-
1 weapon
'wepən(any instrument or means which is used for one's own defence or for attacking others: Rifles, arrows, atom bombs and tanks are all weapons; The police are looking for the murder weapon; Surprise is our best weapon.) våpenvåpensubst. \/ˈwepən\/våpenbeat someone at his\/her own weapon ( også overført) slå noen med hans\/hennes eget våpen -
2 guided weapon
subst.se ➢ guided missile -
3 missile
1) (a weapon or object which is thrown or fired from a gun, bow etc.) kasteskyts, prosjektil2) (a rocket-powered weapon carrying an explosive charge: a ground-to-air missile.) rakett(våpen)•prosjektilIsubst. \/ˈmɪsaɪl\/, amer.: \/ˈmɪs(ə)l\/1) kastevåpen, kasteskyts, prosjektil2) rakett(våpen), missilcruise missile krysserrakettintercontinental ballistic missile interkontinental (ballistisk) rakettintermediate range ballistic missile (ballistisk) mellomdistanserakettshort range ballistic missile (ballistisk) kortdistanserakettIIadj. \/ˈmɪsaɪl\/, amer.: \/ˈmɪs(ə)l\/1) kaste-2) ( om våpen) forklaring: til å kaste eller slynge ut missiler med3) rakett-a missile weapon et kastevåpen forklaring: våpen til å kaste ut prosjektiler med (bue, slynge e.l.) -
4 guided missile
(an explosive rocket which can be guided to its target by radio waves.) fjernstyrt rakettsubst. eller guided missile weapon eller guided weapon(fjern)styrt rakett, (fjern)styrt robotvåpen -
5 armed
adjective (having a weapon or weapons: An armed man robbed the bank; Armed forces entered the country.) (be)væpnetIadj. \/ɑːmd\/med armer, -armetIIadj. \/ɑːmd\/1) bevæpnet, væpnet2) rustet, kampklararmed to the teeth se ➢ tooth -
6 automatic
1. adjective1) ((of a machine etc) working by itself: an automatic washing-machine.) automatisk2) ((of an action) without thinking: an automatic response.) automatisk2. noun(a self-loading gun: He has two automatics and a rifle.) automatpistol/-rifle- automatically
- automation
- automatonautomatiskIsubst. \/ˌɔːtəˈmætɪk\/( hverdagslig) automatvåpenIIadj. \/ˌɔːtəˈmætɪk\/1) automatisk, automat-, selvvirkende2) automatisk, mekanisk, maskinmessigautomatic writing se ➢ writingfully automatic se ➢ fully -
7 baton
1) (a short, heavy stick, carried by a policeman as a weapon.) politikølle2) (a light, slender stick used when conducting an orchestra or choir: The conductor raised his baton.) taktstokkstokksubst. \/ˈbætən\/, \/bætɒn\/1) politikølle, batong2) ( musikk) taktstokk, tamburstav3) kommandostav, feltherrestav4) stafettpinnebaton sinister (heraldikk, på våpenskjold) liten skråbjelke (viser uekte byrd) -
8 biological warfare
(the use of germs as a weapon.) biologisk krigføringsubst.biologisk krigføring -
9 brandish
'brændiʃ(to wave (especially a weapon) about: He brandished the stick above his head.) svingeverb \/ˈbrændɪʃ\/( om våpen e.l.) svinge -
10 club
1. noun1) (a heavy stick etc used as a weapon.) kølle, klubbe2) (a bat or stick used in certain games (especially golf): Which club will you use?) kølle3) (a number of people meeting for study, pleasure, games etc: the local tennis club.) klubb, forening4) (the place where these people meet: He goes to the club every Friday.) klubblokale, forsamlingshus5) (one of the playing-cards of the suit clubs.) kløver2. verb(to beat or strike with a club: They clubbed him to death.) slå med kølle, klubbe- clubsklubb--------klubbe--------laugIsubst. \/klʌb\/1) klubb, klubbhus2) ( sport) klubbe, kølle3) ( kortspill) kløverkortbe in the (pudding) club (britisk, hverdagslig) være på tjukken, være med barn, være på veiground the club ( golf) grunne køllenjoin the club det er du ikke alene om, bli med i gjengenIIverb \/klʌb\/1) slå ned, slå (med klubbe eller kølle)2) bruke som kølle3) ( om en felles sak) slå sammen, gå sammen4) ( hverdagslig) gå på nattklubb5) ( militærvesen) skape forvirring iclub up\/together dele (på utgiftene), slå seg sammen, spleise -
