-
61 вкус
tadım; tat,lezzet; zevk,beğeni; merak* * *м1) (ощущение, чувство) tadım2) (качество, свойство пищи) tat (-dı), lezzet; çeşniки́слый на вкус — tadı ekşi
прия́тный на вкус — tadı hoş; içimli, içimi iyi (о воде, напитках)
у э́тих плодо́в стра́нный вкус — bu meyvanın garip bir tadı / lezzeti var
попро́бовать что-л. на вкус — bir şeyin tadına / çeşnisine bakmak
3) ( чувство красивого) zevk, beğeniнепритяза́тельные вку́сы — ilkel beğeniler
да у тебя́, ока́зывается, никако́го вку́са нет! — çok zevksizmişsin be!
то́нкость худо́жественного вку́са — sanat zevkindeki incelik
4) ( склонность) merakиме́ть вкус к чему-л. — bir şeye merakı olmak, meraklısı olmak
••та́нец в испа́нском вку́се — İspanyol tarzında bir dans
входи́ть во вкус чего-л. — bir şeyin tadına varmak
он челове́к со вку́сом — zevk sahibi bir adamdır
одева́ться со вку́сом — zevkle giyinmek
на твой вкус ничего́ не́ было — senin zevkine göre bir şey yoktu
э́то пришло́сь ему́ по вку́су — bu onun hoşuna / zevkine gitti
э́то де́ло вку́са — bu, bir zevk meselesidir
на вкус, на цвет това́рищей нет; о вку́сах не спо́рят чего-л. — погов. renk ve zevk üzerinde münakaşa olmaz
-
62 ask
1) (to put a question: He asked me what the time was; Ask the price of that scarf; Ask her where to go; Ask him about it; If you don't know, ask.) spørre2) (to express a wish to someone for something: I asked her to help me; I asked (him) for a day off; He rang and asked for you; Can I ask a favour of you?) be om3) (to invite: He asked her to his house for lunch.) invitere, be•- ask for
- for the askingbe--------behøve--------fordre--------forlange--------trengeverb \/ɑːsk\/1) spørre2) be, be om3) invitere, by opp4) ( om sak) kreve, trengeask after spørre etter, spørre hvordan det står til (med noen)ask for be om, spørre etterask for trouble eller ask for it være ute etter bråk utfordre skjebnenask me another ( hverdagslig) ikke vet jeg (som svar på spørsmål)ask somebody about something\/somebody spørre noen om\/etter noe, spørre noen om\/etter noenask somebody in invitere noen innask somebody round be noen stikke innom, invitere noen hjemdon't ask! ( hverdagslig) ikke spør!, ikke nevn det!, glem det!don't ask me! ( hverdagslig) ikke vet jeg!I ask you! ( hverdagslig) hva gir du meg!, har du sett på maken! -
63 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
64 figure
'fiɡə, ]( American) 'fiɡjər 1. noun1) (the form or shape of a person: A mysterious figure came towards me; That girl has got a good figure.) form, skikkelse, figur, kroppsbygning2) (a (geometrical) shape: The page was covered with a series of triangles, squares and other geometrical figures.) figur, form, mønster3) (a symbol representing a number: a six-figure telephone number.) tall, siffer4) (a diagram or drawing to explain something: The parts of a flower are shown in figure 3.) figur2. verb1) (to appear (in a story etc): She figures largely in the story.) opptre, forekomme, figurere2) (to think, estimate or consider: I figured that you would arrive before half past eight.) regne med, vente•- figuratively
- figurehead
- figure of speech
- figure outsiffer--------skikkelse--------tallIsubst. \/ˈfɪɡə\/, \/ˈfɪɡjə\/1) (matematikk, også figures) siffer, tall, talltegn, regning2) ( også figures) opplysninger, statistikk3) ( hverdagslig) beløp, pris4) figur, kropp, form, fasong5) person, personlighet (overført), skikkelse, figur6) ( geometri) figur, diagram7) illustrasjon, bilde, mønster8) ( billedhuggerkunst) figur, statue, skulptur9) ( retorikk) figur, bilde13) symbol, bilde, forbilde14) horoskopat one's own figure for den prisen en selv byrcarved figures utskårne figurercut figures ( kunstløp) tegne figurercut\/make a fine figure gjøre et imponerende inntrykkcut\/make a poor\/sorry figure gjøre en dårlig\/ynkelig figurdo figures regnea double figure et tosifret talla figure of fun en latterlig figur, en skyteskive for narrestrekerfigure of speach billedlig uttrykk, bildefigures (in the landscape) staffasjegeometrical figures geometriske figurerget\/buy something at a low figure få\/kjøpe noe billigan interesting figure en interessant personlighetkeep one's figure holde figurenlose one's figure legge på segman of figures en matematiker, en som er flink med tallname your\/the figure! si hva du skal ha (for det\/den\/dem)a public figure en offentlig personput a figure on ( hverdagslig) bestemme nøyaktig\/mengdespeak in figures snakke i bilderwhat a figure you look! som du ser ut!IIverb \/ˈfɪɡə\/, \/ˈfiɡjə\/1) beregne, kalkulere, regne2) (spesielt amer.) anta, tro, formode• he's going to lose, I figure3) forestille4) ( overført eller symbolsk) betegne5) pryde (med figurer), lage fasong, lage mønster, mønsterveve6) avbilde, tegne, portrettere7) betegne med siffer8) opptre, figurere, inngå, forekomme9) spille en viss rolle10) (amer., hverdagslig) stemme, være troligfigure on (spesielt amer., hverdagslig) regne medstole påfigure out regne ut• he figured out the cost at £600finne ut, forstågi resultat• it figures out at £45det blir £45figure to oneself forestille segfigure well regne bra -
65 shake
ʃeik 1. past tense - shook; verb1) (to (cause to) tremble or move with jerks: The explosion shook the building; We were shaking with laughter; Her voice shook as she told me the sad news.) (få til å) riste; dirre, skjelve2) (to shock, disturb or weaken: He was shaken by the accident; My confidence in him has been shaken.) ryste, skake opp2. noun1) (an act of shaking: He gave the bottle a shake.) rysting, skjelving2) (drink made by shaking the ingredients together vigorously: a chocolate milk-shake.) (milk)shake•- shaking- shaky
