-
1 piger
pĭgĕr, gra, grum [st2]1 [-] lent, tardif, inactif, paresseux, sans entrain, indolent, hésitant. [st2]2 [-] lent, lourd, inerte, calme, immobile, inefficace (en parl. des choses). [st2]3 [-] qui engourdit, qui alourdit. [st2]4 [-] abattu, triste. - animus piger, Sen.: âme sans énergie. - gens pigerrima ad militaria opera, Liv. 21, 25, 6: nation trop indolente pour les travaux militaires. - piger scribendi ferre laborem, Hor. S. 1, 4, 12: ne pouvant s'assujettir à la fatigue d'écrire. - ad litteras scribendas pigerrimus, Cael. ap. Cic. Fam. 8, 1, 1: très paresseux pour rédiger une lettre. - mare pigrum: mer dormante, mer calme. - piger annus: année qui passe lentement. - pigrum bellum: guerre qui traîne en longueur. - piger campus: plaine stérile. - indigna est pigro forma perire situ, Ov. Am. 2, 3, 14: sa beauté ne mérite pas de flétrir dans un abandon stérile. - pigriora sunt ista remedia, Col. 2, 17, 3: ces remèdes agissent trop lentement. - pigra munire castra dolabra, Juv, 8, 248: palissader le camp avec une dolabre indolente. - piger rogor, Lucr.: le froid qui paralyse. - piger sopor, Cat.: le sommeil qui alourdit. - piger vultus, Mart.: visage morne. - piger domum redit, Apul.: il rentre chez lui piteusement.* * *pĭgĕr, gra, grum [st2]1 [-] lent, tardif, inactif, paresseux, sans entrain, indolent, hésitant. [st2]2 [-] lent, lourd, inerte, calme, immobile, inefficace (en parl. des choses). [st2]3 [-] qui engourdit, qui alourdit. [st2]4 [-] abattu, triste. - animus piger, Sen.: âme sans énergie. - gens pigerrima ad militaria opera, Liv. 21, 25, 6: nation trop indolente pour les travaux militaires. - piger scribendi ferre laborem, Hor. S. 1, 4, 12: ne pouvant s'assujettir à la fatigue d'écrire. - ad litteras scribendas pigerrimus, Cael. ap. Cic. Fam. 8, 1, 1: très paresseux pour rédiger une lettre. - mare pigrum: mer dormante, mer calme. - piger annus: année qui passe lentement. - pigrum bellum: guerre qui traîne en longueur. - piger campus: plaine stérile. - indigna est pigro forma perire situ, Ov. Am. 2, 3, 14: sa beauté ne mérite pas de flétrir dans un abandon stérile. - pigriora sunt ista remedia, Col. 2, 17, 3: ces remèdes agissent trop lentement. - pigra munire castra dolabra, Juv, 8, 248: palissader le camp avec une dolabre indolente. - piger rogor, Lucr.: le froid qui paralyse. - piger sopor, Cat.: le sommeil qui alourdit. - piger vultus, Mart.: visage morne. - piger domum redit, Apul.: il rentre chez lui piteusement.* * *Piger, pigra, pigrum. Paresseux, Faitard, Nice.\Piger scribendi ferre laborem. Horat. Paresseux à escrire.\Militiae piger. Horat. Paresseux à la guerre.\Annus piger. Horat. Long, Qui dure beaucoup au gré de celuy à qui il ennuye.\Bellum pigrum. Ouid. Qui dure long temps.\Campi pigri. Horat. Froids, Qui par leur froidure font les gents paresseux.\Frigus pigrum. Author ad Heren. Qui rend les gents paresseux.\Gratia pigra. Ouid. Tardive, Quand on est trop long à secourir son ami en sa necessité.\Humor piger. Columel. Qui n'est point coulant, Eaue croupissant.\Piger lapsus. Colum. Quand une eaue coule lentement, Pesant coulement.\Moles pigra. Claud. Pesante, et qu'on remue malaiseement.\Palus pigra. Ouid. De qui l'eaue ne bouge.\Vultus piger. Mart. Triste, Viaire qui n'est poing guay et joyeux.\Arar pigerrimus. Silius. Qui coule fort lentement et bellement. -
2 piger
pĭger, gra, grum (late Lat. collat. form of sup. pigrissimus, Tert. Exhort. ad Castit. 13), adj. [piget].I.Lit., unwilling, reluctant, averse (rare):II.gens pigerrima ad militaria opera,
Liv. 21, 25, 6:pigriores ad facinus,
id. 39, 13, 11:pigriores ad cetera munia exequenda,
Curt. 6, 9, 29: ad litteras scribendas pigerrimus, Cael. ap. Cic. Fam. 8, 1, 1:ad conatus magnos piger,
Sen. Ira, 3, 3, 1.—Transf.A. (α).With in and abl.:(β).interdum piger, interdum timidus in re militari videbare,
Cic. Fam. 7, 17, 1.—Absol.:(γ).taurus ipsā mole piger,
Juv. 12, 12:mare pigrum ac prope immotum,
i. e. flowing slowly, sluggish, Tac. G. 45:pigrum mare et grave,
id. Agr. 10:palus,
Ov. P. 4, 10, 61:annus,
that moves lazily, passes slowly, Hor. Ep. 1, 1, 21:bellum,
that advances slowly, Ov. F. 2, 727:campus,
unfruitful, Hor. C. 1, 22, 17:pigriora sunt ista remedia,
operate too slowly, Col. 2, 17, 3.—Prov.:vult et non vult piger,
Vulg. Prov. 13, 4:dicit piger, leo est in viā,
id. ib. 26, 13:pigrā munire castra dolabrā,
lazily handled, Juv. 8, 248. —With gen. ( poet.):(δ).militiae piger et malus,
Hor. Ep. 2, 1, 124:pericli,
Sil. 14, 264:serpit Arar per rura pigerrimus undae,
id. 15, 504.—With inf. ( poet.):2.piger scribendi ferre laborem,
Hor. S. 1, 4, 12 (cf. the opp.:impiger hostium Vexare turmas,
id. C. 4, 14, 22).— Absol.:pigrum et iners videtur sudore adquirere quod possis sanguine parare,
Tac. G. 14 fin. —Hence, poet. transf.,Sluggish, i. e. that makes sluggish, benumbing:B.sopor,
Cat. 63, 37:frigora,
Tib. 1, 2, 29:senecta,
id. 1, 10, 40.—Dull, dispirited, dejected, sad ( poet. and in postclass. prose):C.vultus,
Mart. 2, 11, 3:pigrum aliquem facere,
id. 10, 104, 15:piger tristisque,
App. M. 4, p. 157 fin. —Dull, unfeeling ( poet.):hinc fessos subrepsit in artus Insidiosa quies et pigrae oblivio vitae,
Stat. S. 1, 4, 56 sq.; cf.:indigna est pigro forma perire situ,
Ov. Am. 2, 3, 14.—Hence, adv.: pĭgrē, slowly, sluggishly (post-Aug.):in servitutem transiens,
Sen. Ira, 3, 17:pigre ac segniter agere,
Col. 7, 5, 3.— Comp.:pigrius,
Plin. 10, 34, 52, § 105; Luc. 5, 434. -
3 piger
piger, gra, grum (piget), an etwas ungern-, mit Verdruß gehend, verdrossen, träge, faul, I) eig.: apes contracto frigore pigrae, Verg.: serpens frigore pigra, Ov.: elephanti pigra moles, träge, schwerfällige, Claud.: pueri Vaterno Rasinaque pigriores, Mart.: pigrius nihil delicatis, Plin. ep. – m. in u. Abl, in labore militari, Cic. ep. 7, 17, 1. – m. ad u. Akk., piger ad poenas princeps, ad praemia velox, nur ungern bestrafend, sehr gern belohnend, Ov.: ad mercedem alacer, piger ad opus, Augustin. serm. 108, 6: ad conatus magnos piger inersque, Sen.: ad id, quod non licebat, tardior pigriorque, Val. Max.: ista res nos pigriores ad rem pulcherrimam facere non debet, Sen.: ad litteras scribendas pigerrimus, Cael. in Cic. ep.: gens pigerrima ad militaria opera, Liv. – m. Genet., militiae, Hor.: periculi, Sil. – m. Infin., ferre laborem scribendi, Hor. sat. 1, 4, 12: pigrum quin immo et iners videtur sudore acquirere, quod possis sanguine parare, Tac. Germ. 14: noli esse piger facere quod praecepit, Augustin. epist. 114, 2. – II) übtr.: A) untätig, träge, langsam, a) übh.: pigrum est contractumque frigus, Sen.: bellum, langsam, Ov.: campus, unfruchtbar, Hor.: radix, zähe, Ov.: pectora, unempfindlich, Ov.: annus, langsam vergehend, Hor. – aktiv, träge = träge machend, frigus, Tibull.: senecta, Tibull. – b) v. Gewässern, träge = fast gar nicht od. langsam fließend (vgl. Heß Tac. Germ. 45, 1), palus, Ov.: Mincius, Sidon.: umor, Colum.: aquae stagnantes pigraeque, Plin.: mare, Tac. u. Apul.: mare pigrum ac prope immotum, Tac.: Euphrates diu sedentibus aquis piger, Mela: rivus pigrior (Ggstz. agilior), Plin. ep. – m. Genet., Arar pigerrimus undae, Sil. 15, 501. – c) v. langen Wörtern, schleppend, Quint. 9, 4, 66. – B) verdrießlich, mißmutig, traurig, Mart. u. Apul.
-
4 piger
piger, gra, grum (piget), an etwas ungern-, mit Verdruß gehend, verdrossen, träge, faul, I) eig.: apes contracto frigore pigrae, Verg.: serpens frigore pigra, Ov.: elephanti pigra moles, träge, schwerfällige, Claud.: pueri Vaterno Rasinaque pigriores, Mart.: pigrius nihil delicatis, Plin. ep. – m. in u. Abl, in labore militari, Cic. ep. 7, 17, 1. – m. ad u. Akk., piger ad poenas princeps, ad praemia velox, nur ungern bestrafend, sehr gern belohnend, Ov.: ad mercedem alacer, piger ad opus, Augustin. serm. 108, 6: ad conatus magnos piger inersque, Sen.: ad id, quod non licebat, tardior pigriorque, Val. Max.: ista res nos pigriores ad rem pulcherrimam facere non debet, Sen.: ad litteras scribendas pigerrimus, Cael. in Cic. ep.: gens pigerrima ad militaria opera, Liv. – m. Genet., militiae, Hor.: periculi, Sil. – m. Infin., ferre laborem scribendi, Hor. sat. 1, 4, 12: pigrum quin immo et iners videtur sudore acquirere, quod possis sanguine parare, Tac. Germ. 14: noli esse piger facere quod praecepit, Augustin. epist. 114, 2. – II) übtr.: A) untätig, träge, langsam, a) übh.: pigrum est contractumque frigus, Sen.: bellum, langsam, Ov.: campus, unfruchtbar, Hor.: radix, zähe, Ov.: pectora, unempfindlich, Ov.: annus, langsam vergehend, Hor. – aktiv, träge = träge machend, frigus, Tibull.: senecta, Tibull. – b) v. Gewässern, träge = fast gar nicht od.————langsam fließend (vgl. Heß Tac. Germ. 45, 1), palus, Ov.: Mincius, Sidon.: umor, Colum.: aquae stagnantes pigraeque, Plin.: mare, Tac. u. Apul.: mare pigrum ac prope immotum, Tac.: Euphrates diu sedentibus aquis piger, Mela: rivus pigrior (Ggstz. agilior), Plin. ep. – m. Genet., Arar pigerrimus undae, Sil. 15, 501. – c) v. langen Wörtern, schleppend, Quint. 9, 4, 66. – B) verdrießlich, mißmutig, traurig, Mart. u. Apul. -
5 piger
piger (inf!) [piʒe]➭ TABLE 3 intransitive verb* * *(colloq) piʒe verbe transitif ( comprendre) to understandje ne pige rien à l'informatique — I haven't got a clue (colloq) about computing
* * *piʒe *1. vi2. vtto get, to understand* * *piger verb table: manger vtr1 ○( comprendre) to understand; tu as pigé? did you get it?; je ne pige rien à l'informatique I haven't got a clue○ ou I'm completely clueless○ about computing;2 ( mesurer) to measure [sth] with a measuring rod [distance].[piʒe] verbe transitifelle pige rien ou que dalle à l'art she hasn't got a clue about art2. [mesurer] to rule (out)————————[piʒe] verbe intransitif(familier) [travailler à la pige] to work freelance -
6 piger
piger piger, gra, grum ленивый, вялый -
7 piger
-
8 piger
piger gra, grum, adj. with comp. pigrior, and sup. pigerrimus [PAC-], unwilling, reluctant, averse, backward: gens pigerrima ad militaria opera, L.: pigriores ad cetera munia exequenda, Cu.— Slow, dull, lazy, indolent, sluggish, inactive: senectus, O.: (apes) frigore, V.: taurus ipsā mole, Iu.: mare, sluggish, Ta.: annus, H.: bellum, tedious, O.: campus, unfruitful, H.: sopor, benumbing, Ct.: frigus, Tb.: dolabra, lazily handled, Iu.: in re militari: militiae, H.: scribendi ferre laborem, H. — Dull, unfeeling: pigro perire situ, O.* * *pigra, pigrum ADJlazy, slow, dull -
9 piger
-
10 piger
piger, gra, grum, idle, slothful, Mt. 25:26; R. 12:11; Ph. 3:1; Ti. 1:12.* -
11 piger
pigerhovět čemu (fam.)hovět čemu - rozumět čemu (fam.)mrknout se (fam.)hovět (fam.)kouknout se (fam.)hovět - rozumět (fam.) -
12 piger
piʒev(fam: comprendre) kapieren, verstehen, begreifenpigerpiger [piʒe] <2a>verbe transitif, vebe intransitif -
13 piger
I vt разг.1) глядетьpiger un rhume — схватить насморкne rien piger — ничего не соображатьII vt обл. -
14 piger
v. trans.1. To 'twig', to 'grasp', to understand. Pour sûr, à la longue il a pigé tout ton machin: It was a dead-cert he'd cotton on to what you were doing.2. To 'take a butchers', to 'take a shufty', to look at. Pige-moi un peu la gueule qu'elle fait! Look at the face she's pulling!3. (of disease): To 'cop', to 'go down with', to catch. Il a pigé une bléno maison: He caught a right dose of clap.4. To 'cop', to get sentenced to a term of imprisonment. Avec leurs pédigrées ils vont piger le maxi: With their form, they're in line for a full plate of porridge!5. Se faire piger: To get 'nabbed', 'collared', to be arrested. -
15 piger
-
16 piger
no entender ni torta (ni papa)Dictionnaire Français-Espagnol des expressions et locutions > piger
-
17 piger
gra, grum [одного корня с piget ]1) медленный, медлительный ( elephanti pigra moles Cld); вялый, ленивый (in aliquā re C, alicujus rei Fl или ad aliquid C, L etc.); затяжной ( bellum H): долго тянущийся ( annus H); медленно действующий ( remedium Col); медленно текущий ( mare T); стоячий ( palus O)2) (тж. frumento p. Ap) малохлебородный, бесплодный (campus H; ager Ap)3) бесчувственный ( pectora O)4) притупляющий, приводящий в оцепенение (frigus Tib; sopor Ctl)5) мрачный, угрюмый, печальный ( vultus M) -
18 piger
измерять глубину ( нефтяного) резервуара -
19 piger
-
20 piger
гл.1) общ. усвоить2) разг. кумекать, понимать, просечь, сечь, схватить, увести, украсть, брать, собирать, поймать, улавливать, глядеть4) обл. измерить с помощью рейки
См. также в других словарях:
piger — index stagnant Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
piger — 1. piger [ piʒe ] v. tr. <conjug. : 3> • 1807 dial.; « fouler, piétiner » 1555; lat. pop. °pinsiare, class. pinsare ♦ Mesurer avec une pige (1.). piger 2. piger [ piʒe ] v. tr. <conjug. : 3> • 1807; lat. pop. °pedicus « qui prend les… … Encyclopédie Universelle
Piger — Abrahams Opfer: Abraham, in der erhobenen Linken das Messer , Skulptur von Johann Piger Johann Piger (* 26. Mai 1848 in Rietz im Oberinntal; † 20. September 1932 in Salzburg) war ein Tiroler Bildhauer, de … Deutsch Wikipedia
piger — (pi jé) v. a. Au jeu de bouchon, mesurer quel est le palet le plus près du bouchon. ÉTYMOLOGIE Bourg. piger, mesurer ; verbe formé de pied. SUPPLÉMENT AU DICTIONNAIRE PIGER. Ajoutez : 2° Populairement. Battre, employé à peu près comme toiser … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
piger — That mixed feeling of anger, annoyance, and jealousy when your sibling opens a present that you really really want. I felt piger rising from my blood as my brother opened his new CD player … Dictionary of american slang
piger — That mixed feeling of anger, annoyance, and jealousy when your sibling opens a present that you really really want. I felt piger rising from my blood as my brother opened his new CD player … Dictionary of american slang
piger — v.t. Regarder, admirer : Pige moi cette drôle de tronche ! / Attraper : Piger la grippe. / Comprendre : Je pige que dalle … Dictionnaire du Français argotique et populaire
piger — vt Comprendre. • J’y pige que dalle à cette histoire. Explique toi plus clairement (je n’y comprends rien du tout). • Alors t’as bien pigé, Gros? … Le petit dico du grand français familier
Johann Piger — Abrahams Opfer: Abraham, in der erhobenen Linken das Messer, Skulptur von Johann Piger Johann Piger (* 26. Mai 1848 in Rietz im Oberinntal; † 20. September 1932 in Salzburg) war ein Tiroler Bildhauer, der den weitaus größten Teil seines Lebens in … Deutsch Wikipedia
Symphurus piger — Symphurus piger … Wikipedia Español
Passer passer piger — Infobox Film name = Passer passer piger image size = caption = director = Sven Methling producer = Ditte Restorff writer = Bent From Ida From narrator = starring = Helle Virkner music = cinematography = Aage Wiltrup editing = Maj Soya Lizzi… … Wikipedia