11 dart
1. noun1) (a pointed arrow-like weapon for throwing or shooting: a poisoned dart.) (kaste)pil2) (a sudden and quick movement.) brå bevegelse2. verb(to move suddenly and quickly: The mouse darted into a hole.) pile- dartsIsubst. \/dɑːt\/1) pil2) (lite) kastespyd3) brå bevegelse, kvikk bevegelse, sprang4) skarpt blikk5) ( håndarbeid) innsnitt6) (zoologi, på snegler) pilformet kalklegeme7) (austr., slang) planIIverb \/dɑːt\/1) kaste, sende, slynge, skyte2) fare, piledart up fare opp -
12 edge
e‹ 1. noun1) (the part farthest from the middle of something; a border: Don't put that cup so near the edge of the table - it will fall off; the edge of the lake; the water's edge.) (ut)kant, rand2) (the cutting side of something sharp, eg a knife or weapon: the edge of the sword.) egg, odd, bitt3) (keenness; sharpness: The chocolate took the edge off his hunger.) brodd; skarphet2. verb1) (to form a border to: a handkerchief edged with lace.) kante2) (to move or push little by little: He edged his chair nearer to her; She edged her way through the crowd.) rykke, lirke, skyve forsiktig•- edging- edgy
- edgily
- edginess
- have the edge on/over
- on edgekantIsubst. \/edʒ\/1) (på kniv, våpen e.l.) egg, skarp kant2) (på ski, skøyter) kant, egg, skjær3) ( overført) skarphet, agg4) sultfornemmelse5) (ytter)kant, utkant6) bredd, rand7) ( boktrykking) snitt8) fordelbe on the ragged edge of være på fallittens rand ha nervene på høykant, holde på miste selvbeherskelsenby a slight edge med svak margindo the inside\/outside edge ( på ski) svinge på innerskjæret\/ytterskjæretgive an edge to something slipe egg på noe, skjerpe noegive somebody the edge of one's tongue snakke skarpt til noen, skjelle noen uthave an edge over somebody (amer., hverdagslig) ha overtaket på noen, ha en fordel fremfor noen, ha et lite forsprang på noen, være noen overlegennot to put too fine an edge upon it enkelt uttrykt, kort sagton edge i helspenn, irritabel, nervøson the edge of på nippet til åon the edge of one's seat ( overført) helt på tuppene, på randen avplace\/put\/set on edge stille på høykantput an edge on\/to something slipe egg på noe, skjerpe noeset somebody's nerves on edge gå noen på nerveneset somebody's teeth on edge gi noen frysninger, gi noen kuldegysningerIIverb \/edʒ\/1) kante, sette kanter på2) slipe, sette egg på3) ( også overført) skjerpe, gi en skarp klang4) rykke fremover, lirke5) fortrenge (litt etter litt), skyve til sidenskyve noen i bakgrunnen \/ trenge seg foran noen6) ake seg, skyve seg7) ( om ski) kante, sette på skråedge away trekke (eller dra) seg vekk, liste (eller snike) (seg)edge off komme seg unna, lure seg unnaedge one's way skubbe seg fremover, bane seg vei -
13 gun
1. noun(any weapon which fires bullets or shells: He fired a gun at the burglar.) skytevåpen; gevær, pistol; kanon- gunboat- gunfire
- gunman
- gunpowder
- gunshot 2. adjective(caused by the bullet from a gun: a gunshot wound.) skudd-børse--------gevær--------kanonIsubst. \/ɡʌn\/1) gevær, børse, rifle2) kanon3) revolver, pistol, skyter4) skudd, salutt5) ( mekanikk) sprøyte, presse, pistol6) ( britisk) deltaker i jaktselskap7) (amer., slang) revolvermann, gangster, morder8) (slang, vulgært) pikk, stake9) ( sport) startpistolblow great guns ( sjøfart) blåse full stormcarry big guns være i en maktposisjongive something the gun (amer., slang) få fart på noe, gi full gass, tråkke klampen i bånn• upset as she was, she got into the car and gave the motor the gungo great guns ( hverdagslig) gå som smurt, gå lekende lett, være vellykketjump the gun ( hverdagslig) tyvstarteson of a gun ( hverdagslig) rakker, skøyerstand to your guns holde seg i beredskapstick to one's guns ( overført) holde på sitt, stå på sitt, ikke gi segtop gun (den) viktig(ste) person(en)under the gun under stort presswith a smoking gun eller holding a smoking gun på fersk gjerning, (med) ugjendrivelig bevis• the police caught her holding the smoking gun, so to speakpolitiet tok henne på fersk gjerning, så å siIIverb \/ɡʌn\/1) skyte med gevær, skyte (på)2) gi full gass, trå klampen i bånn, akselereregun down plaffe ned, skyte nedgun for ( hverdagslig) være etter, plage, forfølge ( hverdagslig) være ute etter, kjempe for å få, forsøke å få tak i, jakte på• Mr. Jones is gunning for youMr. Jones er ute etter deggun up øke farten, gi full gass, få fart påIIIverb \/ɡʌn\/perf. partisipp av ➢ gin 5 -
14 knife
1. plural - knives; noun1) (an instrument for cutting: He carved the meat with a large knife.) kniv2) (such an instrument used as a weapon: She stabbed him with a knife.) kniv, dolk2. verb(to stab with a knife: He knifed her in the back.) dolke, stikke med knivknivIsubst. (i flertall: knives) \/naɪf\/1) kniv2) ( i maskin) kniv, skjæreblad, skjæreknivbefore you can say knife før man vet ordet av dethave a horror of the knife være redd operasjonerhave one's knife into someone være ute etter noen, ha et horn i siden til noenplay a good knife and fork ( gammeldags) spise godt, spise med god appetittwar to the knife krig på knivenIIverb \/naɪf\/1) knivstikke, stikke ned med kniv, skjære2) dolke i ryggen, falle i ryggenknife through something skjære seg gjennom noe -
15 lance
1. noun(a weapon of former times with a long shaft or handle of wood, a spearhead and often a small flag.) lanse, spyd2. verb(to cut open (a boil etc) with a knife: The doctor lanced the boil on my neck.) stikke hull påspydIsubst. \/lɑːns\/1) lanse2) ( fiske) spyd, lystregaffel3) ( medisin) lansett, liten operasjonskniv4) ( historisk) lansenér, lanserytterbreak a lance with ( overført) krysse klinge medIIverb \/lɑːns\/1) ( medisin) åpne med lansett2) ( historisk) gjennombore med lanse -
16 lethal
'li:Ɵəl(causing death; enough to kill: a lethal dose of poison.) dødelig, dødbringendedødeligadj. \/ˈliːθ(ə)l\/dødelig, drepende, dødbringende, letal, mord-• put the gun down, it's a lethal weapon! -
17 offensive
- siv1) (insulting: offensive remarks.) støtende, krenkende2) (disgusting: an offensive smell.) frastøtende, motbydelig3) (used to attack: an offensive weapon.) offensiv, angreps-Isubst. \/əˈfensɪv\/offensiv, angrepact on the offensive gå offensivt til verksall-out offensive frontalangrepmount an offensive sette i gang en offensivbe on the offensive være på offensivenpeace offensive fredsoffensivtake the offensive gå offensivt til verkIIadj. \/əˈfensɪv\/1) støtende, krenkende, sårende2) ubehagelig, forferdelig, motbydelig• can you feel that offensive smell?3) offensiv, angreps-, aggressivbe offensive to støte, krenke, såre, være støtende foroffensive movements angrepsbevegelseroffensive to somebody sårende for noenoffensive weapons angrepsvåpen -
18 plant
1. noun1) (anything growing from the ground, having a stem, a root and leaves: flowering/tropical plants.) plante2) (industrial machinery: engineering plant.) anlegg, inventar3) (a factory.) fabrikk2. verb1) (to put (something) into the ground so that it will grow: We have planted vegetables in the garden.) plante, så, sette2) (to make (a garden etc); to cause (a garden etc) to have (plants etc) growing in it: The garden was planted with shrubs; We're going to plant an orchard.) beplante3) (to place heavily or firmly: He planted himself between her and the door.) plante/plassere/anbringe (seg)4) (to put in someone's possession, especially as false evidence: He claimed that the