-
1 dispute
di'spju:t 1. verb1) (to argue against or deny: I'm not disputing what you say.) bestride2) (to argue (about): They disputed the ownership of the land for years.) krangle, trette, diskutere, disputere2. noun((an) argument or quarrel: a dispute over wages.) krangel, diskusjon, disputt- disputation Isubst. \/dɪˈspjuːt\/, \/ˈdɪspjuːt\/1) disputt, diskusjon, meningsutveksling2) tvist, sak, kontrovers3) konflikt, stridighetbeyond\/past\/without dispute utvilsomt, ubestrideligin dispute omstridt, diskutertlegal dispute ( jus) rettstvistopen to dispute tvilsomtIIverb \/dɪˈspjuːt\/1) drøfte, diskutere2) trette (om), krangle (om)3) sette spørsmålstegn ved, dra i tvil, bestride4) kjempe om, stride om5) motsette seg, motstå, forsøke å hindredispute about\/on diskutere omdispute against\/with diskutere med -
2 dispute resolution
subst.konfliktløsning -
3 subject matter in dispute
subst. eller subject-matter in dispute( jus) tvistegjenstand, domskrav -
4 industrial dispute
subst.arbeidskonflikt -
5 labour dispute
noun (a disagreement between management and workers about working conditions, pay etc.) arbeidskonflikt, arbeidstvistsubst.arbeidskonflikt, arbeidstvist -
6 verbal dispute
subst.ordstrid, strid om ord -
7 mediate
'mi:dieit(to try to settle a dispute between people who are disagreeing: The United States is trying to mediate (in the dispute) between these two countries.) mekle- mediatormekleIverb \/ˈmiːdɪeɪt\/1) megle, mediere2) forklaring: oppnå resultat ved megling3) utgjøre mellomledd, tjene som forbindelsesledd4) formidle, overbringemediate a dispute bringe partene til forlik i en tvistmediate a peace få i stand fred ved meglingmediate a strike få i stand forlik ved en streikIIadj. \/ˈmiːdɪət\/indirekte, annenhånds, middelbar, via mellomledd, ved mellomledd -
8 arbitrate
(to act as an arbitrator in a dispute etc: He has been asked to arbitrate in the dispute between the workers and management.) mekle, dømme- arbitratorverb \/ˈɑːbɪtreɪt\/1) dømme, megle (avgjøre (tvist) ved megling eller voldgift)2) forklaring: avgjøre (tvist) som megler, ombud, voldgiftsmannarbitrate between dømme mellom -
9 intermediary
intə'mi:diəriplural - intermediaries; noun(a person who takes messages from one person to another in a dispute etc, especially in order to settle the dispute.)mellommannIsubst. \/ˌɪntəˈmiːdjərɪ\/ eller intermediate1) mellommann, megler, formidler2) middel, mellomledd3) mellomform, mellomstadium, overgangsstadiumIIadj. \/ˌɪntəˈmiːdjərɪ\/1) formidlende, som opptrer som mellommann, som opptrer som mellomledd2) megler-3) mellomliggende, mellom- -
10 settle
'setl1) (to place in a position of rest or comfort: I settled myself in the armchair.) anbringe, sette (seg) til rette2) (to come to rest: Dust had settled on the books.) legge/senke seg3) (to soothe: I gave him a pill to settle his nerves.) berolige4) (to go and live: Many Scots settled in New Zealand.) slå seg ned, bosette seg5) (to reach a decision or agreement: Have you settled with the builders when they are to start work?; The dispute between management and employees is still not settled.) avgjøre, slutte forlik6) (to pay (a bill).) gjøre opp•- settler
- settle down
- settle in
- settle on
- settle upbetale--------etablereIsubst. \/ˈsetl\/forklaring: høyrygget trebenk med armlener, ofte med et rom under setetIIverb \/ˈsetl\/1) legge til rette, hjelpe til rette, få i orden, installere2) kolonisere, slå seg ned i3) bosette seg, slå seg ned, sette bo4) sette seg til rette, slå seg ned5) hjelpe til å etablere seg, hjelpe til å sette bo6) se til å få gift, gifte bort7) plassere, anbringe8) avgjøre, gjøre slutt på, bilegge9) ordne, avklare, klare opp i, fikse• I'll settle him!10) roe, berolige, få til å stabilisere seg11) betale, gjøre opp• will you settle for all of us?12) bestemme, fastsette, avtale13) ( om bevingede dyr) slå seg ned, sette seg14) bre seg, legge seg15) bli fast, bli hard, bli tørr, stivne16) gjøre tørr, gjøre fast, gjøre hard18) (om hus, grunnvoll e.l.) sette seg, synke19) få til å legge seg, la synke til bunnensettle (up) accounts gjøre oppsettle (up) a debt betale ned en gjeldsettle down bosette seg, slå seg nedslå seg til roda hun fylte 60, slo hun seg til ro etter et hektisk livsette seg til rette, slå seg nedde satte seg ned for å ta en prat etablere seg, innrette segroe seg, stabilisere seg, legge segsettle down in life finne seg til rette i tilværelsensettle down to married life gifte segsettle down to something begynne med noe, komme inn i noesettle for nøye seg med bestemme seg forsettle in (flytte inn og) komme i ordensettle on bestemme seg for• which of the bags have you settled on?( om sykdom) slå seg på, sette seg (fast)settle one's affairs ordne opp i sakene sine beskikke sitt hussettle oneself slå seg ned, slå seg til ro, sette seg til rettebosette seg, slå seg ned, sette bo roe segsettle oneself to bestemme seg for å, sette i gang med åsettle somebody in hjelpe noen med å flytte inn og komme i ordensettle something on somebody ( jus) båndlegge noe til fordel for noensettle up gjøre opp, skvære opp -
11 amicable
'æmikəbl(friendly: The dispute was finally settled in a very amicable manner.) vennskapelig- amicablyvennskapeligadj. \/ˈæmɪkəbl\/1) vennskapelig, vennlig2) fredsommelig -
12 arbitration
noun (the making of a decision by an arbitrator: The dispute has gone / was taken to arbitration.) mekling, voldgiftsubst. \/ˌɑːbɪˈtreɪʃ(ə)n\/1) megling (ved offisielt utpekt instans)2) ( jus) voldgiftgo to arbitration gå til megling bruke voldgift -
13 arbitrator
-
14 decisive
1) (final; putting an end to a contest, dispute etc: The battle was decisive.) avgjørende, bestemt2) (showing decision and firmness: He's very decisive.) bestemt, besluttsom•- decisivelyadj. \/dɪˈsaɪsɪv\/1) avgjørende2) avgjort3) fast, bestemt4) besluttsomdecisive of avgjørende for -
15 end
end 1. noun1) (the last or farthest part of the length of something: the house at the end of the road; both ends of the room; Put the tables end to end (= with the end of one touching the end of another); ( also adjective) We live in the end house.) ende, slutt, avslutning, endestykke2) (the finish or conclusion: the end of the week; The talks have come to an end; The affair is at an end; He is at the end of his strength; They fought bravely to the end; If she wins the prize we'll never hear the end of it (= she will often talk about it).) ende, avslutning, slutt3) (death: The soldiers met their end bravely.) endelikt, død4) (an aim: What end have you in view?) mål5) (a small piece left over: cigarette ends.) ende, stump2. verb(to bring or come to an end: The scheme ended in disaster; How does the play end?; How should I end (off) this letter?) ende, (av)slutte, opphøre- ending- endless
- at a loose end
- end up
- in the end
- make both ends meet
- make ends meet
- no end of
- no end
- on end
- put an end to
- the endende--------mål--------slutt--------slutteIsubst. \/end\/1) ende, utgang, slutt, endelikt, død, avslutning, opphør, siste (i en rad e.l.), ende-endevognen \/ den siste vognen2) ende, endestykke, stump, tamp3) mål, hensikt, formål, øyemedbe at an end være slutt, være til ende, være forbi, være over, være fullførtbe at an idle end være (arbeids)ledig, være ubeskjeftiget, være uvirksomat somebody's end borte hos noen• how is the weather at your end?at the end på slutten, ved enden\/avslutningenat the end of something i slutten av noe, etter noeat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, til sjuende og sist, til sluttat the further end ytterst, på den ytterste endenat the very end helt mot\/på sluttenbring to an end avslutte, få (en) slutt påchange ends ( sport) bytte banehalvdelcome to an end stoppe, stanse, slutte, opphøre, ta sluttcome to a sticky\/bad end få en tragisk avslutning, ende med en voldelig dødan end in itself et mål i seg selvthe end justifies the means hensikten helliger middeletthe end of somebody\/something slutten på noen\/noe• when the earthquake started, I thought that was the end of the ball gamethe end of the line\/road slutten (situasjon der alt håp er ute)end on med kortsiden fremend to end etter hverandre (uten mellomrom), ende mot ende, med kortsidene mot hverandrefrom end to end fra ende til annen, fra begynnelse til sluttgain\/attain\/achieve one's end(s) nå sitt målgo off the deep end ( hverdagslig) bli rasende\/hissig, gå fra konseptene, la sinnet løpe av med segin the end til slutt, til sjuende og sist, når alt kommer til alt• in the end, blood is thicker than waternår alt kommer til alt, er blod tykkere enn vannit's not (wouldn't be) the end of the world det er ingen katastrofe, det er ikke verdens undergangkeep one's end up ( hverdagslig) klare seg, hevde seg, holde standlike