-
41 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall -
42 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
43 lost
1) (missing; no longer to be found: a lost ticket.) borte, forsvunnet, mistet2) (not won: The game is lost.) tapt3) (wasted; not used properly: a lost opportunity.) gått til spille, forspilt4) (no longer knowing where one is, or in which direction to go: I don't know whether to turn left or right - I'm lost.) som har gått seg villtaptIverb \/lɒst\/pret. og perf. partisipp av ➢ loseIIadj. \/lɒst\/1) tapt, bortkommet, forsvunnet2) som har gått seg vill3) ( overført) bortkommen, i villrede4) hjelpeløs, fortapt5) ( sjøfart) forlist6) fortapt, fordømt7) forspilt, bortkastet, forsømtbe lost in forsvinne i, drukne i( overført) være fordypet ibe lost to ( overført) ha mistet, ikke eievære tapt forhun er likegyldig til alt\/hun er håpløst fortaptbe lost upon eller be lost on ( overført) være bortkastet på, være uten innvirkning på, gå (noen) forbiget lost komme bort, forsvinne gå taptget lost! ( slang) dra dit pepper'n gror!, stikk av!lost property office forklaring: kontor for gjenglemte ting, hittegodskontorlost rock\/stone (amer., geologi) flyttblokk -
44 none
1. pronoun(not one; not any: `How many tickets have you got?' `None'; She asked me for some sugar but there was none in the house; None of us have/has seen him; None of your cheek! (= Don't be cheeky!).) ingen, ikke noen, ingenting2. adverb(not at all: He is none the worse for his accident.) ikke det spor- none but- nonetheless
- none the lessingen--------ingentingIsubst. \/nəʊn\/IIadv. \/nʌn\/ikke (det spor), ikke stort, slett ikkebe none the worse for ikke (ha) tatt skade avnone other than ( som uttrykk for overraskelse over persons identitet) ingen andre enn• when she opened the door, none other than Karen was standing therenone the less ikke desto mindrenone too soon ikke et øyeblikk for tidligIIIdeterm. \/nʌn\/1) ingen, ikke noen2) ingenting, ikke noe, ikke noen ting, intet• none of your nonsense!det vil jeg ikke høre tale om \/ det vil jeg ikke ha noe avnone but barenone other than ingen annen enn, selveste -
45 up
(to become covered (as if) with mist: The mirror misted over; The windscreen misted up.) bli disigopp--------oppe--------oppoverIsubst. \/ʌp\/1) (amer., hverdagslig) opptur2) medgang, suksesson the up på vei oppoverups and downs medgang og motgangsvingningerIIverb \/ʌp\/1) stå opp, reise seg, stige opp2) løfte (opp), heve3) ( om kapasitet eller pris) sette opp, økeup and do something komme i gang med å gjøre noe, sprette opp og gjøre noe, reise seg og gjøre noe( overført) gå hen og gjøre noeup with something (amer., om brå handling) løfte noe opp, plukke noe opp, heve noeIIIadj. \/ʌp\/( foranstilt) oppadgående, som går oppoverIVadv. \/ʌp\/1) (om bevegelse, retning nedenfra) opp, (opp)over, opp mot, oppe, oppad• Mrs. Blake was always up at 5 o' clock2) ( om storby eller senter) inn3) ( om et sted der noe(n) er) frem, bort, opp4) ( sport eller spill) foran5) ( om økende intensitet) opp• speak up! I can't hear you6) ( om universitet) ved, på, iGraham and Vivian studerte ved\/på\/i Oxford for ti år siden7) ( om periode) ute, over, slutt, forbi8) (uten verb, ofte overført) opp• up! up! and leave your things behind• up the republic!• up the Villa!as far up as helt opp til, helt frem tilbe up to være opp til, komme an påpønske på, finne på, drive med, holde på med• what is he up to these days?• I wonder what he will be up to next?være på høyde med, være i klasse med, være sammenlignbart meddenne boken er ikke på høyde med hans siste være i stand til, være fortrolig medvære oppe på, være oppe ithat's one up on you der fikk duup against (somebody\/something) i konflikt med (noe\/noen), i kamp mot (noe\/noen), overfor (noe\/noen), mot (noe\/noen)opp motup and about oppe (og i full gang), på beinaup and doing oppe og i full gang, i farten, i gangup and down frem og tilbake, opp og ned, på kryss og tversup before oppe (til behandling), innkalt tilup for oppe tilaktuell somtiltalt forup in ( hverdagslig) inne i, dyktig iup north nordoverup on inne iup to opp til, frem til, tiletter, i samsvar medwhat's up? hva står på?, hva er det (som har hendt)? (amer., slang) hvordan står det til?, hallo!Vprep. \/ʌp\/1) oppe (på), oppe i2) lengre opp, lengre bort, oppe i, oppi, borte i, bortiup and down opp og nedrundt omkring (i), på kryss og tvers (av)up the wind eller up wind mot vindenup your arse ( vulgært) dra til helvete!up your ass (amer., vulgært) dra til helvete!up yours! ( vulgært) dra til helvete! -
