-
1 skride
sail, stalk, sweep* * *vb (skred, skredet)(gå) stalk,( hurtigere) stride;( glide) slip,( om bil) skid;( om tid) pass,( langsomt) wear on;( sætte aks) ear;T ( gå sin vej) make oneself scarce, clear out;( dumpe til eksamen) be ploughed,(am) be flunked;( gå fallit) go bust;(fig) now we are getting somewhere;[ skride frem(ad)] proceed,( gøre fremskridt) progress;[ arbejdet skrider rask fremad] the work is making rapid progress;[ skride ind] take measures (el. action) ( mod against), step in,F intervene;[ skride hårdt ind mod] crack (el. clamp) down on;[ skride sammen] fall in,(også fig) collapse;[ skride til] proceed to ( fx they proceeded to divide the money);( ty til) resort to ( fx other measures);[ skride til handling] take action;[ skride til værket] set to work;[ skride ud]( om stof) give way,( om bilhjul) skid. -
2 skride
skride ['sɡʀiːðə] < skred; skredet> schreiten; rutschen; ausgleiten; Auto: schleudern; ins Schleudern geraten;nu skrider det endelig fam jetzt flutscht es/geht es endlich voran;nu skrider vi fam jetzt machen wir uns auf die Socken;skride til eksamen fam beim Examen durchfallen;skride til handling zur Tat schreiten;skride ind einschreiten, vorgehen ( modgegen A);skride ud ausrutschen -
3 skride
vb.( gå skrubbe af) schreiten, abhauen;skride ud ausrutschen, ins Schleudern geraten;skride til værket ans Werk gehen -
4 skride
vb.( gå skrubbe af) schreiten, abhauen;skride ud ausrutschen, ins Schleudern geraten;skride til værket ans Werk gehen -
5 skride
skred (skrei(d)), skredet (skridd)см. skri -
6 skride
[sgrvðə] vb.skrider[sgriðb], skred [sgræð], skredet [sgræ'ðəd] шагатьskrid! Ф п(о)шёлвон! -
7 skride
stride -
8 skride
verbglisser -
9 skride fram
proceed, progress, advance -
10 skride til handling
take action -
11 skride til verket
set to work -
12 bede én skride
send (someone) packing / send (someone) about his business -
13 stride
1. past tense strode [stroud]: past participle stridden ['stridn] - verb(to walk with long steps: He strode along the path; He strode off in anger.) lange ut, skride2. noun(a long step: He walked with long strides.) langt skritt- take in one's strideskrittIsubst. \/straɪd\/1) (langt) skritt2) gange3) skriding, det å skrideget into one's stride eller hit one's stride komme i gang, komme i svingmake great\/rapid strides gjøre store fremskritt gå fremover (med stormskritt)match someone stride for stride ( om konkurrent) holde tritt med noenstrides fremskritt (britisk, hverdagslig) buksertake something in one's stride ta noe på strak arm, klare noe med letthet ta noe med fatning, ta noe som det kommerthrow someone off their stride eller throw someone out of their stride bringe noen ut av fatning, vippe noen av pinnenII1) gå med lange skritt, skride2) skritte (ut)3) skritte over4) skritte opp, måle med lange skrittstride along lange ut, skritte utstride off eller stride away skride av gårdestride over eller stride across skritte over -
14 stalk
I sto:k noun(the stem of a plant or of a leaf, flower or fruit: If the stalk is damaged, the plant may die.) stilk, stengelII sto:k verb1) (to walk stiffly and proudly, eg in anger: He stalked out of the room in disgust.) skride2) (to move menacingly through a place: Disease and famine stalk (through) the country.) forfølge, trenge seg inn overalt3) (in hunting, to move gradually as close as possible to game, eg deer, trying to remain hidden: Have you ever stalked deer / been deer-stalking?) liste/snike seg inn på•- stalkerbelg--------stengel--------stilkIsubst. \/stɔːk\/1) ( botanikk) stilk, stengel, stokk2) søyle, støtte, skaft, stett (på vinglass)3) høy (fabrikk)pipe4) ( i bil) spake (for vindusviskere e.l.)IIsubst. \/stɔːk\/1) spankulering, stiv gange2) snikjakt, forfølgelseIIIverb \/stɔːk\/1) liste seg etter, snike seg etter, smyge seg innpå, forfølge (i skjul), drive snikjakt på2) hjemsøke, spre seg over3) skride, spankulere -
15 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
16 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
17 skred
