-
81 track
træk 1. noun1) (a mark left, especially a footprint etc: They followed the lion's tracks.) spor, far, fotavtrykk2) (a path or rough road: a mountain track.) sti, tråkk3) ((also racetrack) a course on which runners, cyclists etc race: a running track; ( also adjective) the 100 metres sprint and other track events.) (idretts)bane4) (a railway line.) jernbanelinje2. verb(to follow (eg an animal) by the marks, footprints etc that it has left: They tracked the wolf to its lair.) følge et spor- in one's tracks
- keep/lose track of
- make tracks for
- make tracks
- track down
- tracker dogfar--------fotspor--------skinne--------spor--------sti--------tråkkIsubst. \/træk\/1) (også overført, ofte flertall) spor, far2) fotspor, fotavtrykk, fotefar3) ( etter bil) hjulspor4) ( også overført) sti, tråkk, løype5) (jernbane)linje, skinnegang, spor, skinner6) ( også overført) kurs, rute7) bane8) ( sjøfart) kjølevannsstripe9) (sport, også running track) (løpe)bane10) banesport11) ( på magnetbånd) spor12) ( på grammofonplate) rille, spor13) (på grammofonplate, CD-plate e.l.) låt, sang14) fremgangsmåte, linje, kurs15) ( på bulldoser e.l.) belte16) (om bildekk, også width of track) sporvidde17) ( på bildekk e.l.) slitebane18) (byggfag, også track width) sporvidde20) (amer.) perrongborn on the right\/wrong side of the tracks (amer.) (være) født rik\/fattig (be)on someone's track (være) på sporet av noencover (up) one's tracks skjule sporene etter segdouble track ( jernbane) dobbeltsporfollow in someone's tracks følge i noens fotsporget off the track eller run off the track spore av ( overført også) komme inn på feil spor, miste tråden, bli avsporetin one's tracks ( hverdagslig) på stedetstrakskeep track of holde rede på holde kontakten med, ha oppsyn med følge med, holde seg orientert om, være à jour medlose track of miste kontakten med miste oversikten over, miste følingen medmake tracks ( hverdagslig) ta beina på nakken, legge på sprangse å komme seg hjem, ta fatt på hjemveienoff the beaten track utenfor allfarveion one's track etter seg, i hælene på seg (be)on the right track (være) på rett spor (be)on the track of (være) på sporet avput someone on the right track hjelpe noen på rett sporsingle track ( jernbane) enkeltsporstart someone on the track\/way følge noen et stykke på veienjeg skal hjelpe\/følge deg et stykke på veienstay on the track holde seg til sakenthrow someone off the track lede noen på villspor, villede noenIIverb \/ˈtræk\/1) ( også overført) spore, følge sporet av, oppspore, etterspore2) sette spor (etter)3) legge ut spor (for)4) ( om grammofonstift) følge rillen5) (film eller TV, om kamera) kjøre6) ( om dekk) ha en sporvidde på7) ( om dekk) ha samme sporvidde som8) ( militærvesen) plotte9) (amer.) reise, dra, farte, flakke10) (skotsk, om te) la trekketrack down (forsøke å) spore opp, forfølge (forfølge og) fangetrack out spore, følge• track out the development of...( film) bevege kameraet vekk fra den eller det som filmesIIIverb \/ˈtræk\/( sjøfart) forklaring: slepe, hale eller taue et fartøy, spesielt fra en elvebredd e.l. -
82 watch
wo 1. noun1) (a small instrument for telling the time by, worn on the wrist or carried in the pocket of a waistcoat etc: He wears a gold watch; a wrist-watch.) klokke, ur2) (a period of standing guard during the night: I'll take the watch from two o'clock till six.) vakt3) (in the navy etc, a group of officers and men who are on duty at a given time: The night watch come(s) on duty soon.) vakt(mannskap)2. verb1) (to look at (someone or something): He was watching her carefully; He is watching television.) se på, betrakte, iaktta2) (to keep a lookout (for): They've gone to watch for the ship coming in; Could you watch for the postman?) speide etter, stå vakt, holde utkikk3) (to be careful of (someone or something): Watch (that) you don't fall off!; Watch him! He's dangerous.) passe på, være forsiktig4) (to guard or take care of: Watch the prisoner and make sure he doesn't escape; Please watch the baby while I go shopping.) passe på, holde øye med, vokte5) (to wait for (a chance, opportunity etc): Watch your chance, and then run.) (av)vente, passe på•- watcher- watchful
