-
1 popular
'popjulə1) (liked by most people: a popular holiday resort; a popular person; She is very popular with children.) populær, avholdt, yndet2) (believed by most people: a popular theory.) populær, folkelig3) (of the people in general: popular rejoicing.) allmenn, folke-4) (easily read, understood etc by most people: a popular history of Britain.) populær, folkelig•- popularity
- popularize
- popularisefolkelig--------populæradj. \/ˈpɒpjʊlə\/1) folke-, allmenn2) populær, yndet, avholdt3) populær, folkelig, lettfattelig, enkelin popular parlance eller in popular speech på folkemunnepopular with populær blant, avholdt av -
2 popular edition
subst.populærutgave -
3 popular enlightenment
subst.folkeopplysning -
4 popular etymology
subst. eller folk etymologyfolkeetymologi -
5 popular feature
subst.glansnummer, attraksjon -
6 popular front
subst.folkefront -
7 popular science
subst.populærvitenskap -
8 popular vote
subst.1) folkeavstemning2) folkemening3) (amer., politikk) forklaring: stemmene fra folket (i motsetning til valgmannsstemmene) -
9 number
1. noun1) ((sometimes abbreviated to no - plural nos - when written in front of a figure) a word or figure showing eg how many of something there are, or the position of something in a series etc: Seven was often considered a magic number; Answer nos 1-10 of exercise 2.) tall2) (a (large) quantity or group (of people or things): He has a number of records; There were a large number of people in the room.) (stort) antall, mengde3) (one issue of a magazine: the autumn number.) nummer, hefte4) (a popular song or piece of music: He sang his most popular number.) slager, sangnummer2. verb1) (to put a number on: He numbered the pages in the top corner.) nummerere, paginere2) (to include: He numbered her among his closest friends.) regne, telle3) (to come to in total: The group numbered ten.) telle, være i alt•- number-plate
- his days are numbered
- without numbernummer--------nummerere--------tallIsubst. \/ˈnʌmbə\/1) nummer• what is your telephone number?2) tall3) antall, mengde, rekke4) nummer (av tidsskrift), hefte (del av bok)boken er utgitt i løse hefter \/ boken er utgitt heftevis5) (teater e.l.) nummer6) ( grammatikk) numerus7) ( metrikk) rytme8) jente, rype9) ( om klesplagg) sakamong the number deriblanta number of flere, ganske mangeany number of et hvilket som helst antalldo\/run a number on somebody (amer. slang) lure noen slå noen, beseire noen drive ap med noen, holde noen for narrdo (a) number one ( barnespråk) tissedo (a) number two ( barnespråk) bæsjegreat numbers mange, et stort antall, store mengderhave someone's number ( også) gjennomskue noenhave someone's number on it ( om prosjektil) være bestemt for noenhis\/her number is up det er ute med ham\/hennelook after number one være egoistisk, tenke mest på seg selvnumber one nummer en, førstemann, toppen( hverdagslig) ens egen (høye) person, en selvnumbers stort antall, tallmessig overlegenhet, overmakt (i antall)( gammeldags) regning, aritmetikk• he's good at reading, but not at numbersone of our number en av ossone's number two ens stedfortrederopposite number kollega, person i tilsvarende stillingsquare a number finne kvadratet av et tall, gange et tall med seg selvsuperior numbers større antall, tallmessig overlegenhetthe numbers (amer., også numbers game og numbers racket) forklaring: en type ulovlig lotterito the number of i et antall avunlucky number ulykkestallwithout number utallige, uendelig mange unummerertIIverb \/ˈnʌmbə\/1) nummerere2) ( noen ganger) paginere3) telle, omfatte, utgjøre• the army numbered 40,000hæren utgjorde 40.0004) inkludere, ha5) telle (antallet av), anslåhis\/her days are numbered hans\/hennes dager er taltenumber among\/in\/with regne blant -
10 pop
I 1. pop noun1) (a sharp, quick, explosive noise, such as that made by a cork as it comes out of a bottle: The paper bag burst with a loud pop.) smell, knall2) (fizzy drink: a bottle of pop.) brus2. verb1) (to (cause to) make a pop: He popped the balloon; My balloon has popped.) smelle2) (to spring upwards or outwards: His eyes nearly popped out of his head in amazement.) sprette ut, gå i lufta3) (to go quickly and briefly somewhere: He popped out to buy a newspaper.) stikke ut/innom4) (put quickly: He popped the letter into his pocket.) stikke•- popcorn- pop-gun
