-
61 mannered
adj. \/ˈmænəd\/tilgjort, affektert, kunstlet, maniert, presiøs -
62 melodic
-
63 meretricious
adj. \/ˌmerɪˈtrɪʃəs\/1) glorete, prangende, utstaffert, overlesset, svulstig2) uekte, falsk, uoppriktig, hul3) forklaring: som gjelder eller er karakteristisk for en prostituert -
64 nervous
1) (of the nerves: the nervous system.) nerve-2) (rather afraid: She was nervous about travelling by air; a nervous old lady.) nervøsengstelig--------nervøsadj. \/ˈnɜːvəs\/1) nerve-, nervøs2) engstelig, urolig, redd, nervøs3) overspent4) kraftig, sterk5) ( overført) kraftfull, kjernefullnervous about engstelig fornervous of\/about doing something engstelig for å gjøre noe -
65 Norman
Isubst. \/ˈnɔːmən\/( historisk) normannerIIadj. \/ˈnɔːmən\/1) ( historisk) normannisk2) ( arkitektur) romansk, rundbue- -
66 NS
forkortelse for New Style, not satisfactory, Nova Scotia, nuclear ship -
67 official
ə'fiʃəl 1. adjective1) (of or concerning a position of authority: official powers; official uniform.) offisiell, embets-, tjeneste-2) (done or confirmed by people in authority etc: the official result of the race.) offisiell2. noun(a person who holds a position of authority: a government official.) (stats)tjenestemann, embetsmannoffisiellIsubst. \/əˈfɪʃ(ə)l\/1) embetsmann, tjenestemann2) (jus, også Official Principal) official3) ( sport) funksjonær, kontrollør, dommer (golf)fourth official ( fotball) fjerdedommerIIadj. \/əˈfɪʃ(ə)l\/1) offisiell2) tjeneste-, embets-3) formell, kanselli-4) ( legemidler) offisinellin an official capacity i embets medfør, på embets vegneofficial duty plikt som tjenestemann, embetsplikt oppdragofficial quotation ( handel) forklaring: det å bli registrert på børsenan official secret en statshemmelighetofficial situation (offentlig) embeteofficial style kansellistilon official business i embets medfør, på embets vegne -
68 ogival
adj. \/əʊˈdʒaɪv(ə)l\/( arkitektur) ogival, spissbuet -
69 old-fashioned
adjective (in a style common some time ago: old-fashioned clothes; Her hairstyle is very old-fashioned.) gammeldagsadj. \/ˌəʊldˈfæʃ(ə)nd\/1) gammelmodig, gammeldags, umoderne, alderdommelig2) gammelklok, snusfornuftig3) bebreidende -
70 originate
ə'ri‹ineitverb (to bring or come into being: That style of painting originated in China.) skape, være opphav til, oppståoppståverb \/əˈrɪdʒəneɪt\/1) være opphav til, skape, grunnlegge, frembringe2) gi støtet til3) skrive seg, stamme, begynne, oppståoriginate from\/in\/with ha sitt opphav i\/hos, ha sin opprinnelse i\/hos, utgå fra, oppstå i\/hos, stamme fra, bygge på (om litteratur e.l.)skyldes, oppstå på grunn av, bli forårsaket av, være forårsaket av -
71 OS
forkortelse for Old Saxon, old series, Old Style, ordinary seaman, Ordnance Survey, outsize, operating system (EDB) -
72 ostentatious
osten'teiʃəs(behaving, done etc in such a way as to be seen by other people and to impress them: Their style of living is very ostentatious.) prangende, brautende- ostentatiousness
- ostentatiouslyadj. \/ˌɒstenˈteɪʃəs\/1) ostentativ, iøynefallende, oppsiktsvekkende, pragende2) skrytende, brautende3) demonstrativ -
73 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
74 overwrought
overspentadj. \/ˌəʊvəˈrɔːt\/1) overanstrengt, overarbeidet, overtrett2) overnervøs, overspent3) eksaltert, oppspilt4) ( om stil e.l.) utbrodert, utpenslet, overdreven -
75 pageboy
subst. \/ˈpeɪdʒbɔɪ\/1) pikkolo, hotellbud, hotellgutt2) ( kortform for pageboy style) pasjehår, pasjefrisyre -
76 parody
'pærədi 1. plural - parodies; noun1) (an amusing imitation of a serious author's style of writing: He writes parodies of John Donne's poems.) parodi2) (a very bad imitation: a parody of the truth.) parodi2. verb(to make a parody of (something or someone).) lage parodi på, parodiereparodiereIsubst. \/ˈpærədɪ\/parodiIIverb \/ˈpærədɪ\/parodiere -
77 perpendicular
pə:pən'dikjulə(standing, rising etc straight upwards; vertical: a perpendicular cliff.) loddrettloddrettIsubst. \/ˌpɜːp(ə)nˈdɪkjʊlə\/1) ( geometri) normal, perpendikulær2) ( kart) loddlinje3) loddrett plan, loddrett flate4) loddrett stilling, oppreist stilling5) (gammeldags, hverdagslig) stående måltid6) ( bygg) perpendikularstilIIadj. \/ˌpɜːp(ə)nˈdɪkjʊlə\/1) loddrett, vertikal2) ( geometri) perpendikulær, vinkelrett, normal3) (spøkefullt, om person) oppreist, stående rett opp og nedPerpendicular style ( bygg) perpendikularstil (sengotikk)perpendicular to i rett vinkel mot -
78 ponderous
klosseteadj. \/ˈpɒnd(ə)rəs\/1) tung, klossete2) slitsom, anstrengende, besværlig3) (overført, nedsettende, om stil e.l.) kjedelig, platt -
79 pop
I 1. pop noun1) (a sharp, quick, explosive noise, such as that made by a cork as it comes out of a bottle: The paper bag burst with a loud pop.) smell, knall2) (fizzy drink: a bottle of pop.) brus2. verb1) (to (cause to) make a pop: He popped the balloon; My balloon has popped.) smelle2) (to spring upwards or outwards: His eyes nearly popped out of his head in amazement.) sprette ut, gå i lufta3) (to go quickly and briefly somewhere: He popped out to buy a newspaper.) stikke ut/innom4) (put quickly: He popped the letter into his pocket.) stikke•- popcorn- pop-gun
- pop up II pop adjective1) ((of music) written, played etc in a modern style.) popmusikk2) (of, or related to, pop music: a pop group; a pop singer; pop records.) pop-pappa--------smelleIsubst. \/pɒp\/1) knall, smell2) skudd3) (gammeldags eller amer., hverdagslig) brus (leskedrikk med kullsyre)a pop (amer., hverdagslig) per stykk• the jackets cost 50$ a pophave\/take a pop at skyte etter ( overført) gjøre et forsøk påin pop (slang, britisk) stampet, pantsattIIsubst. \/pɒp\/ ( hverdagslig)1) pop, popmusikk2) poplåttop of the pops ( hverdagslig) kjempepopulærIIIsubst. \/pɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) forkortelse for poppaIVverb \/pɒp\/1) smelle (med), knalle2) stikke3) ( hverdagslig) skyte4) ( om skytevåpen) fyre av5) åpne seg med et smell6) (britisk, slang) stampe, pantsette7) ( slang) stappe i seg, spise, sluke8) (om ristede kastanjer, popcorn e.l.) sprette opp med et smell9) riste (kastanjer e.l.), poppe (mais e.l.)10) (slang, om sprøyte eller stoff) ta, sette, injiserepop a question at someone plutselig stille noen et spørsmål, slenge frem et spørsmål til noenpop (away) at ( hverdagslig) skyte på\/etterpop down skrive nedpop home ( hverdagslig) stikke hjempop in ( hverdagslig) stikke inn(om)pop in and out ( hverdagslig) pile inn og utpop off skyte (på)rydde av veien, gjøre slutt på( slang) stryke med, krepere ( slang) stikke, gi seg i vei, forsvinne i all stillhet ( om sinneutbrudd) skrike utpop on slenge seg påpop one's clogs (britisk, hverdagslig) stryke med, vandre hedenpop on someone\/something treffe på noen\/noe uventetpop out titte frem, titte ut, dukke frem sprette utpop the question (gammeldags, hverdagslig) fripop up ( hverdagslig) dukke oppVadj. \/pɒp\/ (forkortelse for) popular ( hverdagslig) pop, populær-VIadv. \/pɒp\/pang, vips, svuppden sa bang\/den smaltVIIinterj. \/pɒp\/pang, vips, svupp -
