-
1 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
2 beaut
Isubst. \/bjuːt\/(amer., austr. og newzealandsk) perle, prakteksemplarIIadj. \/bjuːt\/(austr. og newzealandsk) flott, nydelig, vakker -
3 bung
1. noun(the stopper of the hole in a barrel, a small boat etc.) tapp, spuns2. verb1) (to block with such a stopper.) spunse et fat, sette tapp i en tønne2) (to throw: Bung it over here.) kaste, slåIsubst. \/bʌŋ\/1) propp, tapp, spuns2) ( sjøfart) lenseplugg, lensepropp3) spunshull4) ( slang) smøring, bestikkelseIIverb \/bʌŋ\/1) ( om hull) sette tapp i2) ( slang) slenge, kaste, slåbung on a blue slåssbung on an act eller bung it on (austr., newzealandsk, slang) gjøre seg viktig, late som man er noe man ikke er( slang) smadre, knuseIIIadj. \/bʌŋ\/(austr., newzealandsk, slang) død, ødelagt, ruinertgo bung dø, slutte å fungere, gå fallitt -
4 dinkum
Isubst. \/ˈdɪŋkəm\/(austr., newzealandsk) jobb, arbeidIIadj. \/ˈdɪŋkəm\/ (austr., newzealandsk)1) ekte2) korrekt, riktigdinkum oil den hele og fulle sannhetfair dinkum ekte, helt sant, bra greier• I did it myself, mate. Fair dinkum!Jeg gjorde det selv, kompis. Helt sant! -
5 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
6 skite
Isubst. \/skaɪt\/1) (austr., newzealandsk, hverdagslig) skrytepave2) (skotsk, hverdagslig) fyllekulebe on the skite ( skotsk) være på fyllaIIverb \/skaɪt\/1) (austr., newzealandsk, hverdagslig) skryte2) renne (fort), fare -
7 Anzac Day
subst.forklaring: 25. april, australsk og newzealandsk helligdag til minne om Anzac-troppenes ilandstigning i Gallipoli 1915 -
8 arse
I1) rumpe, ræv2) ( overført) rasshøl, drittsekkarse about face helt bakvendt, helt på tryneta (nice) bit\/piece of arse ( om person) litt av et støkke, rålekker, skikkelig deiliga boot up the arse et spark bakarse over tit\/kettle\/apex\/turkey ( om fall) hodestupscover one's arse redde sitt eget skinndown on one's arse lutfattig, blakk som en kirkerotte uheldig, ulykksaligget off one's arse lette på ræva, komme seg i gangget one's arse in(to) gear få ræva i gir, få opp fartenget the arse ( om arbeid) få sparken bli avvist, bli kastet vrak pågive somebody the arse gi noen sparken, sparke noen avvise noen, kaste vrak på noen, slå hånden av noenkick arse eller kick ass (spesielt amer.) være oppesen, briske seg være maktsyk, være maktglad beseire sine motstandere på en høylytt\/bråkete måte(kiss) my arse! kyss meg bak, kyss meg i rævanot know one's arse from one's elbow være fullstendig ubrukelig, være helt talentløs, være komplett idiottalk out of one's arse prate pissup cooke's arse ( newzealandsk) æsj, fy faen så kvalmtup your arse! det kan du stappe opp i ræva!IIbare i uttrykkarse about\/around henge rundt, gjøre dumheter, kaste bort tidenarse up rote det til, ødelegge, forkludre -
9 bach
Isubst. \/bætʃ\/1) ( slang) ungkar2) ( newzealandsk) hytteIIsubst. \/bɑːk\/, \/bɑːx\/(walesisk, i tiltale, spesielt etter navn) min venn, du• how are you, John bach?hvordan har du det, (John,) min venn?IIIverb \/bætʃ\/( slang) leve ungkarsliv, bo i ungkarsleilighetbach it leve ungkarsliv, bo i ungkarsleilighet -
10 backblocks
subst. flt. \/ˈbækblɒks\/ (austr., newzealandsk)1) grissgrendte strøk2) ( om by) forklaring: fjerntliggende drabantbyer -
11 bail
I 1. beil noun(a sum of money which is given to a court of law to get an untried prisoner out of prison until the time of his trial, and which acts as security for his return: bail of $500.) kausjon; løslatelse mot kausjon- bail out2. See also:- bale outII beil noun(one of the cross-pieces laid on the top of the wicket in cricket.) bøyleIII see bale IIkausjonIsubst. \/beɪl\/1) ( jus) kausjon2) løslatelse mot kausjon3) kausjonistadmit somebody to bail eller let somebody out on bail løslate noen mot kausjonforfeit\/jump\/break bail ( hverdagslig) flykte når man er løslatt mot kausjongo\/stand bail for someone kausjonere for noenobtain bail bli løslatt mot kausjonoffer bail tilby seg å stille kausjonrefuse bail nekte løslatelse mot kausjonremand on bail løslate mot kausjonsave\/surrender to one's bail møte for retten etter løslatelse mot kausjonstand bail eller stand surety kausjonere, stille kausjonIIsubst. \/beɪl\/1) ( cricket) overligger2) ( for å holde noe på plass) bøyle, hank3) ( byggfag) bøyleIIIverb \/beɪl\/ ( jus)1) løslate mot kausjon, kausjonere2) deponere, gi i forvaringIVverb \/beɪl\/ eller baleøse (ut), tømme, lensebail out (luftfart, spesielt amer.) hoppe i fallskjerm, redde seg i fallskjerm øse (ut), tømme, lense ( hverdagslig) redde, hjelpeVverb \/beɪl\/ ( australsk og newzealandsk)1) oppholde med snakk2) ( hverdagslig) stikke av, drabail on ( hverdagslig) forlate, sviktebail up binde, tjore (en ku ved melking)forklaring: stoppe noen for å rane dem -
12 barrack
Isubst. \/ˈbærək\/stor, stygg bygningIIverb \/ˈbærək\/innkvartere i en kaserne, innkvartere i en brakkeIIIverb \/ˈbærək\/1) ( britisk) komme med fy-rop mot2) (austr. og newzealandsk, sport) støtte, heiebarrack for someone ( sport) heie på noen, støtte noen -
13 bludge
verb \/blʌdʒ\/ (austr., newzealandsk, hverdagslig)1) skofte, sluntre unna2) bomme -
14 bludger
subst. \/blʌdʒə\/(austr., newzealandsk, hverdagslig) unnasluntrer, skofter, snylter• he's a bludger, never wants to workhan er en unnasluntrer, vil aldri arbeide -
15 bottler
subst. \/ˈbɒtlə\/(austr., newzealandsk, slang) utmerket person\/ting• he's always helping me out, he's a right little bottlerhan hjelper alltid til, han er en ordentlig kjernekar -
16 bushwhacker
subst. \/ˈbʊʃˌwækə\/1) ( newzealandsk) skogsarbeider, en som rydder skog2) (amer., austr.) nybygger, en som bor i ødemarken\/skogen3) (amer.) geriljasoldat4) (amer.) krypskytter, banditt -
17 cadet
kə'det 1. noun1) (a student in a military, naval or police school: an army cadet; a police cadet.) kadett, -aspirant2) (a schoolboy taking military training.) kadett, aspirant2. adjectivea school cadet force.) kadett-subst. \/kəˈdet\/1) (sjøfart, militærvesen, politi) kadett, aspirant2) ( newzealandsk) lærling i sauedrift, lærling i jordbruk3) forklaring: tenåring som deltar i frivillig militærtrening4) ( høytidelig) yngre sønn\/dattercadet corps ( militærvesen) kadettkorps -
18 caller
noun gjest, besøkendeIsubst. \/ˈkɔːlə\/1) besøkende, gjest2) ( telekommunikasjon) en som ringer3) utroper, en som roper4) (austr., newzealandsk) sportskommentatorIIadj. \/ˈkɔːlə\/ ( skotsk)1) ( om mat) frisk, fersk2) kjølig, forfriskende -
19 cocky
adjective (conceited; over-confident: a cocky attitude.) kjepphøy, skittviktigIsubst. \/ˈkɒkɪ\/1) (austr., newzealandsk, hverdagslig) kakadue2) småbonde3) (austr., slang) høytstående person• who's the boss cocky around here?IIadj. \/ˈkɒkɪ\/( hverdagslig) kjepphøy, hoven, blærete, viktig -
20 cookshop
subst. \/ˈkʊkʃɒp\/1) (amer.) spisested, restaurant2) (amer.) matvareforretning (med ferdiglaget mat)3) (newzealandsk, på mottak for sauer) feltkjøkken
Страницы
См. также в других словарях:
newzealandsk — new|zea|landsk adj., itk. d.s., e … Dansk ordbog
kiwi — ki|wi sb., en, er, erne (kiwifrugt; en newzealandsk strudsefugl) … Dansk ordbog
