Перевод: со всех языков на английский

с английского на все языки

studere

  • 1 studere

    do, examine, read, study
    * * *
    vb study;
    [ lade ham studere] send him to (a) university (, am: to college);
    [ studere jura, studere til advokat] be a law student;
    [ studere medicin, studere til læge] be studying medicine, be a medical student;
    ( også, T) burn the midnight oil;
    (se også stud.).

    Danish-English dictionary > studere

  • 2 studere

    учиться
    * * *
    scan, study
    * * *
    verb. study

    Norsk-engelsk ordbok > studere

  • 3 studere

    study

    Norwegian-English ordbok > studere

  • 4 studere på noe

    ponder something meditate on something puzzle over something

    Norsk-engelsk ordbok > studere på noe

  • 5 at studere

    to study

    Dansk-engelsk ordbog mini > at studere

  • 6 studeō

        studeō uī, —, ēre,    to give attention, be eager, be zealous, take pains, be diligent, be busy with, be devoted, strive after, apply oneself, pursue, desire, wish: ut aequum fuerat atque ut studui, T.: nihil egregie, T.: illud ipsum, quod studet: id, ne, etc., L.: unum studetis, Antoni conatum avertere a re p.: quos non tam ulcisci studeo quam sanare: fieri studebam eius prudentiā doctior: portum intrare, N.: qui placere se studeat bonis, T.: coloniam tu expugnari studes: qui sese student praestare ceteris animalibus, S.: huic rei studendum, ut, etc., Cs.: virtuti, laudi, dignitati: ei scientiae: ars, cui studueram: legibus cognoscendis: qui te nec amet nec studeat tui, troubles himself about, Caec. ap. C.: Ne solus esset, Ph.—To be friendly, feel affection, be favorable, favor, side with: neque studere neque odisse, S.: ut studeat tibi, ut te adiuvet: Atheniensium rebus, N.
    * * *
    studere, studui, - V
    desire, be eager for; busy oneself with; strive

    Latin-English dictionary > studeō

  • 7 studens

    stŭdĕo, ŭi, 2 ( perf. studīvi, M. Aur. ap. Front. Ep. ad M. Caes. 5), v. a. and n. [perh. kindr. with speudô, spoudê, to speed, haste], to be eager or zealous, to take pains about, be diligent in, anxious about, busy one's self with, strive after, to apply one's self to or pursue some course of action, etc.; to desire, wish, etc. (very freq. and class.; cf.: operam do).
    I.
    In gen.
    (α).
    Absol. (very rare), Enn. ap. Gell. 19, 10, 12:

    ut aequum fuerat atque ut studui,

    Ter. Eun. 5, 2, 31: si qui in eā re studebat, etc., Cato ap. Gell. 11, 2, 5.—
    (β).
    With acc. (rare; mostly with neutr. pronn. and adjj.): horum ille nihil egregie Studebat;

    et tamen omnia haec mediocriter,

    Ter. And. 1, 1, 32:

    eadem,

    id. Hec. 2, 1, 2:

    illud ipsum, quod studet,

    Cic. Fin. 5, 2, 6:

    perspexi ex tuis litteris, quod semper studui, me a te plurimi fieri,

    id. Fam. 7, 31, 1:

    lenonem perjurum ut perdas id studes,

    Plaut. Poen. 3, 1, 72; so,

    id, ut, etc.,

    Ter. Heaut. 2, 4, 2:

    id, ne, etc.,

    Liv. 40, 56, 2:

    unum studetis Antonii conatum avertere a re publicā,

    Cic. Phil. 6, 7, 18:

    hoc unum,

    Hor. Ep. 2, 1, 120.—With a defin. obj. (very rare):

    minus has res,

    Plaut. Mil. 5, 44: res Graecas, Titin. ap. Prisc. p. 629 P.—
    (γ).
    With inf. or acc. with inf. (freq.):

    si merito meo referre studeant gratias,

    Plaut. Am. 1, 1, 27:

    verum audire ex te studeo,

    id. Bacch. 5, 2, 42; cf.:

    de quo studeo ex te audire quod sentias,

    Cic. Rep. 1, 11, 17:

    scire studeo, quid egeris,

    id. Att. 13, 20, 3:

    studemus, nostris consiliis tutiorem vitam hominum reddere,

    id. Rep. 1, 2, 3:

