-
1 even
I 1. i:vən adjective1) (level; the same in height, amount etc: Are the table-legs even?; an even temperature.) jevn, ensartet2) (smooth: Make the path more even.) jevn, glatt, flat3) (regular: He has a strong, even pulse.) regelmessig, jevn4) (divisible by 2 with no remainder: 2, 4, 6, 8, 10 etc are even numbers.) like (tall)5) (equal (in number, amount etc): The teams have scored one goal each and so they are even now.) jevnbyrdig, lik6) ((of temperament etc) calm: She has a very even temper.) rolig2. verb1) (to make equal: Smith's goal evened the score.) jevne (ut)2) (to make smooth or level.) glatte, jevne (ut)•- evenly- evenness
- be/get even with
- an even chance
- even out
- even up II i:vən adverb1) (used to point out something unexpected in what one is saying: `Have you finished yet?' `No, I haven't even started.'; Even the winner got no prize.) enda, ikke engang, til og med, selv2) (yet; still: My boots were dirty, but his were even dirtier.) enda•- even if- even so
- even thoughflat--------like--------nettopp--------slettIsubst. \/ˈiːv(ə)n\/( poetisk) aftenIIverb \/ˈiːv(ə)n\/jevnes ut, bli likeeven out jevne ut, glatte ut, fordele jevnteven up få til å stå (mer) likt, balansere, kompensereIIIadj. \/ˈiːv(ə)n\/1) slett, jevn, flat2) enhetlig, likeformet3) rolig, balansert4) regelmessig5) lik, jevnbyrdig6) ( om tall) like, par-7) rund, akkurat• 10,000 is an even sum8) kvitt, skulseven break\/chance ( hverdagslig) rimelig sjanse, femti prosents sjanseeven and odd par og oddeeven with likt med, på høyde med, i rett linje med, parallell medget even with somebody (for something) bli skuls med noen, ta revansj gjøre opp med noenkeep even with holde seg på høyde medof even date ( handel eller jus) av samme dato, datert samme dagon an even keel på rett kjølon even ground på like vilkårIVadv. \/ˈiːv(ə)n\/1) til og med, også, selv, endog, sågar2) ennå, allerede3) ( med nektelse) (ikke) så mye som4) ( forsterkende) ja (til og med), ja (endog)• all the competitors, even our own, are very fitalle konkurransedeltakerne, ja til og med våre egne, er i svært god formja, kanskje du til og med har mistet den5) ( ved sammenligning) enda6) ( gammeldags) aldeles, nettopp, akkurateven as i samme stund som, akkurat idet, mens til og med som, allerede someven if selv om, til og med• even if I had seen it, it wouldn't have helpedselv om jeg hadde sett det, ville det ikke ha hjulpeteven now til og med nå enda, i alle fall, like fullteven so enda, i alle fall, på tross av det, likevel• I'll give you fifty and we can call it even-Steven, OK?jeg gir deg femti og vi sier vi er skuls, OK?even then til og med da, allerede da enda, i alle fall, like fullteven though selv om• she refused, even though I saw ithun nektet, selv om jeg så detnot even ikke en gang -
2 Plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeKarlsvognen -
3 plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeIsubst. \/plaʊ\/ eller plow1) plog2) pløyd mark3) (tømrerfag, også plough plane) nothøvel4) ( bokbinding) bokbinderhøvel5) (slang, universitet) strykPlough Monday forklaring: mandagen etter trettendedag julput one's hand to the plough (overført, bibelsk, Luk 6,62) legge hånden på plogen, gå i gang med en oppgaveIIverb \/plaʊ\/ eller plow1) pløye, note (tømrerfag), fure, lage furer2) la seg pløye3) ( slang) stryke (til eksamen)be ploughed ( slang) strykeplough a lonely furrow (britisk, litterært) arbeide alene, gå sin egen veiplough back ( om gress e.l.) pløye ned i jorden for å gjøre den mer næringsrik (handel, om fortjeneste) føre tilbake til firmaet, reinvestere i firmaetplough one's way bane seg vei, pløye seg frem, brøyte seg fremplough the sand slite forgjevesplough through ( overført) pløye (seg) gjennom -
4 till
I til preposition, conjunction(to the time of or when: I'll wait till six o'clock; Go on till you reach the station.) tilII til noun((in a shop etc) a container or drawer in which money is put and registered.) kasse, pengeskuffpengeskuffIsubst. \/tɪl\/1) kassaskuff, pengeskuff2) kassaapparat3) kontanter, rede penger, likviderIIsubst. \/tɪl\/( geologi) morene(leire), usortert morenedannelseIIIverb \/tɪl\/dyrke (opp), bearbeide, beredetilled land dyrket mark, åkerIVverb \/tɪl\/legge penger i en skuffVprep. \/tɪl\/1) inntil, til2) ikke før, først3) før, innen• till that day I had never seen such a mess!4) ( skotsk) tilgood bye till vi ses på, på gjensyn på• good bye till Tuesday!have till ha tid på seg til ånot till ikke før, førsttill now før nå, hittilVIkonj. \/tɪl\/(helt) til, (helt) inntil, så lenge, før -
5 workable
adjective ((of a plan) able to be carried out.) gjennomførbaradj. \/ˈwɜːkəbl\/1) ( også om mennesker) mulig å bearbeide, lett å bearbeide, formbar, smidig, plastisk, letthåndterlig2) verdt å foredle, brukbar, drivverdig3) gjennomførbar, praktisk, anvendelig4) som kan betjenes -
6 even out
1) (to become level or regular: The road rose steeply and then evened out; His pulse began to even out.) jevne (seg) ut, jevnes ut2) (to make smooth: He raked the soil to even it out.) glatte, jevne (ut)3) (to make equal: If Jane would do some of Mary's typing, that would even the work out.) utjevne, utlikne -
