-
1 more
mo:comparative; = manyIadv. \/mɔː\/1) mer, flere• would you like to sleep more?2) ytterligere, mer, tilen gang til\/en tillitt til\/litt mer• what more did he say?3) mer, mest, meste4) dessuten, i tillegg• she's pretty, and more, she's smarthun er pen, og dessuten er hun intelligentall the more eller so much the more så mye mer, desto mer, så mange flereetter hvert som tiden nærmet seg, ble jeg mer og mer nervøs• the more reason for changing \/ the more reason there is to changeand what is more eller and more than that og ikke nok med det, og hva mer erbe more like it være bedre, være noe annetdet var bedre \/ det var noe annetbe more to it than ikke være fullt så enkelt som, være mer ved det ennmore and more mer og mer, flere og flere, stadig mer, stadig fleremore or less mer eller mindre, på sett og vis, til en viss grad, større eller mindre• we are all alike, more or lesscirka, sånn omtrent ytterligere, til, mer ( som adverb) mer, mest, mestelike more than anything mest\/nærmest likthe more because særlig fordi, så meget mer sommore than flere enn, mer ennneither more nor less verken mer eller mindreno more ikke mer, aldri mer, ikke lenger, heller ikke, like litehan vet veldig lite om det, og jeg vet ikke mer jeg hellerbe no more ikke være mer, være dødno more than ikke mer\/flere ennlike lite somnot any more (than) ikke mer\/flere (enn) aldri mernot more (than) ikke mer (enn)IIdeterm. \/mɔː\/mer, flere• did he ask for more?no more ikke mer, ikke flere, aldri mer• no more war!no more of that nok om det, nå får det være nok (og) dermed bastathe more the merrier jo flere desto bedrethe more... the more... jo... desto...jo mer han får, desto mer vil han ha -
2 the
ðə, ði(The form ðə is used before words beginning with a consonant eg the house or consonant sound eg the union ðə'ju:njən; the form ði is used before words beginning with a vowel eg the apple or vowel sound eg the honour ði 'onə)1) (used to refer to a person, thing etc mentioned previously, described in a following phrase, or already known: Where is the book I put on the table?; Who was the man you were talking to?; My mug is the tall blue one; Switch the light off!)2) (used with a singular noun or an adjective to refer to all members of a group etc or to a general type of object, group of objects etc: The horse is running fast.; I spoke to him on the telephone; He plays the piano/violin very well.)3) (used to refer to unique objects etc, especially in titles and names: the Duke of Edinburgh; the Atlantic (Ocean).)4) (used after a preposition with words referring to a unit of quantity, time etc: In this job we are paid by the hour.)5) (used with superlative adjectives and adverbs to denote a person, thing etc which is or shows more of something than any other: He is the kindest man I know; We like him (the) best of all.)6) ((often with all) used with comparative adjectives to show that a person, thing etc is better, worse etc: He has had a week's holiday and looks (all) the better for it.)•- the...- the...den--------det--------joIdeterm. foran konsonant, ubetont: \/ħə\/, \/ħ\/, vokallyd, betont: \/ħɪ\/, i betydning 10: \/ħiː\/1) ( svarer til bestemt form) -en (hankjønn), -a (hunkjønn), -et (intetkjønn), -ene (flertall)2) ( med bestemt form av substantiv) den, det, de• can you see the old man?3) ( med substantivert adjektiv) den, det, dede holdt en gudstjeneste til minne om den\/de døde• which river is the deepest?4) ( som eiendomspronomen) min5) ( i of-setninger)6) ( i retningsuttrykk)7) (the foran egennavn)8) en, et• he bought a car to the amount of £20009) per• they cost £10 the piecede koster £10 per stykk \/ de koster £10 stykket• are you the Mary Lewis?er du den kjente\/berømte Mary Lewis?han forklarete årsaken, men ikke den virkelige årsaken• the wretch!• the idiots!IIadv. foraonsonantlyd: \/ħə\/ eller \/ħ\/, foran vokallyd: \/ħɪ\/1) jo..., desto, jo..., jojo før du går til sengs, jo bedre vil du føle deg2) destoall the better desto bedrenone the wiser ikke (stort) klokerethe sooner the better jo før, jo bedre -
3 one-way