46 waste
weist 1. verb(to fail to use (something) fully or in the correct or most useful way: You're wasting my time with all these stupid questions.) kaste bort, sløse, ødelegge2. noun1) (material which is or has been made useless: industrial waste from the factories; ( also adjective) waste material.) avfall(sprodukt), skrap, søppel2) ((the) act of wasting: That was a waste of an opportunity.) sløsing, sløseri3) (a huge stretch of unused or infertile land, or of water, desert, ice etc: the Arctic wastes.) øde-/villmark•- wastage- wasteful
- wastefully
- wastefulness
- waste paper
- wastepaper basket
- waste pipe
- waste awayavfall--------sløsingIsubst. \/weɪst\/1) sløseri, sløsing, ødselhet2) avfall, skrot, søppel, rester3) feilgods, vrakgods4) ( typografi) makulatur5) spill, svinn, bortfall6) ( også waste pipe) avløpsrør7) ødemark, villmark, vidde8) ødeleggelse, herjing9) nedsliting, avsliping10) forfall, forringelse (jus)go to waste gå til spillewaste of sløsing med, (noe) bortkastet• what a waste of money!IIverb \/weɪst\/1) sløse med, la gå til spille, kaste bort, gå tapt2) gå til spille, sløses med, renne bort3) forsømme, forspille4) ( litterært) ødelegge, herje, plyndre5) tære på, fortæres, svekke, uttære6) ( gammeldags) forbruke (penger), fordrive (tid), tilbringe (tid)7) ( jus) la forfalle, vanskjøtte, forringe8) ( litterært) svinne9) ( slang) drepe11) tømmes, utømmes, krympe (sammen), tørke utbe wasted være bortkastet, være til ingen nyttegå tapt, gå til spille( slang) være dritings, være snydens fullwaste away tære bort, fortæres, svekkes, svinne henwasted by herjet av, svekket avwaste not, want not ( ordtak) den som sparer, den harwaste one's breath tale for døve ørerwaste words tale for døve ører prate uten stansIIIadj. \/weɪst\/1) øde, brakk, udyrket2) avfalls-, spill-lay waste herje, ødelegge, legge i ruinerlie waste ligge øde -
47 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
48 seat
si:t 1. noun1) (something for sitting on: Are there enough seats for everyone?) sitteplass2) (the part of a chair etc on which the body sits: This chair-seat is broken.) sete3) ((the part of a garment covering) the buttocks: I've got a sore seat after all that horse riding; a hole in the seat of his trousers.) bak, buksebak4) (a place in which a person has a right to sit: two seats for the play; a seat in Parliament; a seat on the board of the company.) plass, billett5) (a place that is the centre of some activity etc: Universities are seats of learning.) sete, skueplass, arnested2. verb1) (to cause to sit down: I seated him in the armchair.) anvise plass2) (to have seats for: Our table seats eight.) benke, forsyne med sitteplass•- - seater- seating
- seat belt
- take a seatende--------grunn--------plass--------sitteplassIsubst. \/siːt\/1) stol, benk, sete, krakk2) sete, sitteplass, plass3) billett, plass4) ( på møbel e.l.) sete5) ( anatomi) sete6) (anatomi, hverdagslig) bakdel, bak, ende, bakende7) buksebak8) (politikk, foreningsliv) plass, mandat, sete9) ( sted) sete, sentrum11) leie, plass, beliggenhet, tilholdssted, sted hvor noe hører hjemme12) basis, underlag, fundament, fot, sokkel, festebook seats for something bestille plasser til noe• book two seats for «Hamlet» next Sundaycountry seat større landsteddo something by the seat of one's pants gjøre noe instinktivtget a seat få sitteplass, få sitte få billettgive up one's seat gi fra seg plassen sinhave a good seat ha bra plass, sitte bra( ridning) ha bra sits, ha godt sete, sitte bra til hesthave a seat on the board (politikk, forretningsliv) sitte i styret, ha en plass i styretkeep one's seat bli sittende ( overført) holde seg i salenkeep your seats! sitt stille!, bli sittende!, forbli på plassene deres!lose one's seat