[sgræð] vb.-> skride прош. время глагола skride -
18 skredet
[sgræ-ðed] vb.-> skride прич.II от глагола skride -
19 шагать
vb. skride, træde* * *viipf.t.1 skridte ud, gå (afsted)2 træde, skride. -
20 advance
1. verb1) (to move forward: The army advanced towards the town; Our plans are advancing well; He married the boss's daughter to advance (= improve) his chances of promotion.) gøre fremskridt; rykke frem; skride fremad2) (to supply (someone) with (money) on credit: The bank will advance you $500.) låne; yde forskud2. noun1) (moving forward or progressing: We've halted the enemy's advance; Great advances in medicine have been made in this century.) fremrykning; fremmarch; fremskridt2) (a payment made before the normal time: Can I have an advance on my salary?) forskud3) ((usually in plural) an attempt at (especially sexual) seduction.) tilnærmelse(r)3. adjective1) (made etc before the necessary or agreed time: an advance payment.) forskuds-2) (made beforehand: an advance booking.) på forhånd3) (sent ahead of the main group or force: the advance guard.) fortrops-•- advanced- in advance* * *1. verb1) (to move forward: The army advanced towards the town; Our plans are advancing well; He married the boss's daughter to advance (= improve) his chances of promotion.) gøre fremskridt; rykke frem; skride fremad2) (to supply (someone) with (money) on credit: The bank will advance you $500.) låne; yde forskud2. noun1) (moving forward or progressing: We've halted the enemy's advance; Great advances in medicine have been made in this century.) fremrykning; fremmarch; fremskridt2) (a payment made before the normal time: Can I have an advance on my salary?) forskud3) ((usually in plural) an attempt at (especially sexual) seduction.) tilnærmelse(r)3. adjective1) (made etc before the necessary or agreed time: an advance payment.) forskuds-2) (made beforehand: an advance booking.) på forhånd3) (sent ahead of the main group or force: the advance guard.) fortrops-•- advanced- in advance
См. также в других словарях:
Skride — ist der Name folgender Personen: Baiba Skride (* 1981), lettische Violinistin Lauma Skride (* 1982), lettische Pianistin Diese Seite ist eine Begriffsklärung zur Unterscheidung mehrerer mit demselben Wort bezeichneter Begriff … Deutsch Wikipedia
skridė — skrìdė sf. (2) žr. skridulė: Kad būtų geresnė skrìdė buvus, būčiau triskart daugiau kailių nuskutęs Srv … Dictionary of the Lithuanian Language
skride — skri|de vb., r, skred, skredet (foran fælleskønsord skreden el. skredet), skredne (jf. §31 34); en skreden el. skredet tidsplan; et skredet bækken; skredne planer … Dansk ordbog
Baiba Skride — (* 17. März 1981 in Riga[1]) ist eine lettische Violinistin. Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
Baiba Skride — (1981 ) is a Latvian violinist, who has received considerable acclaim. [ One of the most exciting young talents to have emerged since Itzhak Perlman burst upon the scene in the late 1960s. Skride possesses the rare ability to speak directly… … Wikipedia
Lauma Skride — (* 1982 in Riga) ist eine lettische Pianistin. Lauma Skride stammt aus einer sehr musikalischen Familie: Ihre Musikliebe stammt von der Großmutter, die ihr und ihren beiden älteren Schwestern das Singen beibrachte. Ihr Vater ist Chordirigent,… … Deutsch Wikipedia
skridėjas — skridėjas, skridėja dkt … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
skridėja — skridėjas, skridėja dkt … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
Avancere — Skride (frem); forfremmes, rykke frem … Danske encyklopædi
skridėjas — skridėjas, a smob. (1) DŽ, NdŽ 1. Ser kas skrenda, lakūnas: Skridėjos, artileristės, kulkosvydininkės bus paprasčiausias daiktas J.Jabl. 2. kas greitai juda (bėga, važiuoja ir t. t.) … Dictionary of the Lithuanian Language
Echo Klassik — Der ECHO Klassik ist ein deutscher Preis für Künstler und Produktionen aus dem Bereich der klassischen Musik. Er zählt weltweit zu den begehrtesten Musikpreisen. Der ECHO Klassik wird jährlich im September oder Oktober von der Deutschen Phono… … Deutsch Wikipedia