-
101 swill
swil 1. verb(to (cause to) flow around: Water was swilling around in the bottom of the boat.) skylle, spyle2. noun1) (a rinse: He brushed his teeth and then gave his mouth a swill.) skylling, vask2) ((also pigswill) semi-liquid food given to pigs.) grisefôr•Isubst. \/swɪl\/1) grisemat, skyller2) dårlig sprit, skvip3) stor slurk4) skylling, spyling5) drikking, fyllekule6) ( overført) sludder, tøysIIverb \/swɪl\/1) skylle, spyle2) ( hverdagslig) helle i seg, tylle i seg3) drikke seg full -
102 thirst
Ɵə:st 1. noun1) (a feeling of dryness (in the mouth) caused by a lack of water or moisture: I have a terrible thirst.) tørst2) (a strong and eager desire for something: thirst for knowledge.) (kunnskaps)tørst2. verb(to have a great desire for: He's thirsting for revenge.) tørste (etter)- thirsty- thirstily
- thirstinesstørstIsubst. \/θɜːst\/1) tørst(e)2) ( også overført) lengselhave a thirst ( hverdagslig) være tørstIIverb \/θɜːst\/( også overført) tørstethirst for eller thirst after tørste etter -
103 throat
Ɵrəut1) (the back part of the mouth connecting the openings of the stomach, lungs and nose: She has a sore throat.) hals, svelg2) (the front part of the neck: She wore a silver brooch at her throat.) hals•- - throated- throaty
- throatily
- throatinesshals--------strupe--------svelgsubst. \/θrəʊt\/1) ( anatomi) hals, strupe, svelg2) hals, kanal, smal passasje, innsnevring, trang åpning3) ( overført) flaskehals4) ( botanikk) svelg5) ( mekanikk) sveisefuge6) ( sjøfart) (anker)hals, kverk7) ( sjøfart) (gaffel)klo8) ( landbruk) såhull (i såmaskin)9) ( på masovn) gikt, øvre munning10) ( arkitektur) dryppnese, vannesebe stuck in someone's throat eller stick in someone's throat ( også overført) sitte fast i halsen på noenclear one's throat klarne strupen, harke, kremtecut someone's throat skjære over strupen\/halsen på noen ( overført) knekke noen, gjøre kål på noenfly at each other's throats eller be at each other's throats ryke i tottene på hverandre, gå løs på hverandrehave a frog in one's throat være heshave a sore throat eller have a throat ha vondt i halsenjump down someone's throat ( hverdagslig) kaste seg over noenlie in one's throat lyve grovt\/frektlump in one's throat klump i halsentake someone by the throat eller seize someone by the throat ta strupetak på noenthrust something down someone's throat eller ram something down someone's throat eller force something down someone's throat prakke\/tvinge noe på noen -
104 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon -
105 tongue
1) (the fleshy organ inside the mouth, used in tasting, swallowing, speaking etc: The doctor looked at her tongue.) tunge2) (the tongue of an animal used as food.) tunge3) (something with the same shape as a tongue: a tongue of flame.) tunge4) (a language: English is his mother-tongue / native tongue; a foreign tongue.) språk, tungemålmål--------pløse--------språk--------tungeIsubst. \/tʌŋ\/1) ( anatomi) tunge2) språk, dialekt, tunge(mål)3) talemåte, tale4) (sko)pløse5) ( i kirkeklokke) knebel, kolv6) tunge (i orgelpipe e.l.)7) nål (på spenne)8) ( på sporveksel) tunge9) ildtunge, stikkflammebe on the tip of one's tongue ha det på tungespissen, ha det på tungenbite one's tongue off ( overført) bite av seg tungenfind one's tongue få igjen taleevnen, bli talefør igjenget one's tongue around uttale (ord)the gift of tongues nådegaven, evnen til å tale i tungergive tongue rope, skrike, skråle ( om hund) gi hals, halse, søkegive tongue to gi uttrykk forhas the cat got your tongue? har du mistet (både) munn