1) (in which traffic can move in one direction only: a one-way street.) enveis(kjørt)2) ((especially American) valid for travel in one direction only: a one-way ticket.) enveis-, tur-adj. \/ˈwʌnweɪ\/1) enveis-, enveiskjørt2) ensidig -
4 put all one's eggs in one basket
(to depend entirely on the success of one scheme, plan etc: You should apply for more than one job - don't put all your eggs in one basket.) satse alt på ett kortEnglish-Norwegian dictionary > put all one's eggs in one basket
-
5 out of the frying-pan into the fire
(from a difficult or dangerous situation into a worse one: His first marriage was unhappy but his second was even more unhappy - it was a real case of out of the frying-pan into the fire.) (komme) fra asken til ilden, fra vondt til verreEnglish-Norwegian dictionary > out of the frying-pan into the fire
-
6 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
7 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
8 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
9 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
10 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
11 due
dju: 1. adjective1) (owed: I think I'm still due some pay; Our thanks are due to the doctor.) skyldig2) (expected according to timetable, promise etc: The bus is due in three minutes.) (for)ventet3) (proper: Take due care.) behørlig, passende2. adverb(directly South: sailing due east.) rett (sør, nord, osv)3. noun1) (what is owed, especially what one has a right to: I'm only taking what is my due.) det som tilkommer noen/som en har fortjent, fortjeneste2) ((in plural) charge, fee or toll: He paid the dues on the cargo.) avgift, kontingent•- duly- due to
- give someone his due
- give his dueforfallen--------skyldigIsubst. \/djuː\/1) det man er skyldig, det man skylder2) det man har rett til, det som tilkommer en• to give him his due, he is very cleverfor å yte ham rettferdighet, må man innrømme at han er dyktigdues toll, avgifterfor a full due ( hverdagslig) endelig, definitivthave one's due få som fortjent, ytes rettferdighetmore than one's due mer enn man har krav påIIadj. \/djuː\/1) som skal betales2) skyldig, forfalt (til betaling)• when is the rent due?3) tilbørlig, behørig, passende4) ( i henhold til rute e.l.) betimelig, skal være\/komme, ventetjeg skal være i \/ komme til London i kveldtoget skal være her \/ er ventet klokken 6after due consideration etter nøye overveielseas is due and fitting som seg hør og børbe\/become\/fall due forfalle (til betaling)be due for something stå for tur tilbe due to skyldes, tilkomme, ha sin årsak iskulle (i henhold til avtale\/rute e.l.)due reward velfortjent lønndue to på grunn avin due course (of time) med tiden, i rett tid, når den tid kommerin due time i rett tid, i tidekeep due time være punktligwages due innestående lønn, lønn til godewhen due på forfallsdagen, ved forfallIIIadv. \/djuː\/rett -
12 spiral
1. adjective1) (coiled round like a spring, with each coil the same size as the one below: a spiral staircase.) spiral-, vindel-2) (winding round and round, usually tapering to a point: a spiral shell.) spiral-/skrueformet2. noun1) (an increase or decrease, or rise or fall, becoming more and more rapid (eg in prices).) -spiral2) (a spiral line or object: A spiral of smoke rose from the chimney.) spiral3. verb(to go or move in a spiral, especially to increase more and more rapidly: Prices have spiralled in the last six months.) stige fortere og fortere- spirallyIsubst. \/ˈspaɪər(ə)l\/1) spiral, skrue, snekke, sneglegang, sneglevinding2) ( økonomi) spiralthe inflationary spiral inflasjonsskruenIIverb \/ˈspaɪər(ə)l\/1) lage noe i form av en spiral, få til å bevege seg i en spiral2) bevege seg i spiral, gå opp i en spiral, stige i en spiral, bevege seg oppoverIIIadj. \/ˈspaɪər(ə)l\/1) spiralformet, snegleformet, spiral-, vindel-2) ( botanikk) snodd (om knoppleie), spredt (om bladstilling) -
13 hundred
