-
1 wrestle
'resl1) (to struggle physically (with someone), especially as a sport.) bryte, slåss2) (to struggle (with a problem etc): I've been wrestling with the office accounts.) kjempe/slåss med•- wrestlerIsubst. \/ˈresl\/ (amer.)1) ( sport) bryting, brytekamp2) ( overført) kampa wrestle for life or death en kamp på liv og dødIIverb \/ˈresl\/1) bryte (med), kjempe (mot)2) ( overført) kjempe (mot)wrestle against kjempe mot, bryte motwrestle down beseirewrestle out ( overført) kjempe seg gjennom -
2 arm-wrestle
verb \/ˈɑːmˌresl\/bryte håndbak -
3 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet
См. также в других словарях:
Wrestle — Wres tle, v. i. [imp. & p. p. {Wrestled}; p. pr. & vb. n. {Wrestling}.] [OE. wrestlen, wrastlen, AS. wr?stlian, freq. of wr?stan to wrest; akin to OD. wrastelen to wrestle. See {Wrest}, v. t.] [1913 Webster] 1. To contend, by grappling with, and… … The Collaborative International Dictionary of English
wrestle — [res′əl; ] often [ ras′əl] vi. wrestled, wrestling [ME wrestlen, wrastlen < OE wræstlian, freq. of wræstan, to twist: see WREST] 1. to struggle hand to hand with an opponent in an attempt to throw or force him or her to the ground without… … English World dictionary
wrestle — wrestle, tussle, grapple, scuffle mean to struggle with an opponent at close quarters. Wrestle basically implies a struggle for mastery by gripping with hands, arms, and legs, often in ways governed by fixed rules; the term connotes the exercise… … New Dictionary of Synonyms
Wrestle — Wres tle, v. t. To wrestle with; to seek to throw down as in wrestling. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Wrestle — Wres tle, n. A struggle between two persons to see which will throw the other down; a bout at wrestling; a wrestling match; a struggle. [1913 Webster] Whom in a wrestle the giant catching aloft, with a terrible hug broke three of his ribs. Milton … The Collaborative International Dictionary of English
wrestle — index compete, grapple Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
wrestle — (v.) O.E. *wræstlian, frequentative of wræstan to wrest (see WREST (Cf. wrest)). Cf. N.Fris. wrassele, M.L.G. worstelen. Figurative sense is recorded from early 13c. Related: Wrestled; wrestling … Etymology dictionary
wrestle — [v] struggle physically or mentally with something battle, combat, contend, endeavor, essay, exert, fight, grapple, grunt, scuffle, strain, strive, tangle, tussle, work; concepts 17,191,208 … New thesaurus
wrestle — ► VERB 1) take part in a fight or contest that involves close grappling with one s opponent. 2) struggle with a difficulty or problem. 3) extract or manipulate (an object) with difficulty and some physical effort. ► NOUN 1) a wrestling bout or… … English terms dictionary
wrestle — [[t]re̱s(ə)l[/t]] wrestles, wrestling, wrestled 1) VERB When you wrestle with a difficult problem, you try to deal with it. [V with n] Delegates wrestled with the problems of violence and sanctions... [V with n] We re wrestling with a recession … English dictionary
wrestle — UK [ˈres(ə)l] / US verb [intransitive/transitive] Word forms wrestle : present tense I/you/we/they wrestle he/she/it wrestles present participle wrestling past tense wrestled past participle wrestled 1) to fight by holding and pushing someone but … English dictionary