- shakily
- shakiness
- shake-up
- no great shakes
- shake one's fist at
- shake one's head
- shake off
- shake upriste--------ruskeIsubst. \/ʃeɪk\/1) skaking, risting, skjelving, dirring• give it a good shake!2) ( også overført) jordskjelv, sjelv, sjokk3) milkshake4) (i tre, jord, fjell) sprekk, revne5) ( musikk) trille6) ( dans) shake7) håndtrykk8) øyeblikka shake of et dryss meda brace of shakes et øyeblikkget\/give somebody a fair shake ( hverdagslig) gi noen en sjansein (half) a shake ( hverdagslig) på null komma null, på et øyeblikkin two shakes (of a dog's\/lamb's tail) ( hverdagslig) på et blunk, med det samme, på null komma niks• the electrician was incredibly fast, she fixed it in two shakeselektrikeren var utrolig kjapp, hun fikset det på null komma niksno great shakes ( hverdagslig) ikke noe særlig, ikke rare greiene, ikke mye å rope hurra forII1) (få til å) riste, (få til å) skjelve, (få til å) vibrere2) ( om person) skjelve, dirre, riste3) riste, ruske (i), riste på, ryste, forbløffe4) svekke, skade, forstyrre5) hytte med, true med, vifte med6) ( hverdagslig) håndhilse, ta i hånden7) ( musikk) slå en trille8) ( hverdagslig) stjeleshake a leg komme seg på bena, komme i gangshake down ( hverdagslig) finne seg til rette, ordne segriste nedprøve, teste, ta en prøvetur med(amer., slang) presse penger av (amer., slang) (kropps)visitere, gjøre razzia hos ( hverdagslig) sove over, ordne en provisorisk sengshake hands håndhilse, ta i håndenshake off riste av seg( overført) bli kvitt, riste av seg, unnslippe frashake out riste ut (av en eske e.l.), riste (opp) (et plagg e.l.) (sjøfart, om seil) reve ut ( militærvesen) spre segshake somebody up ruske liv i noen, ruske opp (i), gjøre noen uroligshake something up riste (godt), riste utommøblere, omorganisere, rekonstruereshake with skjelve av, dirre av, riste avshake yourself together! ( hverdagslig) ta deg sammen! -
66 shuffle
1. verb1) (to move (one's feet) along the ground etc without lifting them: Do stop shuffling (your feet)!; The old man shuffled along the street.) subbe, slepe med føttene; trippe2) (to mix (playing-cards etc): It's your turn to shuffle (the cards).) stokke kort2. noun(an act of shuffling: He gave the cards a shuffle.) subbing; tripping; blandingblande--------snikeIsubst. \/ˈʃʌfl\/1) sleping, subbing (med føttene), slepende gange2) forklaring: dans med glide- og slepetrinn3) ( kortspill) stokking, blanding, tur til å blande4) ( overført) omflytting, ommøblering5) røre, virvar6) krumspring, utflukt, knepbe\/get lost in the shuffle (amer., hverdagslig) bli borte i mengdenIIverb \/ˈʃʌfl\/1) slepe (med), subbe (med)• do you shuffle with your feet?2) (stå og) trippe3) forklaring: danse med glidende eller slepende trinn4) ( kortspill) blande, stokke5) ( overført) komme med utflukter, gjøre krumspring, lure, luske6) ( overført) flytte om, ommøblere, blande7) skubbe, dytte, skyve, slenge, putte, smugle8) lureshuffle away ( overført) lure unnashuffle off kaste av seg, slenge fra seg, kvitte seg med, skyve overlure seg unna, frigjøre seg fra subbe av gårdeshuffle off this mortail coil ( hverdagslig) krepere, gå hedenshuffle on kaste på segshuffle out of ( om vanskelig situasjon) krangle seg ut av, komme seg ut avshuffle the cards stokke kortene ( overført) legge om taktikkenshuffle through fare gjennom, slurve medshuffle up\/together raske sammen -
67 stampede
stæm'pi:d 1. noun(a sudden wild rush of wild animals etc: a stampede of buffaloes; The school bell rang for lunch and there was a stampede for the door.) stormløp, vill flukt2. verb(to (cause to) rush in a stampede: The noise stampeded the elephants / made the elephants stampede.) flykte i vill panikk, stormepanikkIsubst. \/stæmˈpiːd\/1) (om hester, kveg e.l.) vill flukt, panikkartet flukt2) ( om mennesker) masseflukt, panikk, stormløp3) (amer.) spontan massebevegelse4) (amer.) rodeo5) (amer. og kanadisk) forklaring: årlig feiring med rodeo, konkurranser, utstillinger, dans e.l.IIverb \/stæmˈpiːd\/1) flykte i panikk, flykte til alle kanter, løpe løpsk2) skremme på flukt, skape panikk blant -
68 cravar
cra.var[krav‘ar] vt clouer, larder.* * *[kra`va(x)]Verbo transitivo (unhas, dentes) plantercravar os olhos em fixer son regard sur* * *verbocravar as unhas em alguma coisaenfoncer ses ongles dans quelque chosecravar os olhos em alguma coisafixer ses yeux sur quelque chosecravar dinheiro a alguémtaper de l'argent à quelqu'un -
69 observar
ob.ser.var[observ‘ar] vt observer.* * *[obsex`va(x)]Verbo transitivo observer(dizer) faire remarquer* * *verbo1 (pessoa, local, situação) observerobservar as crianças no jardimobserver les enfants dans le jardinjá estou atrasado, observou eleje suis déjà en retard, observa-t-ilobservar um minuto de silêncioobserver une minute de silence -
70 óptica
óp.ti.ca[‘ɔptikə] sf Fís optique. Var: ótica.* * *nome femininoilusão de ópticaillusion d'optiquever alguma coisa numa certa ópticavoir quelque chose dans une certaine optiqueINFORMÁTICA na óptica do utilizadoren tant que utilisateur -
71 gå
4идти́, ходи́ть; отправля́тьсяtóget går (klókken seks) — по́езд отхо́дит (в шесть часо́в)
úret går — часы́ иду́т
gå på besǿg — ходи́ть в го́сти
hvordán går det dig [Dem]? — как твои́ [ва́ши] дела́?, как пожива́ете?
