-
1 harnisk
-et, -erист. кольчуга, броня, панцирьbringe (sette) i harnisk — рассердить, настроить воинственно
komme (være) i harnisk:
-
2 harnisk
(et el. en, -er) armour;[ bringe én i harnisk] enrage somebody,( stærkere) infuriate somebody;T fly off the handle. -
3 harnisk
subst. armour (UK), armor (US) (bringe noen i harnisk) enrage someone, infuriate someone (i full harnisk) in full panoply -
4 harnisk
harnisk ['hɑʀnisɡ] <-et; -er> Harnisch m;komme i harnisk fig in Harnisch geraten -
5 harnisk
nounblindage mxxxarmure fblindage m -
6 harnisk
латы (доспехи) (мн.) -
7 enrage
in'rei‹(to make very angry: His son's rudeness enraged him.) gjøre rasende, bringe i harniskverb \/ɪnˈreɪdʒ\/, \/enˈreɪdʒ\/gjøre rasende, drive fra vettet, få\/bringe i harnisk -
8 Harnisch
in Harnisch bringen fig bringe i harnisk -
9 blindage
noun mharniskpanserbeskyttelseskærmxxx mpansringskærmharnisk -
10 cuirass
-
11 flare
fleə1) (to burn with a bright unsteady light: The firelight flared.) brenne flakkende, blusse opp2) ((of a skirt, trousers etc) to become wider at the bottom edge: a flared skirt.) bue utover, strutte•- flare upblusse--------flakkeIsubst. \/fleə\/1) flakkende bluss, flakkende lys(skjær)2) nødbluss, signalbluss3) (militærvesen, også flare bomb) lysgranat, lysbombe4) ( militærvesen) fallskjermlys5) ( petroleumsfag) fakkel, flamme6) raserianfall7) utbuling, utviding8) ( på klær) vidde, sleng9) ( om skipsside) utfallIIverb \/fleə\/1) brenne flakkende2) flakke, blusse, flamme opp, blusse opp3) ( petroleumsfag) brenne av4) bue utover, være utsvinget, skrå (ut), pose seg5) ( om skipsside) falle ut -
12 harness
1. noun(the leather straps etc by which a horse is attached to a cart etc which it is pulling and by means of which it is controlled.) seletøy2. verb1) (to put the harness on (a horse).) sele på, spenne for2) (to make use of (a source of power, eg a river) for some purpose, eg to produce electricity or to drive machinery: Attempts are now being made to harness the sun as a source of heat and power.) temme, utnytteseletøyIsubst. \/ˈhɑːnɪs\/1) sele (også overført), seletøy2) ( historisk) harnisk, rustningdie in harness dø på sin post, dø med støvlene på, dø i sin livsgjerningdouble harness parselein harness i arbeid, i tjeneste, i jobbsingle harness enkeltselework\/run in double harness være gift gå i spann sammen, samarbeideIIverb \/ˈhɑːnɪs\/1) sele på, spenne for2) utbygge, ta i bruk, utnytte, temme3) ( gammeldags) iføre rustning -
13 incense
'insens(a substance which is burned especially in religious services, and which gives off a pleasant smell.) røkelseIsubst. \/ˈɪnsens\/1) røkelse2) duft\/vellukt (av røkelse)3) virakburn incense before somebody overøse noen med virakIIverb \/ˈɪnsens\/1) brenne røkelse2) tenne røkelse(soffer) for noe(n)3) fylle med duft, parfymereIIIverb \/ɪnˈsens\/opprøre, fortørne, gjøre rasende, gjøre forbitret, gjøre indignert, tirre, oppirreincensed fortørnet, forbitretincensed at something rasende over\/for noe, i harnisk på grunn av noeincensed at\/by somebody's conduct fortørnet over noens oppførselincensed with\/against somebody forbitret på noen -
14 ruffle
