-
21 dredge
I dre‹ verb(to deepen or clear the bed of (a river etc) by bringing up mud.) grave ut, renske/mudre opp- dredgerII dre‹ verb(to sprinkle (food with sugar etc): pancakes dredged with sugar.) strø, drysse overmudreIsubst. \/dredʒ\/1) muddermaskin, oppmudringsfartøy2) dregg3) (bunn)skrape4) gravemaskinIIverb \/dredʒ\/1) ( også dredge up) skrape, dregge, renske, fiske opp2) bunnskrape, mudre opp, grave (ut)dredge (for) oysters skrape (etter) østersIIIverb \/dredʒ\/drysse over, strø over, pudre, strø (sukker e.l.)dredge over strø over, strø på -
22 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
23 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
24 rout
1. verb(to defeat (an army etc) completely.) slå fullstendig2. noun(a complete defeat.) stort nederlagIsubst. \/raʊt\/1) ( om militære tropper) vill flukt2) sammenbrudd, nederlag3) pøbel, ramp, berme4) ( jus) oppløp, tumult5) bråk, larm, oppstyr6) ( poetisk) skare, hop7) ( gammeldags) mottakelse, aftenselskapin full rout i full oppløsning, på vill fluktput to rout drive på flukt, jage bortIIverb \/raʊt\/1) jage på flukt, kaste ut, drive bort2) beseire fullstendigrout someone out of bed jage noen opp av sengenrout someone up\/out kaste ut noenIIIverb \/raʊt\/1) rote rundt, snoke, lete etter2) ( om svin) rote i jorden, rote etter3) fure, pløye, lage fure i, frese spor irout about gå og snoke, snoke rundtrout for rote etterrout out grave frem, grave opprout someone out of bed jage noen ut av sengenrout someone up\/out kaste ut noen -
25 scour
I verb(to clean by hard rubbing.) skure, skrubbeII verb(to make a thorough search of: They scoured the woods for the child.) gjennomsøkeskureIsubst. \/ˈskaʊə\/1) skuring, skylling, spyling2) bortskylling, erosjon, utgraving, undergraving3) ( veterinærfag) diaré4) ( tekstil e.l.) rensevæskegive something a good scour skure av noe skikkeligIIverb \/ˈskaʊə\/1) skure, skrubbe ren2) skure bort, gni bort, skylle bort, spyle bort3) være mulig å skrubbe ren4) bli ren og blank ved skuring5) ( om ull e.l.) rense, vaske6) grave ut, erodere, pløye (opp)7) ( veterinærfag) ha diaré8) ( veterinærfag) rense ut, lakserescour of rense for, renske forscour off\/away skure bort, gni bort, skylle bort, spyle bortscour out skure ut av pløye (opp), grave (ut)IIIverb \/ˈskaʊə\/1) gjennomsøke, lete over alt2) gjennomstreife, dra omkring i, seile over3) gjøre usikker, herje4) springe, løpe, jagescour about for\/after eller scour around for\/after jage (rundt) etter -
26 spade
I speid noun(a tool with a broad blade and a handle, used for digging.) spadeII speid noun(one of the playing-cards of the suit spades.) spar (i kortstokk)- spadesneger--------spadeIsubst. \/speɪd\/1) (kortspill, også spades) spar(kort)2) (amer., slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart personin spades (amer., slang) storartet, overmåtethe ten of spades spartierenIIsubst. \/speɪd\/spadecall a spade a spade kalle en spade for en spade, nevne tingene ved deres rette navnIIIverb \/speɪd\/spa, grave (med en spade), grave oppspade up spa opp -
27 stub
