-
101 blue
blu: 1. adjective1) (of the colour of a cloudless sky: blue paint; Her eyes are blue.) blå(farget)2) (sad or depressed: I'm feeling blue today.) nedfor, «deppa», utafor2. noun1) (the colour of a cloudless sky: That is a beautiful blue.) (himmelens) blå2) (a blue paint, material etc: We'll have to get some more blue.) blått3) (the sky or the sea: The balloon floated off into the blue.) himmelen•- blueness- bluish
- bluebottle
- bluecollar
- blueprint
- once in a blue moon
- out of the blue
- the bluesblåIsubst. \/bluː\/1) blått, blå farge2) blå klær, blått3) ( poetisk) havet, himmelen, bøljan den blå4) ( også bluing) blekemiddel5) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) rett til å bære blått (som tegn på at man har representert universitetet sitt i idrett)6) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) representant for universitetet sitt i idrett7) mann i blått (som politi, sjømann)8) konservativ9) (austr., slang) krangel, slåsskamp10) (austr., slang) rødhåret person11) (austr., slang) blunder, tabbeappear out of the blue eller come out of the blue komme helt uventet, som falt ned fra himmelen(det blå) havet, bøljan den blåbung on a blue slåssdark blues mørkeblå (representanter for Oxford)disappear into the blue eller vanish into the blue forsvinne i det blå, gå opp i røyklight blues lyseblå (representanter for Cambridge)win one's blue eller get one's blue bli uttatt til å representere universitetet sitt i idrettIIverb \/bluː\/1) gjøre\/farge blå2) (slang, gammeldags) sløse, ødsleIIIadj. \/bluː\/1) blå2) ( hverdagslig) deprimert, melankolsk, nedtrykt3) dyster, nedslående4) (amer.) streng, puritansk5) blå, konservativ6) ( hverdagslig) uanstendig, pornografisk• a blue movie\/storybe in a blue funk skjelve i bukseneblue devils depresjon, melankoli dille (delirium)blue film eller blue movie pornofilmblue in the face blå i ansiktetdu kan snakke med ham til du blir blå i ansiktet\/du kan snakke med ham til du blir helt mattthe blue riband (Atlanterhavets) blå bånd forklaring: utmerkelse for raskeste skip over Atlanterenførste premie, høyeste utmerkelsecry blue murder eller scream blue murder skrike som en stukken gris, hyle som besattonce in a blue moon sjelden eller aldri, en gang på hundre årtalk a blue streak ( hverdagslig) prate i ett kjør, prate som en kvern -
102 bone
bəun 1. noun1) (the hard substance forming the skeleton of man, animals etc: Bone decays far more slowly than flesh.) bein2) (a piece of this substance: She broke two of the bones in her foot.) bein2. verb(to take the bones out of (fish etc).) ta bein ut av, renske for bein- bony- bone china
- bone idle
- a bone of contention
- have a bone to pick with someone
- have a bone to pick with
- to the bonebein--------knokkelIsubst. \/bəʊn\/ben, knokkel(as) dry as a bone (så) tørr som knuskthe bare bones of something byggesteiner\/grunnvoll for noebones kastanjetter, skramleinstrumenter ( hverdagslig) terninger dominobrikker spiler (i korsett)bred in the bones medfødt, som ligger i blodetbe chilled\/frozen to the bone iskald tvers igjennomde var iskalde tvers igjennom \/ kulden gikk gjennom marg og ben på demfeel something in one's bones kjenne noe på seg, ane noe i margen, forstå noe intuitivthard as bone hard som flinthave a bone to pick with somebody ha en høne å plukke med noenjump (on) someone's bones ( slang) ha sex med noenlive (very) near the bone leve på sultegrensenmake no bones about ( hverdagslig) ikke ha noen betenkeligheter med\/mot, ikke kvie seg for ikke stikke under en stolmake old bones ( om person) bli gammelnear the bone eller close to the bone på kanten, taktløs på sultegrensenpoint the bone at (austr.) utøve trolldom mot, forhekse ( slang) svikte, bringe ulykke over ( slang) utpeke som skyldigwork one's fingers\/oneself to the bone arbeide som en trell, slite seg i hjelwork somebody to the bone la noen arbeide som en slaveIIverb \/bəʊn\/1) bene ut (fisk eller kjøtt)2) ( slang) rappe, naske3) ( slang) pugge4) forklaring: sette inn spiler i korsettbone up on something ( slang) studere noe intenst -