miste plassen sin tape sitt mandat, miste sin plass, ikke bli gjenvalgtresign one's seat legge ned sitt mandat, gi avkall på sin plass, si fra seg sitt mandatseat of learning lærdommens setethe seat of the disease sykdommens setethe seat of the trouble problemets kjerne, årsaken til problemetseat of war krigsskueplassseats, please! eller take your seats, please! ( jernbane) ta plass!take a seat sette seg, sitte ned, ta plass• won't you take a seat?take one's seat finne plassen sin, innta sin plassthis seat is taken denne stolen er opptatt, det sitter noen her, her er det opptattwin a seat in the senate eller be elected to a seat in the senate bli valgt inn i senatet, vinne en plass i senatetIIverb \/siːt\/1) anvise (sitte)plass, vise på plass, anbringe, plassere, sette2) innsette, velge inn3) ha sitteplass til, romme, ha plass til4) skaffe sitteplass til, benke, plassere5) utstyre med sitteplasser (benker e.l.)6) sette nytt sete på, bytte ut sete7) ( søm) sette ny buksebak i et plagg8) feste, sette fast9) (teknikk, om ventil) lukkebe seated sitte• are you comfortably seated?sette seg, ta plassbli anvist plass, bli plassert ha sitt sete, liggebe seated for ha sitteplass tilplease be seated! ( formelt) vær så god og sitt!, vær så vennlig å ta plass!seated sittendeseat oneself sette seg, ta plass ( gammeldags) slå seg ned, bosette seg -
49 share
ʃeə 1. noun1) (one of the parts of something that is divided among several people etc: We all had a share of the cake; We each paid our share of the bill.) (an)del, part2) (the part played by a person in something done etc by several people etc: I had no share in the decision.) del, rolle3) (a fixed sum of money invested in a business company by a shareholder.) aksje, andel2. verb1) ((usually with among, between, with) to divide among a number of people: We shared the money between us.) dele2) (to have, use etc (something that another person has or uses); to allow someone to use (something one has or owns): The students share a sitting-room; The little boy hated sharing his toys.) dele, være felles3) ((sometimes with in) to have a share of with someone else: He wouldn't let her share the cost of the taxi.) dele, ta del i•- share and share alikeaksje--------partIsubst. \/ʃeə\/1) andel, del, lodd, part, porsjon• it needs a good share of impudence to...det behøves en god porsjon frekkhet for å...2) aksje, andelbare share aksje lydende på ihendehaverdo one's share gjøre sitt, trekke sin del av lassetfall to somebody's share falle i noens lodd bli noen til delget one's share få sin delgo shares dele likt, dele på utgiftene, spleise gjøre noe på lotthave a share in være medansvarlig i, gjøre et bidrag til få del ihold shares ha aksjerthe lion's share brorpartenregistered share aksje lydende på navntake an active share in delta aktivt iIIsubst. \/ʃeə\/plogskjærIIIverb \/ʃeə\/1) dele, ta del i, være delaktig i, ha felles2) dele, porsjonereshare and share alike dele broderlig, dele rettferdigshare in dele -
50 splash
splæʃ 1. verb1) (to make wet with drops of liquid, mud etc, especially suddenly and accidentally: A passing car splashed my coat (with water).) skvette, sprute, søle2) (to (cause to) fly about in drops: Water splashed everywhere.) plaske, sprute, skvette3) (to fall or move with splashes: The children were splashing in the sea.) plaske4) (to display etc in a place, manner etc that will be noticed: Posters advertising the concert were splashed all over the wall.) slå stort opp2. noun1) (a scattering of drops of liquid or the noise made by this: He fell in with a loud splash.) plask2) (a mark made by splashing: There was a splash of mud on her dress.) flekk, skvett3) (a bright patch: a splash of colour.) sterk fargeeffektplaskIsubst. \/splæʃ\/ eller splosh1) plask, plasking, skvalp(ing), skvulp(ing)2) sprøyt, skvett, sprut, stenk, skyll3) (farget) flekk, sterk fargeeffekt, livlig fargeeffekt4) det å stille til skue, flotte segmake a splash ( hverdagslig) vekke oppsikt, vekke sensasjon strø penger omkring seg, slå på stortrommenIIverb \/splæʃ\/ eller splosh1) plaske, skvette, sprute, søle2) oversprøyte, (be)stenke3) ( om sollys e.l.) skinne grelt, stråle (overdådig)4) gi sterk fargeeffekt, sette farger på5) (hverdagslig, om nyheter) slå stort opp, lage fete overskrifter avsplash oneself plaske vann på segsplash one's money about ( hverdagslig) strø om seg med pengersplash out flotte seg, være raus med pengersplash out on unne seg, spandere på segsplash over skvalpe ut\/overIIIadv. \/splæʃ\/ eller sploshpladaskIVinterj. \/splæʃ\/ eller sploshplask -
