-
1 dip
dip 1. past tense, past participle - dipped; verb1) (to lower into any liquid for a moment: He dipped his bread in the soup.) dyppe, senke (ned i)2) (to slope downwards: The road dipped just beyond the crossroads.) helle/skråne nedover3) (to lower the beam of (car headlights): He dipped his lights as the other car approached.) blende (ned)4) ((of a ship) to lower (a flag) briefly in salute.) hilse med flagget2. noun1) (a hollow (in a road etc): The car was hidden by a dip in the road.) forsenkning, søkk2) (a soft, savoury mixture in which a biscuit etc can be dipped: a cheese dip.) dip3) (a short swim: a dip in the sea.) dukkert•- dip intodukke--------dukkertIsubst. \/dɪp\/1) dypping, dykking, (ned)senking2) ( hverdagslig) dukkert, bad• have you had a dip?3) dykk, dypp4) ( matlaging) dip, dipmix5) ( til vask av sau) vaskemiddel, vannbasseng6) (hånd)dyppet talglys, (hånd)dyppet stearinlys7) ( i bok e.l.) titt8) ( i terreng) skråning9) ( i vei) fordypning, renne, dump15) (amer.) dumskalleat the dip (sjøfart, om flagg) på halv stanga dip in the polls nedgang i stemmetalletthe dip of the horizon ( sjøfart) kimmingdalingen, forklaring: vinkelen mellom horisonten og himmelrandenIIverb \/dɪp\/1) dyppe, senke ned, stikke ned (hånden)2) dykke (ned), dyppe seg3) ( hverdagslig) døpe4) ( om solen e.l.) senke seg, synke, dale5) ( overført) synke, dale6) ( om lys) støpe, dyppe7) ( om sau) vaske (i desinfiserende bad)8) øse (opp\/ut av)• could you please go and dip up some water?9) ( om terreng e.l.) skråne nedover, helle10) ( om magnetnål e.l.) peke nedover11) (hverdagslig, om lommetyv) nappe, rappedip in! ta for deg\/dere!, forsyn deg\/dere!dip into dukke ned i, gripe\/grave ned i( i bok e.l.) bla i, titte i se inn idip the flag\/colours hilse med flaggetdip the (head)lights ( på bil) blende ned -
2 ram
((abbreviaiton) Random Access Memory; computer memory that is used as a temporary store of data that may be changed or deleted.) RAM (direkteminne)værIsubst. \/ræm\/1) ( zoologi) vær2) ( overført) bukk3) ( historisk) murbrekker, rambukk, stormbukk4) ( sjøfart) vedder(stevn) (på krigsskip)5) presstempel, slagstempel, trykkstempel6) ( mekanikk) støtsleide7) ( luftfart) ram8) ( teknikk) rambukkIIverb \/ræm\/1) stappe, presse, trykke, slå, banke, hamre2) ( gjøre kompakt) stampe3) ( hverdagslig) kjøre, stappe, proppe4) ( sjøfart) vedre, renne i senk5) dunke, støte6) ( politikk) tvinge, presse, trumferam down ramme ned, slå ned, banke nedram into somebody that... innskjerpe for noen at...ram something down somebody's throat tvangsfôre noen med noe ( overført) tre noe ned over hodet på noen, prakke noe på noenram something home klargjøre\/understreke noe ettertrykkeligram something into somebody's head ( overført) banke noe inn i hodet på noen -
3 strike
1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) slå, treffe2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) angripe; ramme; slå til/ned3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) tenne; slå gnister4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) streike, gå til streik mot5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) støte på, finne6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) slå (an)7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) slå, bli slått, virke, få inntrykk av8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) prege9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) gå, kjøre; snu10) (to lower or take down (tents, flags etc).) ta ned; bryte; stryke, fire2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) streik2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) rikt funn•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike upstreikIsubst. \/straɪk\/1) streik2) slag, hugg3) ( om klokke) slag4) (militærvesen, spesielt flyvåpen) angrep, raid5) ( geologi eller gruvedrift) strøk6) ( mineralogi) rikt funn (av olje e.l.)7) ( overført) suksess, fremgang, hit8) ( om orm) hugg9) ( om fisk) napp10) (softball, baseball) strike, bombe on strike streikecall a strike erklære streikgo on strike eller come\/turn out on strike streike, gå til streik, legge ned arbeidetlucky strike rikt funn ( overført) lykketreffIIstricken) \/straɪk\/1) slå (til), gi et slag2) slå på, slå mot3) slå seg på4) treffe, ramme, slå ned5) slå mot, støte mot, tørne mot, kollidere med, støte inn i, støte bort i6) ramme, treffe, slå til, sette inn, hjemsøke7) ( sjøfart) gå på grunn, støte på, gå på8) ( overført) støte på, møte9) treffe på, finne, oppdage, gjøre funn10) nå (frem til), komme frem til11) felle, drepe12) gjennombore, trenge gjennom, penetrere13) spidde, stikke (ned)14) hugge, bitedet som slo meg, var at du er flink til dette16) gjøre sterkt inntrykk på, slå, fylle17) gi inntrykk av, late til, synes18) slå, falle inn19) fange, fengsle, tiltale20) falle på, treffe21) prege, slå23) stryke, slette25) ta ned, demontere27) finne, komme frem til, inngå, slutte28) beregne, ta29) (amer.) gå til streik mot30) innta, stille seg iposere \/ stille seg i positur31) nappe32) ( militærvesen) angripe, gå til angrep35) gå, ta veien, legge i vei, gi seg i vei36) ( om fyrstikk) tenne, ta fyr37) ( om ild eller gnist) slåbe struck down by\/with bli rammet avit struck home den satt, den virketstrike at slå etter, rette et slag mot angripe, slå til motstrike at something støte mot noestrike back slå igjen, slå tilbakestrike blind slå med blindhet, gjøre blindstrike dead eller strike to death slå i hjel, drepestrike down slå ned, slå til jorden, felle knekke, bryte nedstrike dumb gjøre stum, gjøre målløsstrike for streike for slå et slag forlegge kursen mot, gå i retning av, dra i retning avstrike in ( gammeldags) avbryte, skyte inn( om sykdom) angripe de indre delerstrike into slå inn på, svinge inn påslå over ikomme inn påstrike it rich finne en gullåre ( hverdagslig) bli plutselig rik, skaffe seg en formue rasktstrike (it) lucky ha flaks, være heldigstrike me dead! eller strike me dumb! eller strike me punk! eller strike up a gum-tree! eller strike a light! forbaske meg!, det var som pokker!• strike off 5,000 copies of a bookimprovisere, riste ut av ermetkoke i hop, raske sammenstryke av, (av)rette gi seg i vei, starte, gå videresvinge av, ta av• strike off to the right!( om kirkeklokke) begynne å ringestrike (up)on komme på, finne påfalle påstrike out (frembringe ved å) slå ( overført) fremkalle stryke ut, stryke overfinne på, tenke utkomme på( også overført) skissere raskt brøyte, baneslå omkring segrette et slag mot begi seg av sted, dra av sted( i baseball) slå ut slåer (i baseball, om slåer) bli utslåttstrike out for sette kursen motstrike out for oneself eller strike out a line\/path for oneself eller strike out one's own gå sine egne veier, stake ut sin egen kursstrike out of avvike fra, forlatestrike through trenge gjennom, slå gjennom stryke overstrike up innlede, knytte( musikk) spille oppslå oppstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmt -
4 duck
I verb1) (to push briefly under water: They splashed about, ducking each other in the pool.) dukke, gi en dukkert2) (to lower the head suddenly as if to avoid a blow: He ducked as the ball came at him.) bøye unnaII plurals - ducks, duck; noun1) (a kind of wild or domesticated water-bird with short legs and a broad flat beak.) and2) (a female duck. See also drake.) and3) (in cricket, a score of nil by a batsman: He was out for a duck.)