-
1 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
2 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi
См. также в других словарях:
discharge — dischargeable, adj. discharger, n. v. /dis chahrj /; n. /dis chahrj, dis chahrj /, v., discharged, discharging, n. v.t. 1. to relieve of a charge or load; unload: to discharge a ship. 2. to remove or send forth: They discharged the cargo at New… … Universalium
discharge — verb (discharged, discharging) –verb (t) /dɪsˈtʃadʒ / (say dis chahj) 1. to relieve of a charge or load; unload (a ship, etc.). 2. to remove, send forth, or get rid of (a charge, lead, etc.). 3. to fire; shoot: discharge a gun. 4. to pour forth,… …
Discharge — in the context to expel or to let go may refer to: A military discharge, issued when a member of the armed forces is released from service Termination of employment, the end of an employee s duration with an employer A patient discharge, the… … Wikipedia
gun — [gun] n. [ME gunne, gonne, contr. < gonnilde, a 14th c. cannon < ON Gunnhildr, fem. name (< gunnr, older form of guthr, war + hildr, battle)] 1. a weapon consisting of a metal tube from which a projectile is discharged by the force of an … English World dictionary
discharge — [dis chärj′; ] also, & for n., usually [ dis′chärj΄] vt. discharged, discharging [ME dischargen < OFr descharger < VL * discarricare, to unload < L dis , from + carrus, wagon, CAR1] 1. to relieve of or release from something that burdens … English World dictionary
discharge — ► VERB 1) dismiss or allow to leave. 2) emit or send out (a liquid, gas, or other substance). 3) fire (a gun or missile). 4) do all that is required to fulfil (a responsibility). 5) release from a contract or obligation. 6) Physics release or… … English terms dictionary
Gun laws in the United States (by state) — U.S. Firearms Legal Topics Assault weapons ban ATF Bureau Brady Handgun Violence Prevention Act Concealed carry in the U.S. Domestic Violence Offender Gun Ban … Wikipedia
Gun safety — Articleissues|article=y OR=March 2008 refimprove=March 2008 (For discussions on politics concerning firearms and gun safety, see Gun politics. This page deals only with non political aspects of gun safety. For a part of a gun that is called a… … Wikipedia
Discharge petition — A discharge petition is a means of bringing a bill out of committee and to the floor for consideration without a report from a Committee and usually without cooperation of the leadership. Discharge petitions are most often associated with the U.S … Wikipedia
discharge — dis|charge1 [dısˈtʃa:dʒ US a:r ] v ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(send somebody away)¦ 2¦(gas/liquid/smoke etc)¦ 3¦(shoot)¦ 4¦(duty/responsibility/debt etc)¦ 5¦(electricity)¦ 6¦(a wound)¦ 7¦(goods/passengers)¦ ▬▬▬▬▬▬▬ [Date: 1300 1400; : Old French; Origin:… … Dictionary of contemporary English
discharge — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 act of discharging; thing discharged ADJECTIVE ▪ thick ▪ nasal, vaginal, etc. ▪ industrial, sewage, waste … Collocations dictionary