- watchfully
- watchfulness
- watchdog
- watchmaker
- watchman
- watchtower
- watchword
- keep watch
- watch one's step
- watch out
- watch overklokke--------ur--------våkeIsubst. \/wɒtʃ\/1) armbåndsur, klokke• what time is it by your watch?2) vakt, vakthold (også sjøfart), bevoktning3) oppsikt, utkikk, spaning4) ( om person) vakt, vekter, utkikk5) (om person, kollektivt) nattevakt, vakt, vaktmannskap (også sjøfart)• did you set a watch?6) ( sjøfart) vakt, skift, tørnbe on the watch against være på vakt mot, se opp forbe on the watch for holde utkikk etter, spane på, speide etter være på vakt, se oppbe on watch stå på vakt, holde vakt være forsiktigfirst watch ( sjøfart) første vakt (kl. 20-00)keep watch holde utkikkholde vaktmiddle watch ( sjøfart) hundevakt (kl.00-04)morning watch ( sjøfart) dagvakt (kl. 04-08)watch below ( sjøfart) frivaktwatches ( litterært eller gammeldags) våkne nattetimerIIverb \/ˈwɒtʃ\/1) se på, kikke på, betrakte2) holde vakt, stå på vakt, vokte, passe på• would you like me to watch your sheep?3) overvåke, passe på, holde et øye med4) spionere, følge etter, overvåke5) følge med6) passe på, utvise forsiktighet, utvise selvbeherskelse7) ( gammeldags) våke, være våken, holde seg våkena watched pot never boils ( ordtak) om man venter på noe, skjer det aldribe watched by somebody være overvåket av noen, være under overvåkningwatch by somebody våke hos noenwatch for holde utkikk etter, vente på, se etteravvente, vente påwatch it! pass deg!, se deg for!watch out for se opp for, være på vakt overfor, ha oppsikt med, våke overwatch over vokte, overvåke, ha oppsikt med våke over, følge, følge med på, holde øye medwatch yourself! bare pass deg! -
83 chance
1. noun1) (luck or fortune: It was by chance that I found out the truth.) sjanse, slump, tilfelle2) (an opportunity: Now you have a chance to do well.) mulighet, anledning3) (a possibility: He has no chance of winning.) sjanse, mulighet4) ((a) risk: There's an element of chance in this business deal.) sjanse, risiko2. verb1) (to risk: I may be too late but I'll just have to chance it.) risikere, våge, ta sjansen, la det stå til2) (to happen accidentally or unexpectedly: I chanced to see him last week.) falle seg, skje tilfeldig3. adjective(happening unexpectedly: a chance meeting.) tilfeldig- chancy- chance on
- upon
- by any chance
- by chance
- an even chance
- the chances areanledning--------flaks--------hell--------høve--------lykke--------sjanse--------tilfeldigIsubst. \/tʃɑːns\/1) tilfeldighet, sammentreff, lykketreff2) sjanse, mulighet, utsikt, anledning, leilighet3) skjebne, tilfelleas chance would have it ved et skjebnens spill, ved et lykketreffby chance tilfeldigvis, på slump• do you know him by any chance?chance of utsikt til, mulighet til• is there a chance of a wash here?game of chance hasardspill, sjansespillgive someone a chance gi noen en sjanse, la noen forsøke segno chance ( hverdagslig) ikke snakk om, ikke tale omon the chance of i håp om åon the chance that i håp om aton the off chance for sikkerhets skyld, for alle eventualiteters skyldrun a chance løpe en risiko, risikeresee one's chance to se sitt snitt tilstand a chance ha en sjansetake a chance ta en sjansetake chances ta sjanser, løpe risikoertake one's chance ta sjansen, prøve segthe chances are alt tyder påalt taler mot det\/ingenting tyder på detIIverb \/tʃɑːns\/1) risikere, ta sjansen2) hende på slump, tilfeldigvis værechance one's arm se ➢ arm, 1chance (up)on finne tilfeldigvis, snuble overIIIadj. \/tʃɑːns\/1) tilfeldigen bemerkning i forbifarten\/en tilfeldig bemerkning2) uforutsett, overraskende, uberegnelig -
84 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