    fieri studebam ejus prudentiā doctior,

    id. Lael. 1, 1:

    hanc acerbitate opprimere studuit,

    Nep. Dion, 6, 5:

    portum intrare,

    id. Chabr. 4, 2:

    ego me id facere studeo,

    Plaut. As. 1, 1, 52:

    si quisquam est, qui placere se studeat bonis Quam plurimis,

    Ter. Eun. prol. 1:

    illis gratum se videri studet,

    Cic. Off. 2, 20, 70:

    te sociam studeo scribendis versibus esse,

    Lucr. 1, 24:

    omnes homines, qui sese student praestare ceteris animalibus,

    Sall. C. 1, 1:

    neque est, cur nunc studeam, has nuptias mutarier,

    Plaut. Stich. 1, 1, 51; cf.:

    rem ad arma deduci,

    Caes. B. C. 1, 4; Matt. ap. Cic. Fam. 11, 28, 2.—
    (δ).
    With dat. (so most freq. in prose and poetry):

    somno,

    Plaut. Ps. 1, 2, 42:

    illi rei studet,

    id. As. 1, 3, 30; cf.:

    huic rei studendum, ut, etc.,

    Caes. B. G. 7, 14:

    iisdem rebus,

    Cic. Rep. 1, 1, 1:

    frustra aut pecuniae, aut imperiis, aut opibus, aut gloriae,

    id. Fin. 1, 18, 60:

    praeturae,

    id. Cael. 11, 26:

    virtuti, laudi, dignitati,

    id. Fin. 4, 24, 65:

    novis rebus,

    id. Cat. 1, 1, 3; Caes. B. G. 3, 10; 4, 5:

    agriculturae,

    id. ib. 6, 22;

    6, 29: sacrificiis,

    id. ib. 6, 21:

    litteris,

    Cic. Brut. 93, 322; cf.:

    alicui scientiae,

    id. de Or. 1, 3, 10:

    alicui arti,

    id. Fam. 4, 3, 4:

    medicinae,

    Quint. 7, 2, 17:

    commodis communibus,

    Plin. Ep. 1, 8, 13:

    nomini,

    Flor. 3, 10, 19:

    lectis sternendis studuimus munditiisque apparandis,

    Plaut. Stich. 5, 3, 5:

    armamentis complicandis et componendis,

    id. Merc. 1, 2, 83:

    patrimonio augendo,

    Cic. de Or. 2, 55, 225:

    juri et legibus cognoscendis,

    id. Rep. 5, 3, 5:

    revocandis regibus,

    Flor. 1, 9, 5.—
    * (ε).
    With gen.: parens, qui te nec amet nec studeat tui, troubles himself about you, Caecil. ap. Cic. N. D. 3, 29, 72 (Com. Rel. v. 201 Rib.).—
    (ζ).
    With ut (rare):

    Caesar maxime studebat, ut partem oppidi excluderet, Auct. B. Alex. 1, 4: ut habeas,

    Cato, R. R. 5; Dig. 43, 10, 1; cf. with ne:

    ne solus esset, studui,

    Phaedr. 2, epil. 6:

    ne sint,

    Dig. 43, 10, 1.—
    (η).
    In aliquid (rare):

    in quam rem studendum sit,

    Quint. 12, 6, 6:

    quidam pictores in id solum student, ut sciant,

    id. 10, 2, 6.—
    II.
    In partic.
    A.
    To be zealous for any one, i. e. to be friendly, attached, or favorable to one, to favor him (syn. favere).
    (α).
    With dat.:

    ut studeat tibi, ut te adjuvet,

    Cic. Mur. 36, 76:

    homini nequam atque improbo,

    id. Cael. 4, 10:

    Catilinae,

    id. ib. 5, 12:

    cui (with favere),

    Ov. Am. 3, 2, 67:

    quibus (partibus) illi student,

    Auct. Her. 2, 27, 43:

    nonnullae civitates rebus Cassii studebant, Auct. B. Alex. 62, 2: rebus Atheniensium,

