-
1 given
1) (stated: to do a job at a given time.) bestemt, nærmere angitt2) ((with to) in the habit of (doing) something: He's given to making stupid remarks.) tilbøyelig til3) (taking (something) as a fact: Given that x equals three, x plus two equals five.) (opp)gitt, under forutsetning avIverb \/ˈɡɪvn\/perf. partisipp av ➢ give, 2IIadj. \/ˈɡɪvn\/1) bestemt, gitt, avtalt2) (jus, foreldet) datert og signertgiven to være tilbøyelig til, henfallen til, være fæl til -
2 multiply
1) (to add a number to itself a given number of times and find the total: 4 + 4 + 4 or 4 multiplied by 3 or 4 × 3 = 12.) gange, multiplisere2) (to (cause to) increase in number, especially by breeding: Rabbits multiply very rapidly.) mangfoldiggjøre; yngle•multiplisereverb \/ˈmʌltɪplaɪ\/1) gange, multiplisere2) forøke, mangfoldiggjøre, mangedoble3) mangedobles, flerdobles4) formere seg (sterkt), forøkes, ynglemultiply by gange med, multiplisere med -
3 give
(to dismiss (someone) or to be dismissed (usually from a job): He got the boot for always being late.) gi/få sparkenforære--------gi--------skjenke--------vieIsubst. \/ɡɪv\/1) elastisitet, svikt, fjæring2) ( overført) tilpasningsevne, fleksibilitetII1) ( også billedlig) gi, skjenke, forære2) unne (seg)3) bevilge, avlegge, avgi4) ( om medisin e.l.) foreskrive, forskrive5) betale, gi (mot vederlag)• how much did you give for that?6) gi etter, svikte, bøye seggrenen gav etter, men brakk ikke7) overlate, betro, overlevere, gi8) ( om tidsbruk) ofre, bruke, vie, sette av9) ( om arrangement) gi, holde, arrangere11) smitte12) ( høytidelig) utstede, avgi, avsi13) utbringe14) legge frem, fremsette, oppgi, gi, angi16) ( om handling) utføre, fremføre, gjennomføre17) presentere, introdusere, sitere• ladies and gentlemen, I give you... Johnny Depp!18) overbringe, formidlegive and take gi og ta, vise vilje til kompromiss, inngå kompromissgive as good as one gets ta\/gi igjen med samme myntgive away gi bort røpe (f.eks. en hemmelighet)• we were planning a surprise party, but Sally gave it away• Neil hid behind the curtain, but his heavy breathing gave him awayoverrekke, overleveredele utgive back gi tilbake, gi (ekko) ( gammeldags) gå unnagive ear to se ➢ ear, 1give forth gi fra seg, avgi, sende ut, tilkjennegi, oppgigive ground se ➢ ground, 1give in overgi seggive it to somebody ( hverdagslig) kjefte, gi noen inn, gi noen det glatte laggive notice ( høytidelig) si opp (en stilling)give off slippe ut, lekke, gi fra seggive onself out as eller give oneself out to be gi seg ut for å væregive oneself over to hengi seg tilgive oneself up overgi seg, melde seg (til politiet)give or take ( hverdagslig) omtrent, fra eller til• it was ten o'clock, give or take a couple of minutesgive out utgi, publisere, dele uttomt, slutt• you can't take a bath, the hot water has given outgive (out) with something (amer., hverdagslig) komme ut med, gi fra seg informasjongive over! ti stille!give rise to forårsake, skapegive (someone) a ring se ➢ ring, 2give (someone) a tinkle se ➢ tinkle, 1give someone away røpe identiteten til en persongive someone best ( slang) innrømme nederlaggive someone one (britisk, vulgært, om mann) ha sex med noengive someone the glad hand se ➢ hand, 1give someone the sack se ➢ sack, 1give someone to understand ( høytidelig) informere, opplysegive someone up slutte å håpe at vedkommende skal komme• oh, there you are, we'd almost given you upgive the game\/show away røpe en hemmelighetgive up sluttegive up on miste troen på slutte å håpe at noe skal skjegive up the ghost se ➢ ghost, 1give way gi etter ( i trafikken) overholde vikeplikten, vike falle sammen, klappe sammengive what for ( slang) irettesette, straffewhat gives? ( slang) hva skjer? -
4 word
wə:d 1. noun1) (the smallest unit of language (whether written, spoken or read).) ord2) (a (brief) conversation: I'd like a (quick) word with you in my office.) ord, prat3) (news: When you get there, send word that you've arrived safely.) beskjed; nytt, nyhet4) (a solemn promise: He gave her his word that it would never happen again.) (lov)ord, løfte2. verb(to express in written or spoken language: How are you going to word the letter so that it doesn't seem rude?) ordlegge, formulere- wording- word processor
- word processing
- word-perfect
- by word of mouth
- get a word in edgeways
- in a word
- keep
- break one's word
- take someone at his word
- take at his word
- take someone's word for it
- word for worddiskusjon--------formulere--------løfte--------ordIsubst. \/wɜːd\/1) ord, glose• can you spell the word «rose»?kan du stave ordet «rose»?2) bud, beskjed, nyheter, underretning, meddelelse3) nøkkelord, passord4) parole, motto, slagord, maksime5) æresord, løfte6) befaling, ordre, signal, kommandoat the (given) word på (gitt) kommandoa word to the wise et lite hintbe as good as one's word(s) eller be better than one's word(s) holde ordbe at words (about something) krangle (om noe)be too... for words være ubeskrivelig...be worse than one's words ikke holde ordbeyond words ubeskriveligbig words store ord, skrytbreak one's word bryte løftet sittby word and deed med råd og dåd, i ord og gjerning• although he sometimes claimed to be radical he was always conservative by word and deedselv om han av og til påstod at han var radikal var han alltid konservativ i ord og gjerningcome to words about something komme i krangel om noe, havne i en disputt om noe, ryke i tottene på hverandre for noedirty word stygt ordfew words, many deeds handling er bedre enn ordfrom the word go fra første stund, fra første dag (av), fra begynnelsenget a word in få et ord med i lagetget a word in (edgeways) få inn et ord (på tvers), få inn et ord på høykantgive the word to do something gi ordre om, kommanderegive words to something sette ord på noe, gi uttrykk for noegive\/pledge\/pass one's word gi sitt (æres)ord, lovego back on one's word gå tilbake på et løfte, bryte et løftehang on somebody's word lytte åndeløst til noenhave a word with somebody ta en prat med noensi noen et sannhetsordhave no words mangle ord, ikke finne ordhave the last word ha\/få det siste ordetin a word med ett ord, kort sagtin so many words klart og tydelig• he told me in so many words that...kort og godtin the words of for å sitere, som... uttrykker det• in the words of the comittee, the plan will failsom komiteen uttrykker det, vil planen mislykkesjust say the word bare si frakeep one's words holde ordknow the last word about something vite alt om noethe last word on a matter siste ord i en saka man\/woman of his\/her words en mann\/kvinne som holder sitt ordof few words av få ord, fåmæltone word brings the other det ene ordet følger det andre(up)on my word på mitt ord, på min ære• my word upon it!det kan du stole på!, æresord!( forbauset) min santen, ser man det, har du sett\/hørt på maken(up)on one's word på sitt ord, på æresordpass the word gi ordre, si ifrabare si ifra, så skal jeg gjøre detpass word to somebody sende bud\/beskjed til noenplain words rene ord, klartekstput in a word få et ord med (i laget)put in \/ say a good word for somebody legge inn et godt ord for noenput something into words uttrykke noe med ord, sette ord på noeput words into somebody's mouth legge ord i munnen på noensay the word si ifrastand by one's word stå ved sine ordtake somebody at their word ta noen på ordet ta noens ord for god fisktake somebody's word for it stole på noentake the words out of somebody's mouth ta ordene ut av munnen på noentake words for things forveksle ord\/løfter og\/med faktathat's a long word ( hverdagslig) det var da sværtuse big words bruke store ordwith\/on the word straks, med en gang, umiddelbartword by\/for word ordrett, ord for ordword for befaling om, ordre om signal tilthe word got round that... det gikk rykte om at...the word has it that... det ryktes at..., det sies at...word of mouth muntligword of warning advarende ordwords ordelagordlyd, formuleringytring, uttalelsetekst, sangtekst, visetekst(teater e.l.) replikkerwords fail me jeg finner ikke ordwrite word skrive og snakke omIIverb \/wɜːd\/1) uttrykke2) formulere, forfattescantily worded knapp, kortfattet -
5 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon -
6 change
ein‹ 1. verb1) (to make or become different: They have changed the time of the train; He has changed since I saw him last.) forandre/endre (seg), legge om, skifte2) (to give or leave (one thing etc for another): She changed my library books for me.) bytte3) ((sometimes with into) to remove (clothes etc) and replace them by clean or different ones: I'm just going to change (my shirt); I'll change into an old pair of trousers.) skifte, kle seg om4) ((with into) to make into or become (something different): The prince was changed into a frog.) forvandle (seg)5) (to give or receive (one kind of money for another): Could you change this bank-note for cash?) veksle2. noun1) (the process of becoming or making different: The town is undergoing change.) forandring, endring, omlegging2) (an instance of this: a change in the programme.) forandring, endring3) (a substitution of one thing for another: a change of clothes.) (kles)bytte, skifte4) (coins rather than paper money: I'll have to give you a note - I have no change.) mynter; skillemynt5) (money left over or given back from the amount given in payment: He paid with a dollar and got 20 cents change.) vekslepenger, penger igjen6) (a holiday, rest etc: He has been ill - the change will do him good.) forandring•- change hands
- a change of heart
- the change of life
- change one's mind
- for a changeforandre--------forandring--------skifte--------veksleIsubst. \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandring, endring2) omlegging, overgang, svingning, skifte, omslag3) ombytte, bytte, avveksling4) skift, ekstra sett5) veksel, småpenger, penger igjen• keep the change!behold resten! \/ det er greit!6) ( tømrerfag) vekslinga change from et avbrekk fra, en avveksling frachange of life overgangsalder, menopause overgangsfasechange of the moon ny månefasechange of voice stemmeskiftechanges vekslinger, forklaring: rekkefølgen som klokkene blir anslått i ved klokkeringingfor a change til en forandring, for én gangs skyldget no change out of somebody ikke komme noe sted med noengive change ( om småpenger) vekslegi igjen• can you give me change for a pound?receive change ( om vekslepenger) få tilbakering the changes prøve alle muligheter, vri og vende på, variere et tematake one's change out of somebody hevne seg på noen, ta igjen overfor noenthere is nothing like a change forandring fryderIIverb \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandre (på\/seg), endre (på\/seg)2) legge om, gjøre om3) forvandle(s)4) bytte, bytte ut, skifte, kle seg om5) ( om penger) veksle, gi tilbake6) ( om sjekk) løse inn7) veksle8) gå over, bytte• change here for Hull!9) ( om bil) girechange about ombestemme seg flere gangerchange colour rødme bleknechange down ( om bil) gire nedchange for forandre (seg) tilbytte (ut) mot, bytte (ut) med, bytte i( om klær) skifte til, kle seg om tilchange from gå fra, veksle frachange front\/face gjøre helomvending, endre standpunktchange hands bytte hånd, bruke den andre hånden skifte eierchange houses flytte (til ny bolig)change into forandre til ( om klær) skifte tilchange one's address få ny adresse, flyttechange one's clothes skifte klær, skiftechange one's mind ombestemme seg, skifte meningchange out of ( om klær) få på seg noe annet ennchange over skifte over ( sport) veksle (i stafett)change places bytte plass bytte rollechange sides bytte side endre standpunkt, forandre meningchange step\/foot\/feet ( ved marsjering) skifte takt -
7 notice
'nəutis 1. noun1) (a written or printed statement to announce something publicly: He stuck a notice on the door, saying that he had gone home; They put a notice in the paper announcing the birth of their daughter.) oppslag; kunngjøring2) (attention: His skill attracted their notice; I'll bring the problem to his notice as soon as possible.) oppmerksomhet3) (warning given especially before leaving a job or dismissing someone: Her employer gave her a month's notice; The cook gave in her notice; Please give notice of your intentions.) oppsigelse, varsel2. verb(to see, observe, or keep in one's mind: I noticed a book on the table; He noticed her leave the room; Did he say that? I didn't notice.) legge merke til, bemerke- noticeably
- noticed
- notice-board
- at short notice
- take notice ofmelding--------oppslag--------plakat--------varselIsubst. \/ˈnəʊtɪs\/1) oppmerksomhet, kjennskap2) (i avis e.l.) notis, kort anmeldelse3) melding, meddelelse4) ( formelt) tilkjennegivelse, kunngjøring, bekjentgjøring5) oppslag6) varsel, forvarsel, meddelelse på forhånd7) oppsigelseat short notice på kort varselbeneath notice ikke verd å legge merke tilgive notice underrette, varsle, si fra( om en ansatt) si opplawful notice ( jus) lovlig varselnotice of appeal ( jus) ankeerklæringput up a notice sette opp et oppslag, sette opp en meddelelseserve notice varsko, tilkjennegi, meddeletake no notice of blåse i, ikke ta notis av, ikke bry seg omtake notice legge merke til omverdenen, reagere på omverdenen ( overført) våkne, spisse øreneuntil\/till further notice inntil videreIIverb \/ˈnəʊtɪs\/1) bemerke, legge merke til, iaktta, konstatere, se, gi akt på, vøre, observere2) nevne, omtale, bemerke3) skrive en kort anmeldelse (om teaterstykke e.l.) -
8 post
I pəust noun(a long piece of wood, metal etc, usually fixed upright in the ground: The notice was nailed to a post; a gate-post; the winning-post.) stolpe, målstrek- keep somebody posted
- keep posted II 1. pəust noun((the system of collecting, transporting and delivering) letters, parcels etc: I sent the book by post; Has the post arrived yet?; Is there any post for me?) post2. verb(to send (a letter etc) by post: He posted the parcel yesterday.) sende i posten, poste- postage- postal
- postage stamp
- postal order
- postbox
- postcard
- postcode
- post-free
- post-haste
- posthaste
- postman
- postmark
- postmaster
- post office III 1. pəust noun1) (a job: He has a post in the government; a teaching post.) jobb, stilling2) (a place of duty: The soldier remained at his post.) (vakt)post, stasjon3) (a settlement, camp etc especially in a distant or unpopulated area: a trading-post.) utpost, leir2. verb(to send somewhere on duty: He was posted abroad.) stasjonere, utkommandere til tjenesteIV pəustpost--------poste--------postere--------påle--------staur--------stillingIsubst. \/pəʊst\/1) (på dør, vindu e.l.) stolpe, søyle, støtte, påle, post2) ( sport) mål(stolpe), (mål)stang3) ( tømrerfag) stender4) ( gruvedrift) gruvetømmer, støtte5) ( arkitektur) (tak)sperrefirst past the post ( britisk politikk) vinneren tar altIIsubst. \/pəʊst\/1) stilling, embete, post2) ( militærvesen) post3) ( militærvesen) stilling besatt av tropp, strategisk stilling4) ( militærvesen) garnison, fort, (militær)stasjon5) ( militærvesen) hornsignal6) handelsstasjon, handelssted7) (militærvesen, historisk) kommando (over skip med mer enn 20 kanoner)at one's post ( militærvesen eller overført) på sin postfirst post ( militærvesen) reveljelast post ( militærvesen) rosignalpost of honour æresstillingtake post ( militærvesen) innta stillingIIIsubst. \/pəʊst\/1) (spesielt britisk, brev e.l.) post2) postomdeling, postombæring• how many posts are there per day?3) ( gammeldags) postvogn, postskyss, postbåt, kurer, postbud4) postverk, postvesen, postkontor, postekspedisjon5) forklaring: et papirformat (16 x 20 inches)catch the post rekke å poste noe før postkassen tømmesreceive something through the post få noe i postenreply by return of post svare omgåendesend something by\/per post sende noe i posten, sende noe per posttake something to the post poste noe, gå på postkontoret med noeIVverb \/pəʊst\/1) klistre opp, slå opp, henge opp, sette opp2) sette opp plakater på, dekke med oppslag3) ( gjennom plakater) offentliggjøre, tilkjennegi4) (sjøfart, om skip) melde savnet, melde forsinket5) ( EDB) forklaring: gjøre tilgjengelig på Internett6) (amer., poengsum i spill e.l.) oppnåposted missing (sjøfart, om fartøy) meldt savnetpost no bills! plakatklistring forbudt!post up kunngjøre, bekjentgjøre (ved oppslag)( om oppslag) henge opp, sette opp ( basketball) spille nær kurvenVverb \/pəʊst\/1) ( spesielt militærvesen) postere, plassere, utkommandere, stasjonere2) (marine, historisk) utnevne til skipssjefpost to ( spesielt militærvesen) postere til, utkommandere til, overføre tilVIverb \/pəʊst\/1) poste, postlegge, sende (per post)2) ( overført) informere, underrette3) ( handel) bokføre, postere4) ( historisk) reise med posthester, reise med postskyss5) ( gammeldags) ile, haste, skynde segkeep someone posted holde noen informert, holde noen underrettetpost up ( om regnskapsbok) ajourføre, avslutte, sluttføreVIIadv. \/pəʊst\/ekspress, med hast -
9 reward
rə'wo:d 1. noun1) (something given in return for or got from work done, good behaviour etc: He was given a gold watch as a reward for his services to the firm; Apart from the salary, teaching children has its own particular rewards.) belønning, vederlag; tilfredsstillelse2) (a sum of money offered for finding a criminal, lost or stolen property etc: A reward of $100 has been offered to the person who finds the diamond brooch.) belønning2. verb(to give a reward to someone for something: He was rewarded for his services; His services were rewarded.) godtgjøre, gi belønning/dusør, belønnedusør--------fordelIsubst. \/rɪˈwɔːd\/belønning, lønn, finnerlønn, dusør, erstatning, vederlag• he offered a reward of £100 for the best ideaas a reward for eller in reward for som belønning for, som takk forvirtue is its own reward dyden er belønning i seg selvIIverb \/rɪˈwɔːd\/belønne, påskjønne, premiere -
10 trust
1. verb1) (to have confidence or faith; to believe: She trusted (in) him.) stole/lite på2) (to give (something to someone), believing that it will be used well and responsibly: I can't trust him with my car; I can't trust my car to him.) betro3) (to hope or be confident (that): I trust (that) you had / will have a good journey.) håpe, regne med, tro2. noun1) (belief or confidence in the power, reality, truth, goodness etc of a person or thing: The firm has a great deal of trust in your ability; trust in God.) tillit2) (charge or care; responsibility: The child was placed in my trust.) forvaring, varetekt3) (a task etc given to a person by someone who believes that they will do it, look after it etc well: He holds a position of trust in the firm.) betrodd stilling, tillitsverv4) (arrangement(s) by which something (eg money) is given to a person to use in a particular way, or to keep until a particular time: The money was to be held in trust for his children; ( also adjective) a trust fund) legat, fonds, båndlagte midler5) (a group of business firms working together: The companies formed a trust.) stiftelse•- trustee- trustworthy
- trustworthiness
- trusty
- trustily
- trustinesstillit--------trustIsubst. \/trʌst\/1) tillit, tiltro, lit2) (trygg) forvissning, (godt) håp, (sikker) forventning3) tillitsforhold4) tillitsverv5) plikt6) forvaring, varetekt7) ( jus eller handel) forvaltning8) ( jus) betrodd gods, betrodde midler, forvaltningsformue, deposisjon, depositum9) ( jus) båndleggingbreach of trust tillitsbrudd bruk av betrodde midler, underslagcommit something to someone's trust overlate noe i noens varetekt, deponere noe hos noenbe held in trust eller be under trust være satt under forvaltning, bli satt under forvaltning, forvalteshold something in trust (for someone) forvalte noe for noenin high trust høyt betroddput one's trust in eller place one's trust in eller repose one's trust in sette sin lit til, stole påtake something on trust godta noe uten videre, ta noe for god fisktrust in tillit til, lit til tiltro til tro påIIverb \/trʌst\/1) stole på, lite på, forlate seg på, ha tillit til2) sette sin lit til, tro på• can you trust his account?3) være forvisset om, være sikker på, tro (fullt og fast)4) håpe (oppriktig)5) betro6) ( handel) gi på kredittnever trust me if it isn't true du kan stole på at det er santnot trust someone out of one's sight eller not trust someone any further than one can see them ikke stole på noen for fem ørebe trusted for something få kreditt på noe, få noe på kredittbe trusted to do something bli betrodd å gjøre noetrust in(to) forlate seg på stole på tro påtrust me to do that jeg lover at jeg skal gjøre dettrust someone (for something) gi noen kreditt (på noe), la noen få (noe på) kreditttrust someone to... være typisk (for) noen å...• trust him to forget her birthday!trust someone to do something overlate noen til å gjøre noe, velge å la noen gjøre noe• do you trust your children to go swimming alone?trust someone with something eller trust something to someone betro noen noe, overlate noe til noen, overlate noe i noens varetekttrust to sette sin lit til, stole på, forlate seg på ty tiltrust to God for the rest legge resten i Guds hender, sette sin lit til Gudtrust to luck eller trust to chance stole på lykkenwe trust to receive... vi imøteser..., vi ser frem til... -
11 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
12 bail
I 1. beil noun(a sum of money which is given to a court of law to get an untried prisoner out of prison until the time of his trial, and which acts as security for his return: bail of $500.) kausjon; løslatelse mot kausjon- bail out2. See also:- bale outII beil noun(one of the cross-pieces laid on the top of the wicket in cricket.) bøyleIII see bale IIkausjonIsubst. \/beɪl\/1) ( jus) kausjon2) løslatelse mot kausjon3) kausjonistadmit somebody to bail eller let somebody out on bail løslate noen mot kausjonforfeit\/jump\/break bail ( hverdagslig) flykte når man er løslatt mot kausjongo\/stand bail for someone kausjonere for noenobtain bail bli løslatt mot kausjonoffer bail tilby seg å stille kausjonrefuse bail nekte løslatelse mot kausjonremand on bail løslate mot kausjonsave\/surrender to one's bail møte for retten etter løslatelse mot kausjonstand bail eller stand surety kausjonere, stille kausjonIIsubst. \/beɪl\/1) ( cricket) overligger2) ( for å holde noe på plass) bøyle, hank3) ( byggfag) bøyleIIIverb \/beɪl\/ ( jus)1) løslate mot kausjon, kausjonere2) deponere, gi i forvaringIVverb \/beɪl\/ eller baleøse (ut), tømme, lensebail out (luftfart, spesielt amer.) hoppe i fallskjerm, redde seg i fallskjerm øse (ut), tømme, lense ( hverdagslig) redde, hjelpeVverb \/beɪl\/ ( australsk og newzealandsk)1) oppholde med snakk2) ( hverdagslig) stikke av, drabail on ( hverdagslig) forlate, sviktebail up binde, tjore (en ku ved melking)forklaring: stoppe noen for å rane dem -
13 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
14 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
15 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
16 seal
I 1. si:l noun1) (a piece of wax or other material bearing a design, attached to a document to show that it is genuine and legal.) segl2) (a piece of wax etc used to seal a parcel etc.) forsegling3) ((something that makes) a complete closure or covering: Paint and varnish act as protective seals for woodwork.) tetning2. verb1) (to mark with a seal: The document was signed and sealed.) sette segl på, forsegle2) ((negative unseal) to close completely: He licked and sealed the envelope; All the air is removed from a can of food before it is sealed.) klebe igjen, tette, lakke3) (to settle or decide: This mistake sealed his fate.) besegle•- seal of approval
- seal off
- set one's seal to II si:l noun(any of several types of sea animal, some furry, living partly on land.) sel, kobbe- sealskinforsegle--------segl--------selIsubst. \/siːl\/1) segl, forsegling, plombe(ring), oblat2) seglstemplet, signet3) ( overført) besegling, bekreftelse, garanti4) ( overført) preg, stempel5) (brev)merke6) ( teknikk) pakning, tetning7) vannsegl (i vannlås)8) ( radio) tetning9) ( petroleumsfag) tetninggiven under my hand and seal forsynt med mitt segl og min underskriftreceive the seals tiltre embetet\/stillingenseal of approval eller stamp of approval kvalitetsstempelseals of office embete, ministerporteføljeset one's seal to besegle, billige, godkjenne ( overført) sette sitt preg\/stempel påput one's seal to sette sitt segl på\/under ( overført) gi sitt samtykke tilput the seal of one's approval on something gi sitt samtykke til, sanksjonere, skrive under (på)under the seal of confession under skrifteseglunder the seal of confidence i dypeste fortrolighetunder the seal of secrecy under taushetsløfteIIsubst. \/siːl\/1) ( zoologi) sel, kobbe2) selskinnIIIverb \/siːl\/drive selfangst, fange selIVverb \/siːl\/1) sette (sitt) segl på, besegle, forsyne med (sitt) segl2) ( overført) besegle, bekrefte, garantere, avgjøre, bestemme3) lukke med segl, forsegle, plombere4) ( overført) prege, sette sitt preg på5) tette, plombere, forsegle (med lakk eller voks), lakke, vokse6) klebe igjen7) ( om mål og vekt) justere og plombere, stemple med justeringsjernbe a sealed book for someone være et avsluttet kapittel for noenmy lips are sealed min munn er lukket med sju seglseal a gap ( militærvesen) tette (igjen) en luke (i fronten), stoppe et angrepseal (down) forsegle, klebe igjenseal off sperre avseal up forsegle, plombere -
17 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
18 billet
'bilit 1. noun(a private house etc where soldiers are given food and lodging.) kvarter, innkvartering2. verb(to give lodging to (eg soldiers): The men are billeted in the church hall.) anvise kvarter, innkvartereIsubst. \/ˈbɪlɪt\/1) vedtre, vedkubbe2) liten metallstang, metallbarre3) stroppbillets rullestaver, rundstaver reveekskrementerIIsubst. \/ˈbɪlɪt\/ ( særlig militærvesen)1) innkvarteringsseddel, kvarteringsanvisning2) innkvartering, kvarter3) ( hverdagslig) jobb, plass, stillingevery bullet has its billet enhver kule har sin adressein billets sivilt innkvartertIIIverb \/ˈbɪlɪt\/ ( militærvesen)1) innkvartere, anvise kvarter, underbringe (i sivile hus)2) ha sitt kvarter (i sivile hus)be billeted with\/on\/at bli innkvartert hos\/i (i sivilt hus) -
19 bracket
'brækit 1. noun1) ((usually in plural) marks (eg (),, etc) used to group together one or more words etc.) (hake)parentes, klamme2) (a support for a shelf etc: The shelf fell down because the brackets were not strong enough.) vinkelformet støtte, knekt2. verb1) (to enclose (words etc) by brackets.) sette i parentes2) ((sometimes with together) to group together (similar or equal people or things).) sammenstille, sidestille•konsollIsubst. \/ˈbrækɪt\/1) vinkeljern2) konsollhylle, støtte, konsoll3) ( teknikk) arm, veggfast gassarm4) parantes(tegn), klamme, sammenfatningstegn5) gruppe, klasseIIverb \/ˈbrækɪt\/1) sette i parentes2) binde sammen (med klammer)3) sidestille, likestillebracket a target ( militærvesen) bringe et mål i gaffelbracketed som står i parentes, som er satt i parentesbracket together sidestille, likestille -
20 corroborate
kə'robəreit(to support or confirm (evidence etc already given): She corroborated her sister's story.) støtte, styrke, befeste, bekrefte, stadfeste- corroborativeverb \/kəˈrɒbəreɪt\/styrke, bestyrke, korroborere, bekrefte
См. также в других словарях:
Verb — This article is about the part of speech. For the physical activity program, see VERB (program). For English usage of verbs, see English verbs. Verbs redirects here. For the Christian gospel rapper, see Verbs (rapper). Examples I washed the car… … Wikipedia
given — /ˈgɪvən / (say givuhn) verb 1. past participle of give. –adjective 2. stated, fixed, or specified: at a given time. 3. bestowed as a gift; conferred. 4. assigned as a basis of calculation, reasoning, etc.: given A and B, C follows. 5. Mathematics …
be given — verb have a tendency or disposition to do or be something; be inclined She tends to be nervous before her lectures These dresses run small He inclined to corpulence • Syn: ↑tend, ↑lean, ↑incline, ↑run … Useful english dictionary
English modal verb — English grammar series English grammar Contraction Disputes in English grammar English compound English honorifics English personal pronouns English plural English relative clauses English verbs English irregular verbs English moda … Wikipedia
Ditransitive verb — In grammar, a ditransitive verb is a verb which takes a subject and two objects which refer to a recipient and a theme. According to certain linguistics considerations, these objects may be called direct and indirect, or primary and secondary.… … Wikipedia
Germanic strong verb — In the Germanic languages, a strong verb is one which marks its past tense by means of ablaut. In English, these are verbs like sing, sang, sung. The term strong verb is a translation of German starkes Verb , which was coined by the linguist… … Wikipedia
Ilokano verb — Although other word classes in Ilokano are not as morphologically diverse in forms, verbs are about as morphologically complex as the classic Indo European languages of Latin, Ancient Greek or Sanskrit.Ilokano verbs inflect for the completion of… … Wikipedia
Auxiliary verb — In linguistics, an auxiliary verb is a verb that gives further semantic or syntactic information about a main or full verb. In English, the extra meaning provided by an auxiliary verb alters the basic meaning of the main verb to make it have one… … Wikipedia
Georgian verb paradigm — This article is about the conjugation of verbs in the Georgian language (focused on examples). The reader is advised to see Georgian grammar, especially if not familiar with the language, before attempting to read this article. Georgian verb… … Wikipedia
Irregular verb — In contrast to regular verbs, irregular verbs are those verbs that fall outside the standard patterns of conjugation in the languages in which they occur.When comparing languages, one measure often brought into play as one of the few quantitative … Wikipedia
Separable verb — A separable verb is a verb that is composed of a lexical verb root and a separable second root (particle). In some verb forms, the verb and the particle appear in one word, whilst in others the verb stem and the particle are separated. Note that… … Wikipedia