85 foul
1. adjective1) ((especially of smell or taste) causing disgust: a foul smell.) illeluktende, stinkende2) (very unpleasant; nasty: a foul mess.) ekkel, motbydelig2. noun(an action etc which breaks the rules of a game: The other team committed a foul.) ureglementert spill, straffespark, juks3. verb1) (to break the rules of a game (against): He fouled his opponent.) bryte spillereglene2) (to make dirty, especially with faeces: Dogs often foul the pavement.) grise/skitne til•heslig--------motbydelig--------skitten--------stygg--------ubehagelig--------vulgærIsubst. \/faʊl\/1) ( sport e.l.) ikke tillatt spill, fusk, feil ball (baseball)2) ( seiling og fisking) kollisjon, sammenfiltring3) noe som er fælt, noe som er galt, noe som er ufyselig4) fotsykdom hos dyrcommit a foul ( sport) bryte en regelIIverb \/faʊl\/1) skitne til, forurense2) ( om dyr) skitne til med avføring3) vanære(s), besudle(s), bringe skam over4) tette til, tette seg, blokkere(s)5) ( sjøfart) kollidere med, komme i veien for6) ( sjøfart) floke (seg) til, sette seg fast7) ( sport) spille galt, bryte reglenefoul oneself gjøre i buksafoul one's own nest se ➢ nest, 1foul up ( hverdagslig) feile, tabbe seg ut, drite seg utIIIadj. \/faʊl\/1) ( om lukt og smak) avskyelig, fæl, ekkel2) ( om humør e.l.) dårlig, elendig3) moralsk avskyelig, skjendig4) ( sport) regelstridig, ugyldig, utenfor, gal, uærlighan kastet ballen utenfor \/ han kastet ballen galt5) (om vær, vei, sjø e.l.) vanskelig, farlig6) tilskitnet, forurenset7) tilstoppet, tilgrodd8) ( om mat) råtten9) ( om manuskript e.l.) full av feil, full av rettelserfall\/run foul of se ➢ fallfoul dealings se ➢ dealingfoul means se ➢ meansfoul papers se ➢ paperfoul weather se ➢ weatherhave a foul mouth se ➢ mouthIVadv. \/faʊl\/feil, ureglementert, på uærlig vis -
86 grain
ɡrein1) (a seed of wheat, oats etc.) korn2) (corn in general: Grain is ground into flour.) korn3) (a very small, hard particle: a grain of sand.) korn4) (the way in which the lines of fibre run in wood, leather etc.) årring (mønster)5) (a very small amount: There isn't a grain of truth in that story.) smule, grann•korn--------teksturIsubst. \/ɡreɪn\/1) korn, gryn, frø2) korn, kornplanter3) korn, gryn4) ( overført) grann, smule, skygge, snev5) ( engelsk vektenhet) grain (0,0648 g)6) ( lærbehandling) narv, krispling7) kornet overflate8) struktur (i treverk, kjøtt, sten, tøy)9) ( gammeldags) natur, sinn, legning, temperament10) (gammeldags, poetisk) farge11) ( gammeldags) skarlagenslus, kochenillelus12) ( fargestoff) purpurfarge, karmin, kochenilleacross the grain vinkelrett mot fibrenea grain of truth et snev av sannhetgo against the grain with someone by noen i mot, være mot noens naturin grain ekte, tvers igjennom, innbitttake something with a grain of salt ta noe med en klype salt➢ chaffIIverb \/ɡreɪn\/1) gjøre kornet, granulere, korne seg2) krystallisere (seg)3) ( maling) å(d)re, marmorere4) ( om lær) narve, krisple5) gjennomfarge6) (amer.) fore (hest) med korn -
87 IT
it1) ((used as the subject of a verb or object of a verb or preposition) the thing spoken of, used especially of lifeless things and of situations, but also of animals and babies: If you find my pencil, please give it to me; The dog is in the garden, isn't it?; I picked up the baby because it was crying; He decided to run a mile every morning but he couldn't keep it up.) den, det2) (used as a subject in certain kinds of sentences eg in talking about the weather, distance or time: Is it raining very hard?; It's cold; It is five o'clock; Is it the fifth of March?; It's two miles to the village; Is it your turn to make the tea?; It is impossible for him to finish the work; It was nice of you to come; Is it likely that he would go without us?) det (foreløpig subjekt)3) ((usually as the subject of the verb be) used to give emphasis to a certain word or phrase: It was you (that) I wanted to see, not Mary.) det4) (used with some verbs as a direct object with little meaning: The car broke down and we had to walk it; Oh, bother it!) det•- its- itselfdet(forkortelse for information technology) IT -