- pop up II pop adjective1) ((of music) written, played etc in a modern style.) popmusikk2) (of, or related to, pop music: a pop group; a pop singer; pop records.) pop-pappa--------smelleIsubst. \/pɒp\/1) knall, smell2) skudd3) (gammeldags eller amer., hverdagslig) brus (leskedrikk med kullsyre)a pop (amer., hverdagslig) per stykk• the jackets cost 50$ a pophave\/take a pop at skyte etter ( overført) gjøre et forsøk påin pop (slang, britisk) stampet, pantsattIIsubst. \/pɒp\/ ( hverdagslig)1) pop, popmusikk2) poplåttop of the pops ( hverdagslig) kjempepopulærIIIsubst. \/pɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) forkortelse for poppaIVverb \/pɒp\/1) smelle (med), knalle2) stikke3) ( hverdagslig) skyte4) ( om skytevåpen) fyre av5) åpne seg med et smell6) (britisk, slang) stampe, pantsette7) ( slang) stappe i seg, spise, sluke8) (om ristede kastanjer, popcorn e.l.) sprette opp med et smell9) riste (kastanjer e.l.), poppe (mais e.l.)10) (slang, om sprøyte eller stoff) ta, sette, injiserepop a question at someone plutselig stille noen et spørsmål, slenge frem et spørsmål til noenpop (away) at ( hverdagslig) skyte på\/etterpop down skrive nedpop home ( hverdagslig) stikke hjempop in ( hverdagslig) stikke inn(om)pop in and out ( hverdagslig) pile inn og utpop off skyte (på)rydde av veien, gjøre slutt på( slang) stryke med, krepere ( slang) stikke, gi seg i vei, forsvinne i all stillhet ( om sinneutbrudd) skrike utpop on slenge seg påpop one's clogs (britisk, hverdagslig) stryke med, vandre hedenpop on someone\/something treffe på noen\/noe uventetpop out titte frem, titte ut, dukke frem sprette utpop the question (gammeldags, hverdagslig) fripop up ( hverdagslig) dukke oppVadj. \/pɒp\/ (forkortelse for) popular ( hverdagslig) pop, populær-VIadv. \/pɒp\/pang, vips, svuppden sa bang\/den smaltVIIinterj. \/pɒp\/pang, vips, svupp -
11 aeronautics
eərə'no:tiks(the science or practice of flying: Aeronautics is a popular science.) aeronautikk, luftfartsubst. \/ˌeərəˈnɔːtɪks\/1) ( tar verb i entall) flyging, luftfart2) aeronautikk, flyvitenskap3) ( gammeldags) luftfart -
12 among
1) (in the middle of: a house among the trees.) blant, mellom2) (in shares or parts to each person (in a group etc): Divide the chocolate amongst you.) imellomimellomprep. \/əˈmʌŋ\/ eller amongst1) blant, omgitt av2) blant, hos3) mellom (flere), imellom, innbyrdes• they had £100 among them -
13 away
ə'wei1) (to or at a distance from the person speaking or the person or thing spoken about: He lives three miles away (from the town); Go away!; Take it away!) bort(e)2) (in the opposite direction: She turned away so that he would not see her tears.) bort, vekk, unna3) ((gradually) into nothing: The noise died away.) (dø) bort4) (continuously: They worked away until dark.) i vei, uten stans5) ((of a football match etc) not on the home ground: The team is playing away this weekend; ( also adjective) an away match.) borte(kamp)fortaptIsubst. \/əˈweɪ\/( sport) bortekampIIadj. \/əˈweɪ\/1) ( sport) borte-2) i gangIIIadv. \/əˈweɪ\/1) bort, i vei, sin vei2) fra seg, til sides, ut av veien3) bort(e), på avstand, unna4) borte, på bortebane (sport), ikke her5) videre, på• come on, work away!kom igjen, jobb videre!6) langt7) uten å nøleaway (with)! bort (med)!, vekk (med)!, ut (med)!far and away eller out and away langt (på vei), uten sammenlikning, helt klart, absoluttstraight\/right away med det samme, med en gang -
14 balance
'bæləns 1. noun1) (a weighing instrument.) skålvekt2) (a state of physical steadiness: The child was walking along the wall when he lost his balance and fell.) balanse, likevekt3) (state of mental or emotional steadiness: The balance of her mind was disturbed.) balanse, sinnslikevekt, sinnsro4) (the amount by which the two sides of a financial account (money spent and money received) differ: I have a balance (= amount remaining) of $100 in my bank account; a large bank balance.) saldo, beløp på konto2. verb1) ((of two sides of a financial account) to make or be equal: I can't get these accounts to balance.) avstemme, gjøre opp, saldere en konto2) (to make or keep steady: She balanced the jug of water on her head; The girl balanced on her toes.) balansere•- in the balance
- off balance
- on balancebalanse--------likevekt--------motvektIsubst. \/ˈbæləns\/1) vekt, vektskål2) motvekt3) balanse (også overført), likevekt, avveining4) sjelelig balanse, følelsesmessig likevekt5) ( handel) balanse, saldo(beløp), overskudd, differanse6) ( kunst) harmoni, balanse( hverdagslig) restenbalance brought\/carried forward overført saldobalance in hand kassebeholdningbalance of power maktbalansebalance of trade handelsbalansebalances mellomværenderbank balance banksaldohang in the balance være uviss(t), ikke være avgjorthold the balance være tungen på vektskålen, være utslagsgivendehold the balance of power ( parlamentarisk) være i vippeposisjonlose one's balance miste balansenon balance alt i altstrike a balance finne middelveienthrow somebody off his balance få noen til å miste balansenIIverb \/ˈbæləns\/1) balansere, bringe i likevekt, være i likevekt2) avveie, veie, sammenlikne3) motveie, oppveie, utjevne4) ( handel) avslutte (om regnskap), balansere, salderebalance oneself balansere, gå balansegangbalance the books ( regnskap) gjøre opp bøkene -
