-
121 idea
1) (opinion; belief: I have an idea that it won't work.) idé, tanke, forestilling2) (a plan: I've an idea for solving this problem.) idé, plan, påfunn3) (mental picture: This will give you an idea of what I mean.) idé, forestilling, anelsehensikt--------idé--------tanke--------vurderingsubst. \/aɪˈdɪə\/1) idé2) begrep, forestilling, oppfatning, syn, mening3) mening, hensikt, tanke4) innfall, påfunn5) temaget ideas få fikse ideergive someone ideas gi noen fikse ideerhave no idea ikke vite, ikke ha den fjerneste anelselofty ideas høyttravende ideer, store vyernot someone's idea of ikke hva noen forbinder medput ideas into someone's head sette griller i hodet på noenthat's the idea det er tankenthe very idea bare tanken, selve tanken -
122 it
it1) ((used as the subject of a verb or object of a verb or preposition) the thing spoken of, used especially of lifeless things and of situations, but also of animals and babies: If you find my pencil, please give it to me; The dog is in the garden, isn't it?; I picked up the baby because it was crying; He decided to run a mile every morning but he couldn't keep it up.) den, det2) (used as a subject in certain kinds of sentences eg in talking about the weather, distance or time: Is it raining very hard?; It's cold; It is five o'clock; Is it the fifth of March?; It's two miles to the village; Is it your turn to make the tea?; It is impossible for him to finish the work; It was nice of you to come; Is it likely that he would go without us?) det (foreløpig subjekt)3) ((usually as the subject of the verb be) used to give emphasis to a certain word or phrase: It was you (that) I wanted to see, not Mary.) det4) (used with some verbs as a direct object with little meaning: The car broke down and we had to walk it; Oh, bother it!) det•- its- itselfdetIsubst. \/ɪt\/sex appeal, sjarm, ithun har sjarm \/ hun har itIIsubst. \/ɪt\/( hverdagslig) vermutIIIpron. \/ɪt\/1) den, det• where is the cat? it's in the garden2) ( som udefinert subjekt) det, en, man• yes, what is it?ja, hva er det?• where does it hurt?3) seg4) ( hverdagslig) det (samleie)bus it ( hverdagslig) ta bussen, kjøre bussfoot it gå, traske danse, svinge seg i valsenhave a good time of it ha det veldig morsomt, more seg kosteliglord it over spille herre over, tyranniserenow you've done it! nå har du virkelig stelt det til!run for it ( hverdagslig) stikke av, skynde segtake it that anta atthat's it det stemmer, akkurat, nettoppthat's just it det er helt riktig, nettoppthat's probably it det er antakelig forklaringenthink one is it tro en er noethis is it (amer., hverdagslig) tiden er inne, øyeblikket er kommet, nå eller aldri• well, this is it, folks, I gotta leave nowvel, tiden er inne, folkens, jeg må dra nånå får det være nok, nå er det slutt -
123 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
124 them
ðəm, ðem1) (people, animals, things etc already spoken about, being pointed out etc: Let's invite them to dinner; What will you do with them?) dem2) (used instead of him, him or her etc where a person of unknown sex or people of both sexes are referred to: If anyone touches that, I'll hit them.) han, henne•Ipers. pron. \/ħem\/, \/ħəm\/, \/ħm\/ (hverdagslig også 'em, objektsform av) they1) dem• I approached the Government and asked them if they had a remedy for unemploymentjeg henvendte meg til regjeringen og spurte om de hadde et middel mot arbeidsledighet2) ham, henne, vedkommende, dem• if anybody calls while I'm gone, tell them I shall be back tomorrowhvis noen ringer mens jeg er borte, så si (til ham\/henne) at jeg er tilbake i morgen• how long do you have to know someone before you invite them home?3) ( hverdagslig) de, dem4) ( refleksivt) segIIdeterm. \/ħem\/, \/ħəm\/, \/ħm\/( hverdagslig eller dialekt) de (der)• take them dirty boots off! -
125 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
126 bush
buʃ1) (a growing thing between a tree and a plant in size: a rose bush.) busk2) ((in Australia, Africa etc) wild uncultivated country.) villmark, (ur)skog•- bushybuskIsubst. \/bʊʃ\/1) ( botanikk) busk, buskvekst2) buskas, krattskog, kratt3) ( i Afrika og Australia) bush, utmark, villmark, ødemark4) ( også bush of hair) hårmanke5) revehale6) (austr., spøkefullt) landsbygda7) ( gammeldags) forklaring: eføybunt brukt som skilt utenfor kro\/gjestgiveribeat about\/around the bush gå som katten rundt den varme grøten, ikke komme til poenget• hey, stop beating about the bush, and tell me what's going on! thebush (austr.) landet, landsbygdago bush ( om husdyr) forklaring: streife rundt i ødemarken ( om mennesker) forklaring: forkaste sivilisasjonen og leve for seg selv i ødemarkengood wine needs no bush gode varer anbefaler seg selvtake to the bush flykte, flytte til ødemarkenIIsubst. \/bʊʃ\/( teknikk) bøssingIIIverb \/bʊʃ\/buske seg, danne buskbush it forklaring: bo eller telte ute i ødemarkenIVverb \/bʊʃ\/( teknikk) sette bøssing i -
127 distance