103 booster
1) (a person or thing that boosts: That was a real morale booster for me (= That made me feel more cheerful and optimistic).) igangsetter, forsterker; (vitamin)innsprøytning2) (a device for increasing power, force etc: I've fixed a booster on the TV aerial to improve the signal.) forsterker; spenningsforhøyer3) (the first stage of a rocket that works by several stages.) første trinn i en flertrinnsrakettsubst. \/ˈbuːstə\/1) ( teknikk) hjelpemotor, servomotor, hjelpeanordning, servoanordning, tilleggsmaskin2) ( elektronikk) booster, forsterker3) ( jernbane) hjelpelokomotiv4) ( på romfartøy) startrakett5) utroper, reklamemann, forklaring: person som reklamerer6) velynder, talsmann7) (amer., slang) nasker, lommetyv, butikktyv -
104 bracket
'brækit 1. noun1) ((usually in plural) marks (eg (),, etc) used to group together one or more words etc.) (hake)parentes, klamme2) (a support for a shelf etc: The shelf fell down because the brackets were not strong enough.) vinkelformet støtte, knekt2. verb1) (to enclose (words etc) by brackets.) sette i parentes2) ((sometimes with together) to group together (similar or equal people or things).) sammenstille, sidestille•konsollIsubst. \/ˈbrækɪt\/1) vinkeljern2) konsollhylle, støtte, konsoll3) ( teknikk) arm, veggfast gassarm4) parantes(tegn), klamme, sammenfatningstegn5) gruppe, klasseIIverb \/ˈbrækɪt\/1) sette i parentes2) binde sammen (med klammer)3) sidestille, likestillebracket a target ( militærvesen) bringe et mål i gaffelbracketed som står i parentes, som er satt i parentesbracket together sidestille, likestille -
105 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
106 breather
noun (a short rest or break from work etc: I must have a breather before I do any more.) pause, pusteromsubst. \/ˈbriːħə\/1) pause for å puste ut, hvilepause, pusterom, avkobling2) mosjon, lufteturtake a breather puste ut litt, ta en pust i bakken, ta en liten pause -
107 business
'biznis1) (occupation; buying and selling: Selling china is my business; The shop does more business at Christmas than at any other time.) yrke, forretning(er); handel; bransje2) (a shop, a firm: He owns his own business.) butikk, forretning, bedrift3) (concern: Make it your business to help him; Let's get down to business (= Let's start the work etc that must be done).) oppgave, sak•- businessman
- on businessarbeid--------butikk--------forretning--------forretningsaktivitet--------jobb--------yrkesubst. (i flertall: businesses) \/ˈbɪznəs\/1) handel, forretningsliv, forretningsvirksomhet2) foretak, firma, butikk, forretningstarte for seg selv\/begynne egen forretning3) bransje, yrke, arbeid4) oppgave, gjøremål, ærend, sak, arbeid5) sak, anliggende, affære, historie (hverdagslig, ofte nedsettende)6) ( teaterfag) spill7) ( hverdagslig) prostitusjonattend to one's business eller go about one's business stelle med sitt, passe sine egne sakerbe in business for oneself drive for seg selv, være selvstendig næringsdrivende, drive egen forretningbe out of business være arbeidsløs, være uten arbeidbig business storkapitalenbusiness as usual alt går som vanligcome on business ha et ærenddo a good business gjøre gode forretningerdo a good stroke of business gjøre en god handel\/forretning• Emily bought an antique watch at a low price, and felt that she did a good stroke of businessEmily kjøpte en antikk klokke veldig billig og følte at hun hadde gjort en god handeldo business gjøre forretningerdo one's business (hverdagslig, om hund eller baby) gjøre stort, gjøre sitt fornødnefunny business