-
1 leave
I li:v past tense, past participle - left; verb1) (to go away or depart from, often without intending to return: He left the room for a moment; They left at about six o'clock; I have left that job.) dra/reise sin vei2) (to go without taking: She left her gloves in the car; He left his children behind when he went to France.) glemme, dra fra3) (to allow to remain in a particular state or condition: She left the job half-finished.) etterlate4) (to let (a person or a thing) do something without being helped or attended to: I'll leave the meat to cook for a while.) overlate5) (to allow to remain for someone to do, make etc: Leave that job to the experts!) overlate til6) (to make a gift of in one's will: She left all her property to her son.) etterlate til, la arve•- leave out
- left over II li:v noun1) (permission to do something, eg to be absent: Have I your leave to go?) lov, tillatelse2) ((especially of soldiers, sailors etc) a holiday: He is home on leave at the moment.) perm(isjon)•- take one's leave of- take one's leaveavskjed--------deling--------etterlate--------forlate--------permisjon--------reiseIsubst. \/liːv\/1) lov, tillatelse2) ( også leave of absence) permisjon, fri, perm (hverdagslig)3) avskjed, farvel4) ( biljard) opplegg• will you present me with a good leave?absence without leave tyvpermabsent with leave permisjon, fri (fra jobben)ask leave to eller beg leave to be om å få lov til åask somebody's leave to eller beg somebody's leave to be noen om tillatelse til åbreak leave overskride permisjonen, bryte permisjonen, ikke komme tilbake etter endt permisjonby\/with someone's leave med noens tillatelseby\/with your leave unnskyld, kan jeg komme frem ( ofte spøkefullt) med tillatelseescorted leave ( jus) fremstillingtake French leave stikke (uten å si adjø), bli borte handle uten lovtake leave of si adjø til, ta avskjed med, ta farvel med, si farvel tiltake leave of one's senses bli gal, gå fra forstandentake leave to tillate seg åtake one's leave si adjø, ta farvel, ta avskjed, reise bortII1) etterlate, etterlate seg, la ligge igjen, glemme, gjenglemme, legge, sette, stillehan lot meg beholde disse papirene \/ han etterlot meg disse papirene2) reise, dra, reise fra, gå fra, forlate, overgi, sluttejeg reiser til jul \/ jeg slutter i jobben til jul3) overlate, ladet får du bestemme \/ jeg overlater avgjørelsen til degdet må leseren selv avgjøre \/ jeg overlater den avgjørelsen til leseren4) utsette5) testamentere (til), etterlate, etterlate seg6) være, gjøre, gjøre til7) sette8) kjøre av, gå fra, spore av• may I leave the table?• the train is going to leave the track!be left bli, bli igjen, være igjenbe left behind havne i bakleksa, bli ettertobe left until called for poste restante blir hentetbe left with sitte der med, sitte igjen medleave about la ligge fremme, la ligge strøddleave alone la være i fred, la være, ikke blande seg opp i ikke ta med i beregningenleave aside sette ut av betraktning, bortse fra, se bort fraleave be ( hverdagslig) la være i fredleave behind ikke ta med, la bli igjen, la bli igjen hjemme etterlate, etterlate seg glemme igjenreise fra, akterutseile, løpe fra, stikke av fra, legge bak segleave for dra til, reise tilleave hold\/go ( hverdagslig) slippe (taket)• leave hold of my hair!leave it at that la det være med det, la saken liggeleave much to be desired være utilfredsstillende, være lite tilfredsstillendeleave no stone unturned se ➢ stone, 1leave off slutte, avbryte, slutte medleave open ( også overført) la stå åpenleave orders gi ordrehan hadde gitt ordre om å bli vekket kl. seksleave out utelate, ikke ta med, ikke regne med, ikke ta hensyn til glemme, forbigå, tilsidesette, ikke innbylegge frem, la ligge fremmeleave over la være igjen, levne, gjemme la ligge, la stå til videre, utsetteleave somebody be la noen være, la noen være i fredleave somebody for dead forlate noen i troen på at han\/hun er dødleave somebody free to gi noen frie hender til åleave somebody to manage their own affairs la noen passe sine egne sakerleave somebody to oneself eller leave somebody to one's own devices la noen klare seg selv, la noen gjøre som han villeave somebody with the last word la noen få siste ordetleave something lying about la noe ligge og flyte, la noe ligge fremmela bøkene ligge og flyte \/ la bøkene ligge fremmeleave something to look after itself la noe seile sin egen sjøleave something to somebody la noen ta seg av noe, overlate noe til noen• leave it to me!leave something unsaid la noe forbli usagtleave to chance overlate til tilfeldigheteneleave well alone la det være med det, det er bra nok som det erleave word\/message legge igjen beskjedlet's leave it at that la oss nøye oss med det, la det være slikbe well left være sørget godt forIIIverb \/liːv\/løves, sprette, springe ut, få løv, få blader -
2 probation
prə'beiʃən, ]( American) prou-1) (the system allowing people who have broken the law to go free on condition that they commit no more crimes and report regularly to a social worker.) prøvetid2) ((in certain jobs) a period of time during which a person is carefully watched to see that he is capable of the job.) prøvetid•- probation officer
- be/put on probationprøvesubst. \/prəˈbeɪʃ(ə)n\/1) prøve2) prøvetid3) ( teologi) prøvetid, novisiat4) (jus, kloster) offentlig tilsyn5) ( jus) betinget dom (med tilsynsverge)put on probation komme under offentlig tilsyn, få betinget domrelease on probation løslate på prøve -
3 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
4 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
5 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
6 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet
См. также в других словарях:
arbitrage-free condition — no arbitrage condition The assumption, important in financial modelling, that there are no opportunities for risk free excess returns in financial markets and no market anomaly These premises inform many aspects of finance, notably option pricing … Big dictionary of business and management
Free trade debate — Free trade is one of the most debated topics in economics of the 20th and 21st century Fact|date=December 2007. Arguments over free trade can be divided into economic, moral, and socio political arguments. The academic debate among economists is… … Wikipedia
Free entry — is a term used by economists to describe a condition in which can freely enter the market for an economic good by establishing production and beginning to sell the product.Free entry is implied by the perfect competition condition that there is… … Wikipedia
Condition monitoring — is the process of monitoring a parameter of condition in machinery, such that a significant change is indicative of a developing failure. It is a major component of predictive maintenance. The use of conditional monitoring allows maintenance to… … Wikipedia
Free software — or software libre is software that can be used, studied, and modified without restriction, and which can be copied and redistributed in modified or unmodified form either without restriction, or with minimal restrictions only to ensure that… … Wikipedia
Free Will — • The question of free will, moral liberty, or the liberum arbitrium of the Schoolmen, ranks amongst the three or four most important philosophical problems of all time Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. Free Will Free Will … Catholic encyclopedia
Free — (fr[=e]), a. [Compar. {Freer} ( [ e]r); superl. {Freest} ( [e^]st).] [OE. fre, freo, AS. fre[ o], fr[=i]; akin to D. vrij, OS. & OHG. fr[=i], G. frei, Icel. fr[=i], Sw. & Dan. fri, Goth. freis, and also to Skr. prija beloved, dear, fr. pr[=i] to… … The Collaborative International Dictionary of English
Free agency — Free Free (fr[=e]), a. [Compar. {Freer} ( [ e]r); superl. {Freest} ( [e^]st).] [OE. fre, freo, AS. fre[ o], fr[=i]; akin to D. vrij, OS. & OHG. fr[=i], G. frei, Icel. fr[=i], Sw. & Dan. fri, Goth. freis, and also to Skr. prija beloved, dear, fr.… … The Collaborative International Dictionary of English
Free and easy — Free Free (fr[=e]), a. [Compar. {Freer} ( [ e]r); superl. {Freest} ( [e^]st).] [OE. fre, freo, AS. fre[ o], fr[=i]; akin to D. vrij, OS. & OHG. fr[=i], G. frei, Icel. fr[=i], Sw. & Dan. fri, Goth. freis, and also to Skr. prija beloved, dear, fr.… … The Collaborative International Dictionary of English
Free bench — Free Free (fr[=e]), a. [Compar. {Freer} ( [ e]r); superl. {Freest} ( [e^]st).] [OE. fre, freo, AS. fre[ o], fr[=i]; akin to D. vrij, OS. & OHG. fr[=i], G. frei, Icel. fr[=i], Sw. & Dan. fri, Goth. freis, and also to Skr. prija beloved, dear, fr.… … The Collaborative International Dictionary of English
Free board — Free Free (fr[=e]), a. [Compar. {Freer} ( [ e]r); superl. {Freest} ( [e^]st).] [OE. fre, freo, AS. fre[ o], fr[=i]; akin to D. vrij, OS. & OHG. fr[=i], G. frei, Icel. fr[=i], Sw. & Dan. fri, Goth. freis, and also to Skr. prija beloved, dear, fr.… … The Collaborative International Dictionary of English