    Nep. Lys. 1 med.:

    petitioni alicujus,

    Quint. 11, 1, 69.—
    (β).
    Absol.:

    neque studere neque odisse,

    Sall. C. 51, 13.—
    B.
    To apply one's self to learning, to study, be diligent in study (only post-Aug.; for which in Cic. litteris, arti, etc.; v. supra, I. A. d):

    computamus annos, non quibus studuimus, sed quibus viximus,

    Quint. 12, 11, 19; 2, 7, 1: Demosthenes diligenter apud Andronicum studuit. id. 11, 3, 7: aliquem a proposito studendi fugare, id. 2, 2, 7: non est, quod post cibum studeas. Sen. Ep. 94, 20:

    duo, qui apud Chaldaeos studuisse se dicunt,

    id. Q. N. 7, 4, 1:

    negat enim te studere,

    Plin. Ep. 7, 13, 2:

    studes an piscaris?

    id. ib. 2, 8, 1; 2, 13, 5;

    5, 5, 18: solacium studendi,

    Suet. Tib. 61:

    videtur mihi inter Menenios et Appios studuisse,

    Tac. Or. 21; so id. ib. 32; 34.— Subst.: stŭ-dens, entis, m., a diligent student:

    in habitu studentis,

    Plin. Ep. 5, 5, 5.

    Lewis & Short latin dictionary > studens

  • 8 studeo

    stŭdĕo, ŭi, 2 ( perf. studīvi, M. Aur. ap. Front. Ep. ad M. Caes. 5), v. a. and n. [perh. kindr. with speudô, spoudê, to speed, haste], to be eager or zealous, to take pains about, be diligent in, anxious about, busy one's self with, strive after, to apply one's self to or pursue some course of action, etc.; to desire, wish, etc. (very freq. and class.; cf.: operam do).
    I.
    In gen.
    (α).
    Absol. (very rare), Enn. ap. Gell. 19, 10, 12:

    ut aequum fuerat atque ut studui,

    Ter. Eun. 5, 2, 31: si qui in eā re studebat, etc., Cato ap. Gell. 11, 2, 5.—
    (β).
    With acc. (rare; mostly with neutr. pronn. and adjj.): horum ille nihil egregie Studebat;

    et tamen omnia haec mediocriter,

    Ter. And. 1, 1, 32:

    eadem,

    id. Hec. 2, 1, 2:

    illud ipsum, quod studet,

    Cic. Fin. 5, 2, 6:

    perspexi ex tuis litteris, quod semper studui, me a te plurimi fieri,

    id. Fam. 7, 31, 1:

    lenonem perjurum ut perdas id studes,

    Plaut. Poen. 3, 1, 72; so,

    id, ut, etc.,

    Ter. Heaut. 2, 4, 2:

    id, ne, etc.,

    Liv. 40, 56, 2:

    unum studetis Antonii conatum avertere a re publicā,

    Cic. Phil. 6, 7, 18:

    hoc unum,

    Hor. Ep. 2, 1, 120.—With a defin. obj. (very rare):

    minus has res,

    Plaut. Mil. 5, 44: res Graecas, Titin. ap. Prisc. p. 629 P.—
    (γ).
    With inf. or acc. with inf. (freq.):

    si merito meo referre studeant gratias,

    Plaut. Am. 1, 1, 27:

    verum audire ex te studeo,

    id. Bacch. 5, 2, 42; cf.:

    de quo studeo ex te audire quod sentias,

    Cic. Rep. 1, 11, 17:

    scire studeo, quid egeris,

    id. Att. 13, 20, 3:

    studemus, nostris consiliis tutiorem vitam hominum reddere,

    id. Rep. 1, 2, 3:

    fieri studebam ejus prudentiā doctior,

    id. Lael. 1, 1:

    hanc acerbitate opprimere studuit,

    Nep. Dion, 6, 5:

    portum intrare,

    id. Chabr. 4, 2:

    ego me id facere studeo,

    Plaut. As. 1, 1, 52:

    si quisquam est, qui placere se studeat bonis Quam plurimis,

    Ter. Eun. prol. 1:

    illis gratum se videri studet,

    Cic. Off. 2, 20, 70:

    te sociam studeo scribendis versibus esse,

    Lucr. 1, 24:

    omnes homines, qui sese student praestare ceteris animalibus,

    Sall. C. 1, 1:

    neque est, cur nunc studeam, has nuptias mutarier,

    Plaut. Stich. 1, 1, 51; cf.:

    rem ad arma deduci,

    Caes. B. C. 1, 4; Matt. ap. Cic. Fam. 11, 28, 2.—
    (δ).
    With dat. (so most freq. in prose and poetry):

    somno,

    Plaut. Ps. 1, 2, 42:

    illi rei studet,

    id. As. 1, 3, 30; cf.:

    huic rei studendum, ut, etc.,

    Caes. B. G. 7, 14:

    iisdem rebus,

    Cic. Rep. 1, 1, 1:

    frustra aut pecuniae, aut imperiis, aut opibus, aut gloriae,

    id. Fin. 1, 18, 60:

    praeturae,

    id. Cael. 11, 26:

    virtuti, laudi, dignitati,

    id. Fin. 4, 24, 65:

    novis rebus,

    id. Cat. 1, 1, 3; Caes. B. G. 3, 10; 4, 5:

    agriculturae,

    id. ib. 6, 22;

    6, 29: sacrificiis,

    id. ib. 6, 21:

    litteris,

    Cic. Brut. 93, 322; cf.:

    alicui scientiae,

    id. de Or. 1, 3, 10:

    alicui arti,

    id. Fam. 4, 3, 4:

    medicinae,

    Quint. 7, 2, 17:

    commodis communibus,

    Plin. Ep. 1, 8, 13:

    nomini,

    Flor. 3, 10, 19:

    lectis sternendis studuimus munditiisque apparandis,

    Plaut. Stich. 5, 3, 5:

    armamentis complicandis et componendis,

    id. Merc. 1, 2, 83:

    patrimonio augendo,

    Cic. de Or. 2, 55, 225:

    juri et legibus cognoscendis,

    id. Rep. 5, 3, 5:

    revocandis regibus,

    Flor. 1, 9, 5.—
    * (ε).
    With gen.: parens, qui te nec amet nec studeat tui, troubles himself about you, Caecil. ap. Cic. N. D. 3, 29, 72 (Com. Rel. v. 201 Rib.).—
    (ζ).
    With ut (rare):

    Caesar maxime studebat, ut partem oppidi excluderet, Auct. B. Alex. 1, 4: ut habeas,

    Cato, R. R. 5; Dig. 43, 10, 1; cf. with ne:

    ne solus esset, studui,

    Phaedr. 2, epil. 6:

    ne sint,

    Dig. 43, 10, 1.—
    (η).
    In aliquid (rare):

    in quam rem studendum sit,

    Quint. 12, 6, 6:

    quidam pictores in id solum student, ut sciant,

    id. 10, 2, 6.—
    II.
    In partic.
    A.
    To be zealous for any one, i. e. to be friendly, attached, or favorable to one, to favor him (syn. favere).
    (α).
    With dat.:

    ut studeat tibi, ut te adjuvet,

    Cic. Mur. 36, 76:

    homini nequam atque improbo,

    id. Cael. 4, 10:

    Catilinae,

    id. ib. 5, 12:

    cui (with favere),

    Ov. Am. 3, 2, 67:

    quibus (partibus) illi student,

    Auct. Her. 2, 27, 43:

    nonnullae civitates rebus Cassii studebant, Auct. B. Alex. 62, 2: rebus Atheniensium,

    Nep. Lys. 1 med.:

    petitioni alicujus,

    Quint. 11, 1, 69.—
    (β).
    Absol.:

    neque studere neque odisse,

    Sall. C. 51, 13.—
    B.
    To apply one's self to learning, to study, be diligent in study (only post-Aug.; for which in Cic. litteris, arti, etc.; v. supra, I. A. d):

    computamus annos, non quibus studuimus, sed quibus viximus,

    Quint. 12, 11, 19; 2, 7, 1: Demosthenes diligenter apud Andronicum studuit. id. 11, 3, 7: aliquem a proposito studendi fugare, id. 2, 2, 7: non est, quod post cibum studeas. Sen. Ep. 94, 20:

    duo, qui apud Chaldaeos studuisse se dicunt,

    id. Q. N. 7, 4, 1:

    negat enim te studere,

    Plin. Ep. 7, 13, 2:

    studes an piscaris?

    id. ib. 2, 8, 1; 2, 13, 5;

    5, 5, 18: solacium studendi,

    Suet. Tib. 61:

    videtur mihi inter Menenios et Appios studuisse,

    Tac. Or. 21; so id. ib. 32; 34.— Subst.: stŭ-dens, entis, m., a diligent student:

    in habitu studentis,

    Plin. Ep. 5, 5, 5.

