-
41 simple
'simpl1) (not difficult; easy: a simple task.) enkel, lett2) (not complicated or involved: The matter is not as simple as you think.) enkel, ukomplisert3) (not fancy or unusual; plain: a simple dress/design; He leads a very simple life.) enkel, liketil4) (pure; mere: the simple truth.) enkel, rein og skjær5) (trusting and easily cheated: She is too simple to see through his lies.) naiv, godtroende6) (weak in the mind; not very intelligent: I'm afraid he's a bit simple, but he's good with animals.) enfoldig, enkel•- simplicity
- simplification
- simplified
- simplify
- simply
- simple-minded
- simple-mindednessenkel--------grei--------lettIsubst. \/ˈsɪmpl\/1) dumrian2) person av enkel herkomst3) ( gammeldags) legeurtsimples enkelt folkIIadj. \/ˈsɪmpl\/1) enkel, usammensatt, ukomplisert, primitiv2) ukunstlet, naturlig, likefrem, enkel, simpel3) troskyldig, godtroende, naiv, enfoldig4) lett, tydelig, åpenbar• don't worry, it's a simple problemikke bekymre deg, det er et enkelt problem5) renpure and simple ganske enkelt, ren og skjær -
42 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
43 connection
- ʃən1) (something that connects or is connected: a faulty electrical connection.) forbindelse, samband2) ((a) state of being connected or related: My connection with their family is very slight; I wish to talk to you in connection with my daughter's career.) forbindelse, tilknytning3) (a useful person whom one can contact, especially in business: his connections in the clothing trade.) forbindelse4) (a train, bus etc to which one changes from another in the course of a journey: As the local train was late, I missed the connection to London.) forbindelseforbindelsesubst. \/kəˈnekʃ(ə)n\/ eller connexion1) forbindelse, samband2) sammenheng, tilknytning3) bindeledd, forbindelse4) ( transport) korrespondanse, forbindelse, korresponderende transportmiddel5) (personlig) forbindelse, bekjentskap, befatning (med noe)6) slektskap, (slekts)forbindelse, slekt, slektning7) ( handel e.l.) krets, kundekrets, klientell, praksis8) parti, trossamfunn9) ( teknikk) forbindelse, kobling, tilkobling, kontakt, ledning11) (spesielt amer.) ansettelse, plass, stillingconnection between sammenheng mellomconnection to forbindelse tilconnection with forbindelse medextend one's connection utvide sin kundekretshave a connection with stå i forbindelse medhave good connections ha gode forbindelserin this connection i denne sammenheng\/forbindelse\/anledningmiss one's connection ikke rekke korresponderende båt\/fly e.l. -
44 incompetent
in'kompitənt(not good enough at doing a job etc: a very incompetent mechanic.) udugelig, inkompetentIsubst. \/ɪnˈkɒmpɪt(ə)nt\/inkompetent person, udugelig menneskeIIadj. \/ɪnˈkɒmpɪt(ə)nt\/1) inkompetent, udugelig, ukvalifisert2) ( jus) ubehørig, inhabilincompetent at\/to udugelig til -
45 likeness
1) ((a) similarity or resemblance: The likeness between them is amazing.) likhet2) (a representation of a a person etc in a photographic or painted portrait etc: That photo of Mary is a good likeness.) portrettlikhetsubst. \/ˈlaɪknəs\/1) likhet2) skikkelse, form3) portrett, bildelikeness between likhet mellomlikeness to likhet med -
46 moral
'morəl 1. adjective(of, or relating to, character or behaviour especially right behaviour: high moral standards; He leads a very moral (= good) life.) moralsk, moral-2. noun(the lesson to be learned from something that happens, or from a story: The moral of this story is that crime doesn't pay.) moral, lære- morally- morality
- moralsmoral--------moralsk--------sedeligIsubst. \/ˈmɒr(ə)l\/1) moral, lære2) etikk3) kampmoral, kampånd4) (hverdagslig, spesielt austr.) sikkerhet, visshetdraw\/point the moral peke på hva moralen består imorals moral( ofte) seksualmoral, vandelmoralsk habitus, sedelighet, moralske prinsipperIIadj. \/ˈmɒr(ə)l\/1) moralsk, moral-, sedelig, dydig2) åndelig, moralskmoralsk\/åndelig styrkemoral certainty en så godt som sikker tingmoral fibre (moralsk) karakterstyrkemoral law morallovmoral lecture moralprekenmoral majority (amer. politikk)forklaring: majoriteten av folket (som underforstått er for strenge moralske regler) -