det går godt — (дела́ иду́т) хорошо́!
gå i skóle — ходи́ть в шко́лу
gå på árbejde — ходи́ть на рабо́ту
* * *elapse, extend, go, march, on, play, reach, roll, run, strike, tread, walk* * *vb (gik, gået) go;( gå på sine ben) walk;( om tid) go, pass, go by;( spilles, opføres) be on ( fx there is a good film on at the Palladium), run ( fx the play ran for six months; is that film still running?),(mere F) be played, be performed;( sælges) sell, be sold;(gram.: bøjes) go, be inflected;( være passende) do;( rækkes fra hånd til hånd) go round, pass;( gå i stykker) go, break;( gå på pension) retire,( træde tilbage fra højere post, og om regering) resign;(om maskineri etc) run ( fx the engine is running smoothly; the drawer( skuffen) runs smoothly; the machine runs by electricity);( om tog) run ( fx the trains did not run on Sundays),( afgå) leave, go ( fx when does the train leave (el. go)? it leaves(el. goes) at 10);(teat) exeunt, exit,( i nyere stykker oftest) they go (, he, she goes) (off stage);[ døren gik] the door opened and shut; somebody came in (, went out);[ møllen går] the mill is turning;[ radioen går hele dagen] the radio is on all day;[ snakken gik] the conversation was in full swing,(dvs sladderen) people were talking;[ snakken gik livligt] the conversation was animated;[ der er gået tre trumfer] three trumps are out (el. have gone);[ med adv, pron etc:][ blive gået](dvs afskediget) be retired;[ det gik helt anderledes] it turned out quite differently;[ det er gået dårligt for mig] things have gone badly with me, I have had bad luck;(mht helbred) he was in a bad way;[ det gik dårligt med foretagendet] the enterprise did not succeed;[ gå fri] escape,( få lov at slippe) be let off;[ uret går godt] the watch keeps good time;[ det går godt med ham, det går ham rigtig godt] he is doing well;[ forretningen går godt] the business is thriving;[ hvordan går det ( med helbredet)?] how are you?T how is it going? how goes it?(se også ndf: gå med);[ hvordan det end går] whatever happens;[ den går ikke] that won't do,(= du kan tro nej!) no you don't! nothing doing! I'm not having any![ lad gå!] all right! let it pass![ jeg vil lade det gå for denne gang] I'll overlook it this time;[ lade ham gå](dvs sætte fri) let him go;(dvs lade i fred) leave him alone;[ det går meget let] that is very easy;[ sådan gik det i tre år] things went on like that for three years;[ sådan går det her i verden] that is the way of the world;[ gå tabt] be lost,(se også tabe);[ faste forbindelser med præp og adv:][ gå af]( løsne sig) come off,( om noget limet også) come unstuck;( om skydevåben) go off,( om skud) be fired;( gå på pension) retire,( forløbe) go (el. pass) off;[ hvad går der af ham] what is the matter with him? what has come over him?[ gå af i stilhed] pass off quietly;[ det kan gå af på min gæld] you can deduct it from what I owe you;[ gå an]( være acceptabel) do ( fx will these shoes do?);[ det går an] it will do;[ det går aldrig an] it will never do;[ gå bagover] fall backwards;[ jeg var ved at gå bagover af forbavselse] you could have knocked me down with a feather;[ gå bort] go away;(dø) die, pass away;[` gå efter]( hente) go for, go to fetch,T go and get;( rette sig efter) go by, go on ( fx we have nothing to go by (el.on)), act on ( fx his advice, his recommendation);[gå ` efter]( undersøge) go over ( fx all the details), go into ( fx thematter),(friske el. male op) touch up ( fx an article);( efterkontrollere) go (el. check) over, go (el. check) through;[ hvis det gik efter mit hoved] if I had my way;[ gå efter lyden] go in the direction of the sound;[ gå for]( gælde, regnes for) pass for, be supposed to be;( blive solgt for) go for;[ hvad går her for sig?] what is going on here?[ hvornår skal det gå for sig?] when is it to come off? when is it to be?[ det går godt for ham] he is doing well;[ intet ville gå for ham] nothing went right for him;[gå foran præp] go before,F precede;adv go (, walk) ahead (el. in front), lead the way;[ gå forbi] pass;[ gå forud for, gå fremfor] precede;(fig) take precedence of (el. over);[gå ` fra]( løsne sig) come loose;( om noget limet) come unstuck;( skulle fradrages) be deducted;(opgive fx eksamen) give up;(opgive studium etc) drop out;[` gå fra]( forlade) leave (behind);( lade i stikken) desert ( fx one's wife);[ gå fra borde], se bord;[ gå fra forstanden], se forstand;(dvs hver til sit) part, separate;(dvs i stykker) go to pieces, split;[ gå fra sit ord] go back on one's word;[ gå frem] advance, go forward;( gøre fremskridt) make progress;( bære sig ad) act,F proceed;[ gå lige frem] walk straight ahead;[ gå fremad] advance,F proceed;( gøre fremskridt) make progress;(dvs det går ham godt) he is getting on;(mht helbredet) his health is improving;( han bliver dygtigere) he is coming on;[ gå hen: gå ubemærket hen] pass off unnoticed;[ gå ikke hen og bliv syg] don't go and be ill;[ han er gået hen og har købt en bil] he's (been and) gone and bought a car;[ gå let hen over] pass lightly over;T skate over;(se også hoved);[ gå hen til ham] go (up) to him; walk over to him;( for at besøge ham) go and see him; look him up;[` gå i]( være klædt i) wear;[gå `i]( lukke sig) close;[han går i sit 50. år] he is in his fiftieth year;[ gå i femte klasse] be in the fifth class;[ hun går lige i folk] people fall for her straight away;[ den slags historier går lige i folk] people lap up that kind of story;[ gå i sig selv] think better of it,F repent;[ planen gik i sig selv igen] the scheme came to nothing;[` gå igen] leave again;[gå ` igen] be repeated,F recur;( om genfærd) walk; haunt the house (, room etc);[ gå igennem] pass (through), go through;( undersøge) go over, go through;( lide) go through,F undergo;( blive vedtaget) be carried, pass, go through;[ ansøgningen gik igennem] the application was granted;[ (radio)udsendelsen gik godt igennem] reception was good;(se også marv);[ gå imod]( i fjendtlig hensigt) go against;( hen imod) go towards;( modarbejde) oppose;[ hvad er der gået dig imod?] what is worrying you? what has upset you?[ alting går mig imod] nothing seems to be going my way;[ gå ind]( træde ind) go in, enter;(om avis etc) cease publication;(se også jagt);[ gå ind ad døren] go in through (, enter by) the door;[ gå ind for]( støtte) support ( fx a proposal),( være fortaler for) be an advocate of ( fx reform), advocate,( anbefale) recommend;[ gå ind for en sag] adopt (el. identify oneself with) a cause;[ gå ind for hans politik] go in for (el. adopt el. advocate) his policy;[ jeg går ind for at] I think that, I vote that;[ gå ind i] go into, enter,(i forening etc) join;[ gå ind i hæren] join the army;(dvs han forstod det) it went right in; he got the message;(dvs de elsker det) they lap up that kind of thing;[ gå ind på]( bevæge sig ind i) enter ( fx enter one's office);( beskæftige sig med) go into ( fx go into details);( give sin tilslutning til) agree to, accept ( fx accept a proposal), fall in with ( fx an arrangement, a joke);[ gå nærmere ind på] go into details about;[ gå ind til de andre] join the others;(se også evig (hvile));[ gå indad]( om dør) open inwards;[ han går indad på fødderne] his feet turn in; he turns in his feet (in walking);[ gå itu] break, come (el. go) to pieces;[ gå med]( ledsage) go with, come with,F accompany;( bære) carry ( fx a pistol, a gas mask, a cane),( være iført) wear ( fx a gas mask, glasses, a ring, a hat);(se også krykke);( om par) go out with,T date ( fx he's dating her);( uddele) deliver ( fx newspapers, milk; bread for a baker);[gå ` med](adv) come with somebody (, me, etc), go along;( forbruges) be consumed, be spent;( blive ødelagt) be destroyed, be lost;[ går du med?] are you coming (too)? are you coming with me (, us)?[ gå med aviser (, mælk)]( også) do a newspaper round (, milk round);[ hvordan går det med ham?] how is he getting on?[ hvordan går det med arbejdet?] how is the work getting on? how are you getting on with your work?[ gå med stok] walk with a stick,( til pynt) carry a stick;[ gå stille med noget] keep something quiet;(se også dør);[ gå med hovedet på skrå] carry one's head on one side;[ sådan går det med de fleste] that is what happens to most people;[ hele dagen gik med at forberede festen] they (, we etc) spent the whole day preparing the party;[ gå med på] agree to ( fx the terms, the plan, the proposal), fall in with ( fx the proposal);(se også værst);[ gå med til](dvs ind på) agree to;[ gå ned] go down,F descend;(om sol etc) set, go down;( om flyvemaskine) land, come down;(om skib etc = synke) go down;( om pris, temperatur etc) fall,( pludseligt) drop;( om teatertæppe) fall, come down;( bukke under) go under, go to the wall,( gå fallit) go under, go bust;(se også I. bakke, flag, I. klap);[gå `om]( gå omkring) walk about,( blive rakt rundt) go round;( udføres på ny) be repeated;( i skole) repeat a class (, a year);( om eksamen) retake (, kun skriftlig: resit) an examination,( med objekt) retake (, resit) ( fx it is not possible to retake single papers);[ lade kanden gå om] pass the jug;[ kanden gik om] the jug went round;[gå 3. klasse om] repeat the third class;[ gå omkring] walk about;[ der går en mur omkring byen] there is a wall round the town;[ gå omkring i