    Lewis & Short latin dictionary > studeo

  • 9 dyrke

    1
    1) занима́ться (чем-л.)
    2) возде́лывать, обраба́тывать
    3) культиви́ровать, выра́щивать
    * * *
    adore, cultivate, farm, hero-worship, worship
    * * *
    vb
    ( give sig af med) go in for ( fx sport, athletics),
    ( kunst) practise ( fx singing),
    ( studere) study ( fx history);
    ( søge at udvikle) cultivate ( fx his acquaintance, one's contacts, his friendship);
    ( jorden) cultivate,
    (let glds) till,
    (korn etc) grow, raise;
    ( guder) worship ( fx strange gods);
    ( bakterier) culture;

    Danish-English dictionary > dyrke

  • 10 fjernstudium

    ( det at studere ved fjernstudium) distance learning.

    Danish-English dictionary > fjernstudium

  • 11 flittig

    приле́жный, стара́тельный
    * * *
    diligent, industrious, studious
    * * *
    adj hard-working,
    F ( flittig og omhyggelig) diligent,
    ( altid beskæftiget) industrious;
    ( til studier også) studious;
    ( travl) busy ( fx the busy bee; his busy pen);
    [ flittig gæst] frequent visitor;
    [ gøre flittig brug af] make frequent use of;
    [ studere flittigt] study hard;
    ( også) work hard.

    Danish-English dictionary > flittig

  • 12 indleve

    vb:
    ( studere) familiarize oneself with,
    ( gå op i) identify oneself with.

    Danish-English dictionary > indleve

  • 13 læse

    2
    1) чита́ть

    lǽse højt for nógen — чита́ть кому́-л. вслух

    lǽse op — чита́ть ( вслух), деклами́ровать

    2) изуча́ть ( в вузе)

    lǽse til eksámen — гото́виться к экза́мену

    lǽse til lǽge — разг. учи́ться на врача́

    * * *
    * * *
    * read;
    ( gennemlæse) read through,
    F peruse;
    ( holde forelæsning) lecture;
    ( studere) study ( fx chemistry),
    F read ( fx he is reading law);
    (se også lektie);
    [ med præp & adv:]
    [ læse for en] read to somebody;
    [ rædselen stod at læse i (el.) alles ansigter] horror was depicted in all faces;
    (etc) read a book (etc);
    [ læse sig i søvn] read oneself to sleep;
    [ læse med en] give somebody lessons, coach somebody;
    [ denne forfatter læses meget] this author is widely read;
    [ læse op] read aloud,
    F recite;
    [ læse op af en bog] read from a book;
    [ læse op for] read to ( fx the children);
    [ læse et stof op til en eksamen] get up a subject for an examination;
    [ læse over Hamlet] lecture on Hamlet;
    [ læse over på noget] brush up something;
    ( flygtigt) glance through something;
    [ læse til eksamen] prepare (el. read) for an examination;
    [ læse sig til] read ( fx it is something I have read);
    ( også) it is just something you have got out of a book;
    [ læse bogen ud] finish the book;

    Danish-English dictionary > læse

  • 14 ny

    fresh, new, novel, quarter
    * * *
    I. (et) new moon;
    [ i ny og næ] now and then, off and on, at long intervals.
    II. adj new;
    ( yderligere, ny og frisk) fresh ( fx capital, attempt; begin a fresh chapter, throw fresh light on the subject), new;
    ( anden) other ( fx this match is no good, give me another);
    ( anderledes) different ( fx he wears a different coat every day);
    F novel ( fx idea, experience);
    ( om grøntsager) new ( fx carrots, potatoes);
    [ som en ny Napoleon] like a second Napoleon;
    [ alt nyt] all that is new, all innovations;
    [ det nyeste nye] the latest thing, the last word ( fx in radio sets);
    [ hvad kostede den fra ny (af)?] what did it cost originally (el. when new)?
    [ hvad nyt?] what's the news? what is new?
    [ ny i tjenesten] new to the job;
    [ der er intet ny under solen] there is nothing new under the sun;
    [ intet nyt er godt nyt] no news is good news;
    [ det er ikke noget nyt] it is nothing new;
    [ er der noget nyt om hans skæbne?] is there any news about his fate?
    [ begynde et nyt og bedre liv] turn over a new leaf;
    [ han blev et nyt og bedre menneske] he became a new man,
    ( moralsk) he turned over a new leaf, he reformed;
    different) man (, woman);
    [ på ny] once more,
    F afresh,
    (glds) anew;
    [ studere noget på ny] re-examine something;
    [ sidste nyt] the latest news,
    ( i avis) stop-press news,
    (am) hot news;
    [ det nye år] the new year;
    (se også nyere, nyest & dato, linje).

