-
1 breed
bri:d 1. past tense, past participle - bred; verb1) (to produce young: Rabbits breed often.) yngle, formere seg2) (to keep animals for the purpose of breeding young: I breed dogs and sell them as pets.) avle, oppdrette2. noun(a type, variety or species (of animal): a breed of dog.) rase- bred- breedingavle--------fostre--------raseIsubst. \/briːd\/1) rase, avkom, besetning2) sort, slag, stamme3) (amer., nedsettende) halvblods indianerII1) ale opp (dyr), foredle, dyrke, avle2) ( overført) frembringe, avle, fø (opp), oppale, skape, vekke3) ( overført) lede til, være årsak til4) ( også breed up) (opp)fostre, utdanne, oppdra5) få barn, føde barn, formere seg, forplante seg, hekke (om fugler)6) oppstå, fremkomme, spre segbred in the bone nedarvet, medfødt, uutryddeligbreed bad blood avle dårlig blod -
2 raise
reiz 1. verb1) (to move or lift to a high(er) position: Raise your right hand; Raise the flag.) løfte, heise, rekke opp2) (to make higher: If you paint your flat, that will raise the value of it considerably; We'll raise that wall about 20 centimetres.) øke, heve, forhøye3) (to grow (crops) or breed (animals) for food: We don't raise pigs on this farm.) dyrke; avle4) (to rear, bring up (a child): She has raised a large family.) oppdra/-fostre5) (to state (a question, objection etc which one wishes to have discussed): Has anyone in the audience any points they would like to raise?) ta opp, reise; gjøre innvendinger6) (to collect; to gather: We'll try to raise money; The revolutionaries managed to raise a small army.) samle (inn)7) (to cause: His remarks raised a laugh.) vekke, framkalle8) (to cause to rise or appear: The car raised a cloud of dust.) virvle opp9) (to build (a monument etc): They've raised a statue of Robert Burns / in memory of Robert Burns.) reise, sette/føre opp10) (to give (a shout etc).) komme med11) (to make contact with by radio: I can't raise the mainland.) få samband med2. noun(an increase in wages or salary: I'm going to ask the boss for a raise.) lønnspålegg- raise hell/Cain / the roof
- raise someone's spiritsheve--------løfte--------oppfostreIsubst. \/reɪz\/1) (spesielt amer.) pålegg, lønnsforhøyelse, lønnsøkning2) ( i bridge) støttemelding3) ( i poker) forhøyning av innsatsenIIverb \/reɪz\/1) heve, løfte (opp)2) rekke i været3) slå opp, skyve opp4) ( om dyr fra et leie) jage opp5) (om priser, skatter e.l.) forhøye, legge på, øke, sette opp6) forøke, stimulere, få til å vokse, øke7) ( om byggverk e.l.) reise, sette opp, oppføre, bygge (opp)sette opp \/ reise et monument8) ( om uro e.l.) starte, (an)stifte9) opphøye, forfremme10) ( om planter) dyrke, produsere12) (om barn, familie) oppdra, oppfostre13) provosere, vekke, egge opp14) ( fra det hinsidige) vekke opp, oppvekke, mane frem, fremkalle15) forårsake, volde, fremkalle, vekke, avstedkomme, gi anledning tilfremkalle\/forårsake blemmer16) (om krav, innvendinger, spørsmål e.l.) legge frem, fremsette, ta opp18) samle (sammen), skaffe, skrape sammen, reise, stable på bena• raise troops\/an army20) ( om sanksjoner e.l.) heve, oppheve22) ( matematikk) opphøye23) (musikk, fonetikk) heve25) ( om bakverk e.l.) heve, få til å heve seg27) (om røst, litterært) oppløfte (dvs. begynne å tale)28) (handel, om beløp) forhøye (i bedragersk hensikt)raise a report sette ut et rykteraise Cain eller raise hell eller raise the devil ( hverdagslig) holde et helvetes spetakkel, sette himmel og jord i bevegelse, stelle til bråkraise from the dead vekke opp fra de døderaise funds samle inn pengerraise one's hand against\/to somebody hytte med neven mot noen, true noenraise one's hat to somebody løfte på hatten for noenraise one's head løfte (opp) hodet ( overført) rette ryggen, rette seg oppraise oneself up svinge\/slå seg opp (stort)raise one's voice against something protestere mot noeraise somebody's spirit live noen oppraise the roof (slang, ved bifall) få taket til å løfte seg ( slang) rive ned huset (dvs. holde et skikkelig leven) ( slang) slå seg løs ( slang) bli (potte)surraise the temperature øke temperaturen ( overført) øke spenningenraise the wind ( hverdagslig) skaffe pengerraise up løfte (opp), ta opp, heise\/dra opp -
3 captivity
noun (a state of being a prisoner, caged etc: animals in captivity in a zoo.) fangenskapsubst. \/kæpˈtɪvətɪ\/fangenskap -
4 farm
1. noun1) (an area of land, including buildings, used for growing crops, breeding and keeping cows, sheep, pigs etc: Much of England is good agricultural land and there are many farms.) gård, gårdsbruk2) (the farmer's house and the buildings near it in such a place: We visited the farm; ( also adjective) a farm kitchen.) gårdsbygninger2. verb(to cultivate (the land) in order to grow crops, breed and keep animals etc: He farms (5,000 acres) in the south.) drive en gård, dyrke jord- farmer- farming
