-
101 excuse
1. ik'skju:z verb1) (to forgive or pardon: Excuse me - can you tell me the time?; I'll excuse your carelessness this time.) unnskylde2) (to free (someone) from a task, duty etc: May I be excused from writing this essay?) frita; gi lov til å gå2. ik'skju:s noun(a reason (given by oneself) for being excused, or a reason for excusing: He has no excuse for being so late.) unnskyldning, påskudd, begrunnelse (for)unnskylde--------unnskyldningIsubst. \/ɪkˈskjuːs\/, \/ekˈskjuːs\/1) unnskyldning, forsvar, bortforklaring, påskudd, begrunnelse• what's his excuse?2) fritak (fra forpliktelse), (melding om) avbud• do you have a written excuse?3) ( hverdagslig) surrogat, erstatningbeyond excuse utilgiveligin excuse of for å unnskyldemake an excuse unnskylde segmake excuses komme med bortforklaringermake excuses for somebody forsvare noen, finne unnskyldninger for noen, unnskylde noenmake something an excuse bruke noe som et påskuddoffer an excuse unnskylde segIIverb \/ɪkˈskjuːz\/, \/ekˈskjuːz\/1) unnskylde2) gi fri, frita, la slippedu kan gå \/ du slipper å bli igjenask to be excused be om å få gå, be om å få gå fra bordetexcuse from frita fra, frita forexcuse me ( irritert utrop) unnskyld meg unnskyld, beklager, jeg ber om unnskyldningexcuse oneself for something unnskylde seg for noe, be om unnskyldning for noeexcuse oneself from something be om å få slippe noe, be seg fri fra noe, takke nei til noeplease, may I be excused? ( skolevesen) kan jeg gå på toalettet? -
102 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
103 выйти
vb. udmelde* * *vcиз + genpf1ipfвыходить1 gå, komme (gående)выйти в море gå, stikke, stå til havs ell. søsвыйти из себя blive ude af sig selv, miste besindelsen2 udkomme; blive sendt på markedet3 være udgået; være udløbet4 + akkgifte sig, blive gift med ngn (om kvinde)5 blive, komme af ngtиз него вышел хороший писатель der er kommet ell. blevet en god forfatter af ham6 komme, stamme fra ngt7 forskanv f eks выходит, я прав jeg har altså ell. med andre ord retдело не вышло det blev ikke til ngt; det kom der ikke ngt f; den gik ikke. -
104 ben
bone, leg* * *(et -)( på stikkontakt) pin;( bierhverv) side line, private work;( sinecure) sinecure, soft job;( biindtægt) perk;[ finde sine ben] find one's feet;[ få det forkerte ben først ud af sengen] get out of bed on the wrong side;(dvs kunne ikke klare sig) they (etc) wiped the floor with him;(dvs blev ikke hørt) he couldn't get a word in edgeways;[ have et ben i hver lejr] have a foot in both camps;[ have ben i næsen] have a mind of one's own;(fig) have one's feet (firmly planted) on the ground;[ det er der ingen ben i] that is perfectly simple, that is plain sailing;[ han løb så hurtigt som hans ben kunne bære ham] he ran as fast as his legs would carry him;[ med børnene rendende mellem benene på en] with the children under one's feet;(se også I. hale);[ falde over sine egne ben] fall (el. stumble) over one's own legs;[ være ved at falde over sine egne ben af iver] be falling over oneself;[ hjælpe en på benene] help somebody to his feet;(fig) set somebody on his feet;[ hans formue fik hurtigt ben at gå på] he went through his fortune in no time;( efter fald) pick oneself up;( rejse sig for at tale) get on (el. come to) one's feet;[ komme ned på benene] land on one's feet;(fig) get up ( fx an exhibition);[ stille en hær på benene] raise an army;[ han kunne næsten ikke stå på benene] he could hardly stand up (el. keep on his feet);[ stå på egne ben] stand on one's own two feet;(dvs oppe) be up and about,( efter sygdom også) be back on one's feet again;[ hele byen er på benene] the whole town is astir;[ slå benene væk under en] knock somebody off his feet;[ sætte det længste ben foran] put one's best foot forward;[ jeg vil aldrig sætte mine ben i hans hus] I will never set foot in his house;[ tage benene på nakken] take to one's heels;[ gøre sig ud til bens] cut up rough;[ let til bens] light-footed;(dvs en drink) a bird never flew on one wing. -
105 grief
ɡri:f(great sorrow or unhappiness: She was filled with grief at the news of her sister's death.) sorg, harme- come to griefsorgsubst. \/ɡriːf\/sorg, smertebe a grief to somebody være til (stor) sorg for noen, volde noen sorgbring to grief bringe i ulykkecome to grief bli utsatt for en ulykke, komme ut for en ulykke, gå noen ille, komme til skade forlise, havarere, forulykke gå galt for, gå i vasken, mislykkeshan kommer til å mislykkes \/ det kommer til å gå ham illegood grief! ( hverdagslig) bevare meg vel!, herregud!, jøss!, i all verden!grief for\/at sorg over -
106 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon -
107 syn
eyesight, sight, spectacle, vision* * *(et -)( synsevne) sight ( fx lose one's sight; have one's sight tested), eyesight ( fx have good (, poor) eyesight),F vision;[ have et skarpt syn] be sharp-sighted (el. keen-sighted);( noget man ser) sight ( fx a beautiful (, horrible, sad, grand, rare) sight),(F, især storslået) spectacle ( fx it was a grand spectacle);( indbildt syn) (pl syner) vision;(genfærd etc) apparition;[ se syner]T see things;F have visions;(fig: måde at se på) view (på of, fx we take a different view of it),( mening) views pl (på on, fx what are your views on this?), opinion(på of);( synsforretning) expert appraisal,(mar) survey;( kontrol af bil, svarer til) MOT-test;[ lade foretage syn og skøn] submit the question to the opinion of experts appointed by the court;[ med præp:][ synet af ham] the sight of him;[ slippe en af syne] let somebody out of one's sight;[ tabe det af syne] lose sight of it;[ få syn for sag(e)n] see for oneself;[ for et syns skyld] for the sake of appearances;[ det ramte ham lige i synet] it hit him smack in the face;(dvs den måde vi ser på det) our view of the matter;[ få et andet syn på det] see it in a different light;[ hans syn på tilværelsen] his outlook on life;[ komme til syne] appear ( fx he suddenly appeared); come into view (el.sight) ( fx the lake came into view);[ bilen skal til syn] the car has to have a MOT-test,T the car has to be MOT'ed;[ ude af syne] out of sight;[ ved synet af ham] at the sight of him. -
108 party
plural - parties; noun1) (a meeting of guests for entertainment, celebration etc: a birthday party; She's giving/having a party tonight; ( also adjective) a party dress.) fest, selskap, lag2) (a group of people with a particular purpose: a party of tourists.) gruppe3) (a group of people with the same ideas and purposes, especially political: a political party.) partipart--------parti--------selskapIsubst. \/ˈpɑːtɪ\/1) ( spesielt politikk) parti, parti-2) partidannelse, partisystem3) gruppe, lag, mannskap, deltaker4) ( militærvesen) kommando, parti5) ( militærvesen) patrulje, avdeling, detasjement6) selskap, fest, party7) ( spesielt jus) part8) deleier9) interessent (deltaker i et foretak), kontrahent (parti i en avtale eller kontrakt), deltaker10) (hverdagslig, spøkefullt) figur, fyr, fysak, kar, menneske, typehan er en raring \/ han er en merkelig skruebe a party to something ( jus) være part i, opptre som part• he didn't know that she had been party to\/in the casevære med på, være delaktig i, delta idet (der) vil jeg ikke være med på \/ det (der) vil jeg ikke ha noe med å gjørebe at a party være på fest, være i et selskapbe one of a party eller make one of the party være med i et selskap delta, være med i gjengencome to the party komme på festen gi en hjelpende hånd, komme til unnsetninggive a party eller throw a party holde selskap, arrangere festgo to a party gå på fest, gå bortthe guilty party den skyldigekeep the party clean holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake someone party to gjøre noen delaktig imake up a party slå seg sammen, få sammen en gjeng (for å ha det hyggelig og more seg)party dress selskapskjoleparty image partiets image, partiets ansikt (utad)party member partimedlemparty to deltaker i medskyldig iIIverb \/ˈpɑːtɪ\/(spesielt amer., hverdagslig) festeparty on feste videre, holde koken, delta på nachspiel -
109 nær
close, intimate, near, nigh* * *I. adj near ( fx Christmas is near),( tættere) close ( fx contact, co-operation; a close friend);[i (en) nær fremtid] in the near future, before long;[ nær slægtning] near (, close) relative;[ så nær og dog så fjern] so near and yet so far;[ i nær tilknytning til] closely connected with;[ øjeblikket er nær] the moment is at hand;(se også hold).II. adv near;( næsten) nearly;[ jeg var nær aldrig blevet færdig] I had an awful job finishing it;[ nær beslægtet] closely related;[ nær forestående] approaching, coming,F impending,( især om noget truende) imminent;[ ikke nær så rig som] nothing like as rich as, not nearly so rich as;[ jeg vil skam gerne komme, det er ikke nær sådan, men] not that I am unwilling to come, but; of course I'd like to come, but;[ noget nær] almost, little short of;[ med præp & adv:](T: lige ved at gå galt) it was a near thing;[ på én nær] except one,T bar one;[ på nogle få undtagelser nær] with a few exceptions;[ ikke på langt nær] not at all, not by a long chalk;[ på en tomme nær] less an inch; but for an inch;[ nær hen til] close to;[ nær ved] nearby ( fx he lives nearby),( nærmere) close at hand;( med styrelse) near, close to ( fx he lives near (, close to) the school);[ han er nær ved de fyrre] he is close on forty, he is getting on for forty;[ nær ved at](fx falde) on the point of ( fx falling);( også) I very nearly fell, I almost fell;[ nær ved at græde] on the brink (el. verge) of tears;[ det er jeg nær ved at tro] I am (rather) inclined to think so; I rather think so;[ med vb:][ det gik ham nær til hjerte] he took it to heart, he felt it deeply;[ have nær til skolen] live near the school;[ jeg havde nær dræbt ham] I very nearly killed him;[ det havde jeg nær glemt] I almost forgot;[ denne - forbryder havde jeg nær sagt] this, I am tempted to say criminal; this, I almost said criminal;[ det ligger nær at antage] it seems probable;[ det ligger nær at gøre det] it seems the obvious thing to do;[ det ligger nær at tænke at] it seems natural to think that;[ stå én nær] be close to somebody;[ kilder der står præsidenten nær oplyser at] sources close to the President report that;[ arter som står hinanden nær] closely related species;III. præp near,( tættere) close to;[ nær de fyrre] close on forty; getting on for forty;[ være døden nær] be at death's door, be dying;[ han var døden nær af skræk] he was frightened to death;T he was scared stiff; -
110 relieve
-v1) (to lessen or stop (pain, worry etc): The doctor gave him some drugs to relieve the pain; to relieve the hardship of the refugees.) lindre, mildne, lette2) (to take over a job or task from: You guard the door first, and I'll relieve you in two hours.) avløse3) (to dismiss (a person) from his job or position: He was relieved of his post/duties.) bli fritatt for tjeneste4) (to take (something heavy, difficult etc) from someone: May I relieve you of that heavy case?; The new gardener relieved the old man of the burden of cutting the grass.) avhjelpe, unnsette, avlaste5) (to come to the help of (a town etc which is under siege or attack).) komme til unnsetningberge--------frelse--------redde--------understøtteverb \/rɪˈliːv\/1) lette, lindre, mildne2) gi understøttelse\/stønad, bøte på, bistå3) avløse4) befri, komme til unnsetning for, hjelpe5) gi avveksling fra6) ( foreldet) fremheve, la fremstå i relieff, la avtegne seg7) ( mekanikk) forsyne med fri(gangs)vinkel, forsyne med klaringsvinkelbe heartily relieved være så inderlig lettetrelieved against i relieff mot, skarpt avtegnet mot, i kontrast tilrelieve one's conscience lette samvittigheten sinrelieve oneself gjøre sitt fornødnerelieve one's feelings lufte sine følelser, gi utløp for sine følelser, avreagererelieve someone of something hjelpe noen (av) med noe( hverdagslig) stjele noe fra noenbefri\/frita\/løse noen fra noe -
111 would
wudshort forms - I'd; verb1) (past tense of will: He said he would be leaving at nine o'clock the next morning; I asked if he'd come and mend my television set; I asked him to do it, but he wouldn't; I thought you would have finished by now.) ville, skulle2) (used in speaking of something that will, may or might happen (eg if a certain condition is met): If I asked her to the party, would she come?; I would have come to the party if you'd asked me; I'd be happy to help you.) ville3) (used to express a preference, opinion etc politely: I would do it this way; It'd be a shame to lose the opportunity; I'd prefer to go tomorrow rather than today.) ville4) (used, said with emphasis, to express annoyance: I've lost my car-keys - that would happen!) typisk!; selvsagt (ville det skje)!•- would-be- would youvilleverb (preteritum av will) \/wʊd\/, \/wəd\/, \/əd\/, \/d\/1) (om frykt, håp eller forventning) ville, skulle, komme til å2) ( uttrykker hensikt) ville3) (uttrykker misnøye, irritasjon e.l.) skulle (absolutt), måtte (absolutt)4) ( i høflige spørresetninger) ville• would you do me a favour?• would you like to come to my party?• shut the door, would you?lukk døren, er du snill5) ( om vane) pleide, kunne6) ( uttrykker antagelse) kan, kunne• he would be your uncle, I supposehan er vel onkelen din, antar jeg -
112 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
113 side
aspect, face, facet, p, page, point, side* * *(en -r) side ( fx of bacon; of the body; of a ship, of a house);(mil.) flank;( af bjerg) side, face;( i bog) page;( af en sag) aspect, side ( fx look at all sides of the problem (, question));( parti) side ( fx whose side are you on? he is on our side);( karakteristisk træk) point;[ en sag har altid to sider] there are two sides to every question;[ vælge side] take sides;[ med præp:][ den juridiske side af sagen] the legal aspect of the matter;[ fra alle sider] from all sides, from every side,F from all quarters;(mil.) attack in the flank;[ fra ansvarlig side] from responsible quarters;[ vi må se sagen fra begge sider] we must see both sides of the question;[ jeg kender ham ikke fra den side] I have not seen that side of him; I do not know that side of his character;[ vise sig fra sin bedste side] show oneself in the most favourable light,( om opførsel) be on one's best behaviour;[ bestræbelser fra hans side] endeavours on his part;[ se det fra den humoristiske side] see the funny side of it;[ fra hvilken side man end ser sagen] whichever way you look at it;[ set fra den side] seen from that side,(fig) looked on in that light;[ se alt fra den lyse side] look on the bright side of everything;[ med hænderne i siden] arms akimbo;[ side om side] side by side ( med with);[ på side 5] on page 5;( også) overleaf ( fx continued overleaf);[ på den anden side] on the other side,(fig) on the other hand;[ men på den anden side er det ikke svært at] but then (el. then again) it is not difficult to;(hand);[ én på siden af hovedet] a box on the ear;fx of forty; get on the wrong side of him; keep on the right side of him (, of the law));[ komme op på siden af] catch up with;(fig) it can't compare with (el. to), it can't touch;[ jeg på min side ønsker ikke at] speaking for myself, I don't want to;F for my part, I don't want to;[ til side] aside;[ hun så ikke til den side hvor han var] she did not so much as look at him; she ignored him completely;[ til alle sider] in all directions ( fx scattered in all directions),(dvs på alle sider) on all sides ( fx surrounded on all sides by trees);[ ved siden af] by the side of, beside;( foruden) besides ( fx he has a bookshop besides being a teacher);( i sammenligning med) in comparison with, compared with (el. to) ( fxhe is nothing compared to you);( som bibeskæftigelse) on the side ( fx he had a night job on the side);[ ved siden af mig] beside me, at (el. by) my side; next to me;[ det er helt ved siden af] it is completely beside the point,(dvs forkert) it is wide of the mark ( fx the description is not wide of the mark);[ inde ved siden af] next door,( i værelset ved siden af) in the next room;[ lige ved siden af] quite near, next door (to);[ værelset ved siden af] the next room;(fig) stand by somebody. -
114 vane
custom, habit, practice* * *(en -r)( især ubevidst) habit ( fx bad (, good) habits);( især bevidst, skik, F) practice ( fx he went to bed early, as was his usual practice); custom ( fx it was his custom to go to bed early);[ på grund af vanens magt] from force of habit;[ med præp & adv:][ af gammel vane] habitually, from habit;[ have for vane at] be in the habit of -ing;[ det er en vane hos ham] it is a habit with him;[ komme i vane med at ryge] get into the habit of smoking;[ blive til en vane] grow into a habit;[ gøre det til en vane] make a habit (, practice) of it;[ lægge sig en vane til, tillægge sig en vane] develop (el. acquire) a habit;[ komme ud af vanen] get out of the habit. -
115 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
116 magt
1) sg - magten власть жkómme til magten — прийти́ к вла́сти
den dǿmmende magt — суде́бная власть
den lóvgivende magt — законода́тельная власть
den udǿvende magt — исполни́тельная власть
2) sg - magten си́ла ж, мощь ж; могу́щество сbrúge magt — применя́ть си́лу
af al magt — изо все́х сил
3) sg - magten, pl - magter держа́ва ж* * *control, dominion, force, hold, might, mightiness, potency, power* * *(en -er)( formåen, herredømme) power ( fx it is not within my power to help you; the power of love; the power of the Crown; have power over somebody);( fysisk magt) force ( fx use force);( stat) power;[ jur:][ den dømmende magt] the judicial power,( domstolene) the judiciary, the courts pl;[ den lovgivende magt] the legislative power,( parlament) the legislature;[ den udøvende magt] the executive power,( myndighederne) the excecutive;[ andre udtryk:](dvs overtaget) seize (, be in) control,T get (, have) the upper hand,(parl) come to (, be in) power;[ magt går for ret] might is right;[ onde magter] powers of evil;[ tage magten] seize power;[ børnene tog magten fra ham] the children got out of control;[ gråden tog magten fra ham] he was overcome with tears;[ vreden tog magten fra ham] he was carried away by his anger;[ med præp:][ af al magt] with all one's might;[ få en i sin magt] get somebody into one's power;[ have ordet i sin magt] be a fluent (el. ready el. good) speaker,T have the gift of the gab;[ jeg vil gøre alt hvad der står i min magt] I will do everything that is within (el. lies in) my power;[ være i ens magt] be in somebody's power;[ åbne med magt] force open;[ komme til magten] come to power;[ stå ved magt] be (el. remain) in force, stand ( fx my offer (, the agreement) still stands);[ vel ved magt] stout;[ være ved magten] be in power. -
117 so
