-
21 breaststroke
noun (a style of swimming in which the arms are pushed out in front and then sweep backwards.) brystsvømmingsubst. \/ˈbres(t)strəʊk\/brystsvømming -
22 breath
breƟ1) (the air drawn into, and then sent out from, the lungs: My dog's breath smells terrible.) pust, ånde2) (an act of breathing: Take a deep breath.) pusting, åndedrag•- breathlessly
- breathlessness
- hold one's breath
- out of breath
- under one's breathpustsubst. \/breθ\/1) pust, ånde, åndedrag, åndedrett2) vindpust, pust3) pusterom4) sukk, hvisking5) ( overført) antydning, anelse, spor6) ( språkvitenskap) ubetont lydcatch one's breath snappe etter pusten, gispe, holde pustendraw breath trekke pusten, puste innfirst draw breath ( poetisk) se dagens lys, fødeshold one's breath holde pustenkeep one's breath to cool one's porridge eller save one's breath to cool one's porridge holde inne med det man har å silong breath dypt åndedragout of breath andpusten, heseblesende, stakkåndetrun oneself out of breath løpe pusten av segsave one's breath ikke si noe, holde munnbe short of breath være andpusten\/stakkåndettake breath eller recover one's breath (again) eller get one's breath (again) trekke pusten, puste uttake someone's breath away få noen til å miste pusten, ta pusten fra noenunder\/below one's breath hviskende, lavmælt, med dempet røstwaste one's breath snakke forgjeves, tale for døve ørerwaste one's breath on kaste bort ord på -
23 bulimia
bju:ɡlimiə(an eating disorder in which a person eats excessive amounts of food and then vomits in order not to gain weight.) bulimi, oksehungersubst. \/bjuˡlɪmɪə\/, \/bʊˈlɪmɪə\/( medisin) bulimi, oksehunger -
24 captive audience
subst.forklaring: tilhørere som er tilstede fordi de venter på noe annet• run the advertisements in the middle of the News, then you have a captive audience -
25 clockwise
adverb (in the direction of the movement of the hands of a clock: The children moved clockwise round the room, then anticlockwise.) med sola/urviserne; medsolsadv. \/ˈklɒkwaɪz\/med urviseren, med solen -
26 ding-dong
'diŋdoŋ 1. adjective((of an argument, fight etc) vigorous, with first one side then the other seeming to win.) energisk, livlig2. noun(a noisy argument.) krangelIsubst. \/ˌdɪŋˈdɒŋ\/, \/ˈdɪŋdɒŋ\/1) ding-dang2) høylytt krangel3) ( gammeldags) stor fest, kjempekalas4) (amer.) dumskalleIIadj. \/ˈdɪŋdɒŋ\/1) kraftig, hissig2) ( om lyd) kimende, ringendego ding-dong ( som adverb) løpe løpsk -
27 don't
Isubst. \/dəʊnt\/( spøkefullt) forbud, advarseldo's and don'ts forklaring: regler for hva man bør og ikke bør gjøreIIverb \/dəʊnt\/, ubetont: \/dən\/, \/dn\/( spesielt i fraser) sammentrekning av do not• don't!• no, don't!nei, ikke gjør det!• don't then!slipp da!\/la være da!• don't you believe it! -
28 even
I 1. i:vən adjective1) (level; the same in height, amount etc: Are the table-legs even?; an even temperature.) jevn, ensartet2) (smooth: Make the path more even.) jevn, glatt, flat3) (regular: He has a strong, even pulse.) regelmessig, jevn4) (divisible by 2 with no remainder: 2, 4, 6, 8, 10 etc are even numbers.) like (tall)5) (equal (in number, amount etc): The teams have scored one goal each and so they are even now.) jevnbyrdig, lik6) ((of temperament etc) calm: She has a very even temper.) rolig2. verb1) (to make equal: Smith's goal evened the score.) jevne (ut)2) (to make smooth or level.) glatte, jevne (ut)•- evenly- evenness
- be/get even with
- an even chance
- even out
- even up II i:vən adverb1) (used to point out something unexpected in what one is saying: `Have you finished yet?' `No, I haven't even started.'; Even the winner got no prize.) enda, ikke engang, til og med, selv2) (yet; still: My boots were dirty, but his were even dirtier.) enda•- even if- even so