88 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
89 number
1. noun1) ((sometimes abbreviated to no - plural nos - when written in front of a figure) a word or figure showing eg how many of something there are, or the position of something in a series etc: Seven was often considered a magic number; Answer nos 1-10 of exercise 2.) tall2) (a (large) quantity or group (of people or things): He has a number of records; There were a large number of people in the room.) (stort) antall, mengde3) (one issue of a magazine: the autumn number.) nummer, hefte4) (a popular song or piece of music: He sang his most popular number.) slager, sangnummer2. verb1) (to put a number on: He numbered the pages in the top corner.) nummerere, paginere2) (to include: He numbered her among his closest friends.) regne, telle3) (to come to in total: The group numbered ten.) telle, være i alt•- number-plate
- his days are numbered
- without numbernummer--------nummerere--------tallIsubst. \/ˈnʌmbə\/1) nummer• what is your telephone number?2) tall3) antall, mengde, rekke4) nummer (av tidsskrift), hefte (del av bok)boken er utgitt i løse hefter \/ boken er utgitt heftevis5) (teater e.l.) nummer6) ( grammatikk) numerus7) ( metrikk) rytme8) jente, rype9) ( om klesplagg) sakamong the number deriblanta number of flere, ganske mangeany number of et hvilket som helst antalldo\/run a number on somebody (amer. slang) lure noen slå noen, beseire noen drive ap med noen, holde noen for narrdo (a) number one ( barnespråk) tissedo (a) number two ( barnespråk) bæsjegreat numbers mange, et stort antall, store mengderhave someone's number ( også) gjennomskue noenhave someone's number on it ( om prosjektil) være bestemt for noenhis\/her number is up det er ute med ham\/hennelook after number one være egoistisk, tenke mest på seg selvnumber one nummer en, førstemann, toppen( hverdagslig) ens egen (høye) person, en selvnumbers stort antall, tallmessig overlegenhet, overmakt (i antall)( gammeldags) regning, aritmetikk• he's good at reading, but not at numbersone of our number en av ossone's number two ens stedfortrederopposite number kollega, person i tilsvarende stillingsquare a number finne kvadratet av et tall, gange et tall med seg selvsuperior numbers større antall, tallmessig overlegenhetthe numbers (amer., også numbers game og numbers racket) forklaring: en type ulovlig lotterito the number of i et antall avunlucky number ulykkestallwithout number utallige, uendelig mange unummerertIIverb \/ˈnʌmbə\/1) nummerere2) ( noen ganger) paginere3) telle, omfatte, utgjøre• the army numbered 40,000hæren utgjorde 40.0004) inkludere, ha5) telle (antallet av), anslåhis\/her days are numbered hans\/hennes dager er taltenumber among\/in\/with regne blant -
90 puff
1. noun1) (a small blast of air, wind etc; a gust: A puff of wind moved the branches.) vindpust, drag, blås2) (any of various kinds of soft, round, light or hollow objects: a powder puff; ( also adjective) puff sleeves.) pudderkvast; drag; dott; blaff; puff(erme)2. verb1) (to blow in small blasts: Stop puffing cigarette smoke into my face!; He puffed at his pipe.) blåse, dampe, smatte på2) (to breathe quickly, after running etc: He was puffing as he climbed the stairs.) pese, puste og stønne•- puffed- puffy
- puff pastry
- puff out
