-
1 beo
bĕo, āre, āvi, ātum - tr. - [st2]1 [-] rendre heureux, réjouir. [st2]2 [-] gratifier de, enrichir. - hoc me beat, quod..., Plaut.: ce qui me fait plaisir, c'est que... - beare se aliqua re, Hor.: trouver le bonheur dans qqch. - beas, Plaut.: tu me rassures. - Caelo Musa beat, Hor.: la Muse donne l'immortalité.* * *bĕo, āre, āvi, ātum - tr. - [st2]1 [-] rendre heureux, réjouir. [st2]2 [-] gratifier de, enrichir. - hoc me beat, quod..., Plaut.: ce qui me fait plaisir, c'est que... - beare se aliqua re, Hor.: trouver le bonheur dans qqch. - beas, Plaut.: tu me rassures. - Caelo Musa beat, Hor.: la Muse donne l'immortalité.* * *Beo, beas, beare. Plaut. Faire souverain bien, Donner felicité.\Sed hoc me beat, quod perduelles vicit. Plaut. Cela me resjouit plus que tout.\Ecquid beo te? Terent. Vois tu pas que je te fay tous les biens du monde? Vois tu pas le grand bien que je te fay? Combien te fay je de bien? Quel bien te fay je? Ne te fay je pas bien aise?\Caelo aliquem beare. Horat. Donner paradis.\Beasti, metui a Chryside. Terent. Tu m'as tout resjouy, Tu m'as fait bien joyeux.\Semet beare. Horat. Se donner tous ses plaisirs. -
2 beo
beo beo, avi, atum, are осчастливить -
3 beo
beo beo, avi, atum, are счастливым делать -
4 beo
beo, āvī, ātum, āre (das Stammwort von benus, bonus), glücklich machen, beglücken; dah. I) erfreuen, erquicken, hoc me beat saltem, quod perduelles vicit, Plaut.: ecquid beo te? freut dich das? Ter.: dah. (mit ausgelassenem me) beas od. beasti, das freut mich, das ist mir lieb, Komik. (s. Spengel Ter. Andr. 106): u. so id beat, nimis beat, quod etc., Plaut. (s. Ussing Plaut. asin. 330). – m. sachl. Obj., agrum Setinum, Titin. com. 120. – II) m. etw. beglücken, beseligen = beschenken, bereichern, alqm munere, Hor.: Latium linguā divite, Hor.: alqm caelo (= unter die Götter versetzen), Hor.: se notā Falerni, sich gütlich tun mit usw., Hor.
-
5 beo
beo, āvī, ātum, āre (das Stammwort von benus, bonus), glücklich machen, beglücken; dah. I) erfreuen, erquicken, hoc me beat saltem, quod perduelles vicit, Plaut.: ecquid beo te? freut dich das? Ter.: dah. (mit ausgelassenem me) beas od. beasti, das freut mich, das ist mir lieb, Komik. (s. Spengel Ter. Andr. 106): u. so id beat, nimis beat, quod etc., Plaut. (s. Ussing Plaut. asin. 330). – m. sachl. Obj., agrum Setinum, Titin. com. 120. – II) m. etw. beglücken, beseligen = beschenken, bereichern, alqm munere, Hor.: Latium linguā divite, Hor.: alqm caelo (= unter die Götter versetzen), Hor.: se notā Falerni, sich gütlich tun mit usw., Hor. -
6 beo
bĕo, āvi, ātum, 1, v. a. [akin to benus, bonus, and, acc. to Fick, connected with deidô, deinos], to make happy, to bless (as verb. finit. rare, and mostly poet. for fortuno, beatum efficio; not in Cic.).I.In gen., to gladden, rejoice, refresh:II.hoc me beat,
Plaut. Am. 2, 2, 12:foris aliquantillum etiam quod gusto, id beat,
id. Capt. 1, 2, 34:ecquid beo te?
