-
1 hearsay
- seinoun (that which one has been told about by others but for which one has otherwise no evidence: I never trust anything that I learn by hearsay.) folkesnakk, rykte(r)subst. \/ˈhɪəseɪ\/folkesnakk, rykte(r), snakk, prat, basert på rykterby hearsay gjennom\/av omtalehearsay evidence ( jus) forklaring: vitneutsagn om forhold man bare har annenhånds kjennskap tilhearsay rumours annenhåndsrykter -
2 evidence
'evidəns1) (information etc that gives reason for believing something; proof (eg in a law case): Have you enough evidence (of his guilt) to arrest him?) bevismateriale, beviser, prov2) ((an) indication; a sign: Her bag on the table was the only evidence of her presence.) tegn, spor, vitnesbyrdbevis--------bevise--------godtgjøreIsubst. \/ˈevɪd(ə)ns\/1) bevis, belegg, støtte2) ( jus) bevis, bevismateriale3) ( jus) forklaring, vitneutsagn, vitnesbyrd4) ( gammeldags) tydelighet, klarhet, påtagelighetbear\/give evidence ( jus) avlegge vitnemål, vitne (i retten), avgi (vitne)forklaringbear\/give evidence of ( stivt) vitne om, tyde på, bevisebe in evidence synes, merkes, vise seg, gjøre seg gjeldende, forekommecall in evidence ( jus) innkalle vitnercall somebody in evidence ( jus) innkalle noen som vitnecircumstantial evidence ( jus) indisium, indisiebevisconsidering all the evidence ( jus) ut fra en samlet vurderingevidence for belegg for, bevis som støtter• have you any evidence for this statement?evidence of bevis på, tegn på vitnesbyrd om spor av, merke etterhard evidence håndfast(e) bevisthe hearing\/taking of evidence bevisopptak, vitneavhøringin evidence ( jus) som bevislack of evidence ( jus) manglende bevis, bevismangel, mangel på bevison account of insufficient evidence ( jus) på grunn av bevisets stillingon account of lack of evidence ( jus) på grunn av manglende bevisproduce evidence føre bevis, fremlegge bevissubmission of evidence ( jus) bevisførseltake evidence avhøre vitnertamper with evidence ( jus) forspille bevisIIverb \/ˈevɪd(ə)ns\/bevise, vise, bevitne, godtgjørebe evidenced vise seg -
3 hear
hiəpast tense, past participle - heard; verb1) (to (be able to) receive (sounds) by ear: I don't hear very well; Speak louder - I can't hear you; I didn't hear you come in.) høre2) (to listen to for some purpose: A judge hears court cases; Part of a manager's job is to hear workers' complaints.) høre på, lytte til3) (to receive information, news etc, not only by ear: I've heard that story before; I hear that you're leaving; `Have you heard from your sister?' `Yes, I got a letter from her today'; I've never heard of him - who is he? This is the first I've heard of the plan.) høre, få vite, erfare•- hearing- hearing-aid
- hearsay
- hear! hear!
- I
- he will
- would not hear ofhøre1) høre, oppfatte• I have heard it said that...jeg har hørt snakk om at...• you're not going, do you hear me?du drar ikke, forstått?2) høre på, lytte (til)3) få høre, få vite, erfare• have you heard about my sister?4) ( jus) forhøre5) ( jus) behandle, prøve6) ( skolevesen) forhøre, høre i lekser7) ( spesielt bibelsk) bønnhøre, høre• hear my prayer!hear from høre fra• have you heard from him lately?hear! hear! ( utrop av bifall) hør! hør! (ofte høytidelig), ja! ja!, bravo!, hør på den (spøkefullt), enig!hear (tell) of høre snakk omtohear someone (amer., hverdagslig) å skjønne hva en mener, å forstå hva en prøver å si• OK, I hear you, but I just don't agreeOK, jeg skjønner hva du mener, men jeg er bare ikke enighear someone out la noen få snakke ferdig• hear me out!
См. также в других словарях:
hearsay — hear·say / hir ˌsā/ n: a statement made out of court and not under oath which is offered as proof that what is stated is true – called also hearsay evidence; Merriam Webster’s Dictionary of Law. Merriam Webster. 1996. hearsay … Law dictionary
Hearsay — Hear say (h[=e]r s[=a] ), n. Report; rumor; fame; common talk; something heard from another. [1913 Webster] Much of the obloquy that has so long rested on the memory of our great national poet originated in frivolous hearsays of his life and… … The Collaborative International Dictionary of English
hearsay — [hir′sā΄] n. [< phrase to hear say, parallel to Ger hörensagen] something one has heard but does not know to be true; rumor; gossip adj. based on hearsay … English World dictionary
hearsay — 1530s, perhaps mid 15c., from phrase to hear say … Etymology dictionary
hearsay — n *report, rumor, gossip … New Dictionary of Synonyms
hearsay — [n] unsubstantiated information clothesline*, comment, cry, gossip, grapevine*, leak*, mere talk*, noise*, report, rumble*, rumor, scandal, scuttlebutt*, talk, talk of the town*, word of mouth*; concepts 51,278 Ant. evidence, proof, reality,… … New thesaurus
hearsay — ► NOUN ▪ information which cannot be adequately substantiated; rumour … English terms dictionary
hearsay — A term applied to that species of testimony given by a witness who relates, not what he knows personally, but what others have told him, or what he has heard said by others. A statement, other than one made by the declarant while testifying at… … Black's law dictionary
hearsay — A term applied to that species of testimony given by a witness who relates, not what he knows personally, but what others have told him, or what he has heard said by others. A statement, other than one made by the declarant while testifying at… … Black's law dictionary
hearsay — noun VERB + HEARSAY ▪ be based on, rely on ▪ Her judgements are based on hearsay rather than evidence. HEARSAY + NOUN ▪ evidence PREPOSITION ▪ … Collocations dictionary
Hearsay — Not to be confused with heresy. Hearsay is a legal term referring to the use of out of court statements as evidence.WorldwideUnited StatesUnless one of the many exceptions applies, hearsay is not allowed as evidence in the United States.England… … Wikipedia