1. noun1) ((plural hundred) the number 100: Ten times ten is a hundred; more than one/a hundred; There must be at least six hundred of them here.) hundre(tall)2) (the figure 100.) hundre3) (the age of 100: She's over a hundred; a man of a hundred.) hundreårsalder4) ((plural hundred) a hundred pounds or dollars: I lost several hundred at the casino last night.) hundre2. adjective1) (100 in number: six hundred people; a few hundred pounds.) hundre2) (aged 100: He is a hundred today.) hundre (år gammel)•- hundred-- hundredfold
- hundredth
- hundreds ofhundreIsubst. \/ˈhʌndrəd\/, \/ˈhʌndrɪd\/(britisk, historisk) administrativ enhet under county eller shireIIdeterm. \/ˈhʌndrəd\/, \/ˈhʌndrɪd\/hundreby (the) hundreds i hundretalla hundred percent eller one hundred percent ett hundre prosent, fullt og helt, fullstendig ( særlig etter nektelse) fullstendig frisk, fullstendig restituerthundreds hundrevis, hundretalla hundred to one hundre mot en hundre til enlong hundred ( historisk) 120sell by the hundreds selge i enheter på hundre -
14 which
wi 1. adjective, pronoun(used in questions etc when asking someone to point out, state etc one or more persons, things etc from a particular known group: Which (colour) do you like best?; Which route will you travel by?; At which station should I change trains?; Which of the two girls do you like better?; Tell me which books you would like; Let me know which train you'll be arriving on; I can't decide which to choose.) hvilken; hvem, hva2. relative pronoun((used to refer to a thing or things mentioned previously to distinguish it or them from others: able to be replaced by that except after a preposition: able to be omitted except after a preposition or when the subject of a clause) (the) one(s) that: This is the book which/that was on the table; This is the book (which/that) you wanted; A scalpel is a type of knife which/that is used by surgeons; The chair (which/that) you are sitting on is broken; The documents for which they were searching have been recovered.) som3. relative adjective, relative pronoun(used, after a comma, to introduce a further comment on something: My new car, which I paid several thousand pounds for, is not running well; He said he could speak Russian, which was untrue; My father may have to go into hospital, in which case he won't be going on holiday.) som; hvilket- which is which? - which is whichsomIdeterm. \/wɪtʃ\/hvilke(n), hvilket, hvem (av)• which girl is it?• he left on Monday or Tuesday, I forget whichhan dro mandag eller tirsdag, jeg husker ikke hvilken av de to dagene det var• which way did she go?• which of them is your husband?of which hvis• the house, the roof of which could be seen above the trees...huset, hvis tak man kunne se over trærne...to which og dertil, i tilleggwhich is which hvem som er hvem, hva som er hvawhich of hvilke(n) av, hvilket av, hvem avwhich one? hvilken da?, hvem da?IIsubjunksjon \/wɪtʃ\/( i relativsetninger) som, hvilket, hva, noe som• was the book (which) you were reading a novel?• this desk, which I bought yesterday, is made of oakdette skrivebordet, som jeg kjøpte i går, er av eik• he is an old man, which ought not to be forgottenhan er en gammel mann, hvilket ikke bør glemmes• I lost my way, which delayed me considerablyjeg gikk meg bort, noe som forsinket meg betraktelig• he said he had seen it, which was a liehan sa han hadde sett det, noe som var en løgn• she told me to leave, which I didhun ba meg om å gå, hvilket jeg gjordeall of which som alle, hvorav alle• these books, all of which are very old, were discovered in the atticdisse bøkene, som alle er svært gamle, ble funnet på loftetabout which som• the changes, about which we spoke yesterday, will not be implementedforandringene som vi snakket om i går, vil ikke bli iverksattagainst which mot hvilke(n), mot hvilket, som... ikkeamong which blant hvilkefor which hvilket, somof which som... om• the letter of which I have informed you...brevet, som jeg har informert deg om... -
15 only
