-
1 fanfare
-
2 flourish
1. verb1) (to be healthy; to grow well; to thrive: My plants are flourishing.) trives, vokse godt, florere2) (to be successful or active: His business is flourishing.) blomstre, gå strykende3) (to hold or wave something as a show, threat etc: He flourished his sword.) vifte/svinge med2. noun1) (an ornamental stroke of the pen in writing: His writing was full of flourishes.) krusedull, snirkel, sving2) (an impressive, sweeping movement (with the hand or something held in it): He bowed and made a flourish with his hat.) feiende bevegelse, flott gestus3) (an ornamental passage of music: There was a flourish on the trumpets.) fanfare•fanfare--------snirkelIsubst. \/ˈflʌrɪʃ\/1) snirkel, løkke (på bokstav), krusedull2) floskel, store ord3) feiende bevegelse4) ( musikk) fanfareflourish of trumpets trompetfanfarein full flourish ( gammeldags) i full vigørsound a flourish blåse fanfare, blåse touchewith a flourish med en feiende bevegelsewith a (great) flourish of trumpets med (kraftig) trompetfanfareIIverb \/ˈflʌrɪʃ\/1) ( overført) blomstre, gå godt, gå strykende2) (om planter, levende vesener) trives3) virke, være på topp, være på høydenhan virket rundt år 400 f.Kr.4) skryte, vise frem, vifte med5) ( musikk) gi touche, lage fanfare, preludere6) svinge, vifte7) pynte med snirkler, skjære ut -
3 blare
bleə 1. verb(often with out) to make a loud, harsh sound: The radio blared (out music). gjalle, skingre2. nounthe blare of trumpets.) skrall, gjalling, skingrende lydIsubst. \/bleə\/(trompet)støt, baluba, fanfareIIverb \/bleə\/1) ule, hyle, smatre (som en trompet)2) bråke, smelle, skrålebe blaring away tute i vei, hamre løs, dure løs, blåse av all kraft, skråle i veiblare out sette full guffe\/kraft på, dure løs på utbasunere, skråle ut, rope, skrike -
4 fanfaronade
-
5 tah-dah
interj. \/təˈdɑː\/( hverdagslig) se her, se på dette, se på meg, vi presenterer (imiterer en fanfare)• tah-dah! my book has been published!
См. также в других словарях:
fanfare — [ fɑ̃far ] n. f. • 1532; formation expressive, titre d un livre 1 ♦ Air dans le mode majeur et d un mouvement vif et rythmé, généralement exécuté par des trompettes, des cuivres. « “Vive Tartarin ! vive le tueur de lions !” Et des fanfares, des… … Encyclopédie Universelle
Fanfare — du Carnaval des Noirs et Blancs de San Juan de Pasto, en Colombie. Terme polysémique, la fanfare peut désigner différentes compositions musicales ou divers ensembles de musiciens de la famille des cuivres parfois accompagnés de percussions … Wikipédia en Français
Fanfare — bezeichnet: eine Tonfolge mit Signalcharakter, siehe Fanfare (Signal) ein Musikstück für Trompeten und/oder Hörner und Pauken, siehe Fanfare (Musikstück) ein Musikinstrument (Fanfarentrompete), siehe Naturtrompete eine Orchesterform, die in den… … Deutsch Wikipedia
Fanfare — Sf std. (18. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus frz. fanfare Trompetenstoß , dessen Herkunft nicht sicher geklärt ist. Der manchmal angesetzte arabische Ursprung muß als unwahrscheinlich gelten. Als Bezeichnung für das Musikinstrument gekürzt aus… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
fanfare — c.1600, from Fr. fanfare, from fanfarer blow a fanfare, perhaps echoic, or perhaps borrowed (with Sp. fanfarron braggart, and It. fanfano babbler ) from Arabic farfar chatterer, of imitative origin … Etymology dictionary
fanfare — FANFARE. s. f. Sorte de bruit & d air de trompette, en signe de resjoüissance. Sonner des fanfares. les barrieres ouvertes, les quadrilles coururent au bruit des fanfares. Il se dit fig. & dans le style familier pour sign. Ostentation, vaine… … Dictionnaire de l'Académie française
Fanfare — Fan fare , n. [F. Cf. {Fanfaron}.] A flourish of trumpets, as in coming into the lists, etc.; also, a short and lively air performed on hunting horns during the chase. [1913 Webster] The fanfare announcing the arrival of the various Christian… … The Collaborative International Dictionary of English
Fanfare — Fanfare: Der Name der einfachen Trompete ohne Ventile wurde im 18. Jh. aus gleichbed. frz. fanfare entlehnt, dessen Herkunft nicht gesichert ist … Das Herkunftswörterbuch
fanfare — Fanfare, Ostentatio. Fanfare proprement est quand ceux qui veulent jouster, se monstrent en la lice avec trompettes et clairons … Thresor de la langue françoyse
Fanfāre — (franz.), ein mehr oder minder ausgedehntes feierliches, festliches Trompetensignal, das nur die Töne des Dreiklanges benutzt und in der Regel auf der Quinte schließt; ein berühmtes Beispiel ist die F. im zweiten Akte des »Fidelio«, welche die… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Fanfare — Fanfāre (frz.), kurzes schmetterndes Tonstück für Trompeten und Pauken, auch kurzes Jagdtonstück; Signal bei einer Kavallerieattacke; auch s.v.w. Tusch … Kleines Konversations-Lexikon