does that gladden thee? Ter. Eun. 2, 2, 47.—Hence, in colloq. lang. beas or beasti, that delights me, I am rejoiced at that, Plaut. As. 2, 2, 66; Ter. And. 1, 1, 79.—Aliquem aliquā re, to make happy, reward with, enrich:A.caelo Musa beat,
Hor. C. 4, 8, 29:seu te... bearis Interiore notā Falerni,
id. ib. 2, 3, 7:ne dominus Munere te parvo beet,
id. Ep. 1, 18, 75:Latium beabit divite linguā,
id. ib. 2, 2, 121.—Hence, bĕātus, a, um, P. a.Happy, prosperous, blessed, fortunate (very freq. in prose and poetry; cf.:2.felix, fortunatus): neque ulla alia huic verbo, cum beatum dicimus, subjecta notio est, nisi, secretis malis omnibus, cumulata bonorum complexio,
Cic. Tusc. 5, 10, 29:hic tyrannus ipse judicavit quam esset beatus,
id. ib. 5, 20, 61:qui beatus est, non intellego, quid requirat, ut sit beatior: si est enim quod desit, ne beatus quidem est,
id. ib. 5, 8, 23:beatus, ni unum hoc desit,
Ter. Phorm. 1, 3, 18; Afran. ap. Non. p. 517, 17:beatus ille, qui procul negotiis, etc.,
Hor. Epod. 2, 1:nihil est ab omni Parte beatum,
id. C. 2, 16, 28:beatissima vita,
Cic. Tusc. 5, 8, 23.—Transf.:3.satisne videtur declarasse Dionysius nihil ei esse beatum, cui, etc.,
a cause of happiness, Cic. Tusc. 5, 21, 62.—Subst.(α).bĕāti, ōrum, m., the happy, fortunate persons:(β).istam oscitantem sapientiam Scaevolarum et ceterorum beatorum concedamus,
Cic. de Or. 2, 33, 144:Phraaten numero beatorum Eximit Virtus,
Hor. C. 2, 2, 18.—bĕātum, i, n. ( = beatitas, beatitudo, q. v.), happiness, blessedness:B.in quā sit ipsum etiam beatum,
Cic. Fin. 5, 28, 84:ex bonis, quae sola honesta sunt, efficiendum est beatum,
id. Tusc. 5, 15, 45.—Esp.1.Of outward prosperity, opulent, wealthy, rich, in good circumstances:b.Dionysius tyrannus fuit opulentissumae et beatissumae civitatis (sc. Syracusarum),
Cic. N.D. 3, 33, 81:res omnes quibus abundant ii, qui beati putantur,
id. ib. 2, 37, 95; Plaut. Curc. 3, 1:ut eorum ornatus... hominis non beatissimi suspicionem prae, beret,
Nep. Ages. 8, 2; Hor. C. 2, 4, 13; 2, 18, 14; 3, 7, 3; 3, 16, 32; 3, 29, 11; id. S. 2-8, 1; id. Epod. 16, 41; Ov. Am. 1, 15, 34.— As subst.: bĕāti, ōrum, m., the rich:noli nobilibus, noli conferre beatis,
Prop. 2, 9, 33.—Poet., of inanimate things, rich, abundant, excellent, splendid, magnificent:2.gazae,
Hor. C. 1, 29, 1:arces,
id. ib. 2, 6, 21:Cyprus,
id. ib. 3, 26, 9:copia,
id. C.S. 59:rus,
id. Ep. 1, 10, 14.—With abl., Hor. Ep. 2, 1, 139:nectar,
Mart. 9, 12, 5; Cat. 68, 14: argentum felix omnique beatius auro, Ov P 2, 8, 5.— Trop.:ubertas,
overflowing, Quint. 10, 1, 109:copia,
id. 10, 1, 61:eventus,
Tac. Dial. 9.—Late Lat., blessed, i. e. deceased, dead:3.quem cum beatum fuisse Sallustius respondisset, intellexit occisum,
Amm. 25, 3, 21:beatae memoriae,
of blessed memory, Hier. Ep. ad Marc. 24; cf.: si nobis, cum ex hac vitā emigraverimus, in beatorum insulis inmortale aevum, ut fabulae ferunt, degere liceret, Cic. ap. Aug. Trin. 14, 9 (Fragm. Hortens. 40 B. and K.).—Beatissimus, in late Lat., a title of the higher clergy, Cod. 1, 4, 13; Auct. Collat. 9, 6; Novell. 123, 3 al. —Hence, adv.: bĕātē, happily, Cat. 14, 10:vivere,
