-
61 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
62 slog
sloɡ 1. past tense, past participle - slogged; verb1) (to hit hard (usually without aiming carefully): She slogged him with her handbag.) slå hardt2) (to make one's way with difficulty: We slogged on up the hill.) streve/arbeide seg framover3) (to work very hard: She has been slogging all week at the shop.) slite/arbeide hardt2. noun1) ((a period of) hard work: months of hard slog.) slit2) (a hard blow: He gave the ball a slog.) hardt slagIsubst. \/slɒɡ\/1) (spes. om cricket) hardt slag2) slavearbeid, slit3) forklaring: hard og slitsom marsjIIverb \/slɒɡ\/1) ( sport) smelle til, slå hardt, treffe hardt2) slite, streve, henge i med3) traske, slepe seg fremslog it out sloss hardt gi hard konkurranse -
63 severe
sə'viə1) ((of something unpleasant) serious; extreme: severe shortages of food; a severe illness; Our team suffered a severe defeat.) alvorlig, hard, voldsom2) (strict or harsh: a severe mother; severe criticism.) streng, hard3) ((of style in dress etc) very plain: a severe hairstyle.) enkel, streng•- severely- severityalvorlig--------strengadj. \/sɪˈvɪə\/1) ( om person) streng2) hard, skarp, streng3) ( om klima e.l.) streng, hard, barsk4) ( om sykdom e.l.) kraftig, alvorlig, voldsom5) ( om stil e.l.) streng, stram, enkelbe severe on someboody eller be severe with someboody være streng mot noen, være hard mot noen -
64 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
65 harden
verb (to make or become hard: Don't touch the toffee till it hardens; Try not to harden your heart against him.) gjøre/bli hard, herdeverb \/ˈhɑːdn\/1) gjøre hard, herde, skjerpe, styrke2) størkne, stivne3) herde(s), stålsette (seg), stålsettes4) ( overført) forherde(s)5) (handel, om pris) stige, økehardened (for)herdetharden oneself against stålsette seg motharden one's heart gjøre seg hard -
66 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
67 tough
1. adjective1) (strong; not easily broken, worn out etc: Plastic is a tough material.) robust, solid, seig2) ((of food etc) difficult to chew.) seig3) ((of people) strong; able to bear hardship, illness etc: She must be tough to have survived such a serious illness.) sterk, robust, seig4) (rough and violent: It's a tough neighbourhood.) barsk, tøff5) (difficult to deal with or overcome: a tough problem; The competition was really tough.) vrien, vanskelig2. noun(a rough, violent person; a bully.) bølle, tøffing- toughen
- tough luck
- get tough with someone
- get tough withbølle--------seig--------vanskelig--------vrienIsubst. \/tʌf\/1) barsking, tøffing, råskinn, hard type2) bølle, gangster, kjeltringIIverb \/tʌf\/bare i uttrykktough it out ( hverdagslig) holde ut, stå det over, motstå pressettough out klare seg gjennomIIIadj. \/tʌf\/1) solid, robust, hardfør2) hard, tøff, vanskelig, vrien, drøy, stri, besværlig, slitsom3) ( om person eller ting) hard, hardhudet, hardfør, seiglivet4) ( om person) rå, barsk, tøff, kaldblodig5) herdet, slitesterk, som tåler mye6) ( om person) seig, sta, ubøyelig, hard7) ( også overført) tungt fordøyelig, hardkokt, drøy, stiv8) ( om kjøtt) seigget tough with someone ta noen hardt, innta en tøff holdning overfor noentough shit (vulgært, uttrykker manglende sympati) jævla synda tough yarn en skipperskrøne, en utrolig historie -
68 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
69 adamant
'ædəmənt(determined or insistent: an adamant refusal.) ubøyelig, steilubøyeligIsubst. \/ˈædəmənt\/( gammeldags) meget hard steinart, diamantas hard as adamant hard som flintIIadj. \/ˈædəmənt\/ubøyelig, ubønnhørlig, beinhard -