•- ducklingandIsubst. \/dʌk\/1) ( fugl i familien Anatidae) and2) ( zoologi) forklaring: hunnen hos ender3) (hverdagslig, om person) goding, skatt, kjæreste4) ( cricket) null poeng5) dukkert, dykk6) ( i boksing) dukking7) (amer., slang) snurrig fyr, krabatbreak one's duck scoreduck's arse (om frisyre, slang) anderumpeduck's ass (amer., om frisyre, slang) anderumpeduck's egg eller duck null (poeng) i cricketfine weather for (young) ducks ( hverdagslig) en regnværsdag, styrtregnhe's got duck's disease ( spøkefullt) han er kortbeint, han er kortvoksthe takes to it like a duck to water det går som en lek for ham, han har det som fisken i vannetlike a dying duck in a thunderstorm fullstendig hjelpeløs, som et hjelpeløst felike water off a duck's back som å skvette vann på gåsamake a duck få null poengplay ducks and drakes kaste smutt (flat stein som spretter på vannflaten)play ducks and drakes with money slå om seg med pengerplay ducks and drakes with something vende opp og ned på noeshe's a sweet old duck hun er en søt gammel damesitting duck lett offer, lett å treffeIIsubst. \/dʌk\/seildukducks flanellsbukserIIIsubst. \/dʌk\/( militærvesen) amfibielandingsfartøy, amfibiekjøretøyIVverb \/dʌk\/1) dykke ned, dukke (seg)2) bøye, bukke, nikke3) ( overført) bøye seg4) ( hverdagslig) trekke seg unna, unngå, stikke av (fra)5) ( kortspill) smyge6) ( boksing) dukkeduck out on trekke seg unna fra, unngå fra, stikke av fraduck under to bøye seg for -
5 Gill
ɡil1) (one of the openings on the side of a fish's head through which it breathes.) gjelle2) (a leaf-like structure on the lower side of the top of a mushroom.) skive•gjelle\/dʒɪl\/, \/ɡɪl\/forkortelse for Gillian -
6 gill
ɡil1) (one of the openings on the side of a fish's head through which it breathes.) gjelle2) (a leaf-like structure on the lower side of the top of a mushroom.) skive•gjelleIsubst. \/ɡɪl\/1) ( på fisk) gjelle2) ( på hønsefugl) hakelapp3) ( spøkefullt på person) hakepose, kinnpose4) ( botanikk) skive (under hatten på sopp)5) ( mekanikk) ribbe (f.eks. på radiator)breathe through gills puste med gjellerfed up to the gills ( hverdagslig) ha noe helt oppe i halsenloaded to the gills ( hverdagslig) fylt til randen full, berusetsoused\/stewed to the gills ( hverdagslig) sørpe full, full som en alkewhite\/pale\/green about the gills eller white\/pale\/green at the gills ( hverdagslig) blek om nebbetIIsubst. \/ɡɪl\/ eller ghyll1) (britisk, dialekt) gjel, skogkløft (med elv)2) bekk, liten elvIIIsubst. \/dʒɪl\/( måleenhet for væsker) 1\/4 pint (britisk 1,42 dl, amer. 1,18 dl)IVverb \/ɡɪl\/sløye (fisk) -
7 sink
siŋk 1. past tense - sank; verb1) (to (cause to) go down below the surface of water etc: The torpedo sank the battleship immediately; The ship sank in deep water.) synke, gå ned2) (to go down or become lower (slowly): The sun sank slowly behind the hills; Her voice sank to a whisper.) gå ned, falle, synke3) (to (cause to) go deeply (into something): The ink sank into the paper; He sank his teeth into an apple.) trenge/bore inn, synke4) ((of one's spirits etc) to become depressed or less hopeful: My heart sinks when I think of the difficulties ahead.) miste motet5) (to invest (money): He sank all his savings in the business.) satse penger på2. noun(a kind of basin with a drain and a water supply connected to it: He washed the dishes in the sink.) vask, oppvaskkum- sunken- be sunk
- sink insenkeIsubst. \/sɪŋk\/1) oppvaskkum, (utslags)vask2) (amer.) vaskevannsfat3) avløps(rør), sluk4) avløpsrenne, kloakk5) septiktank6) ( geologi) synkehull, jordfallshull7) ( om terreng) fordypning8) ( edb) datamottaker9) ( overført) pøl, sumpa sink of iniquity en lastens huleII1) ( også overført) synke, senke seg (ned), gå ned2) senke, få til å synke, la synke• sink your voice!3) avta, minske, falle4) legge seg, løye5) synke, forfalle6) skråne, helle7) seile i senk, skyte i senk, styrte, senke8) ignorere, la ligge, glemme, se bort fra9) grave (ned), legge ned, bore12) miste13) gjemme, hemmeligholde, fortie15) undertrykke, dempe16) tilsidesettebe left to sink or swim måtte klare seg på egen håndsink (a put) ( golf) sette (putten)sink in styrte sammen, svikte, gi etter( overført) gå opp for, fatte, synke innsink into synke ned ifalle isink on synke ned i\/påsink oneself sette til side egne interessersink oneself in fordype seg isink one's own interests sette til side egne interessersink one's teeth into sette tennene isink or swim bære eller bristesink something in\/into investere, legge noe isunk fortapt• if we get no help, we're sunkhvis vi ikke får hjelp, er det ute med osssunk in thought hensunket i tanker -