15 classical
'klæsikəl 1. adjective1) ((especially of literature, art etc) of ancient Greece and Rome: classical studies.) klassisk2) ((of music) having the traditional, established harmony and/or form: He prefers classical music to popular music.) klassisk3) ((of literature) considered to be of the highest class.) klassisk•- classic2. noun1) (an established work of literature of high quality: I have read all the classics.) klassiker2) ((in plural) the language and literature of Greece and Rome: He is studying classics.) gresk og latin (språk og litteratur)adj. \/ˈklæsɪk(ə)l\/1) klassisk2) tradisjonell -
16 client
1) (a person who receives professional advice from a lawyer, accountant etc.) klient2) (a customer: That hairdresser is very popular with his clients.) kunde•klient--------kundesubst. \/ˈklaɪənt\/1) klient, kunde2) ( historisk) klient, undersått, vasall -
17 come
1. past tense - came; verb1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til2. interjection(expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!- comer- coming
- comeback
- comedown
- come about
- come across
- come along
- come by
- come down
- come into one's own
- come off
- come on
- come out
- come round
- come to
- come to light
- come upon
- come up with
- come what may
- to comekommeIsubst. \/kʌm\/( slang) møy, sædII1) komme, reise2) gå3) skje, hende, gå til• I heard she broke a leg - how did it come?4) komme, leveres, selges, fås5) komme opp, vokse (om planter)6) ( få orgasme) gå, komme• he came7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste8) bli, vise seg, falle seg9) ( hverdagslig) spille, agerebe as stupid as they come være så dum som det går an å blicome about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå• how did it come about that...?hvordan kunne det ha seg at...?come a cropper se ➢ croppercome across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt icome across (with it)! ut med det!, ut med språket!come across as gi inntrykk av å være, virke som• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriouslycome across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veiecome again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)come along bli med, følge meddukke opp, vise segklare seg, komme seg, arte segkomme, være dercome along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!come and go komme og gå, forandre segcome apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingencome at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede påcome away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taketcome back komme\/vende tilbakekomme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjensvare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltalecome back at someone gi noen svar på tiltalecome by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå• why don't you come by tomorrow?(toget e.l.)come clean tilstå alt sammen, stå fremcome come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamenfalle, rase, styrte (ned)come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte segcome down in the world gå nedover med, ha sett bedre dagercome down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle• he came down on me for £50come down to innskrenke seg til, kunne reduseres tilcome down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli sykcome easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe• it comes easy to him!come for komme for å hente, komme ettercome forth tre fremcome forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme medstille, melde seggå i bresjen for, gå inn for, tale forcome from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra• coming from you, that's a complimenttil å komme fra deg, var det et kompliment• coming from you, that's good\/fine!komme av, være forårsaket av, skyldescome in komme\/gå\/stige\/tre innkomme til makten, bli (inn)valgtfå innpass, komme på mote, komme i bruk• when did the fashion for short skirts come in?begynne (å), gi seg til (å)komme inn i bildet• where do I come in?hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?