70 bone
bəun 1. noun1) (the hard substance forming the skeleton of man, animals etc: Bone decays far more slowly than flesh.) bein2) (a piece of this substance: She broke two of the bones in her foot.) bein2. verb(to take the bones out of (fish etc).) ta bein ut av, renske for bein- bony- bone china
- bone idle
- a bone of contention
- have a bone to pick with someone
- have a bone to pick with
- to the bonebein--------knokkelIsubst. \/bəʊn\/ben, knokkel(as) dry as a bone (så) tørr som knuskthe bare bones of something byggesteiner\/grunnvoll for noebones kastanjetter, skramleinstrumenter ( hverdagslig) terninger dominobrikker spiler (i korsett)bred in the bones medfødt, som ligger i blodetbe chilled\/frozen to the bone iskald tvers igjennomde var iskalde tvers igjennom \/ kulden gikk gjennom marg og ben på demfeel something in one's bones kjenne noe på seg, ane noe i margen, forstå noe intuitivthard as bone hard som flinthave a bone to pick with somebody ha en høne å plukke med noenjump (on) someone's bones ( slang) ha sex med noenlive (very) near the bone leve på sultegrensenmake no bones about ( hverdagslig) ikke ha noen betenkeligheter med\/mot, ikke kvie seg for ikke stikke under en stolmake old bones ( om person) bli gammelnear the bone eller close to the bone på kanten, taktløs på sultegrensenpoint the bone at (austr.) utøve trolldom mot, forhekse ( slang) svikte, bringe ulykke over ( slang) utpeke som skyldigwork one's fingers\/oneself to the bone arbeide som en trell, slite seg i hjelwork somebody to the bone la noen arbeide som en slaveIIverb \/bəʊn\/1) bene ut (fisk eller kjøtt)2) ( slang) rappe, naske3) ( slang) pugge4) forklaring: sette inn spiler i korsettbone up on something ( slang) studere noe intenst -
71 difficult
'difikəlt1) (hard to do or understand; not easy: difficult sums; a difficult task; It is difficult to know what to do for the best.) vanskelig, tung, strevsom2) (hard to deal with or needing to be treated etc in a special way: a difficult child.) vanskelig, besværlig•vanskeligadj. \/ˈdɪfɪk(ə)lt\/, \/ˈdɪfək(ə)lt\/1) vanskelig, besværlig, vrien, kinkig2) vanskelig å gjøre til lags, vanskelig å tilfredsstille3) tung, prøvsom, harddifficult of access vanskelig tilgjengelig -
72 feeling
1) (power and ability to feel: I have no feeling in my little finger.) følelse, fornemmelse2) (something that one feels physically: a feeling of great pain.) følelse3) ((usually in plural) something that one feels in one's mind: His angry words hurt my feelings; a feeling of happiness.) følelse4) (an impression or belief: I have a feeling that the work is too hard.) følelse5) (affection: He has no feeling for her now.) kjærlig følelse, sans for6) (emotion: He spoke with great feeling.) følelsefølelse--------inntrykkIsubst. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følelse, følesans2) følelse, sinnsbevegelse, forutanelseskjule sine følelser \/ holde maskenjeg har en følelse av at \/ jeg kjenner på meg at \/ jeg har på følelsen at3) medfølelse, sympatihun er en følsom kvinne \/ hun har et godt hjerte4) forkjærlighet, sans5) oppfatning, mening, inntrykk, innstilling• what is your feeling when you see such things?stemningen var imot det \/ den allmenne oppfatningen var negativ til det6) oppstandelse, opphisselse, uro7) atmosfære, stemningbad\/ill feeling uenighet, bitterhet, misnøyefeeling about oppfatning angående, mening om, inntrykk av, innstilling tilfeeling for medfølelse med, sympati for følelse for, anlegg for, sans forfølelse for, stemning forfeelings ran high følelsene tok (nesten) overhånd, bølgene gikk høytgood feeling velvilje, enighet god følelsehard feelings sure miner• no hard feelings, I hope!hurt somebody's feelings såre noenplay with feeling spille med innlevelseIIadj. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følende2) følsom, lettrørt, beveget3) deltagende, medfølende, sympatisk, varm -
73 flint
flint1) (( also adjective) (of) a kind of very hard stone: Prehistoric man used flint knives.) flint(estein)2) (a piece of hard mineral from which sparks can be struck: I must buy a new flint for my cigarette-lighter.) flint(estein)flintsubst. \/flɪnt\/1) ( også overført) flint, flintestein2) ( i lighter) flint(estein)3) ( hverdagslig) gjerrigknark, gnierskin a flint være gjerrig -
74 graft
I 1. verb(to fix (skin, bone etc) from one part of the body on to or into another part of the body: The doctor treated her burns by grafting skin from her leg on to her back.) transplantere2. noun(a piece of skin, bone etc which is grafted: a skin graft.) transplantasjonII noun1) (dishonesty in obtaining profit or good position.) bestikkelse, korrupsjon2) (hard work.) hardt arbeidpodeIsubst. \/ɡrɑːft\/1) ( hagebruk) poding2) ( hagebruk) podekvist3) ( hagebruk) podested4) ( medisin) transplantasjon5) ( medisin) transplantert vevIIsubst. \/ɡrɑːft\/1) ( hverdagslig) svindel, bestikkelse, utpressing2) forklaring: fortjeneste som følge av korrupsjon3) blodslit, strevhard graft blodslitspade's graft spadestikkIIIverb \/ɡrɑːft\/1) ( hagebruk) pode, foredle ved poding2) ( hagebruk) plante om3) ( medisin) transplantere (vev)4) ( overført) omplante, overføre, pode (inn)IVverb \/ɡrɑːft\/1) ( hverdagslig) holde på med korrupsjon, tjene seg rik på korrupsjon2) ( slang) jobbe hardt, streve -
75 harsh
1) ((of people, discipline etc) very strict; cruel: That is a very harsh punishment to give a young child.) streng, rå, hard, brutal2) (rough and unpleasant to hear, see, taste etc: a harsh voice; harsh colours.) rå, grov, skarp, harsk•- harshly- harshnessbarskadj. \/hɑːʃ\/1) grov, ru2) skarp, besk, bitter, stram3) skjærende, skrikende, skarp, skurrende, grell4) grov, hard, frastøtende, ubehagelig, grusom, fæl• she's a harsh little kid, she likes to pull insects aparthun er en grusom liten unge, hun liker å plukke fra hverandre insekter5) barsk, streng, rå, hardharsh discords disharmoni -
76 horny
1) (like horn: a horny substance.) hornaktig, horn-2) (as hard as horn: horny hands.) barket, med hard hud3) ((slang) sexually excited; easily aroused sexually: feeling horny.) kåthornaktig--------kåtadj. \/ˈhɔːnɪ\/1) horn-2) hornaktig, hornete, hard3) ( om hud) barket4) hornete, utstyrt med horn, taggete5) ( hverdagslig) kåt, lysten på sex6) ( gammeldags) halvt gjennomsiktig -
77 iron
1. noun1) (( also adjective) (of) an element that is the most common metal, is very hard, and is widely used for making tools etc: Steel is made from iron; The ground is as hard as iron; iron railings; iron determination (= very strong determination).) jern2) (a flat-bottomed instrument that is heated up and used for smoothing clothes etc: I've burnt a hole in my dress with the iron.) strykejern3) (a type of golf-club.) kølle2. verb(to smooth (clothes etc) with an iron: This dress needs to be ironed; I've been ironing all afternoon.) stryke (klær)- ironing- irons
- ironing-board
- ironmonger
- ironmongery
- have several
- too many irons in the fire
- iron out
- strike while the iron is hotjernIsubst. \/ˈaɪən\/1) jern2) verktøy laget av jern, redskap laget av jern3) strykejern4) krølltang5) (golf, om kølle) jern, iron6) ( medisin) jern(preparat)7) (slang, om skytevåpen) (skyte)jern, skyter8) ( hverdagslig) vekt(er) (for styrketrening)be put in irons bli lagt i lenker\/jerneating irons (militærvesen, hverdagslig) spiseredskaper, spisebestikkhave (too) many irons in the fire ha (for) mange jern i ildenirons jern, lenkera man of iron en hard\/streng\/ubøyelig mannpump\/push iron ( hverdagslig) trene med vekterrule with a rod of iron styre\/regjere med jernhåndstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmtIIverb \/ˈaɪən\/1) stryke, presse2) legge i jern, legge i lenker, fengsle3) beslå med jern4) la seg strykeglatte, jevne utIIIadj. \/ˈaɪən\/1) jern-, av jern2) ( om farge) jerngrå, stålgrå3) ( overført) jernhard, ubøyelig, streng, ubarmhjertigiron constitution jernhelse, jernfysikkiron grip jerngrepiron tonic jernmedisinrule with an iron hand styre med jernhånd -
78 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
79 mill
mil 1. noun1) (a machine, sometimes now electrical, for grinding coffee, pepper etc by crushing it between rough, hard surfaces: a coffee-mill; a pepper-mill.) kvern2) (a building where grain is ground: The farmer took his corn to the mill.) mølle3) (a building where certain types of things are manufactured: A woollen-mill; a steel-mill.) spinneri, -verk, -mølle2. verb1) (to grind or press: This flour was milled locally.) male, knuse; valse; stampe2) ((usually with about or around) (of crowds) to move about in a disorganized way: There's a huge crowd of people milling around outside.) vandre rundt omkring•- miller- millstone
- millwheelfabrikk--------male--------mølleIsubst. \/mɪl\/1) kvern, mølle2) ( spesielt som sisteledd i sammensetninger) fabrikk, verk, bruk3) spinneri, tekstilfabrikk4) presse (for f.eks. frukt)5) ( teknikk) fres, fresemaskin6) ( hverdagslig) motor7) (gammeldags, hverdagslig) boksekamp8) (gammeldags, hverdagslig) nevekamp, slagsmålcotton mill bomullsspinnerigo through the mill gå en hard skole, gå gjennom en vanskelig periodehave been through the mill vært gjennom litt av hvert, gjennomgått myeput somebody through the mill sette noen på en hard prøverolling mill valseverkrun of the mill gjennomsnittlig, middels, konvensjonellIIsubst. \/mɪl\/(amer., kanadisk) tusendels dollarIIIverb \/mɪl\/1) male, knuse2) (om f.eks. metall) valse3) ( om mynt) rifle, rande4) ( om tøy) valke, stampe5) ( metall) frese6) ( gammeldags) vispe, piske7) slå, banke, jule8) slåss mot, overvinne9) ( om mennesker eller dyr) virre rundt, flakke rundt i flokkmill about\/around virre rundt, flakke rundt i flokk -
80 money
(coins or banknotes used in trading: Have you any money in your purse?; The desire for money is a cause of much unhappiness.) penger- moneylender
- lose/make moneysubst. \/ˈmʌnɪ\/1) penger• your money or your life!2) penge-, økonomisk, finansiellcheap at\/for the money mye for pengeneearn a bit of money tjene en slantearn good money tjene godtbe flush of money ha nok av penger, være stinn av pengerjeg foretrekker Brown \/ jeg holder en knapp på Brownfront money ( slang) rede penger, forskuddsbetaling, forhåndsbetalingfunny money ( hverdagslig) lekepenger, falske penger, forklaring: ikke ordentlig valuta• I can't relate to this funny money, give me some real US dollars, pleasejeg skjønner meg ikke på disse lekepengene, vær så snill å gi meg ekte amerikanske dollarhard money kontanter, klingende myntbe hard up for money ha lite penger, være blakkhave\/get one's money's worth få valuta for pengenehave money to burn ha penger som gress, vasse i pengerbe in the money (hverdagslig, om person) være velbeslått, være