51 too
tu:1) (to a greater extent, or more, than is required, desirable or suitable: He's too fat for his clothes; I'm not feeling too well.) for, så2) (in addition; also; as well: My husband likes cycling, and I do, too.) ogsåaltfor--------for--------ogsåadv. \/tuː\/1) altfor, for2) også, likeledes, med• I'm going. -me too!jeg drar. -det gjør jeg også!• what wine too!• you did too!3) til og med, attpåtil• he is a fool, and a great one, toohan er en tosk, og en diger en attpåtil4) ( hverdagslig) veldig, svært5) ( litterært) oven i kjøpet, til overmål• ...and got nothing for it too...og fikk til overmål ikke et øre for det6) dessuten, dertil• she plays the piano, and sings, toohun spiller piano, og dessuten synger hunabout time too! det var sannelig på tide!none too soon eller any too soon ikke et minutt for tidligtoo bad! så synd!too too ( spøkefullt eller tilgjort) aldeles, i aller høyeste gradtoo true! eller too right! ( hverdagslig) det kan du skrive opp!, nettopp! -
52 shape
ʃeip 1. noun1) (the external form or outline of anything: People are all (of) different shapes and sizes; The house is built in the shape of a letter L.) form, fasong2) (an indistinct form: I saw a large shape in front of me in the darkness.) skikkelse, form3) (condition or state: You're in better physical shape than I am.) form, kondisjon, tilstand2. verb1) (to make into a certain shape, to form or model: She shaped the dough into three separate loaves.) forme2) (to influence the nature of strongly: This event shaped his whole life.) forme, påvirke3) ((sometimes with up) to develop: The team is shaping (up) well.) utvikle, utforme•- shaped- shapeless
- shapelessness
- shapely
- shapeliness
- in any shape or form
- in any shape
- out of shape
- take shapefasong--------figur--------form--------skikkelseIsubst. \/ʃeɪp\/1) form, fasong, utforming2) skikkelse3) forfatning, tilstand, skikk4) figur5) modell, mønster, form6) ( hattemaker) form7) ( matlaging) form8) ( matlaging i form) formpudding, gelé9) ( mekanikk) profiljern, fasongjernassume a (more) definite shape ta en fast(ere) formbring to shape få orden påget\/put something into shape få skikk på noegive shape to gi (fast) form til, utforme formulerein any shape or form av hvilket som helst slag på hvilken som helst måtein shape i form, i god tilstandin the shape of i form avknock something into shape få orden på noelose shape miste formen\/fasongennot in any shape or form ikke av noe som helst slag, ikke på noen som helst måteout of shape i dårlig formsettle into shape komme i orden, ordne segtake shape ta fasong, forme segtake shape in action eller take practical shape bli gjennomført, virkeliggjørestake the shape of anta formen avIIverb \/ʃeɪp\/1) forme, utforme, skape2) ( overført) skape, danne, gestalte3) tilpasse, avpasse, forme, innrette, anordne4) ta form, utvikle\/arte seg5) ( mekanikk) bearbeide, tilrette, fasongere, profilere6) forme seg, formes, dannes, utvikle segshape the course sette kurs, styre handleshape up ( hverdagslig) ta form, få fasongarte seg bra, utvikle seg gunstig skjerpe seg, ta seg sammenshape up to gjøre seg beredt til å slåss mot, utfordre -
53 shock
I 1. ʃok noun1) (a severe emotional disturbance: The news gave us all a shock.) sjokk2) ((often electric shock) the effect on the body of an electric current: He got a slight shock when he touched the live wire.) støt3) (a sudden blow coming with great force: the shock of an earthquake.) rystelse4) (a medical condition caused by a severe mental or physical shock: He was suffering from shock after the crash.) sjokk2. verb(to give a shock to; to upset or horrify: Everyone was shocked by his death; The amount of violence shown on television shocks me.) sjokkere, ryste- shocker- shocking