gaderne] walk about the streets;[ gå op]( stige, også om pris) rise, go up;( pludseligt) fly open;( om sammenføjning) come apart, give way;(om knude etc) come undone,( om noget limet) come unstuck;( om regnestykke) come out, come right;( om kabale) come out;( om teatertæppe) rise;(om fly etc) take off;( om regnestykke) get out;(fig) it amounts to the same thing;( vi er kvit) we are quits;[ det gik op for mig at] I came to realize that, it dawned upon me that;[ gå op i](dvs interessere sig for) be absorbed in; give one's mind to;( gå helt op i) devote oneself to;( til eksamen) do an examination in a subject;[ selskabet er gået op i et andet] the company has become merged in another;[ to går op i fire] two will go into four; four is divisible by two;[ gå op i sin rolle] identify oneself with one's part;(se også I. lue, røg, I. spids);[gå op med 6%] rise (el. go up) by 6%;[ gå op til eksamen], se eksamen;[ gå over]( fra side til side) cross ( fx let us cross here), walk across;( fortage sig) pass off, wear off;( gå itu) break (in two),( pludseligt, med et smæld) snap;( overskride), se ndf: gå ud over;[ gå over i] pass into;[ gå over i historien], se historie;[ gå over på andre hænder] pass into other hands; change hands;[ gå over til] go over to ( fx the enemy; a Liberal MP went over to the Conservatives),(neds) defect to ( fx he defected to the rebels);( en mening) come round to;( en religion) go over to, be converted to;( anden virksomhed, andet emne) pass on to;( udvikles til) become, pass into;[ gå over til katolicismen] join (el. go over to) the Roman Catholic Church;[gå `på]( tage fat) go ahead, go on;( angribe) go for him (, them etc);( ske) happen ( fx it does not happen often);(om handske etc) go on;[` gå på](dvs angå) concern; be aimed at;[ den går han ikke `på] he won't swallow (el. S buy) that; that won't go down with him;[ det er hårdt at gå `på] it is tough luck;(se også løs);[ han lod sig ikke gå `på](dvs veg ikke) he stood his ground (like a man);(dvs genere) he did not turn a hair;[ det skal du ikke lade dig gå på af] don't let it get you down;[ der går 100 p på et pund] there are a hundred pence to a pound;[ gå rundt] walk about, go round;(se også rundt);[` gå sammen] walk (, leave) together;( om par) go out together,T date ( fx they have been dating for over a year);(dvs gøre det i fællesskab) do it together;[ gå sammen om at] join together to,(dvs skyde penge sammen) club together to ( fx buy him a present);[ gå sammen med dem om at] join forces with them to;[gå ` til]( fremskynde sin gang) walk faster,F quicken one's pace;( ske) come about, come (to pass), happen ( fx how did it happen? how did it come about that he was told? how did he come to lose themoney?);( kræves) be required,( forbruges) be spent, be consumed;( om fodtøj) break in ( fx new boots, new shoes);[ gå til den]T go it;[ det gik hedt til] feelings ran high,T the fur really flew;[ det gik livligt til] things got lively;[ det gik underligt til med den sag] it was a queer business;[ jeg er ved at gå ` til af varme] this heat is getting too much for me (el.is getting me down);valg);[ gå tilbage] go back,(især mil.) retreat;(fig) decline; fall off ( fx membership ( medlemstallet) fell off);[ lade handelen gå tilbage] call off the deal;[ det er gået tilbage for ham] he has come down in the world;[ vær venlig at gå tilbage i vognen!] pass right along the bus, please![ det går tilbage med ham] he is falling off; he is losing his grip;[ gå tilbage til] return to, go back to,( skrive sig fra) date from ( fx the house dates from the 17thcentury);[ gå ud] go out ( fx they go out a lot);( om planter) die;( udgå) be omitted, be left out, be dropped;[ gå ud ad døren] go out of the door;[ gå ud af] go out of, leave ( fx the room, school);[ gå ud fra]( forudsætte) assume, understand, take for granted ( fx I took it for granted that you would agree);( også) I take it that;[ gå ud fra en urigtig forudsætning] act on a wrong assumption;[ gå ud med én] go out with somebody;[ gå ud over](dvs overskride) go beyond ( fx what is reasonable), pass,F exceed ( fx all bounds alle grænser);( også) his work suffers;[ hans ondskab gik ud over ham selv] his malice rebounded on him;[ dette vil gå ud over ham] he will be the one to suffer for this;(dvs når noget går én imod) take it out on somebody else;[ lade sit raseri gå ud over] vent one's rage on;[ gå ud på]( tilsigte) aim at,( udtrykke) be to the effect (that);[ det går ud på at] the idea is that;[ hans stræben går ud på] his object (el. aim) is;[ jeg så hvad alt dette gik ud på] I perceived the drift of all this;[ jeg ved hvad dine ønsker går ud på] I know what your wishes are;[ gå uden om] walk (, go) round ( fx a hole in the road);(fig) get round ( fx the difficulty);( prøve at undgå) sidestep ( fx a problem),F evade ( fx the difficulty, the question);[ gå langt uden om én] give somebody a wide berth;[ gå udenom] go round ( fx the gate was shut so we had to go round),(fig: om sagens kerne) beat about the bush;[gå ` under](mar) go down,F founder;( bukke under) go under, go to the wall;( blive ødelagt) be destroyed;[ hvis verden går under] if the world comes to an end;(se også navn); -