humbug, lureri, triks, knepget down to business komme til sakengo into business gå handelsveien, gå forretningsveienhave no business to do something ikke ha noen rett til å gjøre noelike nobody's business ( hverdagslig) som bare detmean business ( hverdagslig) mene alvormind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!a nasty business en stygg historieon business i forretninger, på forretningsreiseother business ( på dagsorden) eventuelta piece of business en forretning, en handelput on business øke omsetningen• perhaps we should reduce prices to put on business?put out of business utkonkurrere, slå konkurssend a person about his business ( gammeldags) avfeie noen, vise noen vinterveienthe whole business hele greia, alt sammen• I'm sick of the whole business. I just want to go homejeg er lei av hele greia. Jeg vil bare hjem -
108 but
1. conjunction(used to show a contrast between two or more things: John was there, but Peter was not.) men, derimot2. preposition(except (for): no-one but me; the next road but one.) unntatt, utenbare--------menIsubst. \/bʌt\/ ( litterært) men, aber, innvendingIIsubst. \/bʌt\/( skotsk) forklaring: det ytterste rommet i et to-roms husIIIverb \/bʌt\/bare i uttrykkbut me no buts! det nytter ikke å protestere!, her er det ikke noe 'men'!IVadv. \/bʌt\/bareVprep. \/bʌt\/1) unntatt, unntagen, utenom, bortsett fra, uten2) om ikke, hvis ikkeom ikke du hadde hjulpet meg, hadde jeg ikke kunnet gjøre det3) annet enn, bare, enn• who else but he could have done it?be nothing but a fool være en stor toskthe first but one den andrethe last but one den nest sistethe last but two den tredje sistethe next but one den andrethe next but two den tredjeno man is so old but that he may learn ingen er for gammel til å lære, man blir aldri for gammel til å læreVIkonj. \/bʌt\/, \/bət\/men, dog• it hurt, but he didn't cry• not only rain, but also snow -
109 cash-and-carry
noun (a store where goods are sold more cheaply for cash and taken away by the buyer.) hentepris, kontant salg uten hjemkjøringIadj. \/ˌkæʃən(d)ˈkærɪ\/hentekjøp-, hentesalg-IIadv. \/ˌkæʃən(d)ˈkærɪ\/på hentesalg -
110 cautious
adjective (having or showing caution; careful: She used to trust everyone but she's more cautious now; a cautious driver.) forsiktig, forbeholdenforsiktigadj. \/ˈkɔːʃəs\/1) forsiktig, varsom2) forbeholdenbe cautious of giving offence eller be cautious of not to give offence passe seg for (ikke) å støte noen -
111 celebrate
'seləbreit(to mark by giving a party etc in honour of (a happy or important event): I'm celebrating (my birthday) today.) feire, feste- celebration
- celebrityfeire--------festeverb \/ˈseləbreɪt\/1) feire, høytideligholde, holde, celebrere2) (lov)prise, besynge3) ( kirkelig) lese messe, celebrere4) ( hverdagslig) feste, more seg -
112 centenarian
noun (a person who is a hundred or more years old.) hundreåringIsubst. \/ˌsentɪˈneərɪən\/hundreåringIIadj. \/ˌsentɪˈneərɪən\/hundreårig, hundreårs- -
113 century
'sen ərinoun - plural centuries1) (a (period of a) hundred years: the 19th century; for more than a century.) århundre2) (in cricket, a hundred runs: He has just made his second century this year.) hundre poengsubst. \/ˈsen(t)ʃ(ə)rɪ\/1) århundre, sekel2) (sport, spesielt cricket) hundre i antall, hundre poeng3) ( slang) hundre pund, hundre dollar4) gruppe på hundre, serie på hundre5) ( historisk) centurie (romersk hæravdeling på 100 mann)in the 20th century på 1900-tallet, i det tyvende århundret -
114 chant