1. noun1) (a stump or short remaining end of eg a cigarette, pencil etc: The ashtray contained seven cigarette stubs.) sneip, stump, stubbe2) (the counterfoil or retained section of a cheque etc.) talong; stamme2. verb(to hurt (especially a toe) by striking it against something hard: She stubbed her toe(s) against the bedpost.) støte tåen mot- stubby- stub outstumpIsubst. \/stʌb\/1) stump, stubb2) (tre)stubbe3) ( i sjekkhefte e.l.) talong4) ( del av billett) kontramerke, gjenpartIIverb \/stʌb\/1) ( også stub out) stumpe, slukke2) (om tå, fot) støte, slå3) grave bort røttene frastub against something støte\/slå mot noestub up grave opp med røttene -
28 trench
tren(a long narrow ditch dug in the ground, especially as a protection for soldiers against gunfire: The soldiers returned to the trenches.) grøft; skyttergravgrøft--------grøfte--------renneIsubst. \/tren(t)ʃ\/1) dike, grøft, dreneringsgrøft, (gravd) renne, veit, vannrenne2) ( militærvesen) skyttergrav, løpegrav3) ( også ocean trench) renne (lang, smal og dyp forsenkning i havbunnen)4) ( også trench coat) trenchcoatIIverb \/tren(t)ʃ\/1) drenere2) grave grøft(er) (i), grøfte3) ( om ravine) skjære (gjennom), skjære inn i4) ( militærvesen) forskanse, grave skyttergraver, befeste med skyttergraver5) ( tømrerfag) pløye, utstyre med nottrench one's way ( overført) bane seg vei, trenge seg fremtrench (up)on trenge inn på gjøre inngrep ita en del av, legge beslag pågrense til, nærme seg, tangere, være på grensen av -
29 undig
grave opp -
30 watery
1) (like water; diluted: a watery fluid.) vassen, tynn; utvannet2) ((of eyes) full of fluid eg because of illness, cold winds etc.) rennende, våte, vasne3) ((of a colour) pale: eyes of a watery blue.) lyse-, blek, vannaktigvassenadj. \/ˈwɔːtərɪ\/1) vannet, vannholdig, vannaktig2) vannrik, regnfull, regntung3) vassen, vasstrukken4) ( også overført) tynn, smakløs, utvannet, vannaktig5) tårevåt, tårefyltwatery grave våt gravwatery way ( poetisk) hav, bølger -
31 wreath
ri:Ɵplural - wreaths; noun1) (a circular garland of flowers or leaves, placed at a grave, or put on someone's shoulders or head after his/her victory etc: We put a wreath of flowers on her mother's grave.) krans2) (a drift or curl of smoke, mist etc: wreaths of smoke.) spiral, virvel•- wreathekranssubst. (flertall: wreaths) \/riːθ\/, flertall: \/riːħz\/, \/riːθs\/1) krans (av blomster e.l.)2) girlander3) virvel, spiralplace a wreath legge ned en krans -
32 anticipate
æn'tisəpeit1) (to expect (something): I'm not anticipating any trouble.) (for)vente; se fram til2) (to see what is going to be wanted, required etc in the future and do what is necessary: A businessman must try to anticipate what his customers will want.) forutse•verb \/ænˈtɪsɪpeɪt\/1) (for)vente, regne med, forutse, ane2) se frem til3) foregripe, komme i forkjøpet4) fremskynde5) ta på forskudd, bruke på forskudd6) ( økonomi) betale før forfallbe anticipated by somebody komme noen i forkjøpetanticipate one's income gjøre overslag over inntektene sine ta lønn på forskuddanticipate one's ruin grave sin egen grav -
33 ash
æʃ(the dust etc that remains after anything is burnt: cigarette ash; the ashes of the bonfire.) aske- ashen- ashes
- ashtrayaskIsubst. \/æʃ\/2) forklaring: samlebetegnelse på flere tresorter med askeliknende bladerIIsubst. \/æʃ\/ ( ofte i flertall) askeashes aske( farge) askegråttearth to earth, ashes to ashes, dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blirise from the ashes reise seg av asken(turn to) ashes in one's mouth bli en gedigen skuffelseIIIsubst. \/æʃ\/( språkvitenskap) Æ, æ (i gammelengelske runer og i det latinske alfabet)IVverb \/æʃ\/ ( oftest) be ashed1) brenne til aske• it was ashed at 500°Cdet ble brent til aske ved 500°C2) strø med aske -