    Danish-English dictionary > ny

  • 15 universitet

    school, university
    * * *
    (et -er) university;
    [ forlade universitetet] leave the university, go down;
    [ gå på universitetet, studere ved universitetet] study at the university, be at university,
    (am oftest) be at college;
    [ stilling ved universitetet] university post.

    Danish-English dictionary > universitet

  • 16 videre

    * * *
    adj, adv
    (komp af vid, vidt) ( mere rummelig) wider, ampler;
    ( yderligere) further ( fx delay, explanation);
    adv ( længere frem, ind, etc) farther, further ( fx I can go no farther);
    ( ved verber for at udtrykke fortsættelse) on ( fx drive on, go on, march on), go on -ing, keep on -ing, continue -ing ( fx he went on (el.
    kept on el. continued) working);
    [ videre!]
    (dvs fortsæt) go on!
    [ ikke videre] not very, not particularly ( fx it is not very (el.
    particularly) pleasant), not over- ( fx he was not over-pleased);
    [ forb med vb:]
    [ føre videre] carry on, continue;
    [ give videre] pass on ( til to);
    (dvs henvise til) refer to ( fx refer complaints to the complaints board);
    [ gå videre] walk on,
    F proceed (further),
    ( fortsætte) go on,
    F proceed;
    [ lade gå videre] pass on; pass along;
    (dvs fortæl det ikke til nogen!) let it go no further!
    [ komme videre] get on, make headway,
    [ toget kører ikke videre] the train terminates here;
    [ læse videre] read on,
    ( studere) go (on) to a university (etc), study;
    [ rejse videre], se II. rejse;
    [ sende videre] send on,
    F forward;
    ( med skib) transship;
    [ sige det videre] pass it on;
    [ ministeren sagde videre at] the Minister went on to say that;
    [ sælge videre] resell, sell again;
    [ var der videre?] anything else (I can do for you), sir (, madam)?
    [ andre forb:]
    [ i videre betydning] in a wider sense;
    [ videre frem] on, onward;
    [ indtil videre] until further notice, for the present, so far;
    [ med videre] et cetera, and so on;
    (dvs meget) much ( fx do you see much of one another?);
    [ ikke noget videre] not much, nothing much ( fx there is nothing much the matter with him; there is not much to be seen here);
    [ og så videre] and so on, et cetera, etc;
    [ og så videre og så videre] and so on and so forth;
    [ uden videre] without (any) further ceremony, as a matter of course,
    F without further ado,
    T just like that;
    ( straks) at once;
    F out of hand ( fx it was rejected (, he was dismissed, they were shot) out of hand).

    Danish-English dictionary > videre

  • 17 arvum

        arvum ī, n    [arvus], an arable field, cultivated land, field, ploughed land, glebe: optima, V.: arvo studere, S.: fundus Arvo pascat erum, H.: fertilia, L. — Plur, fields, plains, country, regions: Sicula, V.: Quā rigat arva Nilus, H.—Poet.: Neptunia, the sea, V.—A shore, coast: arva tenebant, V.
    * * *
    arable land/field, soil, region; country; dry land; stretch of plain; female external genitalia (rude)

    Latin-English dictionary > arvum

  • 18 ēgregiē

        ēgregiē adv. with comp.    [egregius], excellently, eminently, surpassingly, splendidly, exceedingly, singularly: studere, T.: fecerat hoc: vincere, brilliantly, L.: Dixeris, H.: cordatus, Enn. ap. C.: factus: munitum oppidum, Cs.: victoria parta, L. — Comp: egregius cenat, Iu.
    * * *
    excellently, admirably well; signally/remarkably, to outstanding degree