police had planted the weapon on his brother.) plante, gjemme•- planterfabrikkanlegg--------planteIsubst. \/plɑːnt\/1) plante, vekst2) stikling3) avling, skurd4) fabrikk5) maskineri, anlegg, inventar6) ( teater) forklaring: person, handling eller replikk som introduserer et tema som vil bli fulgt opp senere i stykket7) ( teater) forklaring: skuespiller som sitter tilfeldig blant publikum8) ( slang) plantet tyvegods, plantet spor, avtalt svindel, politifelle9) ( slang) spion, angiver, infiltratør11) stilling, positur(be) in plant (være) i vekstlose plant visnemiss plant ikke spireIIverb \/plɑːnt\/1) plante, så, sette, beplante2) sette ut3) ( overført) innplante, innpode4) ( hverdagslig) plassere, sette, plante, stasjonere (om person)5) plante (med kraft eller tyngde), slå6) kolonisere, la nybyggere slå seg ned i7) grunnlegge, anlegge8) ( slang) gjemme, skjule9) plassere, legge ut, plante (for å villede)10) plante, smugle inn, innføre11) forlate, la i stikkenplant evidence on somebody plante bevismateriale på noenplant oneself plassere seg slå seg ned ta oppstillingplant out plante ut -
19 pointed
-
20 projectile
- 1
- 2
См. также в других словарях:
weapon — index bomb, cudgel, gun Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 weapon … Law dictionary
Weapon X — Organisme de fiction apparaissant dans Weapon X Membre(s) Malcolm Colcord … Wikipédia en Français
Weapon — Weap on (w[e^]p [u^]n; 277), n. [OE. wepen, AS. w[=ae]pen; akin to OS. w[=a]pan, OFries. w[=e]pin, w[=e]pen, D. wapen, G. waffe, OHG. waffan, w[=a]fan, Icel. v[=a]pn, Dan. vaaben, Sw. vapen, Goth. w[=e]pna, pl.; of uncertain origin. Cf.… … The Collaborative International Dictionary of English
weapon — [wep′ən] n. [ME wepen < OE wæpen, akin to Ger waffe, ON vāpn, Goth wēpna: base found only in Gmc] 1. an instrument or device of any kind used to injure or kill, as in fighting or hunting 2. any organ or part of an organism used for attacking… … English World dictionary
weapon — O.E. wæpen instrument of fighting and defense, from P.Gmc. *wæpnan (Cf. O.S. wapan, O.N. vapn, Dan. vaaben, O.Fris. wepin, M.Du. wapen, O.H.G. waffen, Ger. wafen (neut.), waffe (fem.)), from *webno m, of unknown origin with no cognates outside… … Etymology dictionary
weapon — [n] arm, armament ammunition, anlace, arbalest, archery, arrow, assegai, atlatl, ax, axe, backsword, ballista, banderilla, barong, bat, baton, battle ax, bayonet, bazooka, billy club, blackjack, blade, blowgun, bludgeon, bomb, boomerang, bow and… … New thesaurus
weapon — ► NOUN 1) a thing designed or used for inflicting bodily harm or physical damage. 2) a means of gaining an advantage or defending oneself. DERIVATIVES weaponry noun. ORIGIN Old English … English terms dictionary
Weapon X — This article is about the clandestine government anti mutant project, for the reality jumping team of antiheroes, see Weapon X (Exiles); for the individuals called Weapon X, see Wolverine (comics) or Garrison Kane; for the Weapon Plus Project,… … Wikipedia
Weapon — For other uses, see Weapon (disambiguation). See military technology and equipment for a comprehensive list of weapons and doctrines. Warfare Military history Eras … Wikipedia
weapon — weaponed, adj. weaponless, adj. /wep euhn/, n. 1. any instrument or device for use in attack or defense in combat, fighting, or war, as a sword, rifle, or cannon. 2. anything used against an opponent, adversary, or victim: the deadly weapon of… … Universalium
weapon — n. 1) to load a weapon 2) to fire a weapon 3) to brandish; carry; draw; handle a weapon 4) to calibrate; zero in a weapon 5) to lay down, throw down one s weapons 6) a concealed; deadly weapon 7) automatic; defensive; heavy; light; offensive;… … Combinatory dictionary