-
1 მანდატი
mandat -
2 mandate
mandatIsubst. \/ˈmændeɪt\/, \/ˈmændɪt\/1) mandat, oppdrag2) fullmakt, bemyndigelse3) ( politikk) mandat, mandatområde4) befaling, ordre5) pavelig befalingmandate of\/over mandat overIIverb \/ˈmændeɪt\/, \/mænˈdeɪt\/1) bemyndige2) påby, forlange3) ( historisk) overlevere til mandatarstat -
3 seat
si:t 1. noun1) (something for sitting on: Are there enough seats for everyone?) sitteplass2) (the part of a chair etc on which the body sits: This chair-seat is broken.) sete3) ((the part of a garment covering) the buttocks: I've got a sore seat after all that horse riding; a hole in the seat of his trousers.) bak, buksebak4) (a place in which a person has a right to sit: two seats for the play; a seat in Parliament; a seat on the board of the company.) plass, billett5) (a place that is the centre of some activity etc: Universities are seats of learning.) sete, skueplass, arnested2. verb1) (to cause to sit down: I seated him in the armchair.) anvise plass2) (to have seats for: Our table seats eight.) benke, forsyne med sitteplass•- - seater- seating
- seat belt
- take a seatende--------grunn--------plass--------sitteplassIsubst. \/siːt\/1) stol, benk, sete, krakk2) sete, sitteplass, plass3) billett, plass4) ( på møbel e.l.) sete5) ( anatomi) sete6) (anatomi, hverdagslig) bakdel, bak, ende, bakende7) buksebak8) (politikk, foreningsliv) plass, mandat, sete9) ( sted) sete, sentrum11) leie, plass, beliggenhet, tilholdssted, sted hvor noe hører hjemme12) basis, underlag, fundament, fot, sokkel, festebook seats for something bestille plasser til noe• book two seats for «Hamlet» next Sundaycountry seat større landsteddo something by the seat of one's pants gjøre noe instinktivtget a seat få sitteplass, få sitte få billettgive up one's seat gi fra seg plassen sinhave a good seat ha bra plass, sitte bra( ridning) ha bra sits, ha godt sete, sitte bra til hesthave a seat on the board (politikk, forretningsliv) sitte i styret, ha en plass i styretkeep one's seat bli sittende ( overført) holde seg i salenkeep your seats! sitt stille!, bli sittende!, forbli på plassene deres!lose one's seat miste plassen sin tape sitt mandat, miste sin plass, ikke bli gjenvalgtresign one's seat legge ned sitt mandat, gi avkall på sin plass, si fra seg sitt mandatseat of learning lærdommens setethe seat of the disease sykdommens setethe seat of the trouble problemets kjerne, årsaken til problemetseat of war krigsskueplassseats, please! eller take your seats, please! ( jernbane) ta plass!take a seat sette seg, sitte ned, ta plass• won't you take a seat?take one's seat finne plassen sin, innta sin plassthis seat is taken denne stolen er opptatt, det sitter noen her, her er det opptattwin a seat in the senate eller be elected to a seat in the senate bli valgt inn i senatet, vinne en plass i senatetIIverb \/siːt\/1) anvise (sitte)plass, vise på plass, anbringe, plassere, sette2) innsette, velge inn3) ha sitteplass til, romme, ha plass til4) skaffe sitteplass til, benke, plassere5) utstyre med sitteplasser (benker e.l.)6) sette nytt sete på, bytte ut sete7) ( søm) sette ny buksebak i et plagg8) feste, sette fast9) (teknikk, om ventil) lukkebe seated sitte• are you comfortably seated?sette seg, ta plassbli anvist plass, bli plassert ha sitt sete, liggebe seated for ha sitteplass tilplease be seated! ( formelt) vær så god og sitt!, vær så vennlig å ta plass!seated sittendeseat oneself sette seg, ta plass ( gammeldags) slå seg ned, bosette seg -
4 мандат
fullmakt, mandat -
5 mandatory
obligatoriskIsubst. \/ˈmændət(ə)rɪ\/se ➢ mandataryIIadj. \/ˈmændət(ə)rɪ\/1) påbudt, obligatorisk2) befalende, påleggende3) ( jus) ufravikelig4) mandat-, mandatar-mandatory nation ( historisk) mandatarstatmandatory on obligatorisk for -
6 marginal
adjective (small and almost non-existent or unimportant: a marginal improvement.) underordnet, marginalmarginaladj. \/ˈmɑːdʒɪn(ə)l\/1) kant-, rand-2) bredde-, grense-3) ( overført) marginal-, grense-, minimums-, underordnet4) utstøtt, utenfor, uten tilhørighetflyktningene var utstøtte samfunnsgrupper \/ grupper uten samfunnstilhørighet5) ( økonomi) marginal-, grense-6) ( politikk) marginal-usikkert mandat, marginalmandat -