• where does the joke come in?come in for komme ut for, bli utsatt forarvecome in handy komme godt med, passe bra, komme til nyttecome in on bli med påcome into få, overta, arvefå en stor arv, arve en formuecome into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomstcome into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rettcome it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse• who does he think he is, coming it over uscome of komme av, skyldes, bli resultatet av• that's what comes of your lying!komme fra, nedstamme fracome off falle av, løsne, gå av( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra• come off it!hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!bli noe av, finne sted, foregå• when is the meeting coming off?lykkes, gå i orden• did everything come off all right?klare seg (godt)( slang) få orgasmecome on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre segfalle på, begynne å (bli)utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra• how are you coming on?jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennescome on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!• come on Liverpool!vær så snill!, gi deg!kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!• come on! I'll soon settle you!bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!• come on, it isn't that bad( om flekk) gå bort( om hår) falle av ( om konkurranse) blihan gikk av med seieren, han vantklare segkomme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjentrykke ut (for å kjempe), rykke ut i feltencome out at blicome out in få et utbruddcome out of komme ut av\/fra, gå ut fracome out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!come out right bli riktigcome out with komme med, plumpe ut medcome over komme over gå\/komme over( hverdagslig) føle seg, bli• she came over queer, I came over all dizzyskje med, hende med• what had come over her?come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykkcome round stikke innomstikke innom noen, besøke noenkomme tilbake, inntreffe (igjen)komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundtcome round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kortcome through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom• how did you manage to come through without even a scratch?komme inn, innløpe, komme gjennom(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille oppcome to komme (frem) til, nåkomme for åslå (en), falle inn• it comes to me that...det slår meg at...kvikne til hende, skjehvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld( om arv e.l.) tilfalle)komme på, beløpe seg til• it came to £100føre\/lede til, bli av• will your plans come to anything?ikke bli til noe, løpe ut i sanden• don't let it come to that!det kommer ut på ett, det blir det sammegjelde, dreie seg om, innebærenår alt kommer til alt, når det kommer til stykketcome to any good bli noe av noencome to be hende, skje, ha seg at• how did you come to be there that day?come to grips with komme i håndgemeng medcome to know lære å kjennecome to life se ➢ lifecome to oneself komme til seg selv, komme til bevissthetcome to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt• it was quite a large sum, come to thatcome to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det• it was rather stupid of him, when you come to think of itcome under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under• what heading does this come under?come under the hammer se ➢ hammer, 1come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feilcome unsewn gå opp i sømmencome unstuck ( slang) gå galt, slå feilcome up komme opp, dukke opp( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)det blåser opp til storm, det blir uværkomme oppbegynne å studere, begynne på universitetettas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuellgå ut med gevinstloddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri( sjøfart) holde opp mot vindencome up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! blicome up against støte på, stilles overforcome up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bracome upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg• it came upon him that...han fikk for seg at...være til byrdecome upon the parish se ➢ parish, 1come up the hard way se ➢ way, 1come up to nå\/rekke tilsvare til, innfrikomme opp mot, måle seg med, matchekomme bort tilcome up with komme med, foreslåkomme opp på siden av, ta innpåcome what may hva som enn skjer, komme hva som komme vileasy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lettfirst come first served den som kommer først til møllen, får først malehave something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for• boy, has she got a surprise coming to her!how come hvordan har det seg, hvorforI don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller innto come kommende, blivende• in days\/years to comei dagene\/tiden som kommerwhen it comes down to it når alt kommer til alt -