- puff updrag--------vatteppe--------vindpustIsubst. \/pʌf\/1) pust, blaff2) puff, (røyk)sky3) trekk, (vind)drag4) puff, (svakt) knall• can you hear the puffs from the engine?5) (sigarett, sigar, pipe) drag6) pudderkvast7) ( håndarbeid) puff8) ( matlaging) butterdeig, terte, vannbakkels9) ( om hår) valk, lokk, rull10) (ublu) reklame11) (om bok, forestilling e.l.) skrytende anmeldelse12) (amer.) dunteppe, sengeteppe13) hevelse, kulnever in one's puff ( slang) aldri i livetout of puff ( hverdagslig) andpustena puff at something et drag av noea puff of wind et vindpustpuff pastry ( matlaging) butterdeig, terterun out of puff ( hverdagslig) miste pustenIIverb \/pʌf\/1) puste, stønne, pruste, gispe, snappe etter pusten2) ( om røyking) dampe, blåse på, dampe på, patte på3) blåse (i støt)4) tøffe, dampe5) støte ut, puste ut6) rulle opp, sette opp7) pudre8) lage reklame for, oppreklamere, skape blest om9) ( også puff up) svelle (opp), svulmepuff and blow puste og pesepuffed up with svulmende avpuff out blåse oppblåse ut -
91 seed
si:d 1. noun1) (the (part of) the fruit of a tree, plant etc from which a new plant may be grown: sunflower seeds; grass seed.) frø2) (the beginning from which anything grows: There was already a seed of doubt in her mind.) kim, spire, kjerne3) ((in a sporting competition etc) a seeded player.) nummer (...) på ranglista2. verb1) ((of a plant) to produce seed: A plant seeds after it has flowered.) sette frø, frø seg2) (in golf, tennis etc, to arrange (good players) in a competition so that they do not compete against each other till the later rounds.) seede•- seeded- seedling
- seedy
- seediness
- seedbed
- go to seedfrø--------sædIsubst. \/siːd\/1) frø2) ( landbruk) såvarer, såkorn, sæd3) kjerne, stein4) ( overført) spire, frø, kime, opprinnelse5) ( zoologi) sæd, sperma6) (zoologi, fisk) melke7) liten blære, kapsel8) ( kjemi) kim, krystallisasjonskim, krystallisator9) ( sport) seedet spiller• he is no.1 seedraise up seed sette barn til verdenrun to seed gå underthe seed of someone noens ættthe seed of something spiren til noesow the good seed så den gode sæd, preke, forkynne evangelietsow the seeds of dissension så splidsow the seeds of love få kjærligheten til å spire\/blomstresow the seeds of something så frø fra noe ( overført) så spirer til noe, plante de første tankene\/ideene om noeIIverb \/siːd\/1) beså, så2) ta kjernene ut av, fjerne frøene fra3) gå i frø, frø seg, sette frø4) ( sport) seede5) ( overført) seede, sortere6) ( kjemi) krystallisereseed down så til, så (med gressfrø) -
92 smash
smæʃ 1. verb1) ((sometimes with up) to (cause to) break in pieces or be ruined: The plate dropped on the floor and smashed into little pieces; This unexpected news had smashed all his hopes; He had an accident and smashed up his car.) knuse, smadre2) (to strike with great force; to crash: The car smashed into a lamp-post.) krasje mot, brase inn i2. noun1) ((the sound of) a breakage; a crash: A plate fell to the ground with a smash; There has been a bad car smash.) brak, sammenstøt2) (a strong blow: He gave his opponent a smash on the jaw.) knusende slag3) (in tennis etc, a hard downward shot.) smash, hardt slag•- smashing- smash hitbrakIsubst. \/smæʃ\/1) kraftig slag, smell2) brak, knas, skrall, smell, smadring3) kollisjon, kraftig sammenstøt, krasj, havari, styrt4) knusende nederlag5) ( handel) krakk, økonomisk sammenbrudd, konkurs6) katastrofe, sammenbrudd7) forklaring: en slags fruktdrink med is, mynte, konjakk e.l.8) ( i tennis e.l.) smash9) (hverdagslig, også smash hit) kjempesuksess, braksuksess, knallsuksessgo to smash ( hverdagslig) gå i knas, gå i stykkerIIverb \/smæʃ\/1) knuse, smadre, slå i stykker, gå i stykker, slå i knas, gå i knas, knuses2) ( hverdagslig) slå3) kaste, kyle, slenge4) ( i tennis e.l.) smashe5) ( overført) knuse, knekke, slå ned, tilintetgjøre, mose6) ( økonomi) ruinere, knuse, knekke7) ( bokbinding) presse8) ( slang) sette falske penger i omløpsmash (up) ( handel) fallere, gå fallitt, gå konkurs, gå over endesmash in\/down a door eller smash a door open slå inn en dør, sprenge en dørsmash into kjøre inn i, brase inn ismash one's way trenge seg frem (med vold), slå seg igjennom, bane seg veismash someone's face in slå inn skallen på noen, slå noen gul og blåsmash up something knuse noe, ødelegge noeIIIadj. \/smæʃ\/enestående, fenomenal, enorm, veldig, (aldeles) fremragendeIVadv. \/smæʃ\/( hverdagslig) med et brak, med et smellgo\/run smash into gå rett på, gå rett (inn) i -
