-
1 disreputable
- 'repju-1) (not respectable, especially in appearance: a disreputable old coat.) sjusket, lurvet, redselsfull2) (of bad reputation: He's rather a disreputable character.) beryktetadj. \/dɪsˈrepjʊtəbl\/1) beryktet2) vanærende3) ( spøkefullt) sliten, møllspisthun hadde på seg en gammel, møllspist kåpe -
2 reputation
repju'teiʃən(the opinion which people in general have about a person etc, a persons's abilities etc: That firm has a good/bad reputation; He has made a reputation for himself as an expert in computers; He has the reputation of being difficult to please; The scandal damaged his reputation.) renommé, rykte- reputed
- live up to one's reputationsubst. \/ˌrepjʊˈteɪʃ(ə)n\/1) omdømme, renommé, omtale2) (godt) navn, (godt) rykte, anseelse3) ry, berømmelse4) forklaring: det å ha ord på seghave the reputation of being... ha rykte på seg for å være..., ha ord på seg for å være..., være kjent for å være...live up to one's reputation leve opp til sitt ryktelose one's reputation miste sitt gode navn og rykte
См. также в других словарях:
reputation — rep|u|ta|tion W3 [ˌrepjuˈteıʃən] n the opinion that people have about someone or something because of what has happened in the past reputation for ▪ Judge Kelso has a reputation for being strict but fair. reputation as ▪ In her last job she… … Dictionary of contemporary English