something no end ( hverdagslig) like noe veldig godtmake an end of something\/someone gjøre slutt på noe\/noen, ta livet av noe\/noenmake (both) ends meet få endene til å møtes, få pengene til å strekke tilbe nearing one's end ligge for dødennever hear the end of something komme til å høre noe lengedet vil du komme til å høre\/svi for lengeno end ( hverdagslig) svært, i høyeste gradhan er en alle tiders fyr\/karno end of something ( hverdagslig) forferdelig\/uendelig mye av noeon end på høykanti trekk, på radprivate ends private\/personlige interesserpublic ends offentlige interesserput an end to sette en stopper for, gjøre slutt på• he's the end!( hverdagslig) herlighan kommer til å ta livet av meg\/gjøre kål på megthere is an end to everything alt har en ende, alt tar slutt en gangthere is no end to det fins ingen grenser for, det er ingen ende påthere's an end of it! eller that's the end of it! dermed er saken avgjort!, dermed basta!think no end of oneself ( hverdagslig) ha høye tanker om seg selvto no end forgjevesto the bitter end til den bitre slutt, til det sisteto the ends of the earth til verdens\/jordens endeto this\/that end med det(te) som formål, i den(ne) hensiktwithout end endeløs, evig, grenseløs, uten endeIIverb \/end\/1) avslutte, ende, slutte, sette en stopper for, få en slutt på2) slutte, opphøre, ta slutt, avsluttes, endeall's well that ends well når enden er god, er allting godtend in ende medend (up) in smoke ( hverdagslig) gå opp i røykend up (by) doing something ende (opp) med å gjøre noeend up ende, havnehan havnet i fengsel til slutt, han endte i fengselthere the matter ends dermed basta -
16 exchange
iks' ein‹ 1. verb1) (to give, or give up, in return for something else: Can you exchange a dollar note for two 50-cent pieces?) bytte, veksle2) (to give and receive in return: They exchanged amused glances.) (ut)veksle2. noun1) (the giving and taking of one thing for another: He gave me a pencil in exchange for the marble; An exchange of opinions is helpful.) utveksling, bytte2) (a conversation or dispute: An angry exchange took place between the two brothers when their father's will was read.) meningsutveksling, ordskifte3) (the act of exchanging the money of one country for that of another.) (valuta)veksling4) (the difference between the value of money in different countries: What is the rate of exchange between the U.S. dollar and the yen?) valutakurs5) (a place where business shares are bought and sold or international financial dealings carried on.) børs6) ((also telephone exchange) a central telephone system where lines are connected.) telefonsentral•bytte--------utvekslingIsubst. \/ɪksˈtʃeɪn(d)ʒ\/, \/eksˈtʃeɪn(d)ʒ\/1) bytte, utveksling2) meningsutveksling, ordskifte3) ( handel) veksling (av penger)4) valutakurs, valuta, børs5) ( også telephone exchange) (telefon)sentral6) ( sport) veksling (i stafett)account of exchange vekselkontobill of exchange vekselexchange (by mistake) forbytningexchange of commodities varebytteexchange of letters brevveksling, korrespondanseexchange of views meningsutveksling, ordskiftefirst of exchange ( økonomi) primaveksel (første eksemplar av en veksel utstedt i flere eksemplarer)give a bill of exchange utstede en vekselin exchange som erstatningin exchange for i bytte mot, i stedet forloss on exchanges kurstappar of exchange myntparitetsecond of exchange sekundavekselthird of exchange ( økonomi) tertiavekselwin the exchange ( i sjakk) vinne kvalitetIIverb \/ɪksˈtʃeɪn(d)ʒ\/, \/eksˈtʃeɪn(d)ʒ\/1) veksle, skifte, utveksle2) (kunne) veksle (spesielt om mynt), (kunne) tas i bytte3) ( om offiser) skifteexchange for bytte mot, bytte ihan byttet ut sin gamle bil mot\/i en motorsykkel -
17 intervene
intə'vi:n1) (to interfere in a quarrel: He intervened in the dispute.) gripe inn, legge seg i mellom2) (to be or come between, in place or time: A week intervened before our next meeting.) ligge/komme imellom•intervenereverb \/ˌɪntəˈviːn\/1) komme imellom\/i veien, tilstøte2) intervenere, gripe inn, gå imellom, megleintervene between megle mellom ligge\/komme mellom -
18 justice
1) (fairness or rightness in the treatment of other people: Everyone has a right to justice; I don't deserve to be punished - where's your sense of justice?) rettferd(ighet)2) (the law or the administration of it: Their dispute had to be settled in a court of justice.) domstol, retten3) (a judge.) dommer•- do