velhavende, sitte godt i det (hverdagslig, om hest e.l.) være blant vinnerneit's isn't everybody's money ikke alle vil synes det er verdt prisenit's (good) money det tjener man (bra) på, det betaler segit's not my money ( hverdagslig) det er ikke noe for megkeep somebody in money forsyne noen med pengermade of money laget av penger, søkkrikmake money hand over fist ( hverdagslig) tjene penger som gress, skuffe inn pengermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påman of money krøsus, kapitalistmarry money gifte seg til penger, bli rikt gift, gjøre et godt partimoney down! pengene på bordet!money in hand rede penger, kontantermoney takes you anywhere med penger kommer man hvor man vilplace money in ( handel) plassere penger i, sette penger i, investere ibe pushed for money være i pengeknipebe short of money ha lite penger, være (nesten) blakkthe money burns a hole in one's pocket pengene brenner hull i ens lomme, en klarer ikke å la være å bruke pengenethere is money in it det er penger å tjene på det, det kan man tjene penger påthrow good money after bad kaste bort penger på et håpløst foretagendethrow one's money about strø om seg med pengerturn one's money omsette sin kapital
См. также в других словарях:
Hard disk drive — Hard drive redirects here. For other uses, see Hard drive (disambiguation). Hard disk drive Mechanical interior of a modern hard disk drive Date invented 24 December 1954 [1] … Wikipedia
Hard-Fi — at the 2006 Hurricane Festival in Germany Background information Origin Staines, Surrey, England … Wikipedia
Hard-Rock — Origines stylistiques Blues rock Garage rock Rock and roll Rock psychédélique Rock sudiste Origines culturelles … Wikipédia en Français
Hard-rock — Origines stylistiques Blues rock Garage rock Rock and roll Rock psychédélique Rock sudiste Origines culturelles … Wikipédia en Français
Hard Rock — Origines stylistiques Blues rock Garage rock Rock and roll Rock psychédélique Rock sudiste Origines culturelles … Wikipédia en Français
Hard rock — Origines stylistiques Blues rock Garage rock Rock n roll Rock psychédélique Origines culturelles États … Wikipédia en Français
Hard Rock Cafe — Création 14 juin 1971 à Londres (Royaume Uni) Personnages clés Isaac Tigrett et Peter Morton, Fondateurs Tribus Séminoles de Floride, propriétaires … Wikipédia en Français
Hard — (h[aum]rd), a. [Compar. {Harder} ( [ e]r); superl. {Hardest}.] [OE. hard, heard, AS. heard; akin to OS. & D. hard, G. hart, OHG. herti, harti, Icel. har[eth]r, Dan. haard, Sw. h[*a]rd, Goth. hardus, Gr. kraty s strong, ka rtos, kra tos, strength … The Collaborative International Dictionary of English
Hard and fast — Hard Hard (h[aum]rd), a. [Compar. {Harder} ( [ e]r); superl. {Hardest}.] [OE. hard, heard, AS. heard; akin to OS. & D. hard, G. hart, OHG. herti, harti, Icel. har[eth]r, Dan. haard, Sw. h[*a]rd, Goth. hardus, Gr. kraty s strong, ka rtos, kra tos … The Collaborative International Dictionary of English
Hard cancer — Hard Hard (h[aum]rd), a. [Compar. {Harder} ( [ e]r); superl. {Hardest}.] [OE. hard, heard, AS. heard; akin to OS. & D. hard, G. hart, OHG. herti, harti, Icel. har[eth]r, Dan. haard, Sw. h[*a]rd, Goth. hardus, Gr. kraty s strong, ka rtos, kra tos … The Collaborative International Dictionary of English
Hard case — Hard Hard (h[aum]rd), a. [Compar. {Harder} ( [ e]r); superl. {Hardest}.] [OE. hard, heard, AS. heard; akin to OS. & D. hard, G. hart, OHG. herti, harti, Icel. har[eth]r, Dan. haard, Sw. h[*a]rd, Goth. hardus, Gr. kraty s strong, ka rtos, kra tos … The Collaborative International Dictionary of English