, ei, et2. pronoun(used for a thing etc or a person nearby or close in time: Read this - you'll like it; This is my friend John Smith.) denne, dette, disse3. adverb(so; to this degree: I didn't think it would be this easy.) såden--------det--------disseIadv. \/ħɪs\/( hverdagslig) såthis much så mye, så høytIIdeterm. (flertall: these) \/ħɪs\/1) denne, dette, den(ne) her, det(te) her, de her, disse her• this way, please• they had this in common, that they liked horses2) (hverdagslig, muntlig) denne, dette• I was talking to this nurse and then I saw you!jeg stod og snakket med denne sykepleiersken, og så så jeg deg!• I've got this problem, you seejeg har dette problemet, skjønner duat this ved dette, av dettebefore this før dette, tidligereby this... på dette tidspunktet, nålike this på den(ne) måtenone of these days en av de nærmeste dagene, en vakker dag, snartthese days eller in these days nå for tiden, nå om dagenthis... eller this coming... førstkommende, kommende, den kommende, nåthis and that dette og hint, ditt og dattthis, that and the other litt av hvert, dette og hintthis here denne herthis way and that til alle kanter -
54 thoroughly
1) (with great care, attending to every detail: She doesn't do her job very thoroughly.) omhyggelig, grundig2) (completely: He's thoroughly stupid/bored.) tvers igjennom, heltadv. \/ˈθʌrəlɪ\/1) grundig2) fullkomment, tvers igjennom, i bunn og grunn, aldeles, gjennomført, gjennom-• are you thoroughly warm?3) svært myethoroughly honest se ➢ honest -
55 toast
I 1. təust verb(to make (bread etc) brown in front of direct heat: We toasted slices of bread for tea.) riste brød2. noun(bread that has been toasted: He always has two pieces of toast for breakfast.) ristet brød- toasted- toaster
- toaster oven
- toastrack II 1. təust verb(to drink ceremonially in honour of, or to wish success to (someone or something): We toasted the bride and bridegroom / the new ship.) skåle, utbringe en skål for2. noun1) (an act of toasting: Let's drink a toast to our friends!) skål(ing)2) (the wish conveyed, or the person etc honoured, by such an act.) skåltale; person det skåles forriste--------skålIsubst. \/təʊst\/1) ristet brød2) skål3) person som det skåles for4) bejublet person, feiret person, bejublet ting, feiret ting, kjæledeggeas hot as toast brennhetas warm as toast varm og goddrink a toast to someone skåle for noenhave someone on toast (britisk, hverdagslig) ha noen i sin makt, få noen i sin makt, ha taket på noen lure noen, holde noen for narrpropose a toast utbringe en skål holde en skåltaleIIverb \/təʊst\/1) riste, brune2) (gjennom)varme3) utbringe en skål for, drikke en skål for, skåle medIIIadj. \/təʊst\/(amer., hverdagslig) dødsbra, utrolig fin• wow, this stuff is really toastjøss, disse sakene er virkelig dødsbra -
56 warmth
-Ɵnoun (the state of being warm: the warmth of the fire; The actor was delighted by the warmth of the applause; The warmth of her smile made me feel welcome.) varme; begeistring, hjertelighetvarmesubst. \/wɔːmθ\/1) varme2) ( overført) varme, hjertelighet, inderlighet3) ( overført) iver, entusiasme4) ( overført) heftighet, ilterhet, irritasjon -
57 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
58 cool down
1) (to make or become less warm: Let your food cool down a bit!) avkjøle(s), kjølne2) (to make or become less excited or less emotional: He was very angry but he's cooled down now.) roe ned, roes, roe seg ned -
59 sleeping-bag
noun (a kind of large warm bag for sleeping in, used by campers etc.) sovepose -
60 track-suit
noun (a warm suit worn by athletes etc when exercising, or before and after performing.) treningsdrakt
См. также в других словарях:
warm — wärm … Kölsch Dialekt Lexikon
Warm.fm — Warm FM Création mai 2004 Langue Français Pays Belgique … Wikipédia en Français
warm — [wôrm] adj. [ME < OE wearm, akin to Ger warm < IE base * gwher , hot > Gr thermē, heat, thermos, warm, theros, summer, L formus, warm, fornax, furnace] 1. a) having or giving off a moderate degree of heat [a warm iron, warm coffee] b)… … English World dictionary
Warm — Warm, wärmer, wärmste, adj. et adv. ein Wort, welches überhaupt einen mittlern Grad derjenigen Empfindung ausdruckt, welche das Feuer und dessen Theilchen in uns erwecken, zum Unterschiede von heiß, einem höhern Grade, und kalt, der völligen… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
Warm — Warm, a. [Compar. {Warmer}; superl. {Warmest}.] [AS. wearm; akin to OS., OFries., D., & G. warm, Icel. varmr, Sw. & Dan. varm, Goth. warmjan to warm; probably akin to Lith. virti to cook, boil; or perhaps to Skr. gharma heat, OL. formus warm. ??? … The Collaborative International Dictionary of English
Warm-up — auch: Warm|up 〈[wɔ:mʌ̣p] n. 15〉 oV Warming up 1. 〈Sp.〉 1.1 Phase kurz vor einem Autorennen, die zum Warmlaufenlassen der Motoren dient 1.2 Phase des Warmlaufens bei Sprintern, Fußballern u. a. 2. 〈TV〉 einleitender Teil eines Werbespots od. einer… … Universal-Lexikon
warm up — {v.} 1. To reheat cooked food. * /Mr. Jones was so late that his dinner got cold; his wife had to warm it up./ * /When the children had left for school, their mother warmed up the breakfast coffee./ 2. To become friendly or interested. * /It… … Dictionary of American idioms
warm up — {v.} 1. To reheat cooked food. * /Mr. Jones was so late that his dinner got cold; his wife had to warm it up./ * /When the children had left for school, their mother warmed up the breakfast coffee./ 2. To become friendly or interested. * /It… … Dictionary of American idioms
warm-up — warm up1 n 1.) a set of gentle exercises you do to prepare your body for dancing, sport etc →warm up at ↑warm2 2.) warm ups AmE informal clothes that you wear when you are doing exercises to prepare your body for playing a sport or dancing… … Dictionary of contemporary English
Warm — is normally used as a subjective measure of temperature, commonly used to describe a comfortable temperature. It is strongly associated with hot, and its antonym is cool. For the AM radio station, see WARM AM.For example, warm water is often… … Wikipedia
warm — Adj std. (9. Jh., irwarmen 8. Jh.), mhd. warm, ahd. warm, as. warm Stammwort. Aus g. * warma Adj. warm , auch in anord. varmr, ae. wearm, afr. warm, gt. in warmjan wärmen . Nur germanische Adjektivbildung zu lit. vìrti, akslav. vĭrěti sieden,… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache