-
1 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte -
2 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
3 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
4 process
'prəuses, ]( American) 'pro- 1. noun1) (a method or way of manufacturing things: We are using a new process to make glass.) metode, framgangsmåte, prosess2) (a series of events that produce change or development: The process of growing up can be difficult for a child; the digestive processes.) prosess3) (a course of action undertaken: Carrying him down the mountain was a slow process.) prosess, sak2. verb(to deal with (something) by the appropriate process: Have your photographs been processed?; The information is being processed by computer.) behandle, bearbeide; framkalle- in the process ofbehandle--------prosedyre--------prosess--------sakIsubst. \/ˈprəʊses\/, vanlig i amerikansk: \/ˈprɒsses\/1) prosess, gang, forløp2) ( kjemi) prosess3) ( spesielt teknikk) metode, fremgangsmåte4) prosess, utvikling5) prosedyre, fremgangsmåte6) ( jus) prosess, rettergang, rettsforfølgelse, sak7) ( jus) stevning8) (spesielt anatomi, zoologi og biologi) utvekst, fremspring, tapp, tagg9) ( boktrykking) reproduksjonbe in the process foregå, gå for seg, være i gangin process of i gang med å, i ferd med å, på vei til åin process of time med tiden, i tidens løpin the process samtidig, i prosessen, underveisIIverb \/ˈprəʊses\/, vanlig i amerikansk: \/ˈprɒsses\/1) ( teknikk e.l.) behandle, foredle, bearbeide2) preparere3) ( EDB) (data)behandle4) undersøke, analysere5) ( boktrykking) reprodusere6) ( fotografering) fremkalle og kopiere7) (rutine)behandle8) ( jus) reise eller anlegge sak mot, stevne9) utvinneIIIverb \/prəˈses\/( hverdagslig) gå i prosesjon -
5 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
6 aid
eid 1. noun(help: Rich countries give aid to developing countries; The teacher uses visual aids; He came to my aid when my car broke down.) bistand, hjelp, hjelpemiddel, assistanse2. verb(to help: I was aided in my search by the library staff.) hjelpe, støtte, assisterebekymring--------hjelp--------hjelpe--------omsorg--------pleieIsubst. \/eɪd\/1) hjelp, bistand2) medhjelper, assistent, rådgiver3) hjelpemiddelaid and abet ( jus) være medskyldigby the aid of ved hjelp avfree legal aid ( jus) fri rettshjelpin aid of til inntekt forslimming aid slankemiddelwhat's (all) that in aid of? ( hverdagslig) hva skal det være godt for?IIverb \/eɪd\/1) hjelpe, bistå2) lette3) (under)støtteaided school statsstøttet privatskole -
7 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
8 gesture
'‹es ə 1. noun(a movement of the head, hand etc to express an idea etc: The speaker emphasized his words with violent gestures.) håndbevegelse, gestus2. verb(to make a gesture or gestures: He gestured to her to keep quiet.) bruke håndbevegelser, gestikuleregestusIsubst. \/ˈdʒestʃə\/1) gest, geberd, (hånd)bevegelse, fakte2) ( overført) gest, fakter, ytring, bevegelse3) symbolsk handling4) ( teater) stumt spill, mimikk, mimespillan ineffectual gesture et slag i luftenmake a friendly gesture to someone eller make a gesture of friendship to someone oppføre seg vennskapelig mot noenIIverb \/ˈdʒestʃə\/gestikulere, gjøre tegn (til), fekte, vise med en gest, bruke fakter -
9 institute
'institju:t 1. noun(a society or organization, or the building it uses: There is a lecture at the Philosophical Institute tonight.) institutt2. verb(to start or establish: When was the Red Cross instituted?) opprette, innstifte, foranstalte- institutionalinstitutt--------opprette--------stifteIsubst. \/ˈɪnstɪtjuːt\/1) institutt, institusjon2) høyskole3) samfunn, stiftelse4) grunnsetning, grunnprinsipp5) regel, bestemmelse, forordning, lovinstitutes (spes. jus) elementær lærebokIIverb \/ˈɪnstɪtjuːt\/1) opprette, iverksette, grunne, stifte, innstifte2) innføre3) sette i gang (med), begynne, innlede, foranstalte, foreta, anlegge4) ( spesielt kirkelig) innsette (i embete), innvie -
10 share
ʃeə 1. noun1) (one of the parts of something that is divided among several people etc: We all had a share of the cake; We each paid our share of the bill.) (an)del, part2) (the part played by a person in something done etc by several people etc: I had no share in the decision.) del, rolle3) (a fixed sum of money invested in a business company by a shareholder.) aksje, andel2. verb1) ((usually with among, between, with) to divide among a number of people: We shared the money between us.) dele2) (to have, use etc (something that another person has or uses); to allow someone to use (something one has or owns): The students share a sitting-room; The little boy hated sharing his toys.) dele, være felles3) ((sometimes with in) to have a share of with someone else: He wouldn't let her share the cost of the taxi.) dele, ta del i•- share and share alikeaksje--------partIsubst. \/ʃeə\/1) andel, del, lodd, part, porsjon• it needs a good share of impudence to...det behøves en god porsjon frekkhet for å...2) aksje, andelbare share aksje lydende på ihendehaverdo one's share gjøre sitt, trekke sin del av lassetfall to somebody's share falle i noens lodd bli noen til delget one's share få sin delgo shares dele likt, dele på utgiftene, spleise gjøre noe på lotthave a share in være medansvarlig i, gjøre et bidrag til få del ihold shares ha aksjerthe lion's share brorpartenregistered share aksje lydende på navntake an active share in delta aktivt iIIsubst. \/ʃeə\/plogskjærIIIverb \/ʃeə\/1) dele, ta del i, være delaktig i, ha felles2) dele, porsjonereshare and share alike dele broderlig, dele rettferdigshare in dele -
11 AID
eid 1. noun(help: Rich countries give aid to developing countries; The teacher uses visual aids; He came to my aid when my car broke down.) bistand, hjelp, hjelpemiddel, assistanse2. verb(to help: I was aided in my search by the library staff.) hjelpe, støtte, assisterebekymring--------hjelp--------hjelpe--------omsorg--------pleieforkortelse for artificial insemination by donor, Agency for International Development -
12 coinage
-ni‹1) (the process of coining.) (ut)mynting; nydannet ord/uttrykk2) (the money (system) used in a country: Britain now uses decimal coinage.) myntsystemsubst. \/ˈkɔɪnɪdʒ\/1) (ut)mynting, preging2) ( tar verb i flertall) mynt3) myntsystem, myntsort4) oppdiktning, påfunn5) ( språkvitenskap) nydannelse, nydannet ord, nydannet uttrykkdecimal coinage myntenhet basert på desimalsystemet -
13 full
ful 1. adjective1) (holding or containing as much as possible: My basket is full.) full, oppfylt, mett, forsynt2) (complete: a full year; a full account of what happened.) fullstendig, fyldig3) ((of clothes) containing a large amount of material: a full skirt.) vid2. adverb1) (completely: Fill the petrol tank full.) helt, fullt2) (exactly; directly: She hit him full in the face.) rett•- fully- full-length
- full moon
- full-scale
- full stop
- full-time
- fully-fledged
- full of
- in full
- to the fullfull--------fullstendig--------fyldig--------ganske--------hel--------helt--------utførligIsubst. \/fʊl\/1) høydepunkt, midte2) (amer.) strandvollbe at the full være full, være helthe full of the tide høyvannin full fullstendig, i sin helhet, til fulle, uforkortet, helt utin the full of the season midt i sesongensign in full undertegne med fullt navnto the full fullstendig, til fulle, i høyeste grad, i fullt omfangIIverb \/fʊl\/1) folde, plissere2) ( tekstilteknikk) valke, stampeIIIadj. \/fʊl\/1) full, fylt, fullsatt, fullt• I am sorry, but we are fullbeklager, men det er dessverre fullt2) mett, forsynt3) mektig, rikelig4) rikholdig, innholdsrik5) utførlig, fyldig, detaljert, grundig, omfattende6) fullstendig, hel7) fulltallig, fullstendig8) skarp, sterk9) dyp, mettet10) (om lyd, stemme) rund, fyldig• full tone\/voice11) (om figur, ansikt) fyldig, rund, kraftig, svulmende12) rik, sjenerøs13) ( om klesplagg) vid14) kjødelig, hel-15) (austr. hverdagslig) full, berusetbe full (up) ( hverdagslig) være mettbe full of være veldig opptatt av, kun tenke på, gå fullstendig opp i full avbe full of oneself være selvopptattfull as a goog se ➢ googfull up ( hverdagslig) full, fylt, fullsatt, fulltmake a full stop bråstoppemake full use of utnytte fullt ut, dra full nytte avIVadv. \/fʊl\/1) fullt, fullstendig2) helt, rett, midt3) mye, mange, sværtdet vet jeg svært\/utmerket godtfull many a night ( poesi) mang en natt -
14 ploy
ploi1) (a plan; a manoeuvre: She uses various ploys for getting her own way.) strategi, knep2) (a piece of business; a little task: The children were off on some ploy of their own.) ærend, oppgaveknepIsubst. \/plɔɪ\/triks, knepIIsubst. \/plɔɪ\/ ( spesielt britisk)1) hobby2) tidsfordrivIIIverb \/plɔɪ\/(gammeldags, militærvesen, om tropper) forflytning fra rekke til kolonne -
15 wing
wiŋ1) (one of the arm-like limbs of a bird or bat, which it usually uses in flying, or one of the similar limbs of an insect: The eagle spread his wings and flew away; The bird cannot fly as it has an injured wing; These butterflies have red and brown wings.) vinge2) (a similar structure jutting out from the side of an aeroplane: the wings of a jet.) vinge3) (a section built out to the side of a (usually large) house: the west wing of the hospital.) fløy, ving4) (any of the corner sections of a motor vehicle: The rear left wing of the car was damaged.) skjerm5) (a section of a political party or of politics in general: the Left/Right wing.) fløy, fraksjon6) (one side of a football etc field: He made a great run down the left wing.) ving7) (in rugby and hockey, a player who plays mainly down one side of the field.) vingspiller8) (in the air force, a group of three squadrons of aircraft.) ving•- winged- - winged
- winger
- wingless
- wings
- wing commander
- wingspan
- on the wing
- take under one's wingfløy--------skjerm--------tilbyggIsubst. \/wɪŋ\/1) vinge2) (amer., hverdagslig) arm3) ( luftfart) bæreplan, vinge4) ( bil) skjerm5) ( på bygning) fløy, ving6) ( anatomi) øreflipp, nesevinge7) ( politikk) fløy, ving, fraksjon8) ( om krage) flipp9) ( på lenestol) ørelapp11) ( militærvesen) ving, flanke, fløy14) flukt, avskjedbe sprouting wings begynne å bli voksen (om barn like før tenårene eller i tenårene)clip someone's wings ( overført) stekke noens vinger, vingestekke noenhave something (waiting) in the wings ( hverdagslig) ha noe i bakhåndimp the wings forklaring: forsterke vingene på en jaktfalk (med nye fjær)in the wings klar til handlinglend somebody wings gi noen vinger, sette fart på noenon a wing and a prayer på lykke og frommeon the wing i flukten( overført) på farten, klar til å draon the wing gathering eller on the wing in search of på jakt etteron the wings of song på sangens vingeron the wings of the wind med vindens hastigheton wings med lette steg, lykkeligrise on the wing fly sin veispread\/stretch\/try one's wings ( overført) få luft under vingene, prøve seg på noe nyttunder someone's wings ( overført) under noens beskyttende vingerwaiting in the wings som venter i kulissene ( overført) være beredtIIverb \/wɪŋ\/1) fly2) ( poetisk) fly (gjennom\/bort), sveve (gjennom)3) ( poetisk) føre (bort) gjennom luften4) skyte i vingen• one of the birds was winged, the others killeden av fuglene var skutt i vingen, de andre var drept5) ( om fly) skyte ned6) ( om bygning) forsyne med fløyer7) ( litterært) utstyre med vinger, gi vingerwing it improviserewing somebody såre noen (i armen eller skulderen)
См. также в других словарях:
Verb Exchange — Infobox Company company name = Verb Exchange Inc. company company type = Public | foundation = Vancouver, British Columbia (2004) key people = Craig Goldenberger,CEO location = Vancouver, British Columbia, Canada industry = Digital Media products … Wikipedia
Verb T — is a UK hip hop artist based in London.He has released three albums and two EPs as well as numerous singles.His first release was the 16 track EP Backhand Slap Talk / Technical Illness which was a shared release featuring songs from fellow London … Wikipedia
Verb — This article is about the part of speech. For the physical activity program, see VERB (program). For English usage of verbs, see English verbs. Verbs redirects here. For the Christian gospel rapper, see Verbs (rapper). Examples I washed the car… … Wikipedia
Modal verb — A modal verb (also modal, modal auxiliary verb, modal auxiliary) is a type of auxiliary verb that is used to indicate modality that is, likelihood, ability, permission, and obligation.[1]:p.33 The use of auxiliary verbs to express modality is… … Wikipedia
Object–verb–subject — Linguistic typology Morphological Isolating Synthetic Polysynthetic Fusional Agglutinative Morphosyntactic Alig … Wikipedia
do verb — 1. general. Do is one of the most productive and complex verbs in English, although a great deal of its use comes naturally to speakers of English as a first language. Essentially, do has two functions: (1) as an ordinary verb (I am doing my… … Modern English usage
Object Verb Subject — (OVS) or Object Verb Agent (OVA) is one of the permutations of expression used in linguistic typology, although it is rare among languages in general. OVS denotes the sequence Object Verb Subject in unmarked expressions: Oranges ate Sam , Thorns… … Wikipedia
Japanese verb conjugations and adjective declensions — This page is a list of Japanese verb and adjective conjugations. Since these are almost all regular, they can all be included on one page. Japanese verb conjugation is the same for all subjects, first person ( I , we ), second person ( you , ye ) … Wikipedia
Object–subject–verb — Linguistic typology Morphological Isolating Synthetic Polysynthetic Fusional Agglutinative Morphosyntactic Alig … Wikipedia
Georgian verb paradigm — This article is about the conjugation of verbs in the Georgian language (focused on examples). The reader is advised to see Georgian grammar, especially if not familiar with the language, before attempting to read this article. Georgian verb… … Wikipedia
Inchoative verb — An inchoative verb, sometimes called an inceptive verb, shows a process of beginning or becoming. Productive inchoative infixes exist in several languages, including Latin and Ancient Greek, and consequently some Romance languages. Not all verbs… … Wikipedia