-
121 twiggy
adj. \/ˈtwɪɡɪ\/1) kvistlignende, grenet, kvistet2) (rad)mager, tynn -
122 unadvised
adj. \/ˌʌnədˈvaɪzd \/1) utilrådelig, overilt, ubetenksom2) uten å ha mottatt råd3) ikke underrettetunadvised of ikke underrettet om -
123 unsought-for
adj. \/ˌʌnˈsɔːtfɔː\/uventet, uten å spørre -
124 unsound
dårlig--------falleferdig--------usunnadj. \/ˌʌnˈsaʊnd\/1) ( om fysisk helse) ikke frisk, syk, dårlig2) ( om mental helse) gal, sinnsforvirret, utilregnelig3) ( om materiale eller overført) svak, skjør, i dårlig forfatning, ikke solid, usikker4) ( om mat) bedervet, råtten5) ( om moral) fordervet, ond6) (om råd, ideologi e.l.) feilaktig, uholdbar, dårlig underbygd, kjettersk, uortodoks, ikke allment akseptert7) ( om person) ikke til å stole på8) ( om søvn) urolig, dårlig9) ( om praksis) usikker, risikabel, skadelig, usunnunsound doctrine se ➢ doctrine -
125 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp -
126 windrow
subst. \/ˈwɪndrəʊ\/1) ( landbruk) forklaring: lang rad med høy, korn, torv e.l som er raket sammen for å tørke2) forklaring: sammenføket haug med blader e.l. -
127 wit
wit1) (humour; the ability to express oneself in an amusing way: His plays are full of wit; I admire his wit.) vidd, vittighet, åndfullhet2) (a person who expresses himself in a humorous way, tells jokes etc: He's a great wit.) slagferdig person, vittig hode3) (common sense, inventiveness etc: He did not have the wit to defend himself.) vett•- witless- - witted
- witticism
- witty
- wittily
- wittiness
- at one's wits' end
- keep one's wits about one
- live by one's wits
- frighten/scare out of one's wits
- out of one's witsforstand--------vett--------viddIsubst. \/wɪt\/1) vett, forstand, intelligens2) ånd, vidd3) intelligent person, forstandig person4) humoristisk person, vittig person5) ( gammeldags) skjønnåndbe at one's wit's end ikke vite sin arme råd, ikke vite verken ut eller inncollect one's wits samle tankeneflash of wit se ➢ flash, 1have a ready wit være slagferdighave\/keep one's wits about one ha hodet på rett plass, holde hodet kaldthave quick wits være snartenktin possession of one's five wits ved sine fulle femlive by one's wits være uten vanlig arbeid, leve på sin intelligens og snedighetlose one's wits miste hodet, miste besinnelsen, gå fra forstandenout of one's wits fra vettet, ikke riktig klokpit one's wits against prøve sine krefter motquick\/nimble wit rask oppfattelse, slagferdighetslow\/dull wit sen oppfattelsewits vett, intelligens forstand, åndsevnerIIverb (pret. og perf. partisipp: wist) \/wɪt\/( gammeldags) viteGod wot Gud skal viteto wit nemlig, det vil si -
128 word
wə:d 1. noun1) (the smallest unit of language (whether written, spoken or read).) ord2) (a (brief) conversation: I'd like a (quick) word with you in my office.) ord, prat3) (news: When you get there, send word that you've arrived safely.) beskjed; nytt, nyhet4) (a solemn promise: He gave her his word that it would never happen again.) (lov)ord, løfte2. verb(to express in written or spoken language: How are you going to word the letter so that it doesn't seem rude?) ordlegge, formulere- wording- word processor
- word processing
- word-perfect
- by word of mouth
- get a word in edgeways
- in a word
- keep
- break one's word
- take someone at his word
- take at his word
- take someone's word for it
- word for worddiskusjon--------formulere--------løfte--------ordIsubst. \/wɜːd\/1) ord, glose• can you spell the word «rose»?kan du stave ordet «rose»?2) bud, beskjed, nyheter, underretning, meddelelse3) nøkkelord, passord4) parole, motto, slagord, maksime5) æresord, løfte6) befaling, ordre, signal, kommandoat the (given) word på (gitt) kommandoa word to the wise et lite hintbe as good as one's word(s) eller be better than one's word(s) holde ordbe at words (about something) krangle (om noe)be too... for words være ubeskrivelig...be worse than one's words ikke holde ordbeyond words ubeskriveligbig words store ord, skrytbreak one's word bryte løftet sittby word and deed med råd og dåd, i ord og gjerning• although he sometimes claimed to be radical he was always conservative by word and deedselv om han av og til påstod at han var radikal var han alltid konservativ i ord og gjerningcome to words about something komme i krangel om noe, havne i en disputt om noe, ryke i tottene på hverandre for noedirty word stygt ordfew words, many deeds handling er bedre enn ordfrom the word go fra første stund, fra første dag (av), fra begynnelsenget a word in få et ord med i lagetget a word in (edgeways) få inn et ord (på tvers), få inn et ord på høykantgive the word to do something gi ordre om, kommanderegive words to something sette ord på noe, gi uttrykk for noegive\/pledge\/pass one's word gi sitt (æres)ord, lovego back on one's word gå tilbake på et løfte, bryte et løftehang on