(to make wrinkled or uneven, especially hair, feathers etc: The wind ruffled her hair; The bird ruffled its feathers in anger.) rufse opp; bruse med fjærenebuste--------slagsmålIsubst. \/ˈrʌfl\/1) rysj, rynkekappe, volang2) ( zoologi) fjærkrage (på fugl), hårkrage (på pattedyr), fjærpryd3) ( anatomi) kryss4) krusning5) irritasjon, ergrelse6) bråk, opptøyer, tumult7) oppstyr, røre, oppstandelse8) vibrerende trommevirvelIIverb \/ˈrʌfl\/1) ( om hår e.l.) rufse opp\/til, ruske i, pjuske\/buste til, bringe i uorden2) bruse med fjærene, puste\/blåse opp3) (om vann, sjø) kruse (seg), lage krusninger4) opprøre, sette i bevegelse, gjøre urolig5) ( kortspill) stokke, blande6) bla raskt igjennom7) ( overført) irritere, ergre, forarge8) bringe ut av fatning9) lage rysjer\/folder, rynke, forsyne med rysjer10) slå en vibrerende trommevirvelbe ruffled bli støtt, bli bragt ut av fatning komme i harnisk, bruse oppruffle someone's temper ergre\/forarge noen, irritere noenruffle someone's feathers ( hverdagslig) ergre noen, forarge noen, irritere noenruffle up fare opp, bruse opp bli støtt -
15 латы
sb pl.t.harnisk, rustning. -
16 panser
armour, cop* * *I. (et -e)(mil.) armour,(am) armor;(på skib etc) armour (plating);( harnisk) cuirass, armour;( ringbrynje) coat of mail;( på dyr) carapace, shell.II. (en -e)( betjent) copper,(også am) cop. -
17 harnesk
substantiv1. harnisk, del af rustning -
18 harnesk
substantiv1. harnisk, del af rustning -
19 Panzer
Panzer m panser n; harnisk n; (Kampfwagen) tank, kampvogn -
20 armure
noun fpanserxxx fharnisk
См. также в других словарях:
harnisk — har|nisk sb., et, er, erne (HISTORISK rustning), i sms. harnisk , fx harniskklædt; i harnisk (ophidset, vred) … Dansk ordbog
Harnisk — Brynje … Danske encyklopædi
Mordechai Vanunu — Vanunu redirects here. See also Yosef Vanunu. Mordechai Vanunu Mordechai Vanunu in 2009. Born Mordechai Vanunu October 14, 1954 (1954 10 14) … Wikipedia
Aigis — Aigis, (græsk), Ægiden, tænkes i de homeriske kvad som et stort skjold, der er smeddet af Hefaistos og tilhører Zeus; det er smykket med en række billeder af krigens dæmoner, Deimos og Fobos (rædsel, panisk skræk), Eris og Gorgo. I kanten har det … Danske encyklopædi
Bange — 1. Bang moaken gelt nich. (Ukermark.) Lat.: Ne quid moveare verborum strepitu. 2. Bange machen gilt nicht. (Berlin.) 3. Bange mâken gilt nit. – Curtze, 337. 4. De bange is, de mutt schildern. (S. 9.) – Eichwald, 86. Holl.: Die bang is, moet… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Harnisch — 1. Auch wenn man Harnisch sicht hertragen, soll man am frid noch nicht verzagen. –Aus Loci communes proverb. in Nopitsch, 205, u. Anzeiger für Kunde der deutschen Vorzeit, 1854, Sp. 270. Holl.: Onder den helmdach vaert men door loghe.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Leute — 1. A de richa Lüta werd ma nüd rüdig1. – Sutermeister, 143; Tobler, 371. In Appenzell: Von den reichen Leuten bekommt man nicht leere Hände. (Tobler.) 2. Albern Leut dienen nicht in die Welt. – Petri, II, 4. 3. Alberne Lüe sind ock Lüe. (Hannover … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Muth — 1. A beser Mud äs nit gud. (Waldeck.) – Curtze, 365, 617. 2. Adlicher mut thut vngezwungen, was da gut. – Gruter, III, 3; Lehmann, II, 32, 7; Fischart in Kloster, VIII, 533. 3. Besser ist ein guter Muth, denn aller Kaiser Gut. 4. Besser Muth als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon