-
41 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
42 try
1. verb1) (to attempt or make an effort (to do, get etc): He tried to answer the questions; Let's try and climb that tree!) prøve, forsøke2) (to test; to make an experiment (with) in order to find out whether something will be successful, satisfactory etc: She tried washing her hair with a new shampoo; Try one of these sweets.) prøver (ut); smake på3) (to judge (someone or their case) in a court of law: The prisoners were tried for murder.) stille for retten4) (to test the limits of; to strain: You are trying my patience.) sette på prøve, ta på, anstrenge2. noun1) (an attempt or effort: Have a try (at the exam). I'm sure you will pass.) forsøk, prøve2) (in rugby football, an act of putting the ball on the ground behind the opponents' goal-line: Our team scored three tries.) forsøk•- trier- trying
- try on
- try outforsøk--------forsøke--------prøve--------strev--------undersøkeIsubst. \/traɪ\/1) forsøk2) ( rugby) forsøk, try (tre poeng)give something a try forsøke, prøvehave another try prøv igjen, forsøk en gang tilhave a try (at something) gjøre et forsøk (med noe), forsøke (noe), prøve (noe)nice try godt forsøk, bra forsøkthis try denne gangenII1) forsøke, prøve2) forsøke med, prøve på3) prøve, teste4) prøve, smake på• try this wine!5) gjøre (et) forsøk med, gjøre (et) eksperiment med, prøve6) ( teater) prøvekjøre (en forestilling)7) undersøke (eksperimentelt), prøve ut8) sette på prøve, stille på prøve9) anstrenge, ta på10) plage, sjenere, irritere• which judge will try the case?try a case (amer., om advokat) føre en sak, bringe en sak inn for rettentry a fall with someone måle sine krefter med noentry and ( hverdagslig) prøve å, forsøke åtry as one would hvor mye man enn prøver, hva man enn gjørtry at forsøke med forsøke påtry back forsøke å trekke seg ut av spillet, forsøke å trekke seg tilbake forsøke en gang til, prøve igjentry for forsøke å (opp)nå, forsøke å komme frem tilsøke (på), søke seg inn vedsøke om, forsøke å fåtry hard prøve hardt, anstrenge segtry it on with somebody eller try one's tricks with somebody (britisk, hverdagslig) forsøke seg overfor noen, prøve å lure en• don't try it on with me!try me! bare vent! (og se!) (brukes til å antyde at man er villig til å gjøre noe uventet)try not to do something forsøke å ikke gjøre noe, fortsette å la være å gjøre noetry on prøve (på seg)try one's best forsøke å gjøre sitt bestetry one's hand at something forsøke seg på noetry out (gjennom)prøve, prøve ut prøvekjøre utforske smake på• try out this sherry!smelte utlutre, rensetry out for something (amer.) forsøke å kvalifisere seg til noetry over gå gjennom, lese gjennom, spille gjennom prøvetry something out in battle ( gammeldags) avgjøre noe ved kamptry the impossible forsøke (å gjøre) det umulige -
43 wait
weit 1. verb1) ((with for) to remain or stay (in the same place or without doing anything): Wait (for) two minutes (here) while I go inside; I'm waiting for John (to arrive).) vente2) ((with for) to expect: I was just waiting for that pile of dishes to fall!) vente på3) ((with on) to serve dishes, drinks etc (at table): This servant will wait on your guests; He waits at table.) servere, varte opp2. noun(an act of waiting; a delay: There was a long wait before they could get on the train.) ventetid, venting- waiter- waiting-list
- waiting-roomforvente--------venteIsubst. \/weɪt\/1) venting, ventetid2) ( teater) pausein wait (for) i bakhold (for), på lur (etter)wait for venting påwaits julemusikanter (som går fra hus til hus) ( gammeldags) gatemusikanterIIverb \/weɪt\/1) vente, avvente• I can't wait!2) bli igjen, ligge, utsette3) servere, varte opp• are you accustomed to waiting?4) vente med (et måltid til en kommer)5) ( samferdsel) (korttids)parkereeverything comes to those who wait den venter ikke forgjeves som venter på noe godtkeep someone waiting la noen ventemake someone wait la noen ventetime and tide wait for no man tiden går sin gang, grip