- in justice torettsubst. \/ˈdʒʌstɪs\/1) rettferdighet, rett2) berettigelse, riktighet, rimelighet3) dommer (spesielt i et lands høyesterett)administer justice holde rettbring someone to justice arrestere og stille noen for rettendispense justice holde rettdo\/render justice to somebody være rettferdig mot noendo justice to something vise at man setter pris på noeyte noe rettferdighetdo oneself justice gjøre sitt beste, vise hva man kanin justice i rettferdighetens navn, med grunnin justice to for å være rettferdig motthe justice of det riktige iMr. Justice... (britisk, i tittel) dommer... (i High Court of Justice)• Mr. Justice Smithrough justice forklaring: overfladisk og\/eller unøyaktig behandling i rettssystemet( overført) harde bud, høste det man sår -
19 Labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingslitesubst. \/ˌleɪbə\/• vote Labour!Labour government arbeiderregjeringLabour leader leder for Arbeiderpartietlabour leader arbeiderleder fagforeningslederLabour member ( i Storbritannia) parlamentsmedlem for Arbeiderpartietthe labour movement arbeiderbevegelsen -
20 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro
- 1
- 2
См. также в других словарях:
dispute — [ dispyt ] n. f. • 1474; de disputer 1 ♦ Vx Discussion, lutte d opinions, sur un point de doctrine. ⇒ débat, discussion. Dispute par écrit. ⇒ polémique. 2 ♦ (XVIIe) Mod. Échange violent de paroles (arguments, reproches, insultes) entre personnes… … Encyclopédie Universelle
dispute — di‧spute [dɪˈspjuːt,ˈdɪspjuːt] noun 1. [countable, uncountable] HUMAN RESOURCES a serious disagreement between two groups of people, especially a disagreement between workers and their employers in which the workers take action to protest: • The… … Financial and business terms
dispute — dis·pute 1 /di spyüt/ vb dis·put·ed, dis·put·ing vi: to engage in a dispute disputing with management over contract terms vt: to engage in a dispute over disputing the correct application of the contract provision; esp: to oppose by argume … Law dictionary
dispute — DISPUTE. s. f. Débat, contestation. Grande dispute. Ils sont toujours en dispute. Avoir dispute ensemble. Avoir dispute contre quelqu un. Opiniâtre dans la dispute. La chaleur de la dispute. [b]f♛/b] Il se dit aussi Des actions publiques qui se… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
dispute — Dispute. s. f. Debat, contestation. Grande dispute. ils sont tousjours en dispute. avoir dispute ensemble. avoir dispute contre quelqu un. opiniastre dans la dispute. la chaleur de la dispute. Il se dit aussi des actions publiques qui se font… … Dictionnaire de l'Académie française
Dispute — Dis*pute , n. [Cf. F. dispute. See {Dispute}, v. i.] 1. Verbal controversy; contest by opposing argument or expression of opposing views or claims; controversial discussion; altercation; debate. [1913 Webster] Addicted more To contemplation and… … The Collaborative International Dictionary of English
dispute — [di spyo͞ot′] vi. disputed, disputing [ME disputen < OFr desputer < L disputare, lit., to compute, discuss, hence argue about < dis , apart + putare, to think: see PUTATIVE] 1. to argue; debate 2. to quarrel vt. 1. to argue or debate (a… … English World dictionary
Dispute — Dis*pute , v. t. 1. To make a subject of disputation; to argue pro and con; to discuss. [1913 Webster] The rest I reserve it be disputed how the magistrate is to do herein. Milton. [1913 Webster] 2. To oppose by argument or assertion; to attempt… … The Collaborative International Dictionary of English
disputé — disputé, ée (di spu té, tée) part. passé. Mis en dispute, en discussion. • Ces neuf années s écoulèrent avant que j eusse pris aucun parti touchant les difficultés qui ont coutume d être disputées entre les doctes, DESC. Méth. III, 7. Fig.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
dispute — (v.) c.1300, from O.Fr. desputer (12c.) dispute, fight over, contend for, discuss, from L. disputare weigh, examine, discuss, argue, explain, from dis separately (see DIS (Cf. dis )) + putare to count, consider, originally to prune (see PAVE (Cf … Etymology dictionary
dispute — vb argue, debate, *discuss, agitate Analogous words: see those at DEBATE Antonyms: concede Contrasted words: *grant, allow dispute n *argument, controversy Analogous words: * … New Dictionary of Synonyms