-
21 cold
kəuld 1. adjective1) (low in temperature: cold water; cold meat and salad.) kald2) (lower in temperature than is comfortable: I feel cold.) kald, kjølig3) (unfriendly: His manner was cold.) kald, kjølig, uvennlig2. noun1) (the state of being cold or of feeling the coldness of one's surroundings: She has gone to live in the South of France because she cannot bear the cold in Britain; He was blue with cold.) kulde2) (an illness with running nose, coughing etc: He has a bad cold; She has caught a cold; You might catch cold.) forkjølelse•- coldly- coldness
- cold-blooded
- cold war
- get cold feet
- give someone the cold shoulder
- give the cold shoulder
- in cold bloodkald--------kuldeIsubst. \/kəʊld\/1) ( også overført) kulde2) forkjølelsecatch (a) cold eller get a cold bli forkjøletcome in from the cold bli tatt inn i varmen, komme til heder og verdighet igjenleave out in the cold forsømme, gå for lut og kaldt vann ( også) fryse ut, holde utenforIIadj. \/kəʊld\/1) kald, frossen• feel\/be cold2) ( overført) følelsesløs, kald, kaldblodig, kjølig, hardhjertet, ufølsom3) ( atomteknikk) inaktiv, ikke-radioaktivcold as charity kald som stein, hard som steincold as ice se ➢ ice, 1cold comfort mager trøstcold feet ( også overført) kalde føttergive someone the cold shoulder gi noen en kald skulderin cold blood med kaldt blodknock someone cold slå noen bevisstløsleave someone cold ikke gjøre inntrykk påthrow\/pour cold water on (a proposal) avfeie, forkaste uten videre (f.eks. en plan) slå kaldt vann i blodet på, ta motet fraIIIadv. \/kəʊld\/ (amer., hverdagslig)1) helt, fullstendig, totalt2) perfekt -
22 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
23 envy
'envi 1. noun(a feeling of discontent at another's good fortune or success: She could not conceal her envy of me / at my success.) misunnelse2. verb1) (to feel envy towards (someone): He envied me; She envied him his money.) misunne2) (to feel envy because of: I've always envied that dress of yours.) misunne•- enviable- envious
- the envy ofmisunneIsubst. \/ˈenvɪ\/1) misunnelse2) gjenstand for misunnelseenvy of someone misunnelse overfor noenenvy of\/at something misunnelse over noeIIverb \/ˈenvɪ\/misunne, være misunnelig\/sjalu på -
24 felt
-
25 frustrate
1) (to make (someone) feel disappointed, useless etc: Staying at home all day frustrated her.) frustrere, bringe til fortvilelse, få til å gi opp, gjøre motløs2) (to make useless: His efforts were frustrated.) gjøre unyttig, velte, forpurre•- frustratedfrustrereverb \/frʌˈstreɪt\/, \/ˈfrʌstreɪt\/1) forpurre, forstyrre, forhindre, velte, kullkaste2) gjøre virkningsløs3) skuffe, narre, svikte4) bringe til fortvilelse, få til å gi opp, stanse5) ( psykologi) frustrere, gjøre frustrert• it is so frustrating! -
26 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
27 grieve
ɡri:v1) (to cause to feel great sorrow: Your wickedness grieves me deeply.) volde sorg, bedrøve2) (to feel sorrow.) sørge (over)•- grievousverb \/ɡriːv\/ ( høytidelig)1) bedrøve, volde sorg2) sørge over, gremmes overgrieve at\/about\/over\/for sørge over (at) -
28 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
29 interest
'intrəst, ]( American) 'intərist 1. noun1) (curiosity; attention: That newspaper story is bound to arouse interest.) interesse2) (a matter, activity etc that is of special concern to one: Gardening is one of my main interests.) interesse3) (money paid in return for borrowing a usually large sum of money: The (rate of) interest on this loan is eight per cent; ( also adjective) the interest rate.) rente(r)4) ((a share in the ownership of) a business firm etc: He bought an interest in the night-club.) andel, rettighet5) (a group of connected businesses which act together to their own advantage: I suspect that the scheme will be opposed by the banking interest (= all the banks acting together).) forretningsverden/-interesser2. verb1) (to arouse the curiosity and attention of; to be of importance or concern to: Political arguments don't interest me at all.) interessere (seg for), være interessert i2) ((with in) to persuade to do, buy etc: Can I interest you in (buying) this dictionary?) interessere for, gjøre interessert i•- interesting
- interestingly
- in one's own interest
- in one's interest
- in the interests of
- in the interest of
- lose interest
- take an interestinteresse--------rente--------tidsfordrivIsubst. \/ˈɪntrəst\/, \/ˈɪnt(ə)rest\/1) interesse2) interesse, beste, egen fordel3) interesse, engasjement4) ( handel og økonomi) andel, rettighet, innsats, aksjepost5) ( økonomi) fordring6) ( økonomi og overført) rente, renter7) ( også interests) interesserte kretser, gruppe av interessenterkapitalinteressen, kapitalistenerederne, sjøfartsinteresseneaccrued interest ( økonomi) påløpne renterat interest ( om lån) mot rentebear\/carry\/return\/yield interest ( økonomi) gi rente, forrente seg, forrentesbe in someone's interest stå på noens side, begunstige noendraw interest ( økonomi) trekke renterfeel\/take\/have an interest in interessere seg forfeel\/take no interest in ikke interessere seg for• Mr. Brown took no interest in the bookMr. Brown hadde ingen interesse av bokenflagging interest synkende interessehave an interest in (doing) something ha interesse av (å gjøre) noeknow one's own interest vite sitt eget bestelend money at\/on interest eller put out money at\/on interest låne ut penger mot rentelook after one's own interests eller attend to one's interests ivareta (sine) egne interesserof interest interessant, av interessepay interest on ( økonomi) betale rente avreturn something with interest ( overført) betale med rentersink one's own interest sette til side egne interessersphere of interest interessesfære, interesseområdewatch someone's interests bevare noens interesser, ivareta noens interesserwithout interest ( økonomi) rentefrittIIverb \/ˈɪntrəst\/, \/ˈɪnt(ə)rest\/1) interessere, gjøre interessert2) angå, interessereinterest oneself in interessere seg forinterest someone in gjøre noen interessert i, vekke noens interesse for -
30 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
31 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
32 mortify
be/feel mortified to be/feel extremely embarrassed or humiliated: He was mortified when she slapped him.) krenke, ydmyke- mortificationkrenkeverb \/ˈmɔːtɪfaɪ\/1) krenke, såre, ydmyke2) gjøre flau, gjøre skamfull3) harme, ergre, forarge, gjøre arg• he was mortified to find...han fant til sin store forargelse...4) spekespeke sitt kjød\/legeme5) ( medisin) fremkalle koldbrann ibe mortified bli angrepet av koldbrannbe mortified at\/over bli forarget overbe mortified by\/over bli krenket over bli skamfull over, bli flau over -
33 peckish
adjective (rather hungry: I feel a bit peckish.) småsultenadj. \/ˈpekɪʃ\/( hverdagslig) sugen, sulten -
34 pity
'piti 1. noun1) (a feeling of sorrow for the troubles and sufferings of others: He felt a great pity for her.) medynk, medlidenhet2) (a cause of sorrow or regret: What a pity (that) she can't come.) så synd2. verb(to feel pity for (someone): She pitied him; She is to be pitied.) føle medlidenhet med, ha vondt av- piteous- piteously
- piteousness
- pitiable
- pitiably
- pitiful
- pitifully
- pitifulness
- pitiless
- pitilessly
- pitilessness
- pityingly
- have pity on
- take pity onbeklageIsubst. \/ˈpɪtɪ\/medlidenhet, medynkfor pity's sake for Guds skyldit's a pity (that) det er leit (at), synd (at)the more's the pity ja, er det ikke trist?out of pity av medlidenhetwhat a pity! det var synd!, det var dumt!, så synd!, så dumt!take pity on forbarme seg over føle medlidenhet medIIverb \/ˈpɪtɪ\/synes synd på, ha medynk med, ha medfølelse med -
35 pulse
1. noun(the regular beating of the heart, which can be checked by feeling the pumping action of the artery in the wrist: The doctor felt/took her pulse.) puls2. verb(to throb.) banke, pulsere- pulsate- pulsationhjerteslag--------puls--------slagIsubst. \/pʌls\/1) ( også overført) puls2) ( også overført) pulsslag, rytme3) vibrasjon(er), dunk4) (elektronikk, radio) puls, puls-, impulsfeel somebody's pulse ( også overført) ta pulsen på noen, kjenne noen på pulsenfeel the pulse of lodde stemningenset somebody's pulse racing få blodet til å gå fortere i årene på enstir somebody's pulse ( også overført) sette noens følelser i sving, få pulsen til å slå (fortere)thready pulse meget svak puls (som føles som en tråd under huden)IIsubst. \/pʌls\/1) ( botanikk) belgfrukter2) belgplanterIIIverb \/pʌls\/1) ( også overført) pulsere, få til å pulsere2) slå3) vibrere -
36 queer
kwiə 1. adjective1) (odd, strange or unusual: queer behaviour; queer noises in the middle of the night.) rar, merkelig, pussig2) (sick; unwell: I do feel a bit queer - perhaps I ate too many oysters.) dårlig3) ((slang) homosexual.) homofil2. noun(a homosexual.) homofil, homse/lesbe- queerly- queernesshomofil--------merkeligIsubst. \/kwɪə\/1) (hverdagslig, oftest nedsettende) homse, soper2) ( gammeldags) falske pengerIIverb \/kwɪə\/1) forderve, forkludre, ødelegge2) velte, kantrequeer oneself ( også) rote seg bort, forkludre sine sjanserqueer somebody ødelegge for noenqueer somebody's pitch ødelegge alt for noenIIIadj. \/kwɪə\/1) merkelig, underlig, rar2) ( gammeldags) uvel, kvalm3) mistenkelig, skummel, mystisk4) ( slang) homo5) ( slang) falsk, verdiløsin Queer Street (hverdagslig, gammeldags) i pengeknipe -
37 secure
si'kjuə 1. adjective1) ((often with against or from) safe; free from danger, loss etc: Is your house secure against burglary?; He went on holiday, secure in the knowledge that he had done well in the exam.) (-)sikker, trygg2) (firm, fastened, or fixed: Is that door secure?) solid, sikker, forsvarlig3) (definite; not likely to be lost: She has had a secure offer of a job; He has a secure job.) sikker, fast2. verb1) ((with against or from (something bad)) to guarantee or make safe: Keep your jewellery in the bank to secure it against theft.) sikre2) (to fasten or make firm: He secured the boat with a rope.) feste, surre/binde fast•- securely- security
- security riskfeste--------sikker--------sikre--------tryggIverb \/sɪˈkjʊə\/1) sikre, befeste, trygge, beskytte2) beslå, låse, lukke forsvarlig, sikre3) feste, gjøre fast, surre fast, binde fast4) skaffe, skaffe seg, sikre, sikre seg, få tak i, legge beslag på, forsikre seg om5) ( sjøfart) belegge, surre, surre fast6) vinne, oppnå7) sperre inn, sette inn, sette i trygg forvaring8) ( handel) stille sikkerhet for, stille garanti for9) ( medisin) binde for (blodåre)secure a loan stille sikkerhet for et lånsecure a mast ( sjøfart) støtte opp en mastsecure arms ( militærvesen) sikre våpen, sørge for at et våpen ikke kan gå avsecure a vein binde for en blodåresecured loan ( økonomi) lån mot sikkerhetsecure oneself against beskytte seg mot, gardere seg motsecure one's object oppnå målet sitt, nå sitt målsecure somebody something skaffe noen noesecure something for\/to somebody garantere noe for noen, sørge for at noen oppnår noeIIadj. \/sɪˈkjʊə\/1) sikker, trygg, beskyttet, sikret2) stødig, stø, sikker, fast, stabil3) i sikkerhet, i trygg forvaringbe secure være sikret, være festet på en forsvarlig måte, stå støtt være trygg, være sikkerfeel secure about something eller feel secure as to something kjenne seg trygg på noe, kjenne seg trygg med tanke på noesecure against\/from trygg for, sikret for, beskyttet mot, sikret motsecure of sikker på -
38 sick
sik 1. adjective1) (vomiting or inclined to vomit: He has been sick several times today; I feel sick; She's inclined to be seasick/airsick/car-sick.) kvalm, uvel, (bil)syk2) ((especially American) ill: He is a sick man; The doctor told me that my husband is very sick and may not live very long.) syk3) (very tired (of); wishing to have no more (of): I'm sick of doing this; I'm sick and tired of hearing about it!) (døds)lei4) (affected by strong, unhappy or unpleasant feelings: I was really sick at making that bad mistake.) lei seg for5) (in bad taste: a sick joke.) makaber, sykelig2. noun(vomit: The bedclothes were covered with sick.) oppkast- sicken- sickening
- sickeningly
- sickly
- sickness
- sick-leave
- make someone sick
- make sick
- the sick
- worried sickgalIsubst. \/sɪk\/( hverdagslig) oppkast, spybe on the sick ( hverdagslig) få sykepengerIIverb \/sɪk\/ eller sicpusse (på)sick him! ( til hund) ta ham!IIIverb \/sɪk\/( hverdagslig) spysick up spy (opp), kaste oppIVadj. \/sɪk\/1) syk2) uvel, kvalm3) syk, morbid, perversfeel sick kjenne seg uvel, være kvalmgo sick ( militærvesen) sykmelde seglook sick ( hverdagslig) virke blek, bleknemake somebody look sick ( hverdagslig) få noen til å bleknemake somebody sick gjøre noen syk, få noen til å føle seg dårligreport sick ( militærvesen) sykmelde segbe sick være uvel, bli uvel, bli kvalm spy, kaste oppsick about ( hverdagslig) forarget over, misfornøyd medsick and tired of grundig lei avsick as a dog\/cat svært syk, helt elendigsick as a parrot veldig skuffetsick at heart beklemt, bedrøvet, nedstemt, nedtryktsick for something syk av lengsel etter noesick out (amer. vestindisk) forklaring: organisert massesykemelding i protest mot noebe sick to death of something være lut lei av noesick with something syk av noe -
39 small
smo:l1) (little in size, degree, importance etc; not large or great: She was accompanied by a small boy of about six; There's only a small amount of sugar left; She cut the meat up small for the baby.) liten, i småbiter2) (not doing something on a large scale: He's a small businessman.) i liten målestokk, mindre betydelig3) (little; not much: You have small reason to be satisfied with yourself.) liten, ikke mye4) ((of the letters of the alphabet) not capital: The teacher showed the children how to write a capital G and a small g.) liten (bokstav), små (bokstaver)•- small arms
- small change
- small hours
- smallpox
- small screen
- small-time
- feel/look smallliten--------ubetydeligIsubst. \/smɔːl\/bare i uttrykkin small i liten skalathe small of the back korsryggenthe small of the leg smalleggenIIadj. \/smɔːl\/1) liten, små, små-2) spinkel, sped, tynn, smal3) ubetydelig, uvesentlig, bagatellmessig4) ( om antall) lavt, lite5) beskjeden, enkel6) smålig, småskåren7) liten, ynkelig, stakkarslig, skamfull8) svak, utvannet, kraftløs9) ( om lyd eller stemme) tynn, svak, forsiktig, lavfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfulllook small se ynkelig uta small matter en fillesak, en bagatellsmall natured smålig, lumpensmall people små(kårs)folksmall potatoes ( hverdagslig) småtterier, bagateller, blåbærsmall print liten skrift, fint trykksmall rain lett regnsmall screen ( hverdagslig) TVsmall wonder intet under, ikke (så) rartIIIadv. \/smɔːl\/1) lite, smått2) i små biter3) ( om stemme) lavt, lavmælt, spaktcut something small skjære noe i småstykkersing small ( overført) dempe seg, endre tonen opptre beskjedent -
40 smart
1. adjective1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende2. verb1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under3. noun(the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte- smarten- smartly
- smartness
- smart bomb
- smart cardflott--------frekk--------gløgg--------klar--------lys--------våkenIsubst. \/smɑːt\/1) svie, sviing2) stikkende smerte, sviende smerte3) ( gammeldags) smerte, sorg4) smart fyr, smartingsmart of something smerte over noeIIverb \/smɑːt\/1) gjøre vondt, svi, smerte2) ha vondt, føle smerte, lide, plages3) ( om følelser) såre, forårsake smerte4) vri, krympe segsmart for (få) svi for, lide for• you'll smart for this!smart under something lide under noe, plages av noeIIIadj. \/smɑːt\/1) smart, kompetent, dugelig, dyktig2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig6) ( om smerte) skarp, sviende7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig8) nesevis, frekk9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligentget smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta!
См. также в других словарях:
feel — /feel/, v., felt, feeling, n. v.t. 1. to perceive or examine by touch. 2. to have a sensation of (something), other than by sight, hearing, taste, or smell: to feel a toothache. 3. to find or pursue (one s way) by touching, groping, or cautious… … Universalium
feel — Ⅰ. feel UK US /fiːl/ verb [I or T] ► to experience something physical or emotional: »Steve s not feeling well so he s not in the office today. »We want our employees to feel good about coming to work. »In some companies, workers feel pressure to… … Financial and business terms
feel — [fēl] vt. felt, feeling [ME felen < OE felan, akin to Ger fühlen & L palpare, to stroke < ? IE base * pel , to fly, flutter, cause to tremble > OE fīfealde, Ger falter, butterfly] 1. to touch or handle in order to become aware of;… … English World dictionary
Feel — (f[=e]l), v. t. [imp. & p. p. {Felt} (f[e^]lt); p. pr. & vb. n. {Feeling}.] [AS. f[=e]lan; akin to OS. gif[=o]lian to perceive, D. voelen to feel, OHG. fuolen, G. f[ u]hlen, Icel. f[=a]lma to grope, and prob. to AS. folm palm of the hand, L.… … The Collaborative International Dictionary of English
Feel — may refer to:In music * Feel , a 2006 single by Kumi Koda * Feel , a 2002 single by Robbie Williams * Feel , the final track from Stereophonics 2004 album, Language. Sex. Violence. Other? * Feel , a 2006 single by Chicago * Feel , a 1992 b side… … Wikipedia
Feel — Feel, v. i. 1. To have perception by the touch, or by contact of anything with the nerves of sensation, especially those upon the surface of the body. [1913 Webster] 2. To have the sensibilities moved or affected. [1913 Webster] [She] feels with… … The Collaborative International Dictionary of English
Feel Up — Saltar a navegación, búsqueda «Feel Up» Sencillo de Grace Jones del álbum Nightclubbing Lado B « Walking in the Rain » Publicación 1981 … Wikipedia Español
feel — feel; feel·er; feel·ing·ful; feel·ing·less; feel·ing·ly; feel·ing·less·ly; feel·ing·ness; un·feel·ing·ly; un·feel·ing·ness; … English syllables
feel up to — (with neg) to feel fit enough to • • • Main Entry: ↑feel * * * ˌfeel ˈup to [transitive] [present tense I/you/we/they feel up to he/she/it … Useful english dictionary
feel — verb. 1. Feel is followed by an adjective to denote the nature of a feeling, whether physical or emotional: I m feeling cold / They began to feel afraid. For to feel bad, see bad 1. 2. Occasional, but misguided, opposition has been expressed to… … Modern English usage
Feel — Saltar a navegación, búsqueda El término Feel puede referirse a: El single de 2006 de la cantante japonesa Kumi Koda: véase Feel (canción de Kumi Koda) El single de 2002 del cantante británico Robbie Williams: véase Feel (canción de Robbie… … Wikipedia Español