1. verb1) (to recite in a singing manner: The monks were chanting their prayers.) synge ensformig2) (to repeat (a phrase, slogan etc) over and over out loud: The crowd was chanting `We want more!') rope taktfast i kor2. noun1) (a kind of sacred song.) salmesang, messing2) (a phrase or slogan constantly repeated: `Stop the cuts!' was the chant.) taktfast roping av slagordmesseIsubst. \/tʃɑːnt\/1) (monoton) sang, messing2) ( kirkelig) resitativ3) ( kirkelig) salme (fra Salmenes bok)4) taktfaste rop, messing, monoton roping5) ( overført) mas, hylekorIIverb \/tʃɑːnt\/1) synge (monotont), besynge2) ( kirkelig) synge liturgisk, messe, resitere3) rope taktfast, rope monotont, messe• they kept chanting «We want Bobby»chant somebody's praises lovsynge noen, skryte av noen -
115 cheek
i:k1) (the side of the face below the eye: pink cheeks.) kinn2) (impudence or disrespectful behaviour: He had the cheek to refuse me entrance.) frekkhet, uforskammethet•- cheeky- cheekinesskinnIsubst. \/tʃiːk\/1) kinn2) (overført, hverdagslig) frekkhet, uforskammethet3) dørkarm4) ( teknikk) kjeft, sidestykke, bakkecheek by jowl kinn mot kinn, tett, side om sidedance cheek to cheek danse kinn mot kinnhave the cheek to være frekk nok til, være så frekk atlike somebody's cheek ( spøkefullt) synes at noen er frekkno more of your cheek eller none of your cheek ikke vær så frekk, ikke vær så nesevisturn the other cheek snu det annet kinn tilwhat cheek! så frekt!, for en frekkhet!with one's tongue in one's cheek ironisk, uten å mene det en sierIIverb \/tʃiːk\/( hverdagslig) være frekk mot -
116 chuckle
1. verb(to laugh quietly: He sat chuckling over a funny book.) klukkle, småle (for seg selv)2. noun(such a laugh.) klukklatterklukklatterIsubst. \/ˈtʃʌkl\/1) klukklatter2) (gammeldags, om høns) klukkingIIverb \/ˈtʃʌkl\/1) klukkle, småle, sitte og more seg2) ( om høns) klukkechuckle over something småle av noe -
117 civilise
(to change the ways of (a primitive people) to those found in a more advanced type of society: The Romans tried to civilize the ancient Britons.) sivilisere, gjøre dannet/kultivert- civilisationverbse ➢ civilize -
118 civilize
(to change the ways of (a primitive people) to those found in a more advanced type of society: The Romans tried to civilize the ancient Britons.) sivilisere, gjøre dannet/kultivert- civilisationsivilisereverb \/ˈsɪvəlaɪz\/ eller civilise1) sivilisere2) gjøre dannet, oppdra, utdanne, forfine, gjøre mer kultivert -
119 clash
klæʃ 1. noun1) (a loud noise, like eg swords striking together: the clash of metal on metal.) klirring, brak, klang2) (a serious disagreement or difference: a clash of personalities.) sammenstøt, konflikt3) (a battle: a clash between opposing armies.) sammenstøt, slag4) ((of two or more things) an act of interfering with each other because of happening at the same time: a clash between classes.) -konflikt, sammenstøt2. verb1) (to strike together noisily: The cymbals clashed.) slå skramlende (mot hverandre)2) (to fight (in battle): The two armies clashed at the mouth of the valley.) tørne/støte sammen3) (to disagree violently: They clashed over wages.) ryke i tottene på4) (to interfere (with something or each other) because of happening at the same time: The two lectures clash.) kollidere (med)5) ((of colours) to appear unpleasant when placed together: The (colour of the) jacket clashes with the (colour of the) skirt.) stå skrikende mot hverandre, stikke grelt av motIsubst. \/klæʃ\/1) (om høy, ubehagelig lyd) skrell, smell, brak, skramling, skraping, klirring, rasling2) sammenstøt, kollisjon, krasj3) ( om konflikt eller fysisk kamp mellom personer) sammenstøt, trefning, strid4) konflikt, disharmoniclash of interests interessekonfliktclash of opinions meningsbrytning, meningsforskjellcultural clash kulturkollisjonIIverb \/klæʃ\/1) smelle, skramle, klirre, klinge2) skramle med, sette med et smell, slå (sammen) med et smell3) støte sammen, kollidere, krasje4) ryke i tottene på hverandre, ryke i krangel, tørne sammen, komme i strid5) komme i konflikt, ikke stemme, være uforenlig, skjære seg, stride6) ruse, styrteclash together støte sammen, kollidereclash with være uforenlig med skjære seg mot stride mot kollidere med -