Cic. Ac. 1, 9, 33; id. Div. 2, 1, 2; id. Tusc. 2, 12, 29; id. Fin. 2, 27, 86; id. Par 1, 3, 15.— Comp., Sen. Ep. 92, 24.— Sup., Sen. Cons. Helv. 9, 4. -
7 beō
beō āvī, ātus, āre [cf. bonus], to make happy, gladden, bless: te, gratify, T.: caelo Musa beat, rewards, H.: Munere te, H.: Latium divite linguā, H.: O factum bene, beasti, I am delighted, T.* * *beare, beavi, beatus V TRANSbless, make happy, gladden, delight; enrich (with) -
8 beo
-
9 beo
-
10 beo
āvī, ātum, āre [одного корня с bonus ]1) осчастливить, делать счастливым, радоватьhoc me beat Pl и beas или beasti (sc. me) Pl, Ter — это меня радует (очень приятно)2) одарять ( aliquem munere H)aliquem caelo b. H — причислить кого-л. к сонму богов, вознести на небесаb. se — наслаждаться ( nota Falerni H). — см. тж. beatus -
11 beo
de [Gracula religiosa]Beo m -
12 beò
-
13 Beo
—1. LAT Gracula religiosa ( Linnaeus)2. RUS священная майна f3. ENG (Javan) hill myna4. DEU Beo f, Hügelatzel f5. FRA mainate m religieuxFÜNFSPRACHIGES WÖRTERBUCH DER TIERISCHEN NAMEN — VÖGEL > Beo
-
14 beo
myna bird. mem-beo parrot, imitate. -
15 BEO
1) Компьютерная техника: Block Enable Out2) Общественная организация: Banquet Event Order3) Аэропорты: Belmont, New South Wales, Australia -
16 BEO
сокр. от Book-Entry-Only IssueАнгло-русский словарь терминов по депозитарному хранению и клирингу > BEO
-
17 BeO
< chem> ■ beryllia; beryllium oxide -
18 beo ***
SM cunt *** -
19 beo
adj live; nm4 life -
20 beo
См. также в других словарях:
Beo — Beos (Gracula religiosa) Systematik Ordnung: Sperlingsvögel (Passeriformes) Unterordnung: Singvögel (Passeri) … Deutsch Wikipedia
Beo — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. {{{image}}} Sigles d une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres … Wikipédia en Français
Beo — 〈m. 6; Zool.〉 südostasiatischer schwarzer Singvogel mit orangefarbenem Schnabel, der (menschliche) Laute täuschend echt nachahmen kann [indones.] * * * Beo, der; s, s [indon.]: (in Indien heimischer) größerer schwarzer Singvogel. * * * Beo … … Universal-Lexikon
BEO — may refer to: * banquet event order, * Belmont Airport IATA code, * book entry only … Wikipedia
Beo — 〈m.; Gen.: s, Pl.: s; Zool.〉 südostasiatischer schwarzer Singvogel mit orangefarbenem Schnabel, der menschliche Laute täuschend echt nachahmen kann [Etym.: indones.] … Lexikalische Deutsches Wörterbuch
Beo — der; , s <aus dem Indones.> Singvogel aus Indien … Das große Fremdwörterbuch
beo — sb., en, er, erne (beostær) … Dansk ordbog
Beo — Beo, der; s, s <indonesisch> (Singvogel aus Indien) … Die deutsche Rechtschreibung
beo — obs. f. of bee n.1, and of pres. indic, subj., imper. and infin. of be v … Useful english dictionary
beo- — in OE. usually became in later times be , bee ; but the earlier spelling lingered in Early ME., especially in the following forms … Useful english dictionary
BeO — Oxyde de béryllium Oxyde de béryllium Be2+ O2 Structure de l oxyde de béryllium … Wikipédia en Français