sjansen mens du har denwait about ( hverdagslig) stå og vente, stå og hengewait a minute! vent litt!, vent nå litt!wait and see vente og se, se tiden anwait at table varte opp ved bordet, serverewait behind bli igjenwait for vente på, avvente, lure påwait for it! hold deg fast! nå skal du høre!wait in ( hverdagslig) sitte inne og vente, sitte hjemme og vente( gammeldags) avlegge visitt hos, gjøre tjeneste hos ( gammeldags) eskortere, følge ( litterært) være forbundet med, ledsage ( bibelsk) bie på, forvente ( gammeldags) lure på, ligge i bakhold for ( hverdagslig) vente på• we haven't left yet, we're still waiting on Momvi har ikke reist ennå, vi venter fortsatt på mammawait out something (amer.) vente på at noe skal sluttewait to vente for åvente på åwait up bli oppe, sitte oppewait up for somebody sitte\/bli oppe og vente på noen (amer., hverdagslig) vente på at noen skal ta en igjenwait upon events se tiden anyou wait! eller just (you) wait! ( trussel) bare vent! -
44 deposit
di'pozit 1. verb1) (to put or set down: She deposited her shopping-basket in the kitchen.) legge (fra seg)2) (to put in for safe keeping: He deposited the money in the bank.) sette inn (i bank), deponere2. noun1) (an act of putting money in a bank etc: She made several large deposits at the bank during that month.) innskudd2) (an act of paying money as a guarantee that money which is or will be owed will be paid: We have put down a deposit on a house in the country.) depositum3) (the money put into a bank or paid as a guarantee in this way: We decided we could not afford to go on holiday and managed to get back the deposit which we had paid.) deponert beløp, depositum, pant4) (a quantity of solid matter that has settled at the bottom of a liquid, or is left behind by a liquid: The flood-water left a yellow deposit over everything.) bunnfall, avleiring5) (a layer (of coal, iron etc) occurring naturally in rock: rich deposits of iron ore.) forekomst, leieavleiring--------deponere--------depositum--------sedimentIsubst. \/dɪˈpɒzɪt\/1) ( økonomi) innskudd, innsatte penger2) depositum, depositumsavgift, deponert beløp, pant3) betrodd gods, oppbevart gjenstand4) oppbevaringssted, depot, lager5) ( økonomi) første avbetaling6) bunnfall, utfellingsprodukt7) ( geologi) avleiring, sedimentering8) forekomstdemand deposits innskudd uten oppsigelsestid, innskudd på brukskontointerest on deposits innskuddsrenteno deposit ( på flaske) ingen returon deposit i depositum, til oppbevaringIIverb \/dɪˈpɒzɪt\/1) ( økonomi) sette inn, skyte inn, betale inn2) deponere, overlate i forvaring, oppbevare, betro3) gi som sikkerhet, deponere, betale inn depositum4) utfelle, bunnfelle5) ( geologi) avsette, avleire, sedimentere6) legge ned, sette ned, plassere7) legge (egg) -
45 murder
'mə:də 1. noun1) ((an act of) killing a person on purpose and illegally: The police are treating his death as a case of murder; an increase in the number of murders.) mord2) (any killing or causing of death that is considered as bad as this: the murder of innocent people by terrorists.) mord2. verb(to kill (a person) on purpose and illegally: He murdered two children.) myrde- murderer- murderous
- murderouslydrap--------mord--------myrdeIsubst. \/ˈmɜːdə\/ eller murthermord, drapmordforsøk, drapsforsøkblue murder oppstyrcry blue murder eller scream blue murder ( hverdagslig) skrike som besatt, lage et forferdelig oppstyrcry bloody murder (amer.) skrike som besatt, lage et forferdelig oppstyrcry murder gjøre anskrik, skrike om hjelpget away with murder ( hverdagslig) tillate seg hva som helst og slippe heldig fra detit's murder ( hverdagslig) det er rene selvmordet, det er livsfarligmurder will out før eller siden kommer sannheten for en dag, alt kommer for en dagIIverb \/ˈmɜːdə\/1) myrde, drepe, begå mord2) ( overført) slå sønder og sammen, mishandle, spolere, ødelegge -
46 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
47 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
48 stand
stænd 1. past tense, past participle - stood; verb1) (to be in an upright position, not sitting or lying: His leg was so painful that he could hardly stand; After the storm, few trees were left standing.) stå (igjen)2) ((often with up) to rise to the feet: He pushed back his chair and stood up; Some people like to stand (up) when the National Anthem is played.) reise seg3) (to remain motionless: The train stood for an hour outside Newcastle.) stå stille4) (to remain unchanged: This law still stands.) stå ved makt, gjelde5) (to be in or have a particular place: There is now a factory where our house once stood.) stå, ligge, sitte6) (to be in a particular state, condition or situation: As matters stand, we can do nothing to help; How do you stand financially?) stå7) (to accept or offer oneself for a particular position etc: He is standing as Parliamentary candidate for our district.) stille som kandidat, stille seg8) (to put in a particular position, especially upright: He picked up the fallen chair and stood it beside the table.) sette, legge, stille9) (to undergo or endure: He will stand (his) trial for murder; I can't stand her rudeness any longer.) underkaste seg, stå for retten; utstå, tåle, orke10) (to pay for (a meal etc) for (a person): Let me stand you a drink!) spandere, rive i (en runde)2. noun1) (a position or place in which to stand ready to fight etc, or an act of fighting etc: The guard took up his stand at the gate; I shall make a stand for what I believe is right.) stilling; det å stå fram/markere seg2) (an object, especially a piece of furniture, for holding or supporting something: a coat-stand; The sculpture had been removed from its stand for cleaning.) stativ3) (a stall where goods are displayed for sale or advertisement.) salgsbod, stand4) (a large structure beside a football pitch, race course etc with rows of seats for spectators: The stand was crowded.) tribune5) ((American) a witness box in a law court.) vitneboks•- standing 3. noun1) (time of lasting: an agreement of long standing.) mangeårig, vedvarende (avtale/vennskap)2) (rank or reputation: a diplomat of high standing.) høy stilling; godt omdømme•- stand-by4. adjective((of an airline passenger or ticket) costing or paying less than the usual fare, as the passenger does not book a seat for a particular flight, but waits for the first available seat.) sjansebillett5. adverb(travelling in this way: It costs a lot less to travel stand-by.) med/på sjansebillett- stand-in- standing-room
- make someone's hair stand on end
- stand aside
- stand back
- stand by
- stand down
- stand fast/firm
- stand for
- stand in
- stand on one's own two feet
- stand on one's own feet
- stand out
- stand over
- stand up for
- stand up tobod--------bås--------sokkel--------stand--------standpunkt--------ståIsubst. \/stænd\/1) plass, stilling, oppstilling, posisjon, post (ved jakt)2) ( overført) holdning, standpunkt3) (forsøk på) motstand, forsvar4) stans, holdt5) ( lagringsplass) stativ, hylle, holder6) stand (f.eks. på messe), bod, kiosk, salgsplass, torgplass7) tribune8) scene, podium, estrade9) (hverdagslig, om omreisende teater e.l.) opphold, stoppested (der man har forestilling)10) ( om planter eller trær) bestandbe at a stand stå stillebring to a stand stanse, stoppe, staggecome to a stand stanse(s), stoppe(s)make a stand vise hvor man står, tone flagg, gjøre motstand, ta opp kampen, forsvare segstand of arms ( om soldat) våpenutrustningtake a stand vise hvor man står, tone flagg, ta standpunkt, ta stillingtake one's stand stille seg, ta oppstillingta stilling, ta standpunkt( jakt) stille seg på posttake the stand eller take the witness stand avlegge vitneforklaring, ta plass i vitneboksenwinner's stand ( ved konkurranse) seierspallII1) stå, stå oppreist2) reise seg (opp), stå opp3) stille (opp), reise (opp), sette, plassere• if you're naughty, you'll be stood in the corner4) ( om beliggenhet) ligge, være5) stå ved lag, stå fast, stå ved makt6) holde stand, stå seg7) møte, støte på, motstå, gjennomgå8) utstå, tåle, fordra, finne seg i9) måle, være11) spandere, rive i12) stå som, værestand about stå og henge, henge rundtstand again ( politikk) stille til gjenvalgstand alone stå alene (uten venner e.l.) stå i en klasse for seg, være eneståendestand apart stå et stykke unna, holde seg på avstand stå utenfor, holde seg passiv ikke være som (alle) andre være i en klasse for segstand around ( hverdagslig) stå og henge, henge rundtstand aside forholde seg passiv, (bare) stå og se på gå til side, gå ut av veien trekke segstand at være, ligge påstand away holde seg unna, tre til side ( sjøfart) holde bort, holde unnastand back trekke seg bakover, trekke seg tilbake, trekke seg unna ligge tilbaketrukketstand by holde seg i beredskap, stå klar, stå parat, være for håndenbare stå og se på, bare stå der, forholde seg passiv• how can you stand by and let him ruin himself?bistå, støtte, holde medstå (fast) ved, stå forstand down gå av, trekke seg (tilbake), trekke sitt kandidatur( på arbeidsplass) permittere (britisk, jus) forlate vitneboksen (jus, om sak) utsettes ( parlamentarisk) frafalle ordet ( militærvesen) gå av vakt, hvile etter beredskap ( sjøfart) seile med vinden, seile med strømmenstand easy! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!stand firm stå fast, ha en fast holdningstand for stå for, bety, representere, symbolisere• what do these initials stand for?tjene som, gjøre tjeneste somkjempe for, være tilhenger avvære kandidat til, stille til valg ved( hverdagslig) tolerere, finne seg istand for oneself stå på egne ben, klare seg (selv), være i stand til å forsvare segstand forward tre frem, stige fremstand good stå fast, være gyldig, gjelde fortsattstand good in law være lovgyldigstand high ( også overført) stå høyt i kursstand in være stand-in, vikariere• will you stand in for me tomorrow?( sjøfart) stå innover, styre mot landstand in with (amer., hverdagslig) stå på god fot med, stå seg godt med slutte seg til, støtte, hjelpe, gjøre felles sak medstand off holde seg på avstand, holde seg i bakgrunnen, holde seg unna trekke seg (unna) ( sjøfart) stå utover ( britisk) permittere, si opp midlertidigstand off and on ( sjøfart) krysse (nær land), ligge og doggestand (up)on holde på, holde fast vedbygge på, være basert på, hvile på, bero på( sjøfart) holde samme kursstand out skille seg ut, stikke seg ut, avtegne segstå ut, stikke ututmerke seg( sjøfart) stå utstand out against avtegne seg mot holde stand mot, gjøre motstand motstand out for krevestand over stå over, passe på• unless I stand over him, he will make mistakeshvis jeg ikke står over ham, kommer han til å gjøre feilintimidere, skremme, true (la) utstå, utsette(s)stand someone up la være å møte noen (som avtalt)stand still stå stille, stå i rostand still for (amer.) tålestand to ( militærvesen) stå i alarmberedskap (spesielt før daggry eller etter mørkets frembrudd) ( om å vinne eller tape) risikere, (kanskje) komme til åstand under ( sjøfart) gå for seilstand up reise seg (opp), stå (opp)stå (oppreist), stå på beina, holde seg på beinaholde, varestand up for ta i forsvar, forsvare, kjempe for, støtte, ta parti forstand up to motsi, ta til motmæle, konfrontere tåle, motståstand up with danse med være forlover forstand well with stå høyt i gunst hos -
49 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
50 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
51 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
52 jump
1. verb1) (to (cause to) go quickly off the ground with a springing movement: He jumped off the wall / across the puddle / over the fallen tree / into the swimming-pool; Don't jump the horse over that fence!) hoppe2) (to rise; to move quickly (upwards): She jumped to her feet; He jumped into the car.) sprette, springe, hoppe3) (to make a startled movement: The noise made me jump.) hoppe, fare (i været)4) (to pass over (a gap etc) by bounding: He jumped the stream easily.) hoppe/springe over2. noun1) (an act of jumping: She crossed the stream in one jump.) hopp, sprang2) (an obstacle to be jumped over: Her horse fell at the third jump.) hinder3) (a jumping competition: the high jump.) (lengde-/høyde)hopp4) (a startled movement: She gave a jump when the door suddenly banged shut.) støkk5) (a sudden rise, eg in prices: There has been a jump in the price of potatoes.) hopp, økning•- jumpy- jump at
- jump for joy
- jump on
- jump the gun
- jump the queue
- jump to conclusions / jump to the conclusion that
- jump to ithopp--------hoppe--------sprang--------sprette--------springeIsubst. \/dʒʌmp\/1) hopp, sprang, byks2) ( om priser e.l.) (plutselig) stigning3) ( sport) hopp (i bakke), hinder (ved løping e.l.)4) ( overført) (plutselig) overgang, hopp5) ( EDB) hopp, programavgrening6) ( geologi) forkastningfrom the jump ( hverdagslig) fra begynnelsenget\/have the jump on (spesielt amer., hverdagslig) ha forsprang pågive a jump fare sammen, skvettebe one jump ahead være ett skritt foranIIverb \/dʒʌmp\/1) hoppe, få til å hoppe2) skvette, rykke til3) ( om sted) være full av aktivitet4) ( om pris e.l.) plutselig stige, hoppe5) skremme, skremme opp6) angripe, overfalle (fra bakhold)7) (spesielt amer., hverdagslig) stikke av frajump a child on one's knee la et barn ride rankejump another man's claim (amer., hverdagslig) legge beslag på land som tilhører\/tilhørte en annenjump at something gripe noe med begge hender, akseptere noe med det sammejump a train snike på toget, gå på toget uten å betale (amer.) hoppe på et tog i fart (amer.) ta toget (i all hast)jump for joy hoppe høyt av gledejump into a boat hoppe om bord i en båtjump on somebody ( overført) slå ned på noen ( overført) hoppe på noen ( overført) lekse opp for noen gi noen en omgangjump out of one's skin ( hverdagslig) miste fatningen, få seg en kraftig støkkjump ship hoppe av, rømme (fra fartøy)jump the gun ( hverdagslig) tyvstarte forhaste segjump the queue ( hverdagslig) snike i køenjump the rails ( jernbane) spore avjump the traffic lights ( hverdagslig) kjøre mot rødt lysjump to conclusions trekke forhastede slutningerjump to it! ( hverdagslig) skynd deg!, få opp farten!jump to one's feet se ➢ foot, 1 -
53 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
54 shake
ʃeik 1. past tense - shook; verb1) (to (cause to) tremble or move with jerks: The explosion shook the building; We were shaking with laughter; Her voice shook as she told me the sad news.) (få til å) riste; dirre, skjelve2) (to shock, disturb or weaken: He was shaken by the accident; My confidence in him has been shaken.) ryste, skake opp2. noun1) (an act of shaking: He gave the bottle a shake.) rysting, skjelving2) (drink made by shaking the ingredients together vigorously: a chocolate milk-shake.) (milk)shake•- shaking- shaky
- shakily
- shakiness
- shake-up
- no great shakes
- shake one's fist at
- shake one's head
- shake off
- shake upriste--------ruskeIsubst. \/ʃeɪk\/1) skaking, risting, skjelving, dirring• give it a good shake!2) ( også overført) jordskjelv, sjelv, sjokk3) milkshake4) (i tre, jord, fjell) sprekk, revne5) ( musikk) trille6) ( dans) shake7) håndtrykk8) øyeblikka shake of et dryss meda brace of shakes et øyeblikkget\/give somebody a fair shake ( hverdagslig) gi noen en sjansein (half) a shake ( hverdagslig) på null komma null, på et øyeblikkin two shakes (of a dog's\/lamb's tail) ( hverdagslig) på et blunk, med det samme, på null komma niks• the electrician was incredibly fast, she fixed it in two shakeselektrikeren var utrolig kjapp, hun fikset det på null komma niksno great shakes ( hverdagslig) ikke noe særlig, ikke rare greiene, ikke mye å rope hurra forII1) (få til å) riste, (få til å) skjelve, (få til å) vibrere2) ( om person) skjelve, dirre, riste3) riste, ruske (i), riste på, ryste, forbløffe4) svekke, skade, forstyrre5) hytte med, true med, vifte med6) ( hverdagslig) håndhilse, ta i hånden7) ( musikk) slå en trille8) ( hverdagslig) stjeleshake a leg komme seg på bena, komme i gangshake down ( hverdagslig) finne seg til rette, ordne segriste nedprøve, teste, ta en prøvetur med(amer., slang) presse penger av (amer., slang) (kropps)visitere, gjøre razzia hos ( hverdagslig) sove over, ordne en provisorisk sengshake hands håndhilse, ta i håndenshake off riste av seg( overført) bli kvitt, riste av seg, unnslippe frashake out riste ut (av en eske e.l.), riste (opp) (et plagg e.l.) (sjøfart, om seil) reve ut ( militærvesen) spre segshake somebody up ruske liv i noen, ruske opp (i), gjøre noen uroligshake something up riste (godt), riste utommøblere, omorganisere, rekonstruereshake with skjelve av, dirre av, riste avshake yourself together! ( hverdagslig) ta deg sammen! -
55 suck
1. verb1) (to draw liquid etc into the mouth: As soon as they are born, young animals learn to suck (milk from their mothers); She sucked up the lemonade through a straw.) suge, die, patte2) (to hold something between the lips or inside the mouth, as though drawing liquid from it: I told him to take the sweet out of his mouth, but he just went on sucking; He sucked the end of his pencil.) suge på3) (to pull or draw in a particular direction with a sucking or similar action: The vacuum cleaner sucked up all the dirt from the carpet; A plant sucks up moisture from the soil.) suge (opp)4) ((American) (slang) to be awful, boring, disgusting etc: Her singing sucks; This job sucks.) være helt elendig/ubrukelig2. noun(an act of sucking: I gave him a suck of my lollipop.) suging; slikk, slurk- sucker- suck up todie--------patte--------sugeIsubst. \/sʌk\/1) suging2) sugelyd3) klunk, slurkgive something a suck eller have\/take a suck at something ( overført) suge på noe (dvs. tenke på noe)give suck to ( gammeldags) ammesuck at sug ettersuck to (britisk, hverdagslig) æ bæ, ædda bædda• sucks to you!ædda bædda, der kan du se!IIverb \/sʌk\/1) suge (ut av)2) suge i seg, suge opp, suge inn• suck air3) suge på4) die, patte5) suge, dra med seg6) ( overført) suge ut7) (amer., slang) stinke, være bånn i bøtta• this film sucks!get sucked into something ( overført) bli innblandet i noesuck at something være veldig dårlig til noesuck (down) suge ned, trekke ned( slang) narre, ta ved nesen, luresuck in one's breath gispe etter pusten, trekke pusten rasktsuck in(to) ( overført) trekke inn (i), blande inn (i)suck it and see (britisk, hverdagslig) prøv og sesuck someone (off) ( om munnsex) suge noen, sokke noensuck one's thumb suge på tommelensuck out suge utsuck out of suge ut avsuck the blood out of ( overført) suge kraften ut avsuck up suge opp, suge til segsuck up to someone ( slang) smiske for noen, innynde seg hos noen -
56 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
57 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
58 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
59 rage
rei‹ 1. noun1) ((a fit of) violent anger: He flew into a rage; He shouted with rage.) raseri(anfall)2) (violence; great force: the rage of the sea.) raseri, herjing2. verb1) (to act or shout in great anger: He raged at his secretary.) bli rasende, rase (over)2) ((of wind, storms etc) to be violent; to blow with great force: The storm raged all night.) rase, blåse voldsomt, herje3) ((of battles, arguments etc) to be carried on with great violence: The battle raged for two whole days.) rase4) ((of diseases etc) to spread quickly and affect many people: Fever was raging through the town.) herje•- raging- all the rage
- the rageraseIsubst. \/reɪdʒ\/1) raseri, voldsomt sinne2) mani, voldsom lidenskap, attråbe all the rage ( hverdagslig) være siste skrik, være høyeste motefly\/get into a rage bli rasende, få raserianfall, fly i flinthave a rage for something ha en (voldsom) lidenskap for noe, være lidenskapelig interessert i noein a rage i fullt raseripoetic rage forklaring: intens følelse, særlig av entusiasme og begeistringput somebody into a rage gjøre noen rasenderage for voldsom lidenskap forrage of attrå etterIIverb \/reɪdʒ\/1) rase, være rasende2) ( om sykdom) herjerage against somebody være rasende på noenrage at something være rasende over\/på noerage at\/against something være rasende over noerage oneself out rase ut, gå over -
60 swallow
I 1. 'swoləu verb1) (to allow to pass down the throat to the stomach: Try to swallow the pill; His throat was so painful that he could hardly swallow.) svelge, sluke2) (to accept (eg a lie or insult) without question or protest: You'll never get her to swallow that story!) svelge, sluke (rått)2. noun(an act of swallowing.) svelging, sluking; munnfull- swallow up II 'swoləu noun(a type of insect-eating bird with long wings and a divided tail.) svalesluke--------slurk--------svaleIsubst. \/ˈswɒləʊ\/( fugl i familien Hirundinidae) svaleone swallow does not make a summer en svale gjør ingen sommerswallow's nest svaleredeIIsubst. \/ˈswɒləʊ\/1) svelg, strupe2) slurk, klunkin one swallow ( om mat eller drikke) i én munnfullIIIverb \/ˈswɒləʊ\/1) svelge2) sluke, slenge i seg3) ( overført) sluke, tro på, gå på4) undertrykke, bite i seg, kvele, holde tilbake5) finne seg i, godtabe swallowed up synke ned, forsvinne• the fox was gone, as if swallowed up by the earthreven var borte, som sunket i jordenhard to swallow ( hverdagslig) vanskelig å svelge, vanskelig å tro på, vanskelig å akseptere, drøy• frankly, I find that explanation a bit hard to swallowswallow (up) kjøre i seg ( også overført) spise oppopptaswallow down svelge ned
См. также в других словарях:
get in on the — or[one s act] {v. phr.} To do something because others are engaged in the same act; join others. * /John s business is succeeding so well that both of his brothers want to get in on the act./ … Dictionary of American idioms
get in on the — or[one s act] {v. phr.} To do something because others are engaged in the same act; join others. * /John s business is succeeding so well that both of his brothers want to get in on the act./ … Dictionary of American idioms
The Act (video game) — The Act is an arcade video game produced by Cecropia in the United States in 2007. The game is a unique interactive cartoon featuring the hand drawn art of a number of former Disney animatorscite journal|title=Ex Disney animators raise curtain on … Wikipedia
get in the act — index participate Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Get Back (песня The Beatles) — У этого термина существуют и другие значения, см. Get Back. «Get Back» … Википедия
The Act — Infobox musical artist Name = The Act Img capt = From left: Rune Krogseth, Dag Bøgeberg, Trond Ihlen and Bjørn Kulseth Img size = Landscape = Background = group or band Birth name = Alias = Born = Died = Origin = Oslo, Norway Instrument = Genre … Wikipedia
The Act of Marriage — articleissues refimprove = September 2007 notable = September 2007 The Act of Marriage: The Beauty of Sexual Love is a self help book, written by Christian writers Tim and Beverly LaHaye. The book is concerned with helping couples, mostly women,… … Wikipedia
Caught in the Act (Frasier episode) — Infobox Television episode | Title = Caught in the Act Series = Frasier Season = 11 Episode = 15 Caption = Frasier having to act as a baby in diapers after being caught in the act Airdate = 24 February 2004 Production = 40571 012 Writer = Joe… … Wikipedia
The X Factor (Australia season 3) — The X Factor Season 3 Broadcast from 29 August 2011–22 November 2011 Judges Guy Sebastian Ronan Keating Natalie Bassingthwaighte Mel B Host(s) Luke Jacobz … Wikipedia
The Young and the Restless minor characters — The following are characters from the American soap opera The Young and the Restless who are notable for their actions or relationships, but who do not warrant their own articles. Contents 1 Current Characters 1.1 Genevieve … Wikipedia
The Family of Love (play) — The Family of Love is an early Jacobean stage play, first published in 1608. The play is a satire on the Familia Caritatis or Family of Love, the religious sect founded by Henry Nicholas in the sixteenth century.The play s date is uncertain; it… … Wikipedia