səu 1. adverb1) ((used in several types of sentence to express degree) to this extent, or to such an extent: `The snake was about so long,' he said, holding his hands about a metre apart; Don't get so worried!; She was so pleased with his progress in school that she bought him a new bicycle; They couldn't all get into the room, there were so many of them; He departed without so much as (= without even) a goodbye; You've been so (= very) kind to me!; Thank you so much!) så2) ((used to express manner) in this/that way: As you hope to be treated by others, so you must treat them; He likes everything to be (arranged) just so (= in one particular and precise way); It so happens that I have to go to an important meeting tonight.) slik, sånn3) ((used in place of a word, phrase etc previously used, or something previously stated) as already indicated: `Are you really leaving your job?' `Yes, I've already told you / said so'; `Is she arriving tomorrow?' `Yes, I hope so'; If you haven't read the notice, please do so now; `Is that so (= true)?' `Yes, it's really so'; `Was your father angry?' `Yes, even more so than I was expecting - in fact, so much so that he refused to speak to me all day!) det; slik; så4) (in the same way; also: `I hope we'll meet again.' `So do I.'; She has a lot of money and so has her husband.) det samme5) ((used to express agreement or confirmation) indeed: `You said you were going shopping today.' `So I did, but I've changed my mind.'; `You'll need this book tomorrow, won't you?' `So I will.') det2. conjunction((and) therefore: John had a bad cold, so I took him to the doctor; `So you think you'd like this job, then?' `Yes.'; And so they got married and lived happily ever after.) derfor, så- so-so
- and so on/forth
- or so
- so as to
- so far
- so good
- so that
- so to say/speakda--------såIsubst. \/səʊ\/( musikk) solIIadv. \/səʊ\/, \/sə\/1) så, i slik (en) grad• I was so tired that...jeg var så trøtt at...2) så, mye, meget, veldig• why do you irritate me so?• would you be so kind as to help him?3) så, slik, således, sånn, som, på den måten, på en slik måte• so, and so only, can it be donesånn, og bare sånn, kan det gjøres• don't behave so!• we have so arranged matters that...vi har ordnet det slik at...• as you treat me, so I'll treat yousom du behandler meg, vil jeg behandle deg4) ( med pronominell funksjon) det• you did so!nei, du sier ikke det• I told you so!• I could scarcely believe it, but it was sojeg kunne nesten ikke tro det, men det var slik5) derfor, følgelig• she is ill, and so cannot come to the party6) ( som svar) (ja) det• it was cold yesterday. - So it wasdet var kaldt i går. - Ja, det var det7) det...også, det... med, på samme måte• he says I'm poor, and so I amhan sier jeg er fattig, og det er jeg også8) ( gammeldags) så• if you are content, sohvis du er fornøyd, så (la det være så)9) (amer., slang) bare så innmari, så utrolig, så veldig• I so don't want to go to this party!and so on\/forth og så videreand so on and so forth og så videre i all evigheteven so enda, likevelever so ( hverdagslig) veldig, utrolig, mye, kjempe-, fantastiskhow so? hvordan det (da)?, hvordan har det seg?if so i så fall, om så er, om så varit so happens that... se ➢ happenis that so? er det slik det har seg?, virkelig?, er det sant?just so nettopp slik, akkurat på den måtenjust so! akkurat det (ja)!, helt riktig!, nemlig!not so! så visst ikke!or so eller så, eller deromkring, omtrentquite so! helt riktig!, javisst!so? jasså?, sier du det?, virkelig? ; nei, men hva er det du sier?so as to for (på den måten) åso be it så la det skje, slik får det bliso far så langt, hittil, så vidt, til nå, til daso late as så sent somso long morn så lenge!, ha det!so many så og så mangeso much så og så myeso much as så mye somso much for det var det\/den, over og ut med, ferdig med• so much for charity!(rather) so so ( hverdagslig) sånn passeso that for atthat's so! det stemmmer!, just det!, akkurat!, nettopp!the more so så mye mer somwhy so? hvorfor det?, hvordan det?IIIkonj. \/səʊ\/, \/sə\/1) slik (at)2) så (derfor), og derfor, hvorfor• she asked me to go, so I went3) ( i utrop) så, jasså, altså• so you're back again!jasså, du er tilbake igjen!4) (gammeldags, høytidelig) hvis bare, forutsatt at, såfremt, så sant, så lenge som• let it be any place you choose, so it is not too farso please you om du tillater uttrykketso that's that! ( hverdagslig) sånn er\/var det\/den saken!so there! så det så!, slik er\/var det med det\/den saken! se så!so what? og så da? hva så?IVinterj. \/səʊ\/, \/sə\/bare i uttrykkso! så!, såja!, stopp! -
118 middag
sg - míddagen, pl - míddage1) по́лдень мi går míddag (s) — вчера́ днём
2) обе́д мspíse til míddag — обе́дать
* * *dinner, midday, noon* * *noon, midday;( måltid) dinner,( officiel) banquet;[ i går middag(s)] yesterday (at) noon;[ stor middag] large dinner;[ blive til middag] stay for (el. to) dinner;[ hvad fik I til middag?] what did you have for dinner?(se til j);[ vi var fem til middag] we were five for dinner;[ sove til middag] take an after-dinner nap;[ spise til middag] have dinner,F dine;[ spise kylling til middag] dine on (el. off) chicken, have chicken for dinner;[ være ude til middag] dine out;[ ved middagen] at dinner;(se også give). -
119 revive
1) (to come, or bring, back to consciousness, strength, health etc: They attempted to revive the woman who had fainted; She soon revived; The flowers revived in water; to revive someone's hopes.) komme til bevissthet; gjenopplive2) (to come or bring back to use etc: This old custom has recently (been) revived.) vekke til live, gjenoppta•- revivalgjenoppliveverb \/rɪˈvaɪv\/1) gjenopplive, få liv i, kvikne til, livne til2) ( overført) blåse nytt liv i, friske opp, gjenopplive, live opp, våkne til live igjen, vekke til live igjen3) sende i reprise, ha nypremiere på• the amateur actors revived «The Tempest»amatørskuespillerne hadde nypremiere på «Stormen»4) ( om klær og hår) farge, friske opp farge5) ( kjemi) tilbakeføre til naturlig tilstand\/formrevive someone's hopes gi noen nytt håp -
120 sign
1. noun1) (a mark used to mean something; a symbol: is the sign for addition.) tegn2) (a notice set up to give information (a shopkeeper's name, the direction of a town etc) to the public: road-sign.) skilt3) (a movement (eg a nod, wave of the hand) used to mean or represent something: He made a sign to me to keep still.) tegn, signal4) (a piece of evidence suggesting that something is present or about to come: There were no signs of life at the house and he was afraid they were away; Clouds are often a sign of rain.) tegn2. verb1) (to write one's name (on): Sign at the bottom, please.) underskrive2) (to write (one's name) on a letter, document etc: He signed his name on the document.) underskrive3) (to make a movement of the head, hand etc in order to show one's meaning: She signed to me to say nothing.) gjøre tegn, tilkjennegi•- signpost
- sign in/out
- sign upmerke--------signal--------skiltIsubst. \/saɪn\/1) tegn, merke, spor2) symbol3) skilt4) (forkortelse for sign language) tegnspråk, tegn5) ( astrologi) (himmel)tegn, stjernebilde6) vink, varsel7) (amer.) (dyre)spor8) (matematikk, språkvitenskap) tegnas a sign that til tegn på, som tegn påbear signs of bære spor av, bære merker etterdo signs and wonders gjøre tegn og underlige gjerninger, gjøre tegn og underefrom all signs etter alt å dømme• from all signs, they never found the burglarhigh sign ( hverdagslig) forklaring: håndsignal som betyr 'OK', hvor man løfter hånden i været mens tommel- og peke- eller langfinger danner en sirkelin sign of som tegn påmake a sign \/ signs to somebody gjøre tegn til noenmake no sign ikke gi tegn fra seg, stå urørligsign manual egenhendig underskriftsign