34 brink
briŋk(the edge or border of a steep, dangerous place or of a river.) rand, kantkant--------randsubst. \/brɪŋk\/( også overført) rand, kant, breddbe on the brink of doing something være like ved å gjøre noe, være på nippet til å gjøre noebe on the brink of something stå like foran noe, stå ovenfor noe, stå på randen av noede var på randen av ruin\/fallitt -
35 bury
'beri1) (to place (a dead body) in a grave, the sea etc.) begrave, gravlegge2) (to hide (under the ground etc): My socks are buried somewhere in this drawer.) gjemme under noe•- burial- bury the hatchet1) begrave, gravlegge2) miste (ved død)3) ( overført) fordype seg i, begrave seg iburied in thoughts fordypet i tanker -
36 canal
kə'næl1) (a (usually narrow) man-made waterway: barges on the canal; the Panama Canal.) kanal2) (a passage in the body carrying fluids, food etc.) kanalkanalIsubst. \/kəˈnæl\/1) kanal, kunstig vannvei, renne2) (anatomi, botanikk e.l.) kanalIIverb \/kəˈnæl\/grave kanal, forsyne med kanaler -
37 coal
kəul(a black mineral burned for fuel, heat etc.) kull- coalmine
- haul someone over the coals
- haul over the coalskullIsubst. \/kəʊl\/kull, kullstykkecarry coals to Newcastle gi bakerens barn brødhaul someone over the coals gi noen så ørene flagrerheap coals of fire on someone's head samle glødende kull på noens hodeIIverb \/kəʊl\/1) fylle (eller ta inn) kull, kulle, bunkre2) forkulle3) ( gruvedrift) grave etter kull, ta ut kull -
38 coffin
-
39 cradle
'kreidl 1. noun1) (a child's bed especially one in which it can be rocked.) vogge2) (a frame of similar shape, eg one under a ship that is being built or repaired.) beddingvogn, slippvogn2. verb(to hold or rock as if in a cradle: She cradled the child in her arms.) vogge; holde i sin hule håndIsubst. \/ˈkreɪdl\/1) ( også overført) vugge2) ( telekommunikasjon) gaffel, holder (til telefonrør)3) (landbruk, på ljå) meiebøyle4) ( medisin) sengekrone5) ( medisin) benskinne6) ( bygg) (henge)stillas, (bevegelig) plattform7) ( sjøfart) avløpningspute, beddingvogn8) ( gravørredskap) vuggestål9) ( mineralogi) sjeidetraucradle Catholic født katolikkfrom the cradle to the grave fra vuggen til gravenrob the cradle begå barnerov (gifte seg med noen som er mye yngre enn man selv)IIverb \/ˈkreɪdl\/1) legge i vuggen2) vugge3) ( overført) oppfostre4) forklaring: holde (en stein e.l.) i sin hule hånd5) ( med ljå) slå, meiecradle the telephone receiver legge på røret -
40 cure
kjuə 1. verb1) (to make better: That medicine cured me; That will cure him of his bad habits.) helbrede, kurere2) (to get rid of (an illness etc): That pill cured my headache.) helbrede, avhjelpe3) (to preserve (bacon etc) by drying, salting etc.) konservere, grave (fisk), salte og røyke (kjøtt)2. noun(something which cures: They're trying to find a cure for cancer.) helbredelse; behandling, legemiddel- curable- curativekur--------kurere--------lege--------legemiddelIsubst. \/kjʊə\/1) helbredelse, tilfriskning2) legemiddel, (bote)middel (også overført), kur3) (ved salting, røyking e.l.) konservering4) herding, vulkanisering5) (kirkelig, også cure of souls) sjelesorg6) ( kirkelig) prestekall (med ansvar for sjelesorg)work its own cure lege seg selvIIverb \/kjʊə\/1) helbrede, lege, kurere2) avhjelpe, råde bot på, fjerne3) (ved salting, røyking, tørking e.l.) konservere, gjøre holdbar, preparere4) herde, vulkanisere
См. также в других словарях:
grave — [ grav ] adj. • déb. XIVe « important »; lat. gravis I ♦ Abstrait 1 ♦ (1542) Vieilli Qui se comporte, agit avec réserve et dignité; qui donne de l importance aux choses. ⇒ austère, digne, posé, sérieux. Un grave magistra … Encyclopédie Universelle
grave — 1. (gra v . Du temps de Chifflet, Gramm. p. 183, on prononçait grâve) adj. 1° Terme de physique. Qui a un certain poids. Les corps graves. 2° Fig. Qui a du poids, du sérieux, de la réserve. • Et certainement, messieurs, je puis dire avec… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Grave — Grave, a. [Compar. {Graver} (gr[=a]v [ e]r); superl. {Gravest.}] [F., fr. L. gravis heavy; cf. It. & Sp. grave heavy, grave. See {Grief.}] 1. Of great weight; heavy; ponderous. [Obs.] [1913 Webster] His shield grave and great. Chapman. [1913… … The Collaborative International Dictionary of English
GRAVE — GRAVE, GRAVITÉ. Grave, au sens moral, tient toujours du physique; il exprime quelque chose de poids; c est pourquoi on dit, Un homme, un auteur, des maximes de poids, pour homme, auteur, maximes graves. Le grave est au sérieux ce que le… … Dictionnaire philosophique de Voltaire
Grave — puede referirse a: Pesado Véanse también: Peso y Gravedad Serio, respetable, importante, difícil, molesto Sonido grave Voz grave Palabra grave, la que se acentúa en la penúltima sílaba (véase también acento grave). Enfermedad grave, aquella… … Wikipedia Español
grave — adjetivo 1. (antepuesto / pospuesto) Que tiene mucha importancia, puede encerrar peligro o tener consecuencias perjudiciales: Es un asunto grave, habrá que verlo despacio. Ha cometido un grave error. enfermedad grave. 2. (estar) Que está muy… … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
grave — GRAVE. adj. de tout genre. Pesant. N est en usage au propre que dans le dogmatique, & en cette phrase. Les corps graves. Il signifie fig. Serieux, qui agit, qui parle avec un air sage, avec dignité & circonspection. Un grave Magistrat. il est… … Dictionnaire de l'Académie française
grave — grave1 [grāv] adj. graver, gravest [Fr < L gravis, heavy, weighty < IE base * gwer , heavy, mill > QUERN, Gr barys, heavy, Sans gurúh, grave] 1. a) requiring serious thought; important; weighty [grave doubts] b) not light or tri … English World dictionary
GRAVE (J.) — GRAVE JEAN (1854 1939) Né dans le Puy de Dôme, Jean Grave suit à Paris l’enseignement des Frères des écoles chrétiennes jusqu’à l’âge de onze ans. Mis en apprentissage, il se forme lui même grâce à de nombreuses lectures. Jean Grave succède à son … Encyclopédie Universelle
grave — (Del lat. gravis). 1. adj. Dicho de una cosa: Que pesa. U. t. c. s. m. La caída de los graves. 2. Grande, de mucha entidad o importancia. Negocio, enfermedad grave. 3. Enfermo de cuidado. 4. Circunspecto, serio, que causa respeto y veneración. 5 … Diccionario de la lengua española
Grave — Grave, v. t. [imp. {Graved} (gr[=a]vd); p. p. {Graven} (gr[=a]v n) or {Graved}; p. pr. & vb. n. {Graving}.] [AS. grafan to dig, grave, engrave; akin to OFries. greva, D. graven, G. graben, OHG. & Goth. graban, Dan. grabe, Sw. gr[aum]fva, Icel.… … The Collaborative International Dictionary of English