- shockingly
- shock-absorber II ʃok noun(a bushy mass (of hair) on a person's head.) bustet hårmankesjokk--------sjokkere--------støkkIsubst. \/ʃɒk\/(korn)stakk, såtea shock of hair en kraftig hårmankeIIsubst. \/ʃɒk\/1) (voldsomt) støt, (kraftig) slag, sammenstøt, kollisjon2) sjokk, knekk, slag3) ( medisin) sjokk4) ( elektrisitet) støt, el-sjokkelectric shock eller shock elektrisk støtgo into shock få sjokk, komme i sjokktilstandin shock i sjokktilstandIIIverb \/ʃɒk\/sette, legge i stakkershock the corn sette kornet i stakkIVverb \/ʃɒk\/1) ryste, opprøre, sjokkere, støte2) ( medisin) gi et sjokk3) kollidere -
54 shop
ʃop 1. noun1) (a place where goods are sold: a baker's shop.) butikk, forretning2) (a workshop, or a place where any kind of industry is carried on: a machine-shop.) verksted2. verb((often go shopping) to visit shops for the purpose of buying: We shop on Saturdays; She goes shopping once a week.) gjøre innkjøp, handle- shopper- shopping
- shop assistant
- shop floor
- shopkeeper
- shoplifter
- shoplifting
- shopping centre
- shopping mall
- shop aroundbutikk--------forretningIsubst. \/ʃɒp\/1) butikk, forretning, (handels)bod2) verksted, (mindre) fabrikk3) handletur, innkjøpsrundeall over the shop (britisk, hverdagslig) overalt, over det helecome\/go to the wrong shop ( hverdagslig) komme til feil adresse, henvende seg til feil personcut the shop ( hverdagslig) slutte med å snakke fag, slutte med å snakke forretningerkeep a shop drive forretning, inneha en butikkkeep shop passe butikkenset up shop åpne forretning, etablere segshop hours åpningstider, forretningstidershut up shop ( hverdagslig) stenge butikken, legge nedtalk shop ( hverdagslig) snakke fag, snakke forretningerIIverb \/ʃɒp\/1) gjøre innkjøp, handle, shoppe2) (amer.) (gå i butikker og) titte (på), drive med vindusshopping, se etter, lete etter3) (britisk, hverdagslig) angi, sladre om, melde4) (britisk, hverdagslig) sette fast, sende i fengselgo shopping gå (ut) og handle, shoppe, gå i butikkershop around ( før man kjøper noe) kikke i flere butikker, forhøre seg i flere butikker, forhøre seg hos flere leverandørershop around for lete etter, være ute ettershop on somebody sladre på noen -
55 squash
skwoʃ 1. verb1) (to press, squeeze or crush: He tried to squash too many clothes into his case; The tomatoes got squashed (flat) at the bottom of the shopping-bag.) presse, klemme flat, trykke sammen2) (to defeat (a rebellion etc).) knuse, knekke2. noun1) (a state of being squashed or crowded: There was a great squash in the doorway.) trengsel2) ((a particular flavour of) a drink containing the juice of crushed fruit: Have some orange squash!) squash (fruktsaft)3) ((also squash rackets) a type of game played in a walled court with rackets and a rubber ball.) squash4) (a vegetable or plant of the gourd family.) squash (grønnsak)•- squashyfruktsaftIsubst. \/skwɒʃ\/1) trengsel2) mos, bløt masse3) ( sport) squash4) ( lyd) klask5) ( også squash hat) myk filthattIIsubst. \/skwɒʃ\/1) ( plante i slekten Cucurbita) gresskar2) ( drikk) squash, (frukt)saftIIIverb \/skwɒʃ\/1) klemme, flatklemme, trykke flat2) bli flatklemt, presses flat3) mose4) moses, la seg mose5) klemme, presse6) trenge seg, klemme seg, presse seg7) ( hverdagslig) slå ned, undertrykke8) stoppe munnen på9) forkaste (et forslag e.l.) -
56 black
blæk 1. adjective1) (of the colour in which these words are printed: black paint.) svart2) (without light: a black night; The night was black and starless.) svart; belgmørk3) (dirty: Your hands are black!; black hands from lifting coal.) svart, svertet4) (without milk: black coffee.) svart (kaffe)5) (evil: black magic.) svart magi, svartekunst6) ((often offensive: currently acceptable in the United States, South Africa etc) Negro, of African, West Indian descent.) neger-, svart (person)7) ((especially South Africa) coloured; of mixed descent (increasingly used by people of mixed descent to refer to themselves).) farget (person)2. noun1) (the colour in which these words are printed: Black and white are opposites.) svart; sverte2) (something (eg paint) black in colour: I've used up all the black.) svart(farge), det svarte3) ((often with capital: often offensive: currently acceptable in the United states, South Africa etc) a Negro; a person of African, West Indian etc descent.) neger, en svart (person)3. verb(to make black.) farge svart, sverte- blacken