7 register
're‹istə 1. noun((a book containing) a written list, record etc: a school attendance register; a register of births, marriages and deaths.) register, protokoll, liste2. verb1) (to write or cause to be written in a register: to register the birth of a baby.) registrere, føre inn i register2) (to write one's name, or have one's name written, in a register etc: They arrived on Friday and registered at the Hilton Hotel.) skrive seg inn3) (to insure (a parcel, letter etc) against loss in the post.) rekommandere; assurere4) ((of an instrument, dial etc) to show (a figure, amount etc): The thermometer registered 25°C.) vise•- registrar
- registry
- register office / registry office
- registration numberfortegne--------liste--------protokoll--------registerIsubst. \/ˈredʒɪstə\/1) fortegnelse, register, protokoll, katalog, liste2) ( musikk) (tone)register, stemmeleie3) kasseapparat, registreringsapparat, telleapparat, måler, regneverk4) ( typografi) register5) ( teknikk) (trekk)regulator, (luft)spjeld6) ( språkvitenskap) register (det språk man bruker i en bestemt språksituasjon)7) ( militærvesen) rulle (militærets register)the General Register of Births, Marriages and Deaths Folkeregisteretmake register holde register, holde oversikt overin register i register, registrertregister of something register over noe, protokoll over noeIIverb \/ˈredʒɪstə\/1) ( om å gjøre noe offisielt) føre inn i register, (inn)registrere, kartotekføre, føre inn, protokollere, skrive (seg) inn2) legge seg på minnet, registrere, legge merke til, oppfatte• he heard, but did he register?han hørte, men gikk det inn?3) ( jus) tinglese, tinglyse4) skrive (seg) inn, sjekke seg inn5) ( om instrument) registrere, vise6) uttrykke, vise7) ( postvesen) rekommandere8) ( militærvesen) møte på sesjon, innrulleres9) ( musikk) registrereregister a gain of something notere en gevinst på noeregister a loss of something notere et tap på noeregister at something skrive seg på noe, skrive seg inn ved noeregistered letter rekommandert brevregister for something melde seg på noeregister oneself skrive seg inn, registrere seg, melde segregister one's vote avgi sin stemmeregister oneself with melde seg hosregistered trademark registrert varemerke -
8 remit
rə'mitpast tense, past participle - remitted; verb(to send (money) usually in payment for something.)- remittanceremittereIsubst. \/rɪˈmɪt\/, \/ˈriːmɪt\/1) ansvarsområde, mandat2) ( jus) sak oversendt til vurderingIIverb \/rɪˈmɪt\/1) ( handel) remittere, (over)sende, betale2) ettergi3) ( spesielt om Gud) tilgi, forlate4) moderere(s), formilde(s), lindre5) henvise, utsette6) ( jus) vise tilbake, sende tilbake7) ( medisin) remittere -
9 term
tə:m 1. noun1) (a (usually limited) period of time: a term of imprisonment; a term of office.) periode, åremål2) (a division of a school or university year: the autumn term.) termin, semester3) (a word or expression: Myopia is a medical term for short-sightedness.) faguttrykk, vending•- terms2. verb(to name or call: That kind of painting is termed `abstract'.)- in terms offrist--------periode--------semester--------terminIsubst. \/tɜːm\/1) tid, periode2) ( skolevesen eller universitet) termin, semester3) ( jus) rettstermin, sesjon4) ( om betaling) termin, betalingstid, betalingstermin, forfallsdato5) (om lån, forsikring e.l.) løpetid6) ( om fødsel) termin, normal nedkomsttid7) term, betegnelse8) ( matematikk og logikk) term, ledd9) (arkitektur, romersk antikk) term, terminus, grensestein10) ( gammeldags eller litterært) grense, slutt, mål11) ( mest i flertall) betingelse, (betalings)vilkår, pris12) ( mest i flertall) ord, ordelag, vending, uttrykksmåtebe on good terms with være på god fot med, ha et godt forhold tilbe on the best of terms with ha det beste forhold tilbe on terms of intimacy with ha et (erotisk) forhold tilbring to terms bringe til fornuftcome to terms with komme til en