72 tur
excursion, fare, jaunt, journey, ride, run, sortie, tour, trip, turn* * *I. (en -e)( spadseretur) walk,( vandretur) walking tour, tramp, hike;( udflugt) outing,F excursion ( til to),( rundtur) tour (i of);( rejse) trip,( især længere) journey ( til to),( rundtur) tour (i of, fx France);( flyvetur) flight;( til søs) voyage,( med turistskib) cruise,( overfart) passage,(T, oftest kortere) crossing;( sejltur) sail,( rotur) row;( køretur, som passager) ride ( fx in (el. on) a bus (, train); he gave me a ride in his car);( i privat køretøj) drive ( fx we went for a drive in his car),( kort) run,( længere) trip ( fx to Paris),( rundtur) tour (i of, fx France);( cykeltur) (bicycle) ride,( større) bicycling tour;( ridetur) ride;( postbuds) rounds pl;[( om taxichauffør:) få tur] get a fare;(se også II. tur);[ med vb:][ cykle en tur] go for a ride (on one's bicycle);[ gå en tur] go for a walk, take a walk (, stroll);[ gå tur med hunden] take the dog for a walk;[ pengene er gået sig en tur] the money is gone;[ løbe en tur] go for a run;[ ride en tur] go for a ride (on horseback);[ ro en tur] go for a row;[ sejle en tur] go for a sail,( i robåd) go for a row;[ tage en tur i skoven (, på landet)] go for an outing in the woods (, in the country);[ hun tog den store tur] she went into hysterics; she went off the deep end; she went through the roof;[ med præp & adv:][ en tur i karussel (, bus)] a ride on a merry-go-round (, in (el. on) a bus);[ en tur i skoven] an outing in the woods;[ en tur med bussen] a ride in (el. on) a bus, a bus ride;[ på turen] on the trip (, journey, voyage etc),( ofte =) on the way;[ på hele turen] during the whole trip;(fig) he has been the rounds;[ han er vant til turen] he has been through it before.II. (en -e)( til at gøre noget) turn,( i spil, T) go ( fx it's my go),( i skak: til at trække) move,( i spil med terninger: til at slå) throw;( i dans) figure;( anfald) fit ( fx a crying fit; a coughing fit);( af smerte) attack of pain;( omdrejning) turn;[ nu blev det min tur] now it was my turn; now my turn came;[ efter tur] in turn ( fx I will visit you all in turn), in rotation (fx each becomes chairman in rotation; committee members retire in rotation);( i hold) in relays ( fx the pupils have their meals in relays);( skiftevis) by turns ( fx we worked by turns);[ stå for tur] be next (in turn) ( til for);[ stå for tur til at blive forfremmet] be in line for promotion;[ da turen kom til ham] when his turn came; when it was his turn;[ din tur kommer også] your turn will come,( i en uvis fremtid) it will be your turn some day,( til at lede, nyde livet etc) you'll get your day;[ nu var det min tur til at blive vred] it was now my turn to be angry;( i boldspil) it is your turn to bat,( i terningspil) it is your throw;( i brætspil) it is your move. -
73 ACOCOHXOCHITL
acocohxôchitl:*\ACOCOHXOCHITL botanique, dahlias.Allem., Hochstengelblüthe (Dahlia variabilis) SGA II 519.Au cours des fetes du mois Tlaxochimaco.Sah HG II 28,1 (Sah Garibay I,182) - Sah 1927,156 = Sah2,108.En Cod Flor XI 196r = Acad Hist MS 224v = ECN11,96 = Sah11,212. acocohxochitl désigne les fleurs de la plante nommée xâlacocohtli. Elles sont décrites ainsi: " chihchîltic camohpaltic côztic, tomiolloh, mânqui, yâhualtic, yâhualiuhqui. in îxôchiahtlapallo memelactic papatlactic ", elles sont rouges, pourpres, jaunes, velues, durables, rondes, toutes rondes, ses pétales sont droites, très longues - son rojas, de color morado oscuro, amarillas. Son veludas, duraderas, redondas, como aros. Sus petalos son muy derechos, muy anchos. ECN11,96.acocohxôchitl est décrit dans Sah 11,199.And.Dib. 11,199 n.9 Dahlia coccinea Cav. (Hernandez Hist. de las Plantas I 24).And.Dib. 8,47 n.l ajoute Santamaria I 35 however, says of 'acocote': En Méjico, variedad de calabaza comun, indigena del pais, conocida tanbién por 'alacate' (Lagenaria vulgaris, var.). Cf. acocohquilitl.Forn: sur xôchitl, morph.incorp. acocohtli. -
74 COZAMATL