93 story
I 'sto:ri plural - stories; noun1) (an account of an event, or series of events, real or imaginary: the story of the disaster; the story of his life; He went to the police with his story; What sort of stories do boys aged 10 like?; adventure/murder/love stories; a story-book; He's a good story-teller.) historie, fortelling2) ((used especially to children) a lie: Don't tell stories!) løgn•- a tall story II see storeyhistorieIsubst. \/ˈstɔːrɪ\/(spesielt amer.) se ➢ storeyIIsubst. \/ˈstɔːrɪ\/1) historie, fortelling, beretning, saga, sagn2) anekdote, historie3) eventyr, fabel4) bakgrunn, historie5) rykte, sladder6) (i film, bok e.l.) story, handling, intrige7) nyhetsstoff, story8) ( hverdagslig) skrøne, liten løgnaccording to someone's story ifølge noens utsagn, ifølge noens versjonit is (quite) another story now det er helt andre tider nårun a story publisere en nyhettell a story eller tell stories skrøne, snakke usant• don't tell stories!that's a another story eller that's a very different story det er en helt annen historie det er et kapittel for segthat's not the whole story det er ikke hele sannhetenthe same old story den samme gamle visa, den samme gamle leksathe story goes that... det fortelles at..., det sies at...to cut a long story short eller make a long story short for å gjøre en lang historie kort, kort sagt, for å komme til saken -
94 afoul
-
95 amok
-
96 debt
det(what one person owes to another: His debts amount to over $3,000; a debt of gratitude.) gjeld- debtor- in debtgjeldsubst. \/det\/gjelddebts active and passive aktiva og passiva, fordringer og gjelddebt of honour ( økonomi) æresgjeldbe deeply in debt stå i gjeld til oppover ørene, ha høy gjeldimmersed in debt nedsunket i gjeldincur debts sette seg i gjeld, skyldsette segout of debt gjeldfriowe somebody a debt of gratitude stå i takknemlighetsgjeld til noenrun\/get into debt stifte gjeldrun up a debt pådra seg skyld, skyldsette seg, bli skyldig (penger)statute-barrel debt ( jus) foreldet fordring -
97 dry
1. adjective1) (having little, or no, moisture, sap, rain etc: The ground is very dry; The leaves are dry and withered; I need to find dry socks for the children.) tørr2) (uninteresting and not lively: a very dry book.) tørr, kjedelig3) ((of humour or manner) quiet, restrained: a dry wit.) stille, rolig, underfundig4) ((of wine) not sweet.) tørr2. verb(to (cause to) become dry: I prefer drying dishes to washing them; The clothes dried quickly in the sun.) tørke, tørre, herde- dried- drier
- dryer
- drily
- dryly
- dryness
- dry-clean
- dry land
- dry off
- dry upironisk--------tørke--------tørr--------tørreIsubst. \/draɪ\/1) tørke, tørking2) tørt sted3) tørrhet4) ( politikk) hauk, kompromissløs politiker5) (amer., hverdagslig) forbudstilhenger (dvs. tilhenger av brennevinsforbud)IIverb \/draɪ\/1) tørke2) tørke ut, tømme3) bli tørr, gå tørr, løpe tørrbe dried up with thirst være uttørket, forgå av tørstdry off (a cow) ( næringsmiddelfag) sinedry out bli tørrlagt, slutte å drikkedry up tørke inn, tørke bort, gå tørr, tørke ut, bli uttørket ( om ku e.l.) tørke ut, slutte å melke( hverdagslig) bli stille, glemme det man skal sidry up! ( hverdagslig) hold kjeft!, ti stille!hang (up) to dry henge (opp) til tørkIIIadj. \/draɪ\/1) tørr (også overført), uttørket2) ( om ku e.l.) gir ikke melk3) ( gammeldags) tørket (om frukt e.l.)4) tørrlagt (hvor det er forbudt med salg og servering av alkohol)5) ( hverdagslig) tørr i halsen, tørst• feel dry6) som man blir tørst av7) kjedelig, uinteressant, tørr8) stiv, kald, hard, kjølig, spiss, spydigdry bread tørt brød, brød uten smørdry cough tørrhostedry humour tørr humor, tørrvittighetdry shampoo tørrshampo -
98 gas
ɡæs 1. noun1) (a substance like air: Oxygen is a gas.) gass2) (any gas which is used for heating, cooking etc.) gass3) (a gas which is used by dentists as an anaesthetic.) lystgass4) (a poisonous or irritating gas used in war etc: The police used tear gas to control the riot.) giftgass, tåregass2. verb(to poison or kill (a person or animal) with gas: He was gassed during World War I.) gasse, gassforgifte- gaseous- gassy
- gassiness
- gas chamber
- gas mask
- gas meter
- gasoline
- gasolene
- gas station
- gasworksbensin--------gassI1) ( fysikk) gass2) (husholdnings)gass, lysgass3) (gift)gass• tear gas4) ( også laughing-gas) lystgass5) ( hverdagslig) gassflamme6) ( hverdagslig) prat, skryt, skvalder7) (amer., hverdagslig, forkortelse for gasoline)bensin8) ( hverdagslig) promp, tarmgassgive somebody gas bedøve noen, gi noen lystgassinert gases inerte gasser, edelgasserlay on (the) gas føre inn gass (i bolig e.l.)light the gas tenne gassenrun out of gas (amer.) miste piffenstep on the gas (spesielt amer.) trå på gassen, gi gass, forte seg, sette opp fartenIIverb \/ɡæs\/1) gasse, bedøve med gass, gassforgifte2) forsyne med gass, lyse med gass3) ( hverdagslig) snakke, prale, skryte4) (amer., hverdagslig) ha det moro, kose seggas oneself gasse seg i hjelgas up (the tank) fylle bensinIIIadj. \/ɡæs\/( hverdagslig) kul, dødsrå• James came up with a gas idea! -
99 leader
1) (a person who is in front or goes first: The fourth runner is several miles behind the leaders.) leder, førstemann2) (a person who is the head of, organizes or is in charge (of something): The leader of the expedition is a scientist.) leder3) (an article in a newspaper etc written to express the opinions of the editor.) lederartikkelfører--------ledersubst. \/ˈliːdə\/1) leder, fører, sjef, formann, anfører, oppmann2) foregangsmann, forkjemper3) ( musikk) konsertmester, dirigent (amer.)4) ( musikk) forsanger5) ( avis) leder, spissartikkel6) ( EDB) startsone7) ( bygg) nedfallsrør, takrenne, nedløpsrør8) ( jus) førsteadvokat9) ( mekanikk) føring, ledeskinne11) (amer., fiske) fortom16) ( boktrykking) utpunktering, punktert linje18) ( gruvedrift) utløperrun out with leader ( typografi) utpunktere -
100 pack
pæk 1. noun1) (things tied up together or put in a container, especially to be carried on one's back: He carried his luggage in a pack on his back.) bylt, (rygg)sekk, kløv2) (a set of (fifty-two) playing-cards: a pack of cards.) kortstokk3) (a number or group of certain animals: a pack of wolves / a wolf-pack.) flokk, koppel4) (a packet: a pack of cigarettes.) pakke, pakning2. verb1) (to put (clothes etc) into a bag, suitcase or trunk for a journey: I've packed all I need and I'm ready to go.) pakke2) (to come together in large numbers in a small space: They packed into the hall to hear his speech.) stue sammen•- packing- packing-case
- packed out
- packed
- pack off
- pack upbande--------flokk--------gjeng--------masse--------mengde--------oppakning--------pakkeIsubst. \/pæk\/1) bylt, balle, bør2) ( militærvesen, forkortelse for backpack)oppakning, pakksekk, ryggsekk3) pakke, eske4) flokk, bande, gjeng, samling5) kortstokk, stokk6) kobbel, horde, flokk, sverm, skokk, stim7) ( i rugby) angrepsrekke8) ( på pakkdyr) kløv9) pakkis (tett sammenstuet drivis)11) ( i skjønnhetspleie, forkortelse for face pack) maske12) produksjon(smengde)light pack stridspakninga pack of cards kortstokka pack of hounds et hundekobbelrun with the pack ( overført) følge strømmen, følge massenethe whole pack hele pakkaIIverb \/pæk\/1) pakke2) bunte (sammen), emballere, pakke, legge ned, hermetisere (om mat)3) kunne pakkes4) stue seg sammen, stimle sammen (om mennesker), pakke seg (sammen) (om is, sne e.l.)5) proppe, stappe, stue (sammen)6) ( om tid) presse inn, klemme inn7) dra (sin vei), reise8) ( teknikk) tette, fylle igjen, pakke, dikke (tette eller klinke skjøt)9) forsende, pakke, laste, legge kløv på (om pakkdyr)10) ( hverdagslig) bære på, gå rundt med (til daglig)pack a gun ( hverdagslig) bære våpen, gå med skytevåpenpack a punch ( boksing e.l.) slå et slag( hverdagslig) gå og dra(sse) påpack away pakke ned, pakke bort ( hverdagslig) sette til livs, stappe i segpack in something ( hverdagslig) slutte med noegi opp noe, kutte ut noepack into stue seg sammen ipack it in\/up! hold opp!, hold opp med det der!, klapp igjen!pack off ( med utropstegn) pell deg av gårde!, stikk!