overenskomst med, komme overens med finne seg i, aksepterefor the term of (one's) life på livstid, hele livetin general terms i generelle vendingerin no uncertain terms i utvetydige ordelag\/vendinger, med all ønskelig\/mulig tydelighetin terms of something hva angår noe, når det gjelder noe, uttrykt i noe, forvandlet til noe, i form av noein terms of the highest praise i høyst berømmende ordelagin the long term i det lange løp, på lang sikton easy terms på fordelaktige vilkår, med fordelaktige vilkår på avbetalingon equal\/level terms på like vilkår, som likemennpart on the best of terms skilles som de beste vennerset a term to something sette en grense for noeterm of office embetstid, embetsperiode, valgperiodeterm of payment betalingstermin, betalingstid forfallsdatoterm of reproach nedsettende uttrykk, skjellsordterm's rent kvartalsleieterms of reference oppgitt ramme, mandatterms of trade handelsbetingelserIIverb \/tɜːm\/benevne, betegne, kalle -
10 რწმუნება
betro, overgi, overlate; fullmakt, mandat, myndighet
См. также в других словарях:
mandat — [ mɑ̃da ] n. m. • 1488 « rescrit du pape »; lat. mandatum « chose mandée », de mandare 1 ♦ (mandate 1628) Dr. Acte (contrat unilatéral) par lequel une personne (⇒ mandant) donne à une autre (⇒ mandataire) le pouvoir de faire qqch. pour elle et en … Encyclopédie Universelle
mandat — MANDÁT, mandate, s.n. 1. Împuternicire (contractuală) de a reprezenta o persoană fizică sau juridică şi de a acţiona în numele ei; act prin care se dă această împuternicire; procură. ♢ Teritoriu sub mandat = (în trecut) teritoriu administrat de o … Dicționar Român
mandat — m. mandat. Mandat postau, mandat parlamentari : mandat postal, mandat parlementaire … Diccionari Personau e Evolutiu
mandat — {{/stl 13}}{{stl 8}}rz. mnż I, D. u, Mc. mandatacie {{/stl 8}}{{stl 20}} {{/stl 20}}{{stl 12}}1. {{/stl 12}}{{stl 7}} pełnomocnictwo przydzielane osobie pełniącej funkcje z wyboru przez jej elektorat; także: czynności i obowiązki związane z… … Langenscheidt Polski wyjaśnień
Mandat — Sn Auftrag, Amt erw. fach. (14. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. mandātum Auftrag, Befehl , dem substantivierten PPP. von l. mandāre übergeben, anvertrauen , zu l. manus f. Hand (manuell) und l. dare geben, reichen (Datum). Ebenso nndl.… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
mandat — Mandat. s. m. Rescrit du Pape, par lequel il mande à un Collateur ordinaire de pourvoir celuy qu il luy nomme du premier benefice qui vaquera à sa collation. Mandat Apostolique, les Mandats n ont plus de lieu en France … Dictionnaire de l'Académie française
Mandat — (v. lat.), 1) ein vom Regenten od. von dessen Delegirten aus klarer Berechtigung desselben hervorgehender Auftrag mit einer provisorischen Entscheidung; 2) jedes allgemeine, in solenner Form erlassene Gesetz, bes. wenn es einen einzelnen… … Pierer's Universal-Lexikon
Mandāt — (Mandatum), Auftrag, der Vertrag, durch den sich der Beauftragte (Mandatar) verpflichtet, ein ihm vom Auftraggeber (Mandant, Mandator) übertragenes Geschäft unentgeltlich zu besorgen. Im gewöhnlichen Leben wird das Wort M. oder Auftrag fast… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Mandat — Mandāt (lat.), Vollmacht, Auftrag, bes. der für einen Abgeordneten zur Vertretung seiner Wähler durch die Wahl; dann Vollmachtsvertrag, wodurch ein Kontrahent (Mandánt) dem andern (Mandatār) die Ausführung eines Geschäfts (Spezial M.) oder seine… … Kleines Konversations-Lexikon
Mandat — Mandat, lat. deutsch, Auftragsvertrag, ohne Lohn, wohl aber gegen Honorar. Der Mandant wird für die Handlungen des Beauftragten (M.ar) verbindlich. Sie klagen unter einander gegen sich mit der actio mandati. Ein zu Gunsten eines Dritten gegebenes … Herders Conversations-Lexikon
màndāt — m 〈G mandáta〉 1. {{001f}}ovlaštenje dato komu da može zastupati koga, raditi što u čije ime [na kraju ∼a; po isteku ∼a; u drugom ∼u] 2. {{001f}}pravn. pov. isprava administrativnog karaktera koju viša vlast upućuje nižoj, a sadržava naredbu koju… … Veliki rječnik hrvatskoga jezika