7 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
8 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
9 mould
I mould noun1) ((soil which is full of) rotted leaves etc.) mold2) (a growth on stale food etc: This bread is covered with mould.) mugg•- mouldy- mouldiness II 1. məuld noun1) (a shape into which a substance in liquid form is poured so that it may take on that shape when it cools and hardens: a jelly mould.) form2) (something, especially a food, formed in a mould.) støpning; pudding, gelé, kabaret2. verb1) (to form in a mould: The metal is moulded into long bars.) (form)støpe2) (to work into a shape: He moulded the clay into a ball.) kna, modellere, forme3) (to make the shape of (something): She moulded the figure out of/in clay.) modellereIsubst. \/məʊld\/ eller mold1) moldjord, muld, matjord2) jordIIsubst. \/məʊld\/ eller moldmugg, skimmelsoppIIIsubst. \/məʊld\/ eller mold1) ( også overført) form2) forskansningsform, støpeform, matrise3) ( teknikk) modell, mal, sjablon4) ( matlaging) form5) ( matlaging) forklaring: pudding e.l. laget i form6) form, gestalt, skikkelse7) ( overført) type, støpning, legning, preg, karakter8) (bygg, også moulding) list, profil, gesimsbreak the mould gjøre noe nytt, gjøre noe unikt, bryte mønsteret, gå nye veier, representere noe nyttcast in a heroic mould skapt til heltcast in the same mould av samme støpningIVverb \/məʊld\/ eller mold( også mould up) mulde, dekke over med jord, strø jord påVverb \/məʊld\/ eller moldmugne, bli muggenVIverb \/məʊld\/ eller mold1) kna, forme, støpe2) modellere, presse3) ( sjøfart) malhugge, sjablonhugge4) (om murstein, torv e.l.) stryke5) liste, profilere6) ( om støping) formstøpemould into danne til, forme tilmould on eller mould upon danne etter, forme ettermould out of danne av, forme av -
10 hungry
adjective (wanting or needing food etc: a hungry baby; I'm hungry - I haven't eaten all day; He's hungry for adventure.) sulten, hungrendeadj. \/ˈhʌŋɡrɪ\/1) sulten, hungrig2) som er kjennetegnet av matmangel3) ( overført) hungrende, tørstende, lengtende4) ( overført) grådig5) mager, skrinn, næringsfattig6) som gir appetitt, som gjør en sulten7) (austr.) gjerrig, knuslete, gnieraktigbe hungry for hungre etter, tørste etter, lengte etterthe Hungry Forties «de sultne førtiårene» (1840-årene som i England var preget av stor nød)
См. также в других словарях:
work the land — FORMAL ► to prepare the soil to grow crops on it: »We re here to thank those who work the land to feed us. Main Entry: ↑work … Financial and business terms
Growth of the Soil — The Growth of the Soil (Norwegian Markens Grøde) is the novel by Norwegian writer Knut Hamsun which won him the Nobel Prize in Literature in 1920. Theme W.W. Worster, in an afterword to his 1920 translation of Growth of the Soil, describes the… … Wikipedia
Children of the Soil: A Story of Scandinavia — is a children s novel by Nora Burglon. Set in Sweden in the early 1900s, it tells the story of a poor family whose ability and hard work brings them success.[1] The novel, illustrated by Edgar Parin D Aulaire, was first published in 1932 and was… … Wikipedia
From the Soil — (ISBN 0 520 07796 2), first published in 1947, is an influential work by Fei Xiaotong (1910 2005), a pioneering Chinese sociologist and anthropologist … Wikipedia
soil — n. 1) to cultivate, till, work the soil 2) to fertilize; irrigate the soil 3) barren, poor; fertile; firm; packed; sandy; soggy; swampy soil * * * [sɔɪl] fertile firm irrigate the soil packed poor sandy … Combinatory dictionary
The "Negation of the Diaspora" in Zionism — According to Eliezer Schweid, shlilat ha galut , or the rejection of life in the Diaspora, is a central assumption in all currents of Zionism. The concept encourages the dedication to Zionism s enterprise and it is used to justify the denial of… … Wikipedia
Soil science — is the study of soil as a natural resource on the surface of the earth including soil formation, classification and mapping; physical, chemical, biological, and fertility properties of soils; and these properties in relation to the use and… … Wikipedia
The Irish (in Countries Other Than Ireland) — The Irish (in countries other than Ireland) † Catholic Encyclopedia ► The Irish (in countries other than Ireland) I. IN THE UNITED STATES Who were the first Irish to land on the American continent and the time of their arrival are … Catholic encyclopedia
Soil mechanics — is a discipline that applies principles of engineering mechanics, e.g. kinematics, dynamics, fluid mechanics, and mechanics of material, to predict the mechanical behavior of soils. Together with Rock mechanics, it is the basis for solving many… … Wikipedia
Soil biology — is the study of microbial and faunal activity and ecology in soil. These organisms include earthworms, nematodes, protozoa, fungi and bacteria. Soil biology plays a vital role in determining many soil characteristics yet, being a relatively new… … Wikipedia
The Rodale Institute — was founded in 1947 by Jerome Irving Rodale as the Soil and Health Foundation. It continues as a 333 acre working organic crop farm with research trials and a visitor’s center near Kutztown, Pennsylvania. The Institute outreaches to farmers… … Wikipedia