og mæle?, har du mistet taleevnen?have a ready tongue eller have a fluent tongue være rappkjeftet, være godt skåret for tungebåndethave a rough tongue være grov i munnen, være stygg i munnenhold one's tongue holde munn, tiekeep a civil tongue in one's head velge sine ord med omhu, føre et dannet språkknow someone by his\/her tongue kjenne noen etter talemåtenlose one's tongue miste (både) munn og mæle, være målløs, miste taleevnenbe on every tongue være på alles lepperspeak with a forked tongue (amer.) lyve, tale med to tunger, tale svikefulltstick one's tongue out to someone eller thrust one's tongue out to someone eller put one's tongue out to someone rekke tunge til noentongue (of land) landtunge nes, oddetongue and groove ( tømrerfag) not og fjær(with) tongue in cheek for spøk, ikke alvorligtongues ( gammeldags) tunger, tungemålIIverb \/tʌŋ\/1) ( musikk) spille med tungestøt2) skjelle ut3) ( slang) praktisere munnsex4) forklaring: injisere narkotika under tungen for å unngå synlige sprøytearr5) uttale, artikulere6) berøre med tungen, slikke7) ( tømrerfag) skjære fjær (i bord) -
106 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
107 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
108 tusk
(one of a pair of large curved teeth which project from the mouth of certain animals eg the elephant, walrus, wild boar etc.) støttannIsubst. \/tʌsk\/1) støttann, hoggtann2) ( på harv e.l.) tindIIverb \/tʌsk\/( med støttenner) grave opp, rote opp, hogge -
109 ulcer
-
110 umpteenth
pronoun, adjective For the umpteenth time, don't speak with your mouth full!)adj. \/ʌm(p)ˈtiːnθ\/, foranstilt: \/ˌʌm(p)tiːnθ\/ eller umptieth eller umpty-umpth( hverdagslig) ørtende -
111 utter
I adjective(complete or total: There was utter silence; utter darkness.) fullstendig, total- utterlyII verb(to produce (sounds, eg cries, words etc) with the mouth: She uttered a sigh of relief; She didn't utter a single word of encouragement.) ytre, utstøte, uttrykkefullstendig--------klar--------ren--------snakke--------tale--------uttaleIverb \/ˈʌtə\/1) gi fra seg, la høre, utstøte2) ytre, uttale, gi uttrykk for, si3) ( om falske penger) utstede, sette i omløpIIadj. \/ˈʌtə\/fullstendig, total, fullkommen, absolutt, ytterst, komplett -
112 voice
vois 1. noun1) (the sounds from the mouth made in speaking or singing: He has a very deep voice; He spoke in a quiet/loud/angry/kind voice.) stemme, røst, mål2) (the voice regarded as the means of expressing opinion: The voice of the people should not be ignored; the voice of reason/conscience.) folkeopinion; medbestemmelsesrett, stemme2. verb1) (to express (feelings etc): He voiced the discontent of the whole group.) gi uttrykk for, (la) komme til orde2) (to produce the sound of (especially a consonant) with a vibration of the vocal cords as well as with the breath: `Th' should be voiced in `this' but not in `think'.) stemme•- voiced- voiceless
- voice mail
- be in good voice
- lose one's voice
- raise one's voicemæle--------røst--------stemmeIsubst. \/vɔɪs\/1) stemme, røst, mål, mæle2) stemmeleie3) ytring, (uttalt) mening, ønske4) medbestemmelsesrett5) ( gammeldags) (valg)stemme, votum6) talerør7) ( musikk) (sang)stemme8) (grammatikk, om verb) formfind one's voice gjenvinne talens brukfind voice in gi seg uttrykk igive voice to gi uttrykk forhave a voice in everything alltid ha et ord med i lagethave a voice in the matter ha noe man skulle ha sagt, ha et ord med i lagethave a voice somewhere ha noe å si et stedhun har absolutt noe å si i ledelsen \/ hun har absolutt gjennomslag i ledelsenin a loud voice med høy stemmekeep one's voice down snakke lavt, være stillepassive voice passiv formraise one's voice heve stemmen, bli høyrøstet ta ordet, ta til orderaise one's voice against protestere motwith one voice med én stemme, med én munn, enstemmigIIverb \/vɔɪs\/1) ytre, uttrykke, gi uttrykk for2) ( språkvitenskap) stemme• many Norwegians forget to voice the «s» in words like «busy»3) ( musikk) stemme -