18 contrary
I 1. 'kontrəri adjective((often with to) opposite (to) or in disagreement (with): That decision was contrary to my wishes; Contrary to popular belief he is an able politician.) motsatt, i strid med, stikk imot2. noun((with the) the opposite.) det motsatteII kən'treəri adjective(obstinate; unreasonable.) vrang(villig), obsternasig, motvillig, tverrmotsatt--------motsetningIsubst. \/ˈkɒntrərɪ\/motsetningby contraries ( gammeldags) tvert imot, i strid med det man venteton the contrary derimot, tvert imot, tvert omrather the contrary snarere tvert imotto the contrary det motsatte, noe annetIIadj. \/ˈkɒntrərɪ\/, i betydning 3: \/kənˈtreərɪ\/1) motsatt, i strid med, stridende mot2) ugunstig, uheldig, mot-, motgåendemotvind\/uheldig vindretning3) vrangvillig, vanskelig, obsternasig4) ( botanikk) rettvinkletcontrary to imot, tvert imot, i strid med, stikk i strid med, i motsetning til, stridende mot -
19 estimation
noun (judgement; opinion: In my estimation, he is the more gifted artist of the two.) vurdering, skjønnvurderingsubst. \/ˌestɪˈmeɪʃ(ə)n\/1) aktelse2) beregning, overslag, kalkyle3) omdømme, oppfatning, skjønn, mening• in my estimation, she is a poor workerbe in estimation være aktethold in estimation akte, verdsettein popular estimation ifølge den gjengse oppfatningen -
20 eugenics
subst. \/juːˈdʒenɪks\/, \/jʊˈdʒenɪks\/( konstruksjon som entall) rasehygiene, arvehygiene, eugenikk
См. также в других словарях:
Popular — Saltar a navegación, búsqueda Popular (del latín populāris), lo relativo al pueblo (en sus distintas acepciones, véase pueblo (desambiguación)). Puede referirse a: Contenido 1 En arte y cultura 2 En lingüística … Wikipedia Español
Popular TV — Saltar a navegación, búsqueda Popular Televisión Nombre público Popular TV Eslogan Porque te importa tu familia Tipo PAL y DVB T (simulcast) Programación Generalista Propietario Iniciativas Radiofónicas y de Televisi … Wikipedia Español
Popular — Pop u*lar, a. [L. popularis, fr. populus people: cf. F. populaire. See {People}.] 1. Of or pertaining to the common people, or to the whole body of the people, as distinguished from a select portion; as, the popular voice; popular elections.… … The Collaborative International Dictionary of English
Popular — may refer to: *an adjective referring to any people or population *Social status, the quality of being well liked *The mainstream, the quality of being common, well received, in demand **Popular culture, popular fiction, popular music *Populace,… … Wikipedia
popular — POPULÁR, Ă, populari, e, adj. 1. Care aparţine poporului, privitor la popor, care provine din popor. ♦ Care este alcătuit din oameni din popor şi lucrează pentru popor. 2. Creat de popor; specific unui popor, caracteristic culturii lui. 3. Care… … Dicționar Român
popular — (Del lat. populāris). 1. adj. Perteneciente o relativo al pueblo. 2. Que es peculiar del pueblo o procede de él. 3. Propio de las clases sociales menos favorecidas. 4. Que está al alcance de los menos dotados económica o culturalmente. 5. Que es… … Diccionario de la lengua española
popular — pop·u·lar adj 1: of or relating to the general public 2 a: of, relating to, or by the people (as of a nation or state) as a whole as distinguished from a specific class or group b: based on or alleged to be based on the will of the people Merriam … Law dictionary
popular — [päp′yə lər] adj. [L popularis < populus, PEOPLE] 1. of or carried on by the common people or all the people [popular government] 2. appealing to or intended for the general public [popular music] 3. within the means of the ordinary person… … English World dictionary
Popular 1 — Saltar a navegación, búsqueda Popular 1, Rock n Roll Magazine , es una publicación mensual española dedicada a la Música rock y fundada en 1973, siendo una de las publicaciones pioneras del género y con más historia e influencia en España.… … Wikipedia Español
populär — Vsw std. (18. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus frz. populaire, dieses aus l. populāris, eigentlich zum Volk gehörig , zu l. populus Volk . Dazu die Abkürzung pop in Popmusik (usw.). Abstraktum: Popularität. Ebenso nndl. populair, ne. popular,… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Populär — (Popular, v. lat.), 1) auf das (niedere) Volk sich beziehend, beim Volke gewöhnlich, daher Popularkrankheiten (Populares morbi), Volkskrankheiten; 2) dem (ungelehrten) Volk verständlich u. für dasselbe bestimmt, wie eine populäre Schrift; 3) beim … Pierer's Universal-Lexikon