- black art/magic
- blackbird
- blackboard
- black box
- the Black Death
- black eye
- blackhead
- blacklist 4. verb(to put (a person etc) on such a list.) svarteliste, sette på svarteliste5. noun(the act of blackmailing: money got by blackmail.) pengeutpressing- Black Maria
- black market
- black marketeer
- blackout
- black sheep
- blacksmith
- black and blue
- black out
- in black and whiteneger--------skammelig--------sort--------svart--------sverteIsubst. \/blæk\/1) svart, svart farge2) sverte, sotflekk, sotflak3) sørgedrakt, svart, svarte klær4) mørke, bekmørke, svart natt5) streikebryter6) ( sjakk e.l.) svart7) ( britisk) forklaring: en type solbærdrikk eller solbærblandevannput up a black ( gammeldags slang) gjøre en tabbeIIverb \/blæk\/sverte, farge mørkt, farge svart, svartpolereblack somebody's eye gi noen et blått øye( medisin) få kortvarig hukommelsestap, få jernteppe (om tekst e. l.) stryke over, stryke ut, fjerne mørklegge, blende, bli mørkelagtIIIadj. \/blæk\/1) ( farge) svart, mørk2) svart, farget3) aboriginal4) ( overført) dyster, mørk, svart, tragiskbe not as black as one is painted være bedre enn sitt rykteblack and blue gul og blåblack as ink svart som blekk, svart som kull, bekmørkblack coffee svart kaffe, kaffe uten fløte\/melkblack comedy svart komedieblack grapes blå druerblack humour svart humorblack lie svart\/ondskapsfull løgna black look et mørkt blikkblack prospects dystre fremtidsutsikterblack stump se ➢ stump, 2declare black eller declare as black svarteliste, erklære blokkerteverything went black alt ble mørkt ( overført) det svartnet for meg\/ham\/henne, jeg\/han\/hun besvimtebe in a black mood være trist (til sinns)in black and white svart på hvitt, skriftligde hadde det svart på hvitt \/ de hadde det skriftligi svart og hvittthings look black ( overført) det ser mørkt ut -
57 dose
dəus 1. noun1) (the quantity of medicine etc to be taken at one time: It's time you had a dose of your medicine.) dose, porsjon2) (an unpleasant thing (especially an illness) which one is forced to suffer: a nasty dose of flu.) omgang2. verb(to give medicine to: She dosed him with aspirin.) gi en dose, dosere- dosagedose--------dosering--------dosisIsubst. \/dəʊs\/1) ( medisin) dose, dosis2) ( overført) dose, porsjondet er helt greit, bare man ikke får for mye av det3) (hverdagslig, spesielt om gonoré) kjønnssykdom4) ( om noe ubehagelig) omganggive someone a dose of his\/her own medicine ( overført) betale noen med samme mynt, la noen få smake sin egen medisinhave one's dose få sin tilmålte dellike a dose of salts ( hverdagslig) raskt og effektivtIIverb \/dəʊs\/1) gi medisin, medisinere2) dosere, gi en dosis, foreskrive en dose3) blande opp, tilsettevinen er tilsatt sukker\/vinen er sukretdose somebody\/oneself with gi noen en dose, ta en dose av noe -
58 even
I 1. i:vən adjective1) (level; the same in height, amount etc: Are the table-legs even?; an even temperature.) jevn, ensartet2) (smooth: Make the path more even.) jevn, glatt, flat3) (regular: He has a strong, even pulse.) regelmessig, jevn4) (divisible by 2 with no remainder: 2, 4, 6, 8, 10 etc are even numbers.) like (tall)5) (equal (in number, amount etc): The teams have scored one goal each and so they are even now.) jevnbyrdig, lik6) ((of temperament etc) calm: She has a very even temper.) rolig2. verb1) (to make equal: Smith's goal evened the score.) jevne (ut)2) (to make smooth or level.) glatte, jevne (ut)•- evenly- evenness
- be/get even with
- an even chance
- even out
- even up II i:vən adverb1) (used to point out something unexpected in what one is saying: `Have you finished yet?' `No, I haven't even started.'; Even the winner got no prize.) enda, ikke engang, til og med, selv2) (yet; still: My boots were dirty, but his were even dirtier.) enda•- even if- even so
- even thoughflat--------like--------nettopp--------slettIsubst. \/ˈiːv(ə)n\/( poetisk) aftenIIverb \/ˈiːv(ə)n\/jevnes ut, bli likeeven out jevne ut, glatte ut, fordele jevnteven up få til å stå (mer) likt, balansere, kompensereIIIadj. \/ˈiːv(ə)n\/1) slett, jevn, flat2) enhetlig, likeformet3) rolig, balansert4) regelmessig5) lik, jevnbyrdig6) ( om tall) like, par-7) rund, akkurat• 10,000 is an even sum8) kvitt, skulseven break\/chance ( hverdagslig) rimelig sjanse, femti prosents sjanseeven and odd par og oddeeven with likt med, på høyde med, i rett linje med, parallell medget even with somebody (for something) bli skuls med noen, ta revansj gjøre opp med noenkeep even with holde seg på høyde medof even date ( handel eller jus) av samme dato, datert samme dagon an even keel på rett kjølon even ground på like vilkårIVadv. \/ˈiːv(ə)n\/1) til og med, også, selv, endog, sågar2) ennå, allerede3) ( med nektelse) (ikke) så mye som4) ( forsterkende) ja (til og med), ja (endog)• all the competitors, even our own, are very fitalle konkurransedeltakerne, ja til og med våre egne, er i svært god formja, kanskje du til og med har mistet den5) ( ved sammenligning) enda6) ( gammeldags) aldeles, nettopp, akkurateven as i samme stund som, akkurat idet, mens til og med som, allerede someven if selv om, til og med• even if I had seen it, it wouldn't have helpedselv om jeg hadde sett det, ville det ikke ha hjulpeteven now til og med nå enda, i alle fall, like fullteven so enda, i alle fall, på tross av det, likevel• I'll give you fifty and we can call it even-Steven, OK?jeg gir deg femti og vi sier vi er skuls, OK?even then til og med da, allerede da enda, i alle fall, like fullteven though selv om• she refused, even though I saw ithun nektet, selv om jeg så detnot even ikke en gang -
59 fat
fæt 1. noun1) (an oily substance made by the bodies of animals and by some plants: This meat has got a lot of fat on it.) fett2) (a kind of such substance, used especially for cooking: There are several good cooking fats on the market.) matfett2. adjective1) (having a lot of fat on one's body; large, heavy and round in shape: He was a very fat child.) fet2) (large or abundant: Her business made a fat profit; A fat lot of good that is! (= That is no good at all)) stor, rikelig•- fatness- fatten
- fatty
- fattiness
- fat-headfett--------fruktbar--------svær--------tjukk--------tykkIsubst. \/fæt\/1) fett2) fettstoff3) fedme, overvekt4) overflod, overmål5) (teater, slang) glansrollechew the fat slå av en prat, skravle, sladre prate i vei i det uendeligecrack a fat ( slang) få ereksjondeep fat frityrlive on the fat of the land eller live off the fat of the land leve godt, ha gode tider, ha det beste av altput on fat eller put on flesh gå opp i vektthe fat det feteste, den fete delen, det bestethe fat is in the fire ( hverdagslig) det oser hett, fanden er løs, nå er hundreogett uteunsaturated fat umettet fettIIverb \/fæt\/1) ( gammeldags) gjø, fete opp2) bli fetIIIadj. \/fæt\/1) tykk, fet, korpulent, pløsete, kvapsete, spekket2) (vel)gjødd, slakte-, gjø-slaktedyr\/gjøfe3) stor, diger, svær, tykk4) fet, fettet, fettholdig, oljete• fat food5) fruktbar, fet6) (amer.) kvaerik, harpiksholdig7) givende, innbringende, fet8) rikelig, velforsynt, velfylta fat chance (hverdagslig, spøkefullt) forsvinnende liten sjansea fat part ( teater) en stor rollecut it fat ( slang) legge på litt ekstrafat cat ( nedsettende) rik og innflytelsesrik person (spesielt forretningsmann eller politiker)fat (face) type ( typografi) fet typegrow fat bli fet, bli tykk, legge på segit's not over till the fat lady sings ( hverdagslig) det er ikke over før det er over -
60 hustle