113 vomit
'vomit 1. verb(to throw out (the contents of the stomach or other matter) through the mouth; to be sick: Whenever the ship started to move she felt like vomiting.) kaste opp, spy2. noun(food etc ejected from the stomach.) oppkast, spybrekkmiddel--------spyIsubst. \/ˈvɒmɪt\/1) brekning (dvs. det å kaste opp)2) oppkast, spy3) brekkmiddelthe dog returns to his vomit ( ordspråk) hunden vender seg om til sitt eget spyforklaring: en dåre gjentar sin synd\/dårskap uten å skjemmesIIverb \/ˈvɒmɪt\/1) brekke seg, kaste opp, spy2) ( overført) spy ut, sprute, spy -
114 whisker
'wiskə1) (in plural a man's moustache, beard and/or sideburns.) bart, (kinn)skjegg2) ((usually in plural) one of the long hairs between the nose and the mouth of a cat etc.) værhår•- whiskery
- miss by a whiskersubst. \/ˈwɪskə\/1) værhår• why doesn't your cat have whiskers?2) ( også overført) kinnskjegg3) hårkrystall, trådformet krystall4) ( slang) forklaring: veldig liten mengdeby a whisker med minste margin, på hårethave (grown) whiskers ( hverdagslig) være meget gammelwhisker pole ( sjøfart) buttelurwhiskers værhår kinnskjeggwithin a whisker of ( hverdagslig) en hårsbredd fra, like ved å -
115 wide
1. adjective1) (great in extent, especially from side to side: wide streets; Her eyes were wide with surprise.) bred, vid(strakt)2) (being a certain distance from one side to the other: This material is three metres wide; How wide is it?) i bredden, bred3) (great or large: He won by a wide margin.) bred, stor4) (covering a large and varied range of subjects etc: a wide experience of teaching.) omfattende, stor, vid2. adverb(with a great distance from top to bottom or side to side: He opened his eyes wide.) vidt- widely- widen
- wideness
- width
- wide-ranging
- widespread
- give a wide berth to
- give a wide berth
- wide apart
- wide awake
- wide openbred--------vidstraktIsubst. \/waɪd\/1) (i cricket, også wide ball) ball som går forbi2) ( litterært) slette, vidde, vidstrakt flate3) ( gammeldags) åpent havto the wide ( hverdagslig) fullstendig, heltIIadj. \/waɪd\/1) vidstrakt2) bred3) ( om klær) vid4) stor, rik, omfattende5) (vid)åpen6) ( gammeldags) meget forskjellig, avvikendegive a wide berth se ➢ berthhigh, wide and handsome se ➢ high, 2wide of langt frawide of the mark langt fra målet ( overført) feil, urimeligIIIadv. \/waɪd\/1) vidt2) langt fra hverandre, langt forbifar and wide overalt, vidt og bredtshoot wide skyte bom, bommewide apart langt fra hverandre, med store mellomrom, vidt forskjellig(e)• he lay there, arms wide apartwide awake lys våkenwide open vidstrakt vidåpen, på vidt gapåpen for (muligheter) åpen, sårbar -
116 windpipe
-
117 writhe
(to twist violently to and fro, especially in pain or discomfort: to writhe in agony; She writhed about when I tickled her.) vri seg, sno segIsubst. \/raɪħ\/1) vridning2) grimaseIIverb \/raɪħ\/1) vri, bukte, sno2) sno seg, bukte seg, vri seg3) ( overført) krympe seg4) forvri(s) -
118 yawn
