-
1 oarsman
roersubst. \/ˈɔːzmən\/, i flertall: \/ˈɔːzmən\/roer -
2 ნიჩბოსანი
roer, padler -
3 rower
-
4 oar
o:(a long piece of wood with a flat end for rowing a boat.) åreåreIsubst. \/ɔː\/1) åre2) roerput\/stick one's oar in ( hverdagslig) blande seg (inn) i samtalen, si sin mening uten å bli spurtrest\/lie on one's oars hvile på årene ( overført) hvile på sine laurbær ( overført) hvile, koble avIIverb \/ɔː\/ro -
5 гребец
padler, roer -
6 boater
subst. \/ˈbəʊtə\/1) roer, seiler2) flat stråhatt -
7 boatman
noun (a man in charge of a small boat in which fare-paying passengers are carried.) ferjemann; båtutleiersubst. (fen) \/ˈbəʊtmən\/, i flertall: \/ˈbəʊtmən\/fergemann, båtutleier, roer, seiler -
8 bow
I 1. verb1) (to bend (the head and often also the upper part of the body) forwards in greeting a person etc: He bowed to the ladies; They bowed their heads in prayer.) bukke; bøye hodet2) ((with to) to accept: I bow to your superior knowledge.) bøye seg for2. noun(a bowing movement: He made a bow to the ladies.) bukk; hodebøyning- bowedII 1. bəu noun1) (a springy curved rod bent by a string, by which arrows are shot.) bue2) (a rod with horsehair stretched along it, by which the strings of a violin etc are sounded.) bue3) (a looped knot of material: Her dress is decorated with bows.) sløyfe2. noun((often in plural) the front of a ship or boat: The waves broke over the bows.) baug, forskipbaug--------bueIsubst. \/baʊ\/bukking, nikking, bukk, nikkmake one's bow gjøre sin entré debutere gjøre sorti ( høytidelig) bukketake a bow ta imot applaus, bukke og takkeIIsubst. \/bəʊ\/1) runding, bøy, bue2) (pil)bue3) ( til strykeinstrument) bue4) ( musikk) bueføring5) rosett, sløyfe6) ( poetisk) regnbue7) ( hestesport) salbue8) (amer.) brilleinnfatning, brillestangdraw a long bow overdrive, ta litt hardt idraw the bow spenne buenhave two\/many strings to one's bow ha flere strenger å spille på, ha flere ressurser å ta avIIIsubst. \/baʊ\/1) (sjøfart, ofte flertall) baug, forstavn2) ( roing) forreste roer, baugmann3) ( roing) forreste åreon the port\/starboard bow på babord\/styrbord baugIVverb \/baʊ\/1) bukke, nikke, hilse med et bukk2) bøye, krøke3) bøye seg, underkaste segbow and scrape bukke og skrapebow down before bøye kne for, gjøre knefall forbe bowed down with være tynget av bugne avbow one's assent nikke samtykkendebow oneself out gå bukkende ut, gå ut med et bukkbow one's thanks bukke til takk, bøye hodet til takkbow somebody in\/out bukke noen inn\/ut, følge noen inn\/utbow to somebody bukke for noenbow to the inevitable finne seg i det uunngåeligeVverb \/bəʊ\/stryke, forklaring: spille med bue på strykeinstrument -
9 randan
Isubst. \/rænˈdæn\/forklaring: tremannsbåt hvor midterste roer bruker to årer, de øvrige en åre hverIIsubst. \/rænˈdæn\/rangelbe on the randan være på vift, ha det gøy -
10 sculler
subst. \/ˈskʌlə\/1) sculler, kapproingsbåt2) (flink) roer -
11 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
12 stroke oar
-
13 waterman
subst. \/ˈwɔːtəmən\/1) ferjemann, båtutleier2) roer3) slusevokter4) vannbærer, vannpumper5) ( gammeldags) hestevanner (av drosjehester) -
14 მენიჩბე
padler, roer
См. также в других словарях:
roer — verbo transitivo 1. Cortar (una persona o un animal) partes pequeñas y superficiales de [una cosa dura] con los dientes: La rata ha roído la puerta. Si el ratón va a roer el queso, caerá en la trampa. 2. Quitar (una persona o un anim … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
Roer — ist der niederländische und französische Name des Flusses Rur, siehe Rur der Name eines historischen Territoriums und ehemaligen französischen Départements, siehe Département de la Roer und ist der Name von folgenden Personen Eva Maria Roer (*… … Deutsch Wikipedia
roer — es el modelo de su conjugación. Infinitivo: Gerundio: Participio: roer royendo roído Indicativo presente imperfecto pretérito futuro condicional yo tú él, ella, Ud. nosotros vosotros ellos, ellas, Uds. roo, roigo, royo roes roe roemos roéis … Wordreference Spanish Conjugations Dictionary
roer — |ê| v. tr. 1. Cortar ou desbastar pouco a pouco com os dentes. 2. Fazer esforço com os dentes para triturar. = MORDER 3. Desgastar pouco a pouco. = CARCOMER, CONSUMIR, CORROER, MINAR • v. tr. e pron. 4. [Figurado] Causar ou sofrer incômodo… … Dicionário da Língua Portuguesa
Roer — (spr. Ruhr, Rur, Ruhr), 1) rechter Nebenfluß der Maas; entsteht auf der Hohen Veen. im preußischen Regierungsbezirk Aachen, 11/2 Stunden nordöstlich von Malmedy, fließt zuerst nordöstlich, nimmt die Urft (bei Ruhrberg), Inde (bei Jülich) u. Worm… … Pierer's Universal-Lexikon
Röer — Röer, Hans Heinrich Eduard, geb. 1805 in Braunschweig, studirte in Königsberg Philosophie, später in Jena noch Medicin, ging 1938 als Missionär nach Ostindien, gab dieses Amt aber bald auf u. begann dort das Studium der Orientalischen Sprachen,… … Pierer's Universal-Lexikon
Röer — Röer, Eduard, Sanskritist, geb. 26. Okt. 1805 in Braunschweig, gest. daselbst 17. März 1866. Er trat 1839 in den Dienst der Ostindischen Kompanie, wurde 1841 Bibliothekar und 1846 Mitsekretär der Asiatic Society of Bengal. Sein Hauptwerk ist die… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Roer — (gesprochen und sonst auch geschrieben Rur, fälschlich Ruhr), rechtsseitiger Nebenfluß der Maas, entspringt im preuß. Regbez. Aachen am Botrange auf dem Hohen Venn, 579 m ü. M., nimmt rechts die Urft, links die Inde und Wurm auf und mündet nach… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Roer — (spr. ruhr), r. Nebenfluß der Maas, entsteht im Hohen Venn, am Botrange (579 m), mündet nach 207 km bei Roermond. Danach wurde unter Napoleon I. das franz. Roerdepartement (Hauptstadt Aachen) benannt … Kleines Konversations-Lexikon
Röer — Röer, Hans Heinrich Eduard, geb. 1805 zu Braunschweig, von 1833–39 Privatdocent in Berlin, wurde 1841 Bibliothekar, 1846 Mitsekretär der asiat. Gesellschaft zu Kalkutta, bekannter Orientalist, Uebersetzer indischer Werke, 1846 Begründer der… … Herders Conversations-Lexikon
Roer — (Ruhr), Nebenfluß der Maas, entspringt auf der Hohen Veen 3 St. nördl. von Malmedy, mündet nach 17 Ml. bei Roermünde in holländ. Limburg … Herders Conversations-Lexikon