-
1 skyldfølelse
skyldfølelse [-føːləlsə] Schuldgefühl n -
2 skyldfølelse
-n -
3 skyldfølelse
-
4 skyldfølelse
[sgylføiəlsə] sb. -nчувство вины -
5 skyldfølelse
-
6 skyldfølelse
-
7 skyldfølelse
-
8 skyldfølelse
დანაშაულის გრძნობა -
9 чувство вины
-
10 guilt
ɡilt1) (a sense of shame: a feeling of guilt.) skyldfølelse2) (the state of having done wrong: Fingerprints proved the murderer's guilt.) skyld•- guilty- guiltiness
- guiltilyskyldsubst. \/ɡɪlt\/1) skyld2) skyldfølelse3) ( jus) straffeskyld -
11 guilt
[ɡilt]1) (a sense of shame: a feeling of guilt.) skyld; skyldfølelse2) (the state of having done wrong: Fingerprints proved the murderer's guilt.) skyld•- guilty- guiltiness
- guiltily* * *[ɡilt]1) (a sense of shame: a feeling of guilt.) skyld; skyldfølelse2) (the state of having done wrong: Fingerprints proved the murderer's guilt.) skyld•- guilty- guiltiness
- guiltily -
12 conscience
'konʃəns((that part of one's mind which holds one's) knowledge or sense of right and wrong: The injured man was on her conscience because she was responsible for the accident; She had a guilty conscience about the injured man; He had no conscience about dismissing the men.) samvittighetsubst. \/ˈkɒnʃ(ə)ns\/samvittighetfor conscience' sake for samvittighets skyldfreedom of conscience eller liberty of conscience samvittighetsfrihet, trosfrihet, religionsfriheta guilty conscience skyldfølelse, dårlig samvittighetin all conscience ærlig talt i rimelighetens navn, i rettferdighetens navnmake it a matter of conscience to gjøre det til en samvittighetssak åon one's conscience på ens samvittighetpoint of conscience se ➢ point, 1search one's conscience ransake sin samvittighetwhat in all conscience? ( hverdagslig) hva i all verden? -
13 guilt complex
subst.( psykologi) skyldkompleks, skyldfølelse -
14 guilt-ridden
adj. \/ˈɡɪltˌrɪdn\/ eller guilt-strickenskyldbetynget, skyldtynget, tynget av skyldfølelsehan følte at ved å si det til henne kunne han lette sin skyldbetyngede samvittighet -
15 stab
1. past tense, past participle - stabbed; verb(to wound or pierce with a pointed instrument or weapon: He stabbed him (through the heart / in the chest) with a dagger.) dolke, stikke2. noun(an act of stabbing or a piercing blow.) dolking; knivstikk- stabbing- stab someone in the back
- stab in the backstikkeIsubst. \/stæb\/1) stikk, stikking2) (plutselig) smerte, jagende smerte, stikk3) stikksår4) ( hverdagslig) forsøkhave\/make a stab at gjøre et forsøk påa stab in the dark et skudd i blinde, vill gjettingIIverb \/stæb\/1) stikke, stikke ned, knivstikke, dolke, gjennombore2) stikke, støtestab somebody in the back ( overført) dolke noen i ryggen, forråde noenstab to death knivstikke til døde, drepe med kniv -
16 skyldes
[sgyləs] vb.skyldes['sgyləs], skyldtes ['sgyldəs], skyldtes ['sgyldəs] skyldfølelseпроисходить/случаться из-за/ благодаря, объяснятьсяde sociale problemer skyldes arbejdsløsheden социальные проблемы объясняются безработицей -
17 виноватость
sb f1 skyld2 skyldfølelse. -
18 skuldbelägga
verbum -
19 skuldkänsla
substantiv1. skyldfølelse -
20 чувство вины
sb. skamfølelse, skyldfølelse
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
skyldfølelse — skyld|fø|lel|se sb., n, r, rne … Dansk ordbog