- farmhouse
- farmyard Isubst. \/fɑːm\/1) gård(sbruk), bondegård, (større) farm (spesielt i USA)arbeide (hjemme) på gården\/farmen2) våningsbygning, våningshus, gårdshus3) farm for dyreoppdrett4) ( historisk) forpaktningssum, bortforpaktning, forpaktningsdistrikt5) (sport, spesielt amer.) forklaring: mindre treningsklubb organisert av større klubbbuy the farm (slang, amer.) dø, bli dreptbuy back the farm (austr.) forklaring: innføre tiltak mot utenlandske oppkjøp av et lands selskaperfarm belt (amer.) jordbruksbygdfunny farm ( hverdagslig) galehus, psykiatrisk sykehussell off the farm (austr.) forklaring: selge et lands aktiva til utenlandske interesserthe Farm Belt (amer.) jordbruksstatene i midtvestenIIverb \/fɑːm\/1) drive gård, drive jordbruk, dyrkedrive sin egen jord\/sitte på egen gård2) ale (opp), drive med oppdrett3) ( inkasseringsoppdrag e.l.) forpakte, ha i forpaktning4) ( også farm out) forpakte bort, leie ut (arbeidskraft)5) ( om fosterbarn) sette bortfarm out leie ut, forpakte bort utlevere, sette ut (arbeid) ( om fosterbarn) sette bort -
5 retriever
-
6 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
7 pure-bred
adjective ((of animals) of unmixed breed; thoroughbred: a pure-bred Arab horse.) raserein
См. также в других словарях:
breed — [[t]bri͟ːd[/t]] ♦♦♦ breeds, breeding, bred 1) N COUNT A breed of a pet animal or farm animal is a particular type of it. For example, terriers are a breed of dog. ...rare breeds of cattle... Certain breeds are more dangerous than others. 2) VERB… … English dictionary
Breed — Breed, n. 1. A race or variety of men or other animals (or of plants), perpetuating its special or distinctive characteristics by inheritance. [1913 Webster] Twice fifteen thousand hearts of England s breed. Shak. [1913 Webster] Greyhounds of the … The Collaborative International Dictionary of English
Breed type — is the whole of the characteristics that are typical of a breed of domesticated animals. Breed type may include details of form or color that are not directly related to the economic value of the animal, and are usually defined in breed standards … Wikipedia
breed — brēd vb, bred bred; breed·ing vt 1) to produce (offspring) by hatching or gestation 2) to propagate (plants or animals) sexually and usu. under controlled conditions 3 a) MATE b) to mate with: INSEMINATE … Medical dictionary
Breed-specific legislation — (BSL), is any law, ordinance or policy which pertains to a specific dog breed or breeds, but does not affect any others. The term is most commonly used to refer to legal restrictions or prohibitions on the breeding and ownership of certain breeds … Wikipedia
Breed — Breed, v. i. 1. To bear and nourish young; to reproduce or multiply itself; to be pregnant. [1913 Webster] That they breed abundantly in the earth. Gen. viii. 17. [1913 Webster] The mother had never bred before. Carpenter. [1913 Webster] Ant. Is… … The Collaborative International Dictionary of English
Animals in sport — are a specific form of working animals. Many animals, at least in more commercial sports, are highly trained. Two of the most common animals in sport are horses and dogs.Many organisations are dedicated to prevent cruelty to animals, with… … Wikipedia
breed — ► VERB (past and past part. bred) 1) (of animals) mate and then produce offspring. 2) keep (animals) for the purpose of producing young. 3) bring up (someone) to behave in a particular way. 4) produce or lead to. ► NOUN 1) a distinctive ty … English terms dictionary
breed — [brēd] vt. bred, breeding [ME breden < OE bredan < brod, fetus, hatching: see BROOD] 1. to bring forth (offspring) from the womb or hatch (young) from the egg 2. to be the source of; produce [ignorance breeds prejudice] 3. a) to caus … English World dictionary
breed|er — «BREE duhr», noun. 1. a person who breeds animals: »a cattle breeder, a dog breeder. 2. an animal that produces offspring. 3. Figurative. a source; cause: »Great crises are breeders of great events in history. 4. = breeder reactor. (Cf. ↑breeder… … Useful english dictionary
breed|ing — «BREE dihng», noun. 1. the producing of offspring. SYNONYM(S): procreation. 2. the producing of animals or new types of plants, especially to get improved kinds: »Breeding has produced types of wheat which can be grown in the far North.… … Useful english dictionary