'əunli 1. adjective(without any others of the same type: He has no brothers or sisters - he's an only child; the only book of its kind.) ene-, eneste2. adverb1) (not more than: We have only two cups left; He lives only a mile away.) bare, kun, akkurat2) (alone: Only you can do it.) bare, (du) alene3) (showing the one action done, in contrast to other possibilities: I only scolded the child - I did not smack him.) bare, utelukkende4) (not longer ago than: I saw him only yesterday.) så sent som, ikke lenger siden enn5) (showing the one possible result of an action: If you do that, you'll only make him angry.) bare3. conjunction(except that, but: I'd like to go, only I have to work.) men...bare- only toobareIadj. \/ˈəʊnlɪ\/1) eneste2) eneste riktige, eneste ordentligeIIadv. \/ˈəʊnlɪ\/1) bare, kun, alene (gammeldags)2) først, ikke før• I don't know him very well, I met him only yesterdayjeg kjenner ham ikke så godt, jeg møtte ham først i går3) senest, så sent som• he can't be dead, I saw him only yesterdayhan kan ikke være død, jeg så ham så sent som i gårif only because om ikke for annet så bare fordiif only to om ikke for annet så bare for å• if only it would stop raining!not only... but (also) ikke bare... men• I not only heard it, but saw itjeg ikke bare hørte det, jeg så det ogsåonly just akkuratonly now først nåonly then først daonly think! tenk bare!only too bare (så) altforsvært, meget, veldigonly when først når, først da• it was only when I had seen it that...det var først da jeg hadde sett det at...IIIkonj. \/ˈəʊnlɪ\/men, det er bare det at• I would lend you the book with pleasure, only I don't know where it isjeg ville gladelig lånt deg boken, men jeg vet bare ikke hvor den eronly that utenom (det) at, bortsett fra at• he does well, only that he is nervous at the starthan klarer seg bra, det er bare det at han er så nervøs i starten• he is remarkably like his brother, only (that) he is a little tallerhan er utrolig lik sin bror, bortsett fra at han er litt høyere -
16 most
məust 1. superlative of many, much (often with the) - adjective1) ((the) greatest number or quantity of: Which of the students has read the most books?; Reading is what gives me most enjoyment.) flest, mest2) (the majority or greater part of: Most children like playing games; Most modern music is difficult to understand.) de fleste, mesteparten av, det meste2. adverb1) (used to form the superlative of many adjectives and adverbs, especially those of more than two syllables: Of all the women I know, she's the most beautiful; the most delicious cake I've ever tasted; We see her mother or father sometimes, but we see her grandmother most frequently.) mest2) (to the greatest degree or extent: They like sweets and biscuits but they like ice-cream most of all.) mest3) (very or extremely: I'm most grateful to you for everything you've done; a most annoying child.) meget, svært4) ((American) almost: Most everyone I know has read that book.) nesten3. pronoun1) (the greatest number or quantity: I ate two cakes, but Mary ate more, and John ate (the) most.) flest, mest2) (the greatest part; the majority: He'll be at home for most of the day; Most of these students speak English; Everyone is leaving - most have gone already.) mesteparten av, de fleste•- mostly- at the most
- at most
- for the most part
- make the most of something
- make the most offlest--------nestenIadv. \/məʊst\/1) mest2) ( danner superlativ) mest3) høyst, i høy grad, meget, svært, særs, særdeles, ytterst4) (amer., dialekt) nestenmost certainly (ja) absolutt, javisst, helt sikkertmost of all aller mest, mest av altIIdeterm. \/məʊst\/mest, flest, det meste, de flestejeg har mange bøker, men han har flestha mest\/flest pengerdet meste av min tid\/størstedelen av min tidat (the) most høyst, i høyden, toppenat the very most i beste fallfor the most part for det meste, hovedsakelig, overveiendemake the most of something dra størst mulig fordel av noe, gjøre mest mulig ut av noe, utnytte noe til fulle -
17 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
18 plural