côzamatl ou apocope côzama, var. côzamahtli, côzahtli.Belette.Launey II 245.Opossum, allem. Beutelrattel, Didelphys Virginiana Shaw.SIS 1950,264.Esp. comadreja.Angl. weasel.Mustela frenatan frenata (Lichtenstein) or long-tailled weasel, in Villa R., op. cit., p. 457. Décrite dans Sah11,13." in iuhquin cozama nô quitzimpahchichîna in tôtolmeh ", comment aussi la belette suce les dindes pas l'arrière - como la comadreja, chupa a las pavas por el trasero.Il s'agit de 'l'epatl' ou 'zorillo'.Cod Flor XI 14v = ECN11,54 = Sah11,13 (est dit du zorillo)." no îhuân netetzahuilôhua in cozamatl ahnôzo côzahtli ", et de même on considérait la belette comme un présage - likewise all regarded the weasel as an omen. Sah5,165. Le chapitre 6 de Cod Flor V développe les présages qui se rattachaient à la belette, cozamatl. Sah5,165." in cozahtli, côzamatl mihtoâya, in acah quiyacahuiltequi ahmo huel yâz, in câmpa yâznequi mictilôz têmâchuetzitîuh ohtlica ", quand une belette, comme on dit frappe au nez de quelquelqu'un, il ne pourra pas aller la où il désire aller, on le tuera, il tombera aux mains de quelqu'un en chemin - wenn das Beutelwiesel, das cozamatl, so sagte man jmdm vor die Nase den Weg kreutzte wird er nicht gut gehen fahren wohin er auch gehen wolle, er würde getötet werden, würde unterwegs in jmd Hand fallen.Sah 1950,2.Mangées par les Otomis. Sah10,180 = Launey II 244." ahzo tôtolin, ahzo côzamatl, ahnôzo chichi îpan moquîxtiâya ", il se transformait soit en dinde, soit en belette, soit en dinde - he turn himself into perhaps a turkey, or a weasel, or a dog. Est dit d'un nâhualli d'origine plébéenne. Sah4,42. -
75 TEZZACAHUAH
têzzacahuah, var. tênzacahuah, n.poss.Qui porte un labret.SIS 1950,350.* plur., 'tênzacahuahqueh', those who had long labretsDécrit la parure de hauts personnages dans Sah8,77.de guerriers valeureux, tiyahcêhuân. Sah2,89. -
76 anneau
nm., bague (que l'on met au doigt): BAGA nf. (Albanais.001, Albertville.021, Annecy.003, Bozel.012, Montricher.015, St-Germain-Ta.007, St- Nicolas-Cha., Saxel.002, Thônes.004, Villards-Thônes), R.1 ; ané(l) nm. (012,021 | 015), anô (001,002) ; veshtà nf. (Abondance), vèzhtà (Morzine.081), verdzèta (Vionnaz) ; v(e)rôlye (Arvillard). - E.: Alliance.A1) anneau // boucle // cercle, (en métal ; au nez d'un taureau...): anblye nf. (007) ; ané(l) nm. (012,021 | Ste-Foy) ; garè nm. (007), garô (021), R. pim. gar- / var- / bar- < hauteur> ; boklya nf. (001, Balme-Si., Cordon.083), botla (002). - E.: Faux, Malade.A2) anneau // boucle anneau en fer fixé au joug de cou avec une courte chaîne et servant à fixer à l'aide d'une cheville le joug au timon (d'une charrue, d'un chariot...): kmanlo nm. (Leschaux), R. Crémaillère ; ané(l) (012,021 | 015) ; garô (021) ; inblyé (Charvonnex), anbl(y)é (Aillon-J. | 001).A3) anneau servant à retenir la charrue: anblye nf. (007).A4) anneau qui réunit plusieurs courtes chaînes au bout desquelles se trouvent des coins de fer (voir ce mot), (cet anneau se relie à un brancard qui permet d'atteler un cheval et de anneau tirer // sortir anneau les billes de bois de la forêt) ; manille qui sert à relier deux tronçons de chaîne: kmandlo / kmanglo < crémaillère> nm. (002) ; vanvala nf. (003), lanvala (Sevrier).A5) anneau // boucle anneau de fer dans lequel on passe la longe ou courroie qui permet d'attacher ou de conduire un cheval: bornashe nf. (002).A6) anneau passé aux narines des taureaux ou des ours montrés en public: mouklyâ(r) < hameçon> nm. (001 | 004, Rumilly) ; boklya nf. (083).A7) virole (de couteau, d'outil...), anneau plat en fer placé au bout d'un manche pour l'empêcher de se fendre: VIRÔLA (001) ; gâra (003,004,021). - E.: Cercle, Faux, Frette.A8) anneau ovale d'une chaîne: mâlyon nm. (001). - E.: Lien.A9) boucle ronde d'une chaîne: boklya nf. (001).B1) v., attacher les billes de bois avec une crémaillère: ankmanlâ vt. (081).--R.1-------------------------------------------------------------------------------------------------- baga < prov. DEO. baga <poche, sac, bourse, outre> / a. bag / ascand. baggi < paquet> <------------------------------------------------------------------------------------------------------- -
77 jarret
nm. ZHARÈ (Albanais, Annecy, Chambéry, Ste-Reine, Thônes, Villards- Thônes), zarè (Albertville), zhérè (Saxel), R. aprov. garra < griffe> < gaul.Sav.garra / bret. garr < jambe> / l. DEO.317 vara < traverse en bois> « objet pointu < pim. gar- / var- / bar- < hauteur> < pie.Sav.ar- < montagne> /Sav.kar-,Sav.gar- <pierre, montagne> « museau < onom. "bruit de gorge" «» creux « bruit de pas dans l'eau ou la boue => Taupe, D. => Barre, Flâner (garôdâ), Garrot, Gigoter, Guêtre (garôda), Rouler (garotâ). -