    Latin-English dictionary > ēgregiē

  • 19 lībertās

        lībertās ātis, f    [1 liber], freedom, liberty, absence of restraint, permission: vitae, Cs.: dare populo eam libertatem, ut, etc.: praecidere sibi libertatem vivendi: fandi, V.: omnium rerum, L. — Civil freedom, liberty: aequa omnibus, T.: servo libertas data est: omnes homines naturā liber<*>ati studere, Cs.— Political freedom, liberty, independence: adeptā libertate quantum civitas creverit, S.: populi R. est propria libertas: in libertate permanere, Cs.: conditor Romanae libertatis, L. — The spirit of liberty, consciousness of freedom: innata: timefacta.— Freedom of speech, frankness, boldness, candor: Hoc mihi libertas, hoc pia lingua dedit, O.: ingeni, S.— License: nimia.—Person., the goddess of Liberty, C., L., O.
    * * *
    freedom, liberty; frankness of speech, outspokenness

    Latin-English dictionary > lībertās

  • 20 palleō

        palleō uī, —, ēre    [2 PAL-], to be pale, turn pale, blanch: sudat, pallet: pallent amisso sanguine venae, O.: morbo, Iu.: Palleat omnis amans, must look pale, O.: Ambitione malā aut argenti pallet amore, H.: nunc utile multis Pallere (i. e. studere), Iu.— To grow pale, be anxious, be fearful: pueris, H.: ad omnia fulgura, Iu.: scatentem Beluis pontum, H.— To lose color, change color, fade: Nec vitio caeli palleat seges, O.: fastigia Pallebant musco, were discolored, O.
    * * *
    pallere, pallui, - V
    be/look pale; fade; become pale at

    Latin-English dictionary > palleō

См. также в других словарях:

  • studere — index adhere (maintain loyalty), favor, study Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 …   Law dictionary

  • studere — stu|de|re vb., r, de, t; studere medicin; studere noget nærmere …   Dansk ordbog

  • Studere — Undersøge, forske, lære …   Danske encyklopædi

  • Laconicae malo studere brevitati. — См. Лаконизм …   Большой толково-фразеологический словарь Михельсона (оригинальная орфография)

  • étudier — [ etydje ] v. <conjug. : 7> • estudier 1155; lat. studere → étude I ♦ V. tr. 1 ♦ Chercher à acquérir la connaissance de. Étudier l histoire, l anglais. Étudier le piano, apprendre à en jouer. (1694) Apprendre par cœur. Élève qui étudie sa… …   Encyclopédie Universelle

  • ШТУДИРОВАТЬ — (нем.). Изучать что либо. Словарь иностранных слов, вошедших в состав русского языка. Чудинов А.Н., 1910. ШТУДИРОВАТЬ [нем. studieren < лат. studere учиться, прилежно заниматься] тщательно изучать, прорабатывать. Словарь иностранных слов. Комлев… …   Словарь иностранных слов русского языка

  • Student — studiosus; Studierender; stud. * * * Stu|dent [ʃtu dɛnt], der; en, en, Stu|den|tin [ʃtu dɛntɪn], die; , nen: Person, die an einer Hochschule studiert: sie ist Studentin im dritten Semester, an der Musikhochschule; er ist Student der Theologie.… …   Universal-Lexikon

  • Studieren — Hochschulausbildung; Studium * * * stu|die|ren [ʃtu di:rən], studierte, studiert: 1. a) <itr.; hat eine Hochschule besuchen, Student sein: er studiert in Berlin; seine Kinder studieren lassen; sie studiert jetzt im achten Semester, hat zehn… …   Universal-Lexikon

  • studieren — untersuchen; in Frage stellen; evaluieren; etwas (näher) unter die Lupe nehmen (umgangssprachlich); ansehen; abklopfen (umgangssprachlich); examinieren; (eingehend, genau) …   Universal-Lexikon

  • Estudiante — Saltar a navegación, búsqueda Estudiantes en una clase en la Universidad de Helsinki Contenido 1 Etimo …   Wikipedia Español

  • СТУДЕНТ — (лат., от studere стремиться, домогаться, искать чего). Ученик высшего учебного заведения. Словарь иностранных слов, вошедших в состав русского языка. Чудинов А.Н., 1910. СТУДЕНТ лат. studens, от studere, домогаться, искать, учиться. Обучающийся… …   Словарь иностранных слов русского языка

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»