47 news
nju:z(a report of, or information about, recent events: You can hear the news on the radio at 9 o'clock; Is there any news about your friend?; ( also adjective) a news broadcast.) nyhet(er); nyhets-- newsy- newsagent
- newscast
- newscaster
- newsletter
- newspaperetterretningsubst. \/njuːz\/ ( tar verb i entall)1) nyhet(er), etterretning(er)• have you heard the news?• what's the news?, (is there) any news?har det hendt noe nytt?, hva er nytt?det er nytt for meg, det visste jeg ikke2) nyhetsstoffdet skrives mye om det, det er høyaktueltbad news (slang, om person) dårlig papirdårlige nyheterbreak the news to someone fortelle nyheten (skånsomt) til noen(the) news (radio, TV, presse) nyhetene, dagsnyttnews about nyheter om, nyheter angåendenews from nyheter franews of nyheter omno news is good news ingen nyheter er gode nyheter, intet nytt er godt nytt -
48 old
əuld1) (advanced in age: an old man; He is too old to live alone.) gammel2) (having a certain age: He is thirty years old.) gammel3) (having existed for a long time: an old building; Those trees are very old.) gammel4) (no longer useful: She threw away the old shoes.) avlagt, gammel5) (belonging to times long ago: old civilizations like that of Greece.) tidligere, gammel, forhenværende•- old age- old boy/girl
- old-fashioned
- old hand
- old maid
- the old Isubst. \/əʊld\/bare i uttrykkfrom of old fra gammelt av, fra gammel tid(in days\/times) of old i gamle dager, før i tiden, fra gammelt avthe men of old menneskene i gamle dagerIIeldest) \/əʊld\/1) gammel, aldrende2) ( hverdagslig) gammel, god3) gammel, tidligere, forhenværende4) gammel, erfaren5) gammel, utslitt, foreldet, brukt6) gammel-any old how på noen som helst måte på måfå, sjusketany old thing ( hverdagslig) hva som helstas old as the hills så gammel som alle haugergood old...! ( hverdagslig) gode, gamle...!in the old days eller in the days of old i gamle dagerold flame gammel flamme (person man tidligere har vært forelsket i) -
49 own
əun 1. verb1) (to have as a possession: I own a car.) eie2) (to admit that something is true: I own that I have not been working very hard.) innrømme, vedgå2. adjective, pronoun(belonging to (the person stated): The house is my own; I saw it with my own eyes.) egen- owner- ownership
- get one's own back
- own upeieIverb \/əʊn\/1) eie, ha2) erkjenne, innrømme, stå ved, vedgå3) kjennes ved, erkjenne, vedkjenne segbe owned by somebody tilhøre noen, være eiet av noenown oneself in the wrong erkjenne at man tar feilown (up) to having done something innrømme å ha gjort noe, tilstå å ha gjort noeown (up) to something innrømme noe, tilstå noe, erkjenne noe, vedgå noe, bekjenne noejeg må tilstå at jeg kjenner\/kjente meg forargetown up tilstå, si det som det erIIadj. \/əʊn\/1) ( vanligvis etter determinativer eller genitiv) egen, eget, egnehun lot henne få sitt eget \/ sin egen• my ownjeg er min egen herre\/jeg er uavhengighun har (sin) egen vilje\/hun vet hva hun vildet har sin (egen) skjønnhet \/ det har en særpreget skjønnhet2) forklaring: som blir gjort egenhendig eller av en selvat one's own expense på egen bekostning, for egen regningat\/in one's own (good) time ved leilighet, når det passer en bestby one's own efforts ved egne anstrengelsercome\/enter into one's own få det som tilkommer en komme til sin rett, få vise hva man duger tileach in his own way hver og én på sin måteget one's own back se ➢ gethold one's own se ➢ hold, 3in one's own mind i sitt stille sinn, innerst innemake something one's own gjøre noe til sitt, tilegne seg noebