-
1 nut
1) (a fruit consisting of a single seed in a hard shell: a hazel-nut; a walnut.) nøtt2) (a small round piece of metal with a hole through it, for screwing on the end of a bolt to hold pieces of wood, metal etc together: a nut and bolt.) mutter•- nutty- nutcracker
- nutshell
- in a nutshellmutterIsubst. \/nʌt\/1) ( også overført) nøtt2) (nøtte)kjerne3) ( teknikk) mutter4) (slang, hode) nøtt, knoll5) ( hverdagslig) raring, tosk, vriompeis6) ( hverdagslig) entusiast, -fantast, -elsker, -idiot7) sal (på fiolin), frosch (på fiolinbue)8) (hverdagslig, gammeldags) lapsbe\/go off one's nuts være\/gå fra vettetdo one's nuts være fra seg av sinne\/opphisselsenot for nuts ikke i det hele tatt, ikke for fem ørenuts (vulgært, testikler) baller småkull, nøttekullthe nuts and bolts of something de praktiske detaljene ved noeIIverb \/nʌt\/plukke nøttergo nutting gå ut og plukke nøtter -
2 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
3 key
ki: 1. noun1) (an instrument or tool by which something (eg a lock or a nut) is turned: Have you the key for this door?) nøkkel2) (in musical instruments, one of the small parts pressed to sound the notes: piano keys.) tangent3) (in a typewriter, calculator etc, one of the parts which one presses to cause a letter etc to be printed, displayed etc.) tast, tangent4) (the scale in which a piece of music is set: What key are you singing in?; the key of F.) toneart5) (something that explains a mystery or gives an answer to a mystery, a code etc: the key to the whole problem.) nøkkel, fasit, kode6) (in a map etc, a table explaining the symbols etc used in it.) tegnforklaring, nøkkel2. adjective(most important: key industries; He is a key man in the firm.) nøkkel-, hoved-- keyboard- keyhole
- keyhole surgery
- keynote
- keyed upkilo--------nøkkel--------tastIsubst. \/kiː\/1) ( også overført) nøkkel• the key of\/to the doornøkkelen som passer til \/ hører til døren2) nøkkel, fasit, fasitbok, løsning, forklaring, tegnforklaring3) forklaring: bokstavelig oversettelse av en tekst4) forklaring: et sted som ved sin posisjon gir kontroll over et område5) ( teknikk) tapp, pinne, kile, splint, låsekil6) ( på tangentinstrument) tangent7) ( på blåseinstrument) klaff, ventil8) (på PC, skrivemaskin e.l.) tast9) ( elektronikk) nøkkel (f.eks. på telegraf)12) ( malerkunst) farge, tone19) (zoologi, botanikk) nøkkelall in the same key monotont, uttrykksløstget the key of the street bli kastet på gatengolden\/silver key bestikkelsehave the key of the street være hjemløsrelative keys ( musikk) parallelltonearterspeak in a high key snakke med høy stemme, snakke med lys stemmeIIsubst. \/kiː\/rev, lav øy, lav koralløyIIIverb \/kiː\/1) ( musikk) stemme2) utstyre med nøkkel3) stille, stille inn4) feste med splint, feste med kile5) ( murerfag) forklaring: å feste sluttstein til en bue6) ( malerkunst) forklaring: å male i en spesiell valør eller å endre fargetone i et malerikey in (f.eks. på PC) taste inn, skrive innIVadj. \/kiː\/nøkkel-, grunn-, viktigst, essensiell, av avgjørende betydning, sentralkey figure nøkkeltallkey man nøkkelpersonkey industry nøkkelindustri -
4 shell
ʃel 1. noun1) (the hard outer covering of a shellfish, egg, nut etc: an eggshell; A tortoise can pull its head and legs under its shell.) skall, skjell2) (an outer covering or framework: After the fire, all that was left was the burned-out shell of the building.) skall; yttermur3) (a metal case filled with explosives and fired from a gun etc: A shell exploded right beside him.) (patron)hylse, granat2. verb1) (to remove from its shell or pod: You have to shell peas before eating them.) pille, rense, ta av skallet2) (to fire explosive shells at: The army shelled the enemy mercilessly.) skyte på, bombardere•- come out of one's shell
- shell outhylse--------musling--------skjellIsubst. \/ʃel\/1) skall2) ( botanikk) belg3) (musling)skall, konkylie, sneglehus4) skalldyr5) ( byggfag) skallkonstruksjon, skjelett, yttervegger6) ( militærvesen) granat7) ( militærvesen) patron, patronhylse8) ( militærvesen) epålett9) ( sjøfart) forhudning12) ( om likkiste) simpel trekiste20) ( fysikk og kjemi) (elektron)skall23) ( instrumentdel på banjo) ringcome out of one's shell krype ut av skallet sitt, bli mer utadvendtgo\/retire into one's shell trekke seg inn i skallet sitt, trekke seg tilbake, melde seg utin the shell i sitt skall, ennå ikke klekket ( overført) i sin spede begynnelse, uutvikletIIverb \/ʃel\/1) ta skallet av, pille, rense, belge (om erter)2) flasse, skalle av3) dekke med (et skall)4) ( militærvesen) bombardere, beskyte (med granater), skyte på5) slippe skalletbe as easy as shelling peas være så enkelt som bare det, være bare blåbærshell out punge ut med -
5 bolt
boult 1. noun1) (a bar to fasten a door etc: We have a bolt as well as a lock on the door.) slå2) (a round bar of metal, often with a screw thread for a nut: nuts and bolts.) mutter3) (a flash of lightning.) lyn4) (a roll (of cloth): a bolt of silk.) rull2. verb1) (to fasten with a bolt: He bolted the door.) bolte, skyve slåen for døra2) (to swallow hastily: The child bolted her food.) hive i seg3) (to go away very fast: The horse bolted in terror.) løpe av gårde, løpe løpsk•- bolt-upright- boltupright
- a bolt from the blue Isubst. \/bəʊlt\/1) bolt, nagle, (stor) spiker, (stor) skrue2) (lås)slå, rigel, sluttstykke (i skytevåpen)3) armbrøstpil (med bred spiss), bolt4) lynstråle5) stoffrull, tøybunt, tapetrull6) sluking, svelging7) (amer.) politisk avhoppbolt upright stiv som en pinne, rett opp og neddraw (back) the bolt skyve slåen frahave shot one's (last) bolt ( hverdagslig) ha tatt tatt ut de siste kreftene, ha brukt alle ressursermake a bolt for springe mot, styrte av gårde tilmake a bolt for it rømme, stikke avshoot one's bolt ( hverdagslig) gjøre alt man kan, ikke spare på kruttetIIverb \/bəʊlt\/1) fare (i vei), skjene, løpe løpsk, pile av gårde2) ( hverdagslig) stikke, rømme3) låse, låses, stenge(s) med slå4) feste med bolter, bolte5) (amer.) hoppe av (fra politisk parti)6) ( om planter) bråmodne, bli forvokst, gå i frø\/stokk7) ( hverdagslig) svelge (uten å tygge), hive i seg, slukeIIIverb \/bəʊlt\/ eller boult1) ( om mel) sikte, rense2) undersøke nøye -
6 monkey
1. noun1) (an animal of the type most like man, especially those which are small and have long tails (ie not the apes).) ape2) (a mischievous child: Their son is a little monkey.) tøysekopp, skøyer2. verb((especially with with) to meddle or interfere: Who's been monkeying (about) with the television set?) klusse/fikle med- monkey nutape--------apekattIsubst. \/ˈmʌŋkɪ\/1) ( dyr i ordenen Primates med unntak av overfamilien hominider, Hominoidea) ape2) apekatt (barnespråk)3) ( overført) rakkerunge, spilloppmaker, ugagnskråke4) ( teknikk) rambukklodd, smihammerkloss5) ( slang) 500 pund\/dollar6) ( slang) brennevinskrukkeget\/have one's monkey up bli forbannethave a monkey on one's back (amer. slang) ha en konstant plagemake a monkey (out) of somebody ( hverdagslig) gjøre narr av noen, latterliggjøre noen la noen i stikkennot give a monkey's (toss) ( slang) gi blaffen, ikke bry seg det bøss, være likegyldigput somebody's monkey up ( hverdagslig) gjøre noen forbannet\/sintsuck the monkey ( slang) drikke av flaskenIIverb \/ˈmʌŋkɪ\/1) drive ap med, drive gjøn med2) ape ettermonkey about\/around rote omkring, drive dank, lage apekattstrekermonkey (around) with klå på, klusse med, plukke på (uten lov), fingre med, kødde med -
7 chestnut
1.1) (a reddish-brown nut (one type being edible).) kastanje2) (a reddish-brown horse.) fuks, kastanjebrun hest3) (a boring old joke or story.) gammel traver (vits)2. adjective(of the colour of ripe chestnuts: chestnut hair.) kastanjebrunkastanjeIsubst. \/ˈtʃesnʌt\/1) ( også sweet chestnut) kastanje(nøtt), maron3) ( også horse chestnut) forklaring: en av flere kastanjeliknende tresorter, f.eks. i slekten hestekastanje (Aesculus forklaring:)4) ( farge) kastanjebrunt5) ( hest) fuks6) ( hverdagslig) velkjent historie, anekdotepull somebody's chestnuts out of the fire rake kastanjene ut av ilden for noen, rydde opp i andres problemerIIadj. \/ˈtʃesnʌt\/kastanje-, kastanjebrun -
8 hollow
'holəu 1. adjective1) (having an empty space in it: a hollow tree; Bottles, pipes and tubes are hollow.) hul2) ((of a sound) strangely deep, as if made in something hollow: a hollow voice.) hul, innfallen, innsunket2. noun1) (something hollow: hollows in her cheeks.) fordypning, hulning, hulhet2) (a small valley; a dip in the ground: You can't see the farm from here because it's in a hollow.) dal(søkk), botn•- beat hollow
- hollow out Isubst. \/ˈhɒləʊ\/1) hulhet2) hulning, fordypning, innsenkning3) søkk, grop4) liten dal, dalsøkk5) ( geologi) gryte, botn6) ( bygg) hulkilhøvelhollow of the knee knehasein the hollow of one's hand i sin hule håndIIverb \/ˈhɒləʊ\/1) ( også hollow out) hule ut, uthule2) bli hulIIIadj. \/ˈhɒləʊ\/1) hul, tom2) innfallen, innsunket, konkav3) sulten4) ( overført) tom, hul, verdiløs5) ( overført) uoppriktig, hyklersk, falskuoppriktige komplimenter, falsk ros6) ( om lyd) hul, med gjenklang, gjallende7) ( om lyd) dump, dempet, dyphave hollow legs ha en enorm matlyst kunne drikke så mye en vil uten å bli fullhollow race ( hesteveddeløp) svakt felthollow square (militærvesen, historisk) firkantet formasjon av infanterister med åpent rom i midtena hollow voice en hul stemme en dyp stemmeIVadv. \/ˈhɒləʊ\/( hverdagslig) fullstendig, grundigbeat somebody hollow gi noen grundig juling ( sport) slå noen ned i støvlene -
9 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere
См. также в других словарях:
off one's nut — See: OFF ONE S HEAD … Dictionary of American idioms
off one's nut — See: OFF ONE S HEAD … Dictionary of American idioms
do one's nut — (informal) BE VERY ANGRY, be furious, lose one s temper, go into a rage; informal go mad, go crazy, go wild, go bananas, have a fit, blow one s top, hit the roof, go off the deep end, go ape, flip, lose one s rag; Brit. informal go spare. → nut * … Useful english dictionary
off one's nut — (informal).See mad sense 1. → nut * * * phrasal : crazy we re all rude to each other and if we weren t we d go off our nuts H.E.Bates * * * off one s nut (informal) Mentally unhinged, crazy … Useful english dictionary
do one's nut — ► do one s nut Brit. informal be extremely angry or agitated. Main Entry: ↑nut … English terms dictionary
do one's nut Brit. — do one s nut Brit. informal be extremely angry or agitated. → nut … English new terms dictionary
off one’s nut — 1. mod. crazy; out of one’s head. □ Shut up! You’re off your nut! □ Don’t pay any attention to her. She’s off her nut. 2. mod. alcohol intoxicated. □ Those guys are really off their nuts! □ … Dictionary of American slang and colloquial expressions
do one's nut — vb to lose control, to become furious. Orig inally working class alternatives for to lose one s head or to blow one s top , all in use in Britain and Australia; the more colourful second, third, fourth and fifth variants are currently in vogue… … Contemporary slang
do one's nut — verb To become stridently angry, especially from worry. Mum did her nut after we stayed out all night without calling her. Syn: blow ones top, have a fit, throw a fit … Wiktionary
do one's nut — Vrb phrs. To be very angry, to throw a tantrum, to get emotionally upset. E.g. The work was piling up, he couldn t do it all by himself but the boss was doing his nut … English slang and colloquialisms
off one's nut — adj mad, crazy. These phrases are all elabo rations of the well established colloquial ism, off one s head (heard since the mid 19th century). The terms are some times extended to mean intoxicated by drugs or drink, more usually denoted by… … Contemporary slang