78 ver
nm. ; asticot, ver du fromage: var (Arvillard.228), VÉr (Albanais.001, Albertville.021b, Annecy.003, Balme-Si.020, Leschaux.006b, Thônes.004 | 006a, 021a, Villards-Thônes), vêr (Chambéry, St-Pierre-Alb.080, Saxel.002), vêrt, pl. vêêr (St-Martin-Porte), vérô (Cordon.083), R. l. vermis => Guerre, D. Hanneton. - E.: Aphte, Oestre, Pyrale.A1) ver solitaire // ténia: vêr ronjeur nm. (002).A2) ver luisant (femelle du lampyre): BOVÎRE nf. (003,004,020), R. « quand le ver luisant brille, il est temps pour le bouvier de rentrer à la ferme => Bouvier /// Vénus ; luizê, baryôta < luciole> nf. (001).A3) long ver rougeâtre, filiforme, qu'on trouve dans les ruisseaux, les sources ou les marécages: fi de ver sarpan / sarpin < fil de serpent>, nm. (002 / 003,004).A4) ver blanc => Hanneton.A5) ver blanc qui pousse entre le cuir et la chair des bovins à la suite de la piqûre de la moustevâra: vâra nf. (021). - E.: Hanneton, Mouche.A6) ver de farine (larve du ténébrion): vé d'farna nm. (001).A7) ver du fromage, de la viande, (larve de la mouche): astikô < asticot> nm. (001).A8) ver de la cerise: bèlè < mouton> (083).A9) gros ver des cerises douces: barbelyô nm. (021).A10) ver à soie: bigà nm. (003,021).A11) ver des fosses à purin: kavu nm. (Cordon).A12) ver du bois => Artison.A13) ver de terre // lombric: vé d'têra (001).B1) tortillon de terre que les vers (lombrics) ramènent à la surface, excréments du ver de terre: vérâ nf. (002, Samoëns), varâ (021, Juvigny) ; vartolyon dè vé (001). -
79 cocu,
e adj. et n. (var. de coucou, dont la femelle pond ses њufs dans des nids étrangers) разг. 1. на когото се изневерява; elle l'a fait cocu, тя му сложи рога; elle est cocu,e мъжът Ј изневерява; 2. m., f. съпруг, на когото се изневерява; рогоносец. Ќ cocu,, battu et content съпруг, който бива лъган и е много доверчив. -
80 sabot
m. (probabl. de savate et bot, var. de botte) 1. дървена обувка, налъм; 2. копито; ferrer le sabot d'un cheval подковавам копитото на кон; 3. ренде с извит нож; 4. метална гривна, обков (за дърво, дървени мебели и др.); 5. пумпал, дървен конус; 6. прен. лош музикален инструмент; кораб, лодка (с лошо качество); 7. baignoire sabot малка вана, в която човек се къпе седнал. Ќ dormir comme un sabot разг. спя като заклан; jouer comme un sabot разг. свиря лошо (на музикален инструмент); avoir cassé son sabot изгубвам девствеността си; avoir du foin dans ses sabots богат съм; voir qqn. venir avec ses gros sabots усещам, предусещам намеренията на някого; sabot de Denver полицейска скоба, която се слага на колелото на неправилно спрял автомобил.
См. также в других словарях:
Inondations de juin 2010 dans le Var — Au lendemain des inondations, dans la plaine de l Argens, aux alentours de Puget sur Argens. Les habitants commencent à constater l ampleur de la catastrophe. Type Tempête … Wikipédia en Français
Tourisme dans le Var — Le Tourisme dans le Var est l une des activités économiques les plus importantes du département. Le département du Var est en France la seconde plus importante destination touristique après Paris, et le second département le plus boisé de France… … Wikipédia en Français
Liste de films tournés dans le Var — Un certain nombre d oeuvres cinématographiques et télévisuelles ont été tournés dans le département du Var. Voici une liste à compléter de films, téléfilms, feuilletons télévisés, films documentaires... tournés dans le département du Var classés… … Wikipédia en Français
Var (departement) — Var (département) Pour les articles homonymes, voir Var. Var … Wikipédia en Français
Var-Matin — Pays France Langue Français … Wikipédia en Français
Élections cantonales de 2011 dans le Var — Les élections cantonales ont eu lieu les 20 et 27 mars 2011[1]. Sommaire 1 Contexte départemental 1.1 Assemblée départementale sortante … Wikipédia en Français
Var (département) — Pour les articles homonymes, voir Var. Var … Wikipédia en Français
Var-matin — Var Matin {{{nomorigine}}} Pays … Wikipédia en Français
Var Matin — Var Matin {{{nomorigine}}} Pays … Wikipédia en Français
dans — DANS, dansuri, s.n. 1. Ansamblu de mişcări ritmice, variate ale corpului omenesc, executate în ritmul unei melodii şi având caracter religios, de artă sau de divertisment. Dans ritual. Dans popular. Dans de caracter. Dans de salon. Dans modern.… … Dicționar Român
Dans L'abîme Du Temps — (The Shadow Out of Time) est l un des Grands Textes de H.P. Lovecraft. Rédigé en 1935 et publié dans l Astounding Stories de juin 1936, il est édité en français dans le recueil de nouvelles du même nom. Cette nouvelle, assez longue, fut rédigée… … Wikipédia en Français