• pack yourself off!sende av stedpack on sail ( sjøfart) sette seilpack up ( hverdagslig) pakke sammenpakke kofferten (sin), pakke sakene (sine) reise, dra (sin vei), stikke av ( om motor e.l.) pakke sammen, svikte( medisin) sviktesend somebody packing sette noen på porten, kaste noen ut, sparke noen slå opp med noen, gi noen kurven, sette noen på båten ( om sport) utvise, ta av banenIIIverb \/pæk\/1) ( om jury e.l.) sette sammen på en partisk måte, besette med egne folk, velge partiske medlemmer til2) ( kortspill) fikse (manipulere sammensetningen av\/rekkefølgen på kortene)• he's packed the cards!3) ( gammeldags) smi renker, lage intriger
См. также в других словарях:
The run — Run Run, n. 1. The act of running; as, a long run; a good run; a quick run; to go on the run. [1913 Webster] 2. A small stream; a brook; a creek. [1913 Webster] 3. That which runs or flows in the course of a certain operation, or during a certain … The Collaborative International Dictionary of English
The run of the mill — Run Run, n. 1. The act of running; as, a long run; a good run; a quick run; to go on the run. [1913 Webster] 2. A small stream; a brook; a creek. [1913 Webster] 3. That which runs or flows in the course of a certain operation, or during a certain … The Collaborative International Dictionary of English
The Run Home — The drivetime slot The Run Home is hosted by Francis Leach and David Schwarz. The theme music used is Coming Home by Alex Lloyd.Regular guests include journalist Mark Robinson, Gossip contributor Sergio Paradise, umpire Derek Humphrey Smith as… … Wikipedia
On the Run — may refer to: On the run , a phrase often used to describe a fugitive, a person fleeing custody Contents 1 Music 2 Literature 3 … Wikipedia
on the run — {adv.} or {adj. phr.} 1. In a hurry; hurrying. * /Jane called Help! and Tom came on the run./ * /Modern mothers are usually on the run./ 2. Going away from a fight; in retreat; retreating. * /The enemy soldiers were on the run./ … Dictionary of American idioms
on the run — {adv.} or {adj. phr.} 1. In a hurry; hurrying. * /Jane called Help! and Tom came on the run./ * /Modern mothers are usually on the run./ 2. Going away from a fight; in retreat; retreating. * /The enemy soldiers were on the run./ … Dictionary of American idioms
By the run — By By (b[imac]), prep. [OE. bi, AS. b[=i], big, near to, by, of, from, after, according to; akin to OS. & OFries. bi, be, D. bij, OHG. b[=i], G. bei, Goth. bi, and perh. Gr. amfi . E. prefix be is orig. the same word. [root]203. See pref. {Be }.] … The Collaborative International Dictionary of English
on the run — phrasal 1. in haste ; without pausing < ate lunch on the run > 2. in retreat ; in flight (as from the law) < an escaped convict on the run > … New Collegiate Dictionary
To let go by the run — Run Run, n. 1. The act of running; as, a long run; a good run; a quick run; to go on the run. [1913 Webster] 2. A small stream; a brook; a creek. [1913 Webster] 3. That which runs or flows in the course of a certain operation, or during a certain … The Collaborative International Dictionary of English
Against the run of play — The term against the run of play is used in football (soccer) to describe an event or action against the flow of the game. For example, if team A is having all of the possession, all of the chances and are dictating the game, yet team B have one… … Wikipedia
Band on the Run — For the title song from the album, see Band on the Run (song). Band on the Run Studio album by Paul McCartney & … Wikipedia