- even thoughflat--------like--------nettopp--------slettIsubst. \/ˈiːv(ə)n\/( poetisk) aftenIIverb \/ˈiːv(ə)n\/jevnes ut, bli likeeven out jevne ut, glatte ut, fordele jevnteven up få til å stå (mer) likt, balansere, kompensereIIIadj. \/ˈiːv(ə)n\/1) slett, jevn, flat2) enhetlig, likeformet3) rolig, balansert4) regelmessig5) lik, jevnbyrdig6) ( om tall) like, par-7) rund, akkurat• 10,000 is an even sum8) kvitt, skulseven break\/chance ( hverdagslig) rimelig sjanse, femti prosents sjanseeven and odd par og oddeeven with likt med, på høyde med, i rett linje med, parallell medget even with somebody (for something) bli skuls med noen, ta revansj gjøre opp med noenkeep even with holde seg på høyde medof even date ( handel eller jus) av samme dato, datert samme dagon an even keel på rett kjølon even ground på like vilkårIVadv. \/ˈiːv(ə)n\/1) til og med, også, selv, endog, sågar2) ennå, allerede3) ( med nektelse) (ikke) så mye som4) ( forsterkende) ja (til og med), ja (endog)• all the competitors, even our own, are very fitalle konkurransedeltakerne, ja til og med våre egne, er i svært god formja, kanskje du til og med har mistet den5) ( ved sammenligning) enda6) ( gammeldags) aldeles, nettopp, akkurateven as i samme stund som, akkurat idet, mens til og med som, allerede someven if selv om, til og med• even if I had seen it, it wouldn't have helpedselv om jeg hadde sett det, ville det ikke ha hjulpeteven now til og med nå enda, i alle fall, like fullteven so enda, i alle fall, på tross av det, likevel• I'll give you fifty and we can call it even-Steven, OK?jeg gir deg femti og vi sier vi er skuls, OK?even then til og med da, allerede da enda, i alle fall, like fullteven though selv om• she refused, even though I saw ithun nektet, selv om jeg så detnot even ikke en gang -
29 finally
1) (as the last (of many): The soldiers rode past, then came the Royal visitors, and finally the Queen.) (til) sist, til slutt2) (at last, after a long time: The train finally arrived.) endelig, til slutt/sistendelig--------tilsluttadv. \/ˈfaɪnəlɪ\/til slutt, til sist, endelig, definitivt -
30 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
31 foundation
1) (the act of founding: the foundation of a new university.) grunnlegging, stiftelse, opprettelse2) (the base on which something is built: First they laid the foundations, then they built the walls.) grunnmur3) (an amount of money to be used for a special purpose or the organization that manages it: The British Foundation for Cancer Research.) fond, legatgrunnlag--------legat--------stiftelsesubst. \/faʊnˈdeɪʃ(ə)n\/1) ( ofte i flertall) fundament, grunnvoll, underlag, bunn2) grunnlag, basis3) stiftelse, fond, legat, donasjonseiendom4) grunnlegging, stifting, oppretting5) ( hekling og strikking) oppleggingshaken to its (very) foundations rystet i sine grunnvollerstrike at the foundation of something eller strike at the root(s) of something prøve å undergrave noe -
32 fun
(enjoyment; a good time: They had a lot of fun at the party; Isn't this fun!) moro, gøy, fornøyelse- funny- funnily
- fun and games
- for fun
- in fun
- make fun offornøyelse--------gøy--------moro--------spøkIsubst. \/fʌn\/1) moro, gøy, fornøyelse, morskap2) fest, løyer, spillopperbe good\/great fun være kjempegøy\/-artigbe such fun være så gøyfigure of fun se ➢ figure, 1for fun eller for the fun of it for moro skyld for fornøyelsens skyldfun and games ( hverdagslig) moro, lek, dans på roserfun of the fair markedsgjøglingget a lot of fun out of something ha stor glede av noe, synes noe er veldig morsomt, ha mye moro med noehave a bit of fun with somebody spøke med noen, erte noenhave fun ha det gøy, more seg (hverdagslig, om samleie) elskehave fun and games ha det gøy kline, flørtein fun for spøk, på tull, for moro skyldlike fun! ( hverdagslig) pokker heller!make fun of gjøre narr avnot see the fun of something ikke se det morsomme i noeoh what fun ( ironisk) så gøy, da!, skal dette være morsomt?poke fun at gjøre narr avthen the fun started ( hverdagslig) så braket det løs, så begynte moroawhat fun! så gøy!, så morsomt!IIverb \/fʌn\/( slang) lage moro, lage gøy, lage festIIIadj. \/fʌn\/morsom, gøy, artig, pussig -
33 goodbye
interjection, noun (an expression used when leaving someone: Goodbye - it was good of you to visit us; sad goodbyes.) adjø, farvel, på gjensynfarvelIsubst. \/ɡʊdˈbaɪ\/, \/ɡʊˈbaɪ\/ha det, adjø, farvel• have you said all your goodbyes?hvis vi ikke gjør dette, er det takk og farvel til privilegienebid goodbye si farvel tilIIinterj. \/ɡʊdˈbaɪ\/, \/ɡʊˈbaɪ\/ha det, adjø, farvelgoodbye till then morn så lenge, hei så lenge, på gjensyn -
34 hare
heə(an animal with long ears, like a rabbit but slightly larger.) harehareIsubst. \/heə\/1) ( pattedyr i familien Leporidae) hare2) forklaring: modell av en hare som oppildner hundene i greyhoundløpfirst catch your hare then cook it ( ordtak) man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutthare and hounds ( lek) hund og harerun with the hare and hunt with the hounds bære kappen på begge skuldre, spille dobbeltspillstart a hare ( jakt) jage opp en hare (britisk, gammeldags) starte en diskusjon (som setter sinnene i kok), bringe et nytt emne på baneIIverb \/heə\/( hverdagslig) løpe, fare, renne, springe, pile -
35 hope
həup 1. verb(to want something to happen and have some reason to believe that it will or might happen: He's very late, but we are still hoping he will come; I hope to be in London next month; We're hoping for some help from other people; It's unlikely that he'll come now, but we keep on hoping; `Do you think it will rain?' `I hope so/not'.) håpe2. noun1) ((any reason or encouragement for) the state of feeling that what one wants will or might happen: He has lost all hope of becoming the president; He came to see me in the hope that I would help him; He has hopes of winning a scholarship; The rescuers said there was no hope of finding anyone alive in the mine.) håp2) (a person, thing etc that one is relying on for help etc: He's my last hope - there is no-one else I can ask.) håp, utvei, redning3) (something hoped for: My hope is that he will get married and settle down soon.) håp, forhåpning•- hopeful- hopefulness
- hopefully
- hopeless
- hopelessly
- hopelessness
- hope against hope
- hope for the best
- not have a hope
- not a hope
- raise someone's hopeshåp--------håpeIsubst. \/həʊp\/1) håp2) forhåpning, forventning3) ( gammeldags) tillitbe beyond hope være håpløsdet er ikke håp for ham lenger \/ han er helt håpløsforlorn hope meget svakt håp, fåfengt håp halsløst foretagende forklaring: frontsoldater med liten sjanse til å overleve, selvmordspatrulje siste fortvilet forsøkgreat with hope ( om person) lovendehave a hope to do something ha håp om å gjøre noehave hope in sette sin lit tilhope of håp omhope springs eternal in the human breast ( ordspråk) så lenge det er liv er det håplive in hope leve i håpetlive in hopes of ha håp om, håpe pånot a hope ( hverdagslig) null tjangs, aldri i verdenraise somebody's hopes vekke forhåpninger hos noen, vekke forventninger hos noenset one's hopes on somebody sette sitt håp til noensome hope (uttrykk for vantro, pessimisme) null tjangs, aldri i verdenhvis det er det han tror, lurer han seg selva youth of great hopes en ung og lovende personIIverb \/həʊp\/håpejeg håper jeg får gjøre det snart \/ jeg håper jeg får gjort det snartjeg håper å få se det \/ jeg har håp om å få se dethope against hope håpe tross alt, klamre seg til håpethope for the best håpe det bestehope in God sette sitt håp til Gud, sette sin lit til Gud, fortrøste seg til Gudhoping to hear from you i forventning om å få høre fra deg, jeg håper å høre fra deg (hilsen i brev)I hope not det håper jeg ikke, jeg håper ikke detI hope so jeg håper det, det håper jeg -
36 hypnosis
-
37 interior
in'tiəriə 1. adjective(on, of etc, the inside of (something): the interior walls of a building.) indre, innvendig, interiør2. noun1) (the inside of a building etc: The interior of the house was very attractive.) interiør2) (the part of a country away from the coast, borders etc: The explorers landed on the coast, and then travelled into the interior.) innlandet, opplandet, inni landet•- interior decoratorindreIsubst. \/ɪnˈtɪərɪə\/1) interiør2) ( fotografering) interiørbilde3) innenrikssakerthe interior det indre, innsiden innlandetIIadj. \/ɪnˈtɪərɪə\/1) indre, innvendig, innendørs-2) innenlands, beliggende innover i landet, beliggende i det indre av landet, innlands-3) innenriks -
38 intermittent
intə'mitənt(happening occasionally; stopping for a while and then starting again: an intermittent pain.) periodisk, tilbakevendendeperiodiskadj. \/ˌɪntəˈmɪt(ə)nt\/1) intermitterende, (ofte) avbrutt2) ujevn, uregelmessig3) periodisk tilbakevendende, som kommer og går -
39 just
I adjective1) (right and fair: not favouring one more than another: a fair and just decision.) rettferdig, riktig2) (reasonable; based on one's rights: He certainly has a just claim to the money.) rimelig, berettiget3) (deserved: He got his just reward when he crashed the stolen car and broke his leg.) fortjent•- justly- justness II adverb1) ((often with as) exactly or precisely: This penknife is just what I needed; He was behaving just as if nothing had happened; The house was just as I'd remembered it.) akkurat, nettopp2) ((with as) quite: This dress is just as nice as that one.) like (...) som3) (very lately or recently: He has just gone out of the house.) nettopp, akkurat4) (on the point of; in the process of: She is just coming through the door.) i ferd med5) (at the particular moment: The telephone rang just as I was leaving.) nettopp da6) ((often with only) barely: We have only just enough milk to last till Friday; I just managed to escape; You came just in time.) bare nok, bare så vidt7) (only; merely: They waited for six hours just to get a glimpse of the Queen; `Where are you going?' `Just to the post office'; Could you wait just a minute?) bare (for å)8) (used for emphasis, eg with commands: Just look at that mess!; That just isn't true!; I just don't know what to do.) (se) bare!; Det er bare ikke sant!9) (absolutely: The weather is just marvellous.) absolutt•- just now
- just thenbare--------neppe--------nøyaktig--------rettferdigIsubst. \/dʒʌst\/se ➢ joust, 1IIverb \/dʒʌst\/se ➢ joust, 2IIIadj. \/dʒʌst\/1) rettferdig, rett, riktig, upartisk2) ( om person) rettskaffen3) velfortjent4) skjellig, rimelig5) berettiget, velbegrunnet, veloverveid6) (gammeldags eller bibelsk, om person) rettferdig, uklanderlig7) ( gammeldags) nøyaktig, eksakt, presisbe just to(wards) someone være rettferdig mot noensleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnIVadv. \/dʒʌst\/, \/dʒəst\/1) nøyaktig, akkurat, aldeles2) nylig, nettopp3) med en gang, straks, med det samme4) med nød og neppe, knapt5) bare, kun• just a moment!6) ( hverdagslig) fullstendig, aldeles, faktisk, ganske enkelt, simpelthen• isn't it just splendid?7) (hverdagslig, forsterkende) min sann, virkelig, jammen• that's just fine!• did she laugh? Didn't she just!lo hun? ja, det kan du skrive opp at hun gjorde!8) (hverdagslig, i spørsmål) egentlig• just who owns this place?just about omtrent, sånn cirka med nød og neppe, nesten, såvidtjust as well like gjerne, like brajust enough se ➢ enoughjust now akkurat nå, for øyeblikket nylig, for et øyeblikk sidenbe just possible være mulig (men lite trolig)just so (som svar, formelt) jeg er så enig i fullkommen orden, gjort\/plassert aldeles riktig, perfektbe just the person for something være den rette (person) for noejust the same likevelvi liker ikke slik musikk, men vi skal gå likevel -
40 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte
См. также в других словарях:
then — [ ðen ] function word *** Then can be used in the following ways: as an adverb: I was still at school then. as an adjective (only before a noun): the then prime minister, Harold Wilson 1. ) at that time a ) at a particular time in the past or in… … Usage of the words and phrases in modern English
then — [then] adv. [ME: see THAN] 1. at that time [he was young then] 2. soon afterward; next in time [he took his hat and then left] 3. next in order [first comes alpha and then beta] 4. in that case; therefore; accordingly: used with conjunctive f … English World dictionary
Then — ([th][e^]n), adv. [Originally the same word as than. See {Than}.] 1. At that time (referring to a time specified, either past or future). [1913 Webster] And the Canaanite was then in the land. Gen. xii. 6. [1913 Webster] Now I know in part; but… … The Collaborative International Dictionary of English
Then — Then, conj. 1. Than. [Obs.] Spenser. [1913 Webster] 2. In that case; in consequence; as a consequence; therefore; for this reason. [1913 Webster] If all this be so, then man has a natural freedom. Locke. [1913 Webster] Now, then, be all thy… … The Collaborative International Dictionary of English
then — Use of then as an adjective as in the then President, to mean ‘at that time’, has been continuous since the 16c and is acceptable despite occasional objections to it. Less acceptable, however, is the type with an adjective following then,… … Modern English usage
Then — is a common adverb in English, indicating the apodosis of a conditional sentence. It is never equivalent to or synonymous with the conjunction than (although in a small number of accents the two may be considered homophones) nor the adjective… … Wikipedia
then — adverb of time, from O.E. þanne, þænne, þonne, from P.Gmc. *thana (Cf. O.Fris. thenne, O.S. thanna, Du. dan, O.H.G. danne, Ger. dann), from PIE demonstrative pronoun root *to (see THE (Cf. the)). For further sense development, see … Etymology dictionary
then — ► ADVERB 1) at that time. 2) after that; next. 3) also. 4) therefore. ● but then (again) Cf. ↑but then again ● then and there Cf. ↑ … English terms dictionary
then — [adv1] before; at another time again, all at once, anon, at that instant, at that moment, at that point, at that time, before long, formerly, later, next, on that occasion, soon after, suddenly, thereupon, when, years ago; concept 799 then [adv2] … New thesaurus
then — index late (defunct) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Then- — [vermutlich Kurzw. aus Thiophen ]: Trivialstamm in Bez. von Verb., die sich von 2 Methylthiophen ableiten, z. B. Thenoesäure, Thenyl … Universal-Lexikon