somebody's word lytte åndeløst til noenhave a word with somebody ta en prat med noensi noen et sannhetsordhave no words mangle ord, ikke finne ordhave the last word ha\/få det siste ordetin a word med ett ord, kort sagtin so many words klart og tydelig• he told me in so many words that...kort og godtin the words of for å sitere, som... uttrykker det• in the words of the comittee, the plan will failsom komiteen uttrykker det, vil planen mislykkesjust say the word bare si frakeep one's words holde ordknow the last word about something vite alt om noethe last word on a matter siste ord i en saka man\/woman of his\/her words en mann\/kvinne som holder sitt ordof few words av få ord, fåmæltone word brings the other det ene ordet følger det andre(up)on my word på mitt ord, på min ære• my word upon it!det kan du stole på!, æresord!( forbauset) min santen, ser man det, har du sett\/hørt på maken(up)on one's word på sitt ord, på æresordpass the word gi ordre, si ifrabare si ifra, så skal jeg gjøre detpass word to somebody sende bud\/beskjed til noenplain words rene ord, klartekstput in a word få et ord med (i laget)put in \/ say a good word for somebody legge inn et godt ord for noenput something into words uttrykke noe med ord, sette ord på noeput words into somebody's mouth legge ord i munnen på noensay the word si ifrastand by one's word stå ved sine ordtake somebody at their word ta noen på ordet ta noens ord for god fisktake somebody's word for it stole på noentake the words out of somebody's mouth ta ordene ut av munnen på noentake words for things forveksle ord\/løfter og\/med faktathat's a long word ( hverdagslig) det var da sværtuse big words bruke store ordwith\/on the word straks, med en gang, umiddelbartword by\/for word ordrett, ord for ordword for befaling om, ordre om signal tilthe word got round that... det gikk rykte om at...the word has it that... det ryktes at..., det sies at...word of mouth muntligword of warning advarende ordwords ordelagordlyd, formuleringytring, uttalelsetekst, sangtekst, visetekst(teater e.l.) replikkerwords fail me jeg finner ikke ordwrite word skrive og snakke omIIverb \/wɜːd\/1) uttrykke2) formulere, forfattescantily worded knapp, kortfattet
См. также в других словарях:
rad — rad … Dictionnaire des rimes
Rad — Rad. Die Einzelteile eines Rades sind die Nabe (s.d.), der Radkranz und die beide miteinander verbindenden Radspeichen (Radarme) bei den Speichenrädern und Radsternen oder die Radscheibe bei den Scheibenrädern. [335] Radarme übertragen ein… … Lexikon der gesamten Technik
RAD — (althochdeutsch rad, lat. rotare „drehen“) steht für: Fahrrad, ein Landfahrzeug Rad, ein kreisrundes Maschinen und Fahrzeugteil Rad (Heraldik), um den Gebrauch des Rades als gemeine Figur in der Heraldik zu zeigen Radschlag, eine Figur im… … Deutsch Wikipedia
RAD — may mean:* Rad: Awesome, Cool * Abreviation for Radical * Rad (comics), a villainous character in AC Comics s Femforce * Rad (film), a 1986 release about a young BMX rider * Rad (Transformers), several fictional characters in the Transformers toy … Wikipedia
Rad — Rad: Das auf das dt. und niederl. Sprachgebiet beschränkte Wort (mhd. rat, ahd. rad, niederl. rad) beruht mit Entsprechungen in anderen idg. Sprachen auf idg. *roto »Rad«, vgl. z. B. lit. rãtas »Rad«, ir. roth »Rad«, und lat. rota »Rad«, beachte… … Das Herkunftswörterbuch
Rad — • Rad das; [e]s, Räder – Rad fahren; ich fahre Rad; weil ich gern Rad fahre; sie ist Rad gefahren; um Rad zu fahren, aber sie ist beim Radfahren verunglückt – die D✓Rad fahrenden oder radfahrenden Kinder – er kann Rad schlagen; ich schlage [ein]… … Die deutsche Rechtschreibung
rad — [ rad ] n. m. • 1953; de radiation ♦ Métrol. Ancienne unité de mesure de dose absorbée de rayonnements ionisants (symb.rd), égale à 10 2 gray. ⊗ HOM. Rade. rad radian [ radjɑ̃ ] n. m. • 1904; mot angl. 1879; du lat. radius « … Encyclopédie Universelle
Rad — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. {{{image}}} Sigles d une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres … Wikipédia en Français
rad — RAD, razi, s.m. (fiz.) Unitate de măsură egală cu doza radiaţiei care cedează o energie de 100 de ergi unui gram din substanţa în care este absorbită (absorbi). – Din fr. rad. Trimis de nicksson, 13.09.2007. Sursa: DEX 98 rad s. m., pl. razi … Dicționar Român
RAD — RAD аббревиатура из латинских букв, которая может означать: RAD (англ. rapid application development) концепция создания средств разработки программных продуктов; RAD (нем. Reichsarbeitdienst) национал социалистическая … Википедия
rad — m. fís. Unidad de medida de la radiación ionizante que coincide con una dosis de radiación absorbida. El efecto de un rad sobre un tejido biológico depende de la clase de radiación emitida. Medical Dictionary. 2011. rad … Diccionario médico