'pluərəlnoun, adjective((in) the form of a word which expresses more than one: `Mice' is the plural of `mouse'; a plural noun/verb; Is the verb in the singular or the plural?) flertall(sform), pluralis; flertalls-Isubst. \/ˈplʊər(ə)l\/ ( grammatikk)1) flertallsform, flertallsord2) flertall, pluralisbe plural stå i flertallIIadj. \/ˈplʊər(ə)l\/1) ( grammatikk) flertalls-, i flertall, plural-2) sammensatt, blandet, flerfoldigplural livings forklaring: to eller flere kirkelige embeter som innehas samtidig -
19 railway
1) (a track with (usually more than one set of) two (or sometimes three) parallel steel rails on which trains run: They're building a new railway; ( also adjective) a railway station.) jernbane2) ((sometimes in plural) the whole organization which is concerned with the running of trains, the building of tracks etc: He has a job on the railway; The railways are very badly run in some countries.) jernbane(selskap)jernbaneIsubst. \/ˈreɪlweɪ\/ eller railroad1) jernbane, sporvei2) jernbaneselskap3) jernbane-4) ( sjøfart) jekkstangby railway med jernbanen, med tograilway system eller system of railways jernbanenetttravel\/go by railway reise med tog, ta tog(et)work on the railway arbeide ved jernbanenIIverb \/ˈreɪlweɪ\/reise med tog -
20 ambiguous
æm'biɡjuəs(having more than one possible meaning: After the cat caught the mouse, it died is an ambiguous statement (ie it is not clear whether it = the cat or = the mouse).) tvetydig- ambiguityadj. \/æmˈbɪɡjʊəs\/1) tvetydig, flertydig2) uklar, dunkel, ubestemmelig, utydelig
См. также в других словарях:
One More Car, One More Rider — Live album by Eric Clapton Released November 5, 2002 … Wikipedia
The More the Merrier — Infobox Film name = The More the Merrier imdb id = 0036172 director = George Stevens writer = Robert Russell Frank Ross, Jr. starring = Jean Arthur Joel McCrea Charles Coburn distributor = Columbia Pictures released = March 26, 1943 runtime = 104 … Wikipedia
more than one could shake a stick at — {adj. phr.}, {informal} Very many; a great many; more than you can count. * /There were more people at the game than you could shake a stick at./ * /I had more assignments for homework than I could shake a stick at./ … Dictionary of American idioms
more than one could shake a stick at — {adj. phr.}, {informal} Very many; a great many; more than you can count. * /There were more people at the game than you could shake a stick at./ * /I had more assignments for homework than I could shake a stick at./ … Dictionary of American idioms
bite off more than one can chew — {v. phr.}, {informal} To try to do more than you can; be too confident of your ability. * /He bit off more than he could chew when he agreed to edit the paper alone./ * /He started to repair his car himself, but realized that he had bitten off… … Dictionary of American idioms
bite off more than one can chew — {v. phr.}, {informal} To try to do more than you can; be too confident of your ability. * /He bit off more than he could chew when he agreed to edit the paper alone./ * /He started to repair his car himself, but realized that he had bitten off… … Dictionary of American idioms
there is more than one way to get a pig to market — or[flay a fox] or[skin a cat] There are always new and different ways to accomplish a difficult task. A proverb. * / How did you get Tommy to study so hard? Eleanor asked. I simply disconnected the television set, Tommy s mother answered. There s … Dictionary of American idioms
there is more than one way to get a pig to market — or[flay a fox] or[skin a cat] There are always new and different ways to accomplish a difficult task. A proverb. * / How did you get Tommy to study so hard? Eleanor asked. I simply disconnected the television set, Tommy s mother answered. There s … Dictionary of American idioms
The Moody Blues — in concert at the Chumash Casino Resort in Santa Ynez, California in 2005. L R: Justin Hayward, Graeme Edge and John Lodge. Background information Origin … Wikipedia
The Urantia Book — Cover of the … Wikipedia
The Amazing Race — sometimes referred to as TAR, is a reality television game show in which teams of two people (with one exception), who have some form of a preexisting personal relationship, race around the world in competition with other teams. Contestants stri … Wikipedia