-
1 land
lænd 1. noun1) (the solid part of the surface of the Earth which is covered by the sea: We had been at sea a week before we saw land.) land2) (a country: foreign lands.) land, rike3) (the ground or soil: He never made any money at farming as his land was poor and stony.) jord4) (an estate: He owns land/lands in Scotland.) land-/jordeiendom2. verb1) (to come or bring down from the air upon the land: The plane landed in a field; They managed to land the helicopter safely; She fell twenty feet, but landed without injury.) lande2) (to come or bring from the sea on to the land: After being at sea for three months, they landed at Plymouth; He landed the big fish with some help.) gå i land, landsette3) (to (cause to) get into a particular (usually unfortunate) situation: Don't drive so fast - you'll land (yourself) in hospital/trouble!) ende, bringe•- rouvə
(a type of strong motor vehicle used for driving over rough ground.)
- landing- landing-gear
- landing-stage
- landlocked
- landlord
- landmark
- land mine
- landowner
- landslide
- landslide victory
- landslide
- landslide defeat
- land up
- land with
- see how the land liesgrunn--------jord--------jordsmonn--------land--------lande--------nasjonIsubst. \/lænd\/1) (i motsetning til hav, vann) land, fastland2) ( litterært) land, rike3) jord, dyrket mark4) terreng, distrikt, avgrenset område5) teig, jordteig6) ( mest i sammensetninger) -land, -område, -trakt7) ( jus) område, territorium8) ( overført) område, territorium, eiermerker9) (teknikk, skytevåpen) felt, flate mellom løpeneback to the land tilbake til jordenfind out\/see how the land lies finne ut \/ se hvor landet liggerland ho! ( sjøfart) land i sikte!land of milk and honey ( bibelsk) landet som flyter av melk og honningthe land of the living jordelivet, de levendes landhun var i livet, hun tilhørte de levendelay the land ( sjøfart) miste landkjenning, miste land av synemake land få landkjenning, få land i sikteon\/by land and sea til lands og til vanns, på land og til sjøson land på landa piece of land jordstykkesee how the land lies ( også overført) se hvor landet ligger, orientere segtilled land dyrket jord\/mark, åker(jord)touch land nå land, landeIIverb \/lænd\/1) landsette, sette i land, sette av2) gå i land, ilandstige (fra fartøy)3) ( fly) lande, ta bakken, komme ned, slå ned4) ( om fangst) dra i land, dra opp, fange5) (overført, hverdagslig) dra i land, vinne, fange, få tak i, dra av sted med6) ( overført) komme i land, komme vel i havn, få til noe7) havne8) la noen havne et sted, sørge for at noen kommer et sted9) ( hverdagslig) gi inn, dra til10) (hverdagslig, om slag) sende, treffe, gå inn11) belemreland a job få en jobbland an aeroplane gå ned med et fly, landebe landed with være belemret medland in the mud ( også overført) havne i gjørmen få store problemerland on one's feet komme ned på bena, lande på bena ( overført) lande på bena, klare segland on somebody ( hverdagslig) krangle med noen, angripe noen (verbalt)land somebody one ( hverdagslig) dra til noenland the prize få en pris, stikke av med en prisland up havneland up in havne i, ende opp iland up with ( hverdagslig) ende opp med, plutselig sitte der med -
2 pane
pein(a flat piece of glass: a window-pane.) (vindus)ruteIsubst. \/peɪn\/1) (vindus)rute2) flat side, flate3) felt (i dør e.l.), speil4) firkantet (jord)teig5) frimerkeark6) penn (bakerste del av en hammer)IIverb \/peɪn\/sette inn ruter i -
3 strip
strip 1. past tense, past participle - stripped; verb1) (to remove the covering from something: He stripped the old varnish off the wall; He stripped the branch (of its bark) with his knife.)2) (to undress: She stripped the child (naked) and put him in the bath; He stripped and dived into the water; They were told to strip to the waist.)3) (to remove the contents of (a house etc): The house/room was stripped bare / stripped of its furnishings; They stripped the house of all its furnishings.)4) (to deprive (a person) of something: The officer was stripped of his rank for misconduct.)2. noun1) (a long narrow piece of (eg cloth, ground etc): a strip of paper.) strimmel, remse2) (a strip cartoon.) tegneserie3) (a footballer's shirt, shorts, socks etc: The team has a red and white strip.) fotballdrakt•- strip-lighting
- strip-tease 3. adjectivea strip-tease show.) avklednings-, naken-remse--------strimmelIsubst. \/strɪp\/1) stripping, striptease, avkledningsscene2) ( britisk) lagdrakt, (spille)draktdo a strip strippeIIsubst. \/strɪp\/1) remse, stripe2) list3) stykke, teig4) strimmel, remse5) (TV) serie6) ( luftfart) flystripe, rullebane7) ( også comic strip) tegneseriea mere strip of a boy en guttunge, en jyplingtear a strip off someone ( slang) gi noen en overhaling, skjelle ut noen
См. также в других словарях:
Teig — Teig … Deutsch Wörterbuch
Teig — [tai̮k], der; [e]s, e: (aus Mehl und Wasser, Milch und anderen Zutaten bereitete) weiche, zähe [knetbare] Masse, aus der Brot, Kuchen o. Ä. hergestellt wird: Teig ansetzen, gehen lassen; den Teig kneten, rühren. Zus.: Biskuitteig, Brotteig,… … Universal-Lexikon
teig — Adj überreif per. Wortschatz obd. (14. Jh.), spmhd. teic, mndd. dēch, mndl. deech Stammwort. Auch anord. deigr weich . Entwickelt aus dem prädikativ verwendeten Substantiv Teig, vgl. im Kräuterbuch von Tabernaemontanus (1588), 1426: die früchte.… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Teig — Sm std. (9. Jh.), mhd. teic, ahd. teig, mndd. dēch, mndl. deech Stammwort. Aus g. * daiga m. Teig , auch in gt. daigs, anord. deig n., deigr, ae. dāg n.( ?). Nominalableitung zu dem in gt. digan kneten, bilden vorliegenden Verb; dieses aus ig. *… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Teig — Teig: Das gemeingerm. Wort mhd. teic, ahd. teig, got. daigs, engl. dough, schwed. deg gehört mit verwandten Wörtern in anderen idg. Sprachen zu der idg. Wurzel *dheig̑h »Lehm kneten und damit arbeiten; Teig kneten«, vgl. z. B. lat. fingere… … Das Herkunftswörterbuch
Teig — der; (e)s, e; eine weiche Masse hauptsächlich aus Mehl, Fett und Wasser oder Milch, aus der z.B. Brot oder Kuchen gebacken wird <den Teig kneten, rühren, gehen lassen, formen, backen> || K : Teigschüssel || K: Brotteig, Kuchenteig,… … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
teig — teig·lach; teig·lech; … English syllables
Teig — der; [e]s, e; den Teig gehen lassen … Die deutsche Rechtschreibung
teig- — teig See also: see above S. 1016 f. under (s)teig … Proto-Indo-European etymological dictionary
teigʷ- — teigʷ See also: see above S. 1018 under (s)teigʷ … Proto-Indo-European etymological dictionary
Teig — Teig, 1) weiche Masse, etwas dicker als Brei, dadurch entstanden, daß man einen festen Körper mit einer Flüssigkeit vermischt od. darin aufweicht; bes. so v.w. Brot u. Kuchenteig; 2) eine Masse von Alaun, Kochsalz, Mehl, Eiern u. Baumöl; womit… … Pierer's Universal-Lexikon