jo:n 1. verb(to stretch the mouth wide and take a deep breath when tired or bored: He yawned and fell asleep.) gjespe2. noun(an act of yawning: a yawn of boredom.) gjesp(ing)- yawninggjespIsubst. \/jɔːn\/1) gjesp, gjesping2) avgrunn, svelg, gap3) ( hverdagslig) kjedelig person\/sakIIverb \/jɔːn\/1) gjespe2) gape, åpne seg, stå åpenyawn one's head off gjespe kjevene ut av ledd -
119 zip
I 1. zip noun1) ((also zipper) a zip fastener.) glidelås2) (a whizzing sound: They heard the zip of a flying bullet.) hvin, visling, sus2. verb1) (to fasten with a zip fastener: She zipped up her trousers; This dress zips at the back.) lukke med glidelås2) (to move with a whizzing sound: A bullet zipped past his head.) hvine, suse forbi•II zip- zip codeingenting--------nullIsubst. \/zɪp\/1) ( også zip fastener) glidelås2) ( hverdagslig) kraft, fart, energi, futt, pepp3) fløyt(ing), pip(ing), plystring, hvin(ing), vislingIIverb \/zɪp\/1) lukke (med) glidelås, dra (opp) glidelåsen på2) (hverdagslig, om rask bevegelse) stikke, svippe, kjøre, skyssekeep one's mouth zipped ( hverdagslig) holde munn\/kjeftzip open åpne (glidelåsen på)zip up ha glidelås, lukke (med) glidelås, dra (opp) glidelåsen på sette futt\/fart i, piffe opp, pigge opp holde kjeft -
120 -lipped
a thin-lipped mouth.) med (...) lepper
См. также в других словарях:
Mouth — (mouth), n.; pl. {Mouths} (mou[th]z). [OE. mouth, mu[thorn], AS. m[=u][eth]; akin to D. mond, OS. m[=u][eth], G. mund, Icel. mu[eth]r, munnr, Sw. mun, Dan. mund, Goth. mun[thorn]s, and possibly L. mentum chin; or cf. D. muil mouth, muzzle, G.… … The Collaborative International Dictionary of English
mouth — [mouth; ] for v. [ mouth] n. pl. mouths [mouthz] [ME < OE muth, akin to Ger mund < IE base * menth , to chew > Gr masasthai, L mandere, to chew] 1. the opening through which an animal takes in food; specif., the cavity, or the entire… … English World dictionary
mouth — ► NOUN 1) the opening in the body of most animals through which food is taken and sounds are emitted. 2) an opening or entrance to a structure that is hollow, concave, or almost completely enclosed. 3) the place where a river enters the sea. 4)… … English terms dictionary
Mouth — (mou[th]), v. t. [imp. & p. p. {Mouthed} (mou[th]d); p. pr. & vb. n. {Mouthing}.] 1. To take into the mouth; to seize or grind with the mouth or teeth; to chew; to devour. Dryden. [1913 Webster] 2. To utter with a voice affectedly big or… … The Collaborative International Dictionary of English
Mouth — Mouth, v. i. 1. To speak with a full, round, or loud, affected voice; to vociferate; to rant. [1913 Webster] I ll bellow out for Rome, and for my country, And mouth at C[ae]sar, till I shake the senate. Addison. [1913 Webster] 2. To put mouth to… … The Collaborative International Dictionary of English
mouth|y — «MOW thee, thee», adjective, mouth|i|er, mouth|i|est. loud mouthed; using many words to say little; ranting; bombastic: »He…was prone to be mouthy and magniloquent ( … Useful english dictionary
mouth — [n1] opening aperture, beak, box, cavity, chops*, clam, crevice, delta, door, embouchement, entrance, estuary, firth, fly trap, funnel, gate, gills, gob, harbor, inlet, jaws, kisser*, lips, mush*, orifice, portal, rim, trap*, yap*; concepts… … New thesaurus
mouth — index entrance, enunciate, express, phrase, recite, utter Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Mouth — Porté dans la Moselle, c est une forme francisée de Muth (voir ce nom) … Noms de famille
mouth — is pronounced mowth as a noun (but plural mowdhz), and mowdh as a verb (also mowdhd in combinations such as foul mouthed) … Modern English usage
mouth|er — «MOW thuhr», noun. a person who mouths; long winded talker … Useful english dictionary