80 popular
'popjulə1) (liked by most people: a popular holiday resort; a popular person; She is very popular with children.) populær, avholdt, yndet2) (believed by most people: a popular theory.) populær, folkelig3) (of the people in general: popular rejoicing.) allmenn, folke-4) (easily read, understood etc by most people: a popular history of Britain.) populær, folkelig•- popularity
- popularize
- popularisefolkelig--------populæradj. \/ˈpɒpjʊlə\/1) folke-, allmenn2) populær, yndet, avholdt3) populær, folkelig, lettfattelig, enkelin popular parlance eller in popular speech på folkemunnepopular with populær blant, avholdt av
См. также в других словарях:
stylé — stylé … Dictionnaire des rimes
STYLE — Sous l’égide de la linguistique, le style devient aujourd’hui l’objet d’une science: la stylistique veut être la science des registres de la langue, et elle s’efforce de définir le style comme concept opératoire. Mais le mot style a, dans l’usage … Encyclopédie Universelle
Style — may refer to:* Genre, a loose set of criteria for a category or composition * Design, the process of creating something * Format, various terms that refer to the style of different things * Human physical appearance * Fashion, a prevailing mode… … Wikipedia
style — [staɪl] noun [countable] 1. a way of doing something, designing something, or producing something, especially one that is typical of a particular time, place, or group of people: style of • the Japanese style of stock investment • 1980s style… … Financial and business terms
Style — Style, n. [OE. stile, F. style, Of. also stile, L. stilus a style or writing instrument, manner or writing, mode of expression; probably for stiglus, meaning, a pricking instrument, and akin to E. stick. See {Stick}, v. t., and cf. {Stiletto}.… … The Collaborative International Dictionary of English
style — Style, et maniere d escrire, Stylus, Vena. Style legier et doux, Oratio tenuis. Style de haut appareil, Magniloquentia. Qui n a pas style vulgaire, Cui non est publica vena. Le style, La practique, Iurisdictionis forma et vsus fori, Bud. Chose… … Thresor de la langue françoyse
style — [stīl] n. [ME < L stilus (sp. infl. by unrelated Gr stylos, pillar) < IE base * (s)tei , pointed > L stimulus] 1. a sharp, slender, pointed instrument used by the ancients in writing on wax tablets 2. any of several devices, etc. similar … English World dictionary
stylé — stylé, ée 1. (sti lé, lée) adj. Terme d histoire naturelle. Qui est muni d un style, d un long style. stylé, ée 2. (sti lé, lée) part. passé de styler. • Tant ces nouveaux réformateurs avaient de peine à se contenter, et tant ils étaient peu… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Style — 〈[ staıl] m. 6; engl. Bez. für〉 Stil * * * Style [sta̮il ], der; s, s [engl. style, über das Afrz. zu lat. stilus, ↑ Stil] (Jargon): Stil. * * * Style [»Stil«] Formatvorlage … Universal-Lexikon
style — [n1] fashion, manner appearance, approach, bearing, behavior, carriage, characteristic, cup of tea*, custom, cut*, description, design, druthers*, flash*, form, genre, groove*, habit, hand, idiosyncrasy, kind, method, mode, number, pattern,… … New thesaurus
-style — [ staıl ] suffix used with some adjectives and nouns to make adjectives describing someone s qualities or the way something is done or designed: a gangland style shooting an old style (=traditional) politician … Usage of the words and phrases in modern English