of tegn på, tegn for, tegn tilthe sign of the cross korsets tegnthe sign of the times tidens tegnspeak by signs snakke tegnspråk, tale gjennom tegnthere is every sign that eller all the signs are that alt tyder på atunder the sign of ( astrologi) i tegnetIIverb \/saɪn\/1) undertegne, skrive under på, signere• would you sign this picture, please?2) ( på hotell e.l.) skrive seg inn• have you signed the hotel register yet?3) skrive kontrakt med, engasjere, verve4) ( om håndbevegelse) vise med (et) tegn, gi tegn (til), vinke5) sette opp skilt, merke opp (med skilt)6) ( kirkelig) gjøre korsets tegn over7) ( sjøfart) mønstre påsign articles ( sjøfart) mønstre på, ta hyre, bli påmønstretsign assent nikke bifallendesign away fraskrive seg, gi skriftlig avkall påsigned, sealed and delivered ( overført) klappet og klart, fiks ferdigsign for kvittere forsign in stemple inn, skrive ned sin ankomsttid skrive inn (noen) som gjest (i klubb e.l.)sign in full se ➢ full, 1sign off ( sjøfart) mønstre av ( radio) stenge senderen, avslutte sendingen ( hverdagslig) (av)slutte, stikke, forsvinne ( hverdagslig) ta kvelden, gå og legge seg ( britisk) forklaring: registrere seg for å slutte å motta trygd når man har funnet en jobbsign on ansette, skrive kontrakt med, engasjereta ansettelse, skrive kontrakt (med), ta engasjement( militærvesen) verve (seg), la seg verve ( sjøfart) mønstre på, ta hyre melde seg( på stemplingsur) stemple inn ( radio) starte sendingsign one's name to something skrive sitt navn under noe, underskrive på noesign out sjekke ut la seg skrive ut( på stemplingsur) stemple utsign over overdrasign somebody out skrive opp at noen er utesign up melde seg på, skrive (seg) opp, skrive (seg) innansette, skrive kontrakt med ( militærvesen) verve seg ( sjøfart) mønstre på
См. также в других словарях:
Kausativ — Angiver at en person lader en anden person gøre noget for sig. Bevirkende, hensætte i en tilstand, få til at (blive), lade. Syn. Faktitiv. Ex: jeg lod ham komme jeg fik ham til at komme falde fælde (få til at falde) ren rense (få til at blive… … Danske encyklopædi
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Freund (Subst.) — 1. Allermanns (Allerwelts) Freund, niemands Freund (jedermanns Geck). – Simrock, 2750; Winckler, X, 16; Eiselein, 185; Kirchhofer, 354; Reinsberg III, 143. Dem Allerweltsfreunde empfiehlt W. Müller: »Willst du der Leute Liebling sein, sei… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Danish grammar — This article is part of the series on: Danish language Use: Alphabet Phonology Grammar Other topics … Wikipedia
§ 48. Helsætninger — Det er normalt punktum der bruges til at adskille helsætninger, men ofte hører to eller flere helsætninger så tæt sammen at det er tilstrækkeligt at adskille dem med komma: (1) MELLEM HELSÆTNINGER DER ER FORBUNDET MED KONJUNKTION Der sættes komma … Dansk ordbog
Narada — Narada, nævnt som forfatter af enkelte Veda hymner, i den indiske eventyrmytologi en Rishi blandt guderne eller en guddommelig Gandharva , eller en Gandharva. Forbandet af Daksha til evig omflakken, kommer han jævnlig fra himlen ned på Jorden for … Danske encyklopædi
Peter den Store — (30. maj 1672 8. februar 1725), tsar af Rusland, blev født i Moskva som sønnesøn af Michail Romanov, tsar fra 1613. Han blev kronet til tsar af Rusland den 27. april 1682, kun 10 år gammel. På grund af politiske omstændigheder kom han til at… … Danske encyklopædi
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 50. Startkommaets placering — Som det er fremgået af eksemplerne i § 49. Komma eller ikke komma, placeres startkommaet som hovedregel umiddelbart før den ledsætning kommaet afgrænser. I nogle tilfælde hører et ord eller en ordforbindelse i den overordnede sætning dog så nøje… … Dansk ordbog