'distəns1) (the space between things, places etc: Some of the children have to walk long distances to school; It's quite a distance to the bus stop; It is difficult to judge distance when driving at night; What's the distance from here to London?) avstand, (vei)strekning, distanse2) (a far-off place or point: We could see the town in the distance; He disappeared into the distance; The picture looks better at a distance.) det fjerne, punkt langt borte, (på) avstand•- distantavstand--------distanseIsubst. \/ˈdɪst(ə)ns\/1) ( i rom) avstand, distanse2) strekning, vei(stykke)3) ( overført) reservasjon, forbehold, tilbakeholdenhet4) tidsrom5) bakgrunn (i et maleri)6) ( gammeldags) uenighet, krangelat a distance på avstand, et stykke bortecome a good distance tilbakelegge et langt stykke, komme et godt stykke viderefrom a great distance på lang avstandgain a distance få forspranga great distance off langt bortebyen ligger langt borte, det er langt til byenin the distance i det fjerne, på (lang) avstand i bakgrunnen (av et maleri)keep one's distance eller keep at a distance holde seg på (tilbørlig) avstand ( overført) holde avstand, være reservert\/tilbakeholdenthe middle distance mellompartiet (mellom for- og bakgrunnen av et maleri)no distance at all slett ikke langt unna, like vedout of distance utenfor rekkeviddea short distance away ikke så langt unna, like vedwithin distance innenfor rekkeviddewithin easy distance of på passelig avstand frawithin walking distance i gå-avstandIIverb \/ˈdɪst(ə)ns\/1) legge (langt) bak seg, distansere2) ( overført) holde på (en viss) avstand, distansere seg3) ( overført) ta avstand fra -
128 guy
1) (a man: I don't know the guy you're talking about.) fyr, kar2) ((also guy-rope) a rope which keeps a tent etc steady.) bardunbardunIsubst. \/ɡaɪ\/1) bardun, vaier, tau2) (amer., hverdagslig) dings, sak, greie• what are all these little guys for?IIsubst. \/ɡaɪ\/1) ( hverdagslig) fyr, kar, gutt2) ( britisk) Guy Fawkes-dukke (som brennes på bål på Guy Fawkes' Night, 5. november, til minne om Guy Fawkes' attentatforsøk mot James I og hans parlament 5. november 1605)3) ( overført) fugleskremselguys (spesielt amer.) dere, folkens (begge kjønn)• you guys want some ice cream?look a regular guy se veldig komisk utmake a guy of oneself ( hverdagslig) dumme seg ut, drite seg utno more Mr Nice Guy nå er det slutt på å være snill pike\/guttthe bad guys de slemme, de onde, drittsekkenethe good guys de snille, de gode, helteneIIIverb \/ɡaɪ\/sikre med bardun, feste med bardunIVverb \/ɡaɪ\/( gammeldags) herme etter, parodiere, gjøre narr av, latterliggjøre
См. также в других словарях:
what's good for the goose is good for the gander — what’s good for the goose is good for the gander what’s sauce for the goose is sauce for the gander phrase used for saying that if something is good or acceptable for one person it is therefore good or acceptable for another person Thesaurus:… … Useful english dictionary
what's good for the goose is good for the gander — or what s sauce for the goose is sauce for the gander used for saying that if something is good or acceptable for one person it is therefore good or acceptable for another person … English dictionary
what's good for the goose is good for the gander — This idiom means that the sexes should be treated the same way and not be subjected to different standards … The small dictionary of idiomes
What's Good for the Goose — is a 1969 film, and is Norman Wisdom s last starring movie to date, written and directed by Menahem Golan. In the movie he leaves his wife and kids to go off on a business trip and he has an affair with a young girl played by Sally Geeson. It is… … Wikipedia
What's Good For You — Infobox Television show name = What s Good For You caption = Old What s good for you logo used in 2006 and 2007 format = Health camera = picture format = 576i (SDTV) runtime = 60 minutes (including commercials) creator = executive producer =… … Wikipedia
what's good for the goose is good for the gander — rules that apply to the wife also apply to the husband, tit for tat If you need a holiday, so do I! What s good for the goose is good for the gander … English idioms
if you know what's good for you — if you know what’s good for you spoken phrase used for warning someone that they should do something if they do not want something bad to happen to them Thesaurus: ways of warning or advising someonesynonym Main entry: good * * * if you know what … Useful english dictionary
Do What's Good for Me — Single by 2 Unlimited from the album Hits Unlimited Released 9 … Wikipedia
if (someone) knows what's good for (them) — if you say that someone will do something if they know what s good for them, you mean that they should do that thing or else something bad might happen to them. You ll obey my orders if you know what s good for you … New idioms dictionary
if one knows what’s good for one — phr. one had better do what is expected of one. □ You’d better be on time if you know what’s good for you. □ If you know what’s good for you, you’ll call and apologize … Dictionary of American slang and colloquial expressions
what's sauce for the goose is sauce for the gander — what s good for the goose is good for the gander or what s sauce for the goose is sauce for the gander used for saying that if something is good or acceptable for one person it is therefore good or acceptable for another person … English dictionary