8 stoop
stu:p 1. verb1) (to bend the body forward and downward: The doorway was so low that he had to stoop (his head) to go through it; She stooped down to talk to the child.) krøke ryggen, bøye seg2) (to lower one's (moral) standards by doing something: Surely he wouldn't stoop to cheating!) nedverdige seg, synke (så lavt)2. noun(a stooping position of the body, shoulder etc: Many people develop a stoop as they grow older.) luting, krum rygg- stoopedIsubst. \/stuːp\/1) luting, foroverbøyd stilling2) ( om rovfugl) stup, nedslagwalk with a stoop gå foroverbøyd, ha en lutende gangeIIsubst. \/stuːp\/ (amer.)1) forklaring: liten veranda eller tram med trappetrinn, foran hus2) gatetrapp, utvendig trappIIIverb \/stuːp\/1) bøye seg2) lute, gå foroverbøyd, være krokrygget, kroke ryggen3) ( overført) fornedre seg, nedlate seg, underkaste seg4) ( om rovfugl og overført) stupe, slå ned, plutselig gå til angrepstoop down bøye segstooping with old age tynget av alderstoop over henge over, kroke seg overstoop to nedlate seg til, nedverdige seg til
См. также в других словарях:
lower head of lateral pterygoid muscle — caput inferius musculi pterygoidei lateralis … Medical dictionary
Head voice — is a term used within vocal music. The use of this term varies widely within vocal pedagogical circles and there is currently no one consistent opinion among vocal music professionals in regards to this term. Head voice can be used in relation to … Wikipedia
Head Khanki — or the Khanki Headwork is the oldest head work of Pakistan. It is present at river Chenab in Gujrat District. It is used to control water flow and flood flow in river Chenab. Another use is to provide water to tributaries Such as Lower Chenab. It … Wikipedia
Head-on collision — with two cars involved … Wikipedia
Head of Passes — is where the main stem of the Mississippi River branches off into three distinct directions at its mouth in the Gulf of Mexico: Southwest Pass (west), Pass A Loutre (east) and South Pass (centre). They are part of the Bird s Foot Delta , the… … Wikipedia
Lower Hutt — Awakairangi Panorama de Lower Hutt, le port de Wellington et Petone la nuit Données générales … Wikipédia en Français
Lower Hutt District — Lower Hutt Lower Hutt Awakairangi Panorama de Lower Hutt, le port de Wellington et Petone la nuit … Wikipédia en Français
head — [hed] n. [ME hede, heved < OE heafod, akin to Ger haupt (OHG houbit, Goth haubith) < IE base * kaput (orig. prob. cup shaped) > L caput: merged in Gmc with word akin to OHG hūba, a cap, crest (Ger haube) < IE base * keu , to bend,… … English World dictionary
Head and neck anatomy — focuses on the structures of the head and neck of the human body, including the brain, bones, muscles, blood vessels, nerves, glands, nose, mouth, teeth, tongue, and throat. It is an area frequently studied in depth by surgeons, dentists, dental… … Wikipedia
Head shaving — is the practice of shaving the hair from a person s head, either completely or nearly.Head shaving can be performed by most standard razors or electric hair clippers. Several companies produce razors designed specifically for head shaving.… … Wikipedia
Head-driven phrase structure grammar — (HPSG) is a highly lexicalized, non derivational generative grammar theory developed by Carl Pollard and Ivan Sag (1985). It is the immediate successor to generalized phrase structure grammar. HPSG draws from other fields such as computer science … Wikipedia