120 clearance
1) (the act of clearing or removing: The clearance of these trees from the front of the window will give you more light.) (opp)rydding, sanering2) (the empty space between two objects: You can drive the lorry under the bridge - there's a clearance of half a metre.) fri høyde3) ((a certificate) giving permission for something to be done.) godkjenning, tillatelse, klareringsubst. \/ˌklɪər(ə)ns\/1) opprydning, sanering, rensing, tømming (av postkasse e.l.)2) rydning3) tollbehandling, tollklarering4) utsalg, lagersalg5) ( sjøfart) klarering (inn- og utklarering), klareringsbevis, klareringsseddel6) ( luftfart) starttillatelse, landingstillatelse7) godkjenning, tillatelse8) spillerom, klaring, frigang, sikkerhetsmargin, fri høyde9) ( handel) avregning, clearing
См. также в других словарях:
More FM — Broadcast area 22 markets in New Zealand Slogan Live it, Love it, Sing it First air date 1991, in Wellington Format Adult contemporary music, Pop music Owner … Wikipedia
more — [ mɔr ] function word, quantifier *** More is the comparative form of much and many and can be used in the following ways: as a determiner (followed by a noun): He wants to spend more time with his family. as a pronoun: I wish I could do more to… … Usage of the words and phrases in modern English
More — or Mores may refer to: More (surname), a family name, including a list of people with the surname Contents 1 Computers 2 Film 3 … Wikipedia
More — More, adv. 1. In a greater quantity; in or to a greater extent or degree. (a) With a verb or participle. [1913 Webster] Admiring more The riches of Heaven s pavement. Milton. [1913 Webster] (b) With an adjective or adverb (instead of the suffix… … The Collaborative International Dictionary of English
MORE (T.) — Vir omnium horarum , « homme de toutes les heures », Thomas More est aussi l’homme d’une époque. Il apparaît dans l’histoire à ce moment crucial des premières décennies du XVIe siècle où l’Europe chrétienne, divisée par les ambitions… … Encyclopédie Universelle
more — mȏre sr <G a> DEFINICIJA 1. velika površina, prostor slane vode koji okružuje kontinente, dio oceana koji više ili manje zalazi u kopno [Sredozemno more] 2. pren. velika količina, mnoštvo, velik broj čega, veliko prostranstvo [more… … Hrvatski jezični portal
more — 1. For more and most used in the comparison of adjectives, see adjective 3–4. With adverbs, more and most are normally used when the adverb is formed with ly from an adjective, e.g. more richly, more happily: see er and est forms. The use of… … Modern English usage
More — steht für: More (Band), eine italienische Gothic Metal Band Mora (Einheit), eine „halbe“ Silbe More (Album), ein Album der Gruppe Pink Floyd mit Filmmusik zum gleichnamigen Film Mòoré, eine Sprache in Burkina Faso more (Kommandozeilenbefehl), ein … Deutsch Wikipedia
more — ou maure (mo r ) s. m. 1° Nom ancien des habitants du nord de l Afrique. Les Romains subjuguèrent les Maures. • Du levant au couchant, du More jusqu au Scythe Les peuples vanteront et Bérénice et Tite, CORN. Tite et Bérén. V, 5. Nom donné… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
More — More, a., compar. [Positive wanting; superl. {Most} (m[=o]st).] [OE. more, mare, and (orig. neut. and adv.) mo, ma, AS. m[=a]ra, and (as neut. and adv.) m[=a]; akin to D. meer, OS. m[=e]r, G. mehr, OHG. m[=e]ro, m[=e]r, Icel. meiri, meirr, Dan.… … The Collaborative International Dictionary of English
More — More, n. 1. A greater quantity, amount, or number; that which exceeds or surpasses in any way what it is compared with. [1913 Webster] And the children of Israel did so, and gathered, some more, some less. Ex. xvi. 17. [1913 Webster] 2. That… … The Collaborative International Dictionary of English