1. verb1) (to push quickly and roughly: The man was hustled out of the office.) dytte, puffe, skubbe til2) (to make (someone) act quickly: Don't try to hustle me into making a sudden decision.) skynde på, mase (på)3) ((American) to swindle; to obtain something dishonestly or illegally: to hustle money from old ladies; the car dealer tried to hustle us.) svindle4) ((American) to sell or earn one's living by illegal means: hustling on the streets; hustle drugs.) selge narkotika; svindle5) ((American) (slang) to work as a prostitute; to solicit clients.) trekke på gata2. noun(quick and busy activity.) liv og røre, futt, tæl- hustlerdytte--------skubbeIsubst. \/ˈhʌsl\/1) dytting, puffing, skubbing2) ( slang) svindel, bløff, tilfelle av bondefangeri3) (amer., hverdagslig) futt, fart, tæl, krutt, kraftdet er ikke noe fart i dem, det er ikke noe tæl i dem4) mas, trengsel, travelhetget a hustle on sett opp farten, rask påhustle and bustle liv og røre, kjas og masIIverb \/ˈhʌsl\/1) dytte til, skubbe til, dulte til, puffe til2) skynde på, jage, skysse3) mase på, presse, sette fart påjeg liker ikke å bli mast på, jeg liker ikke å bli presset4) fremskynde, forsere, påskyndepåskynde arbeidet, forsere arbeidet5) ( slang) lure, svindle, drive bondefangeriikke prøv å lure meg, ikke prøv å svindle meg6) ( slang) lure til seg, tilrane seg, svindle til seg7) skynde seg frem, sette opp farten, skynde seg8) tigge, be om penger fra9) skaffe kunder, drive salg (særlig ved aggressiv salgsteknikk)10) (særlig amer. slang) forklaring: skaffe seg penger på uærlig eller ulovlig vis, f.eks. stjele, trekke på gaten, lange narkotika, spille hasardhustle against someone presse seg mot noenhustle somebody out of something lure noe fra noen, svindle noen for noehustle someone into (doing) something presse noen til å gjøre noe raskt, få noen til å få opp farten med noe, mase på noen om noehustle through something presse seg gjennom noe, albue seg frem gjennom noe, trenge seg frem gjennom noe
См. также в других словарях:
All Got Our Runnins — Infobox album | Name = All Got Our Runnins Type = EP Artist = The Streets Released = 2003 Genre = Electronica, UK Garage, Hip Hop Length = 35:17 Label = Pure Groove Records Producer = Mike Skinner Reviews = Chronology = The Streets Last album =… … Wikipedia
All in the Family — «All in the Family» Сингл Korn c альбома «Follow The Leader» Выпущен 1998 Формат … Википедия
All in the Family (песня) — «All in the Family» Сингл Korn из альбома Follow The Leader Выпущен 1998 Формат CD … Википедия
all — (ôl) adj. 1. Being or representing the entire or total number, amount, or quantity: »All the windows are open. Deal all the cards. See Synonyms at WHOLE(Cf. ↑whole). 2. Constituting, being, or representing the total extent or the whole: »all… … Word Histories
all systems go — Everything (is) in working order, starting up, etc (also figurative) • • • Main Entry: ↑all all systems go 1. Everything in the spacecraft is operating as it should 2. Everything in readiness • • • Main Entry: ↑go * * * all systems go … Useful english dictionary
All-Ireland Senior Hurling Championship 1941 — Infobox Hurling All Ireland year=1941 team=Cork titles=12th captain=Connie Buckley manager= munster=Tipperary leinster=Dublin ulster= connacht= poty= matches= The All Ireland Senior Hurling Championship of 1941 was the 55th edition of Ireland’s… … Wikipedia
All-Ireland Senior Hurling Championship 1953 — Infobox Hurling All Ireland year=1953 team=Cork titles=18th captain=Christy Ring manager= munster=Cork leinster=Kilkenny ulster= connacht= poty= matches= The All Ireland Senior Hurling Championship of 1953 was the 67th edition of Ireland’s… … Wikipedia
All Around the World (Oasis song) — Single infobox Name = All Around the World Artist = Oasis from Album = Be Here Now Released = 12 January 1998 Format = CD … Wikipedia
All You Need Is Love (The JAMs song) — Infobox Single | Name = All You Need Is Love Artist = The Justified Ancients of Mu Mu from Album = 1987 (What the Fuck Is Going On?) Released = 9 March 1987(original white label version) 18 May 1987 ( 106bpm version) Format = White label, 7 , 12… … Wikipedia
all — all1 W1S1 [o:l US o:l] determiner, predeterminer, pron 1.) the whole of an amount, thing, or type of thing ▪ Have you done all your homework? all your life/all day/all year etc (=during the whole of your life, a day, a year etc) ▪ He had worked… … Dictionary of contemporary English
all — all1 W1S1 [o:l US o:l] determiner, predeterminer, pron 1.) the whole of an amount, thing, or type of thing ▪ Have you done all your homework? all your life/all day/all year etc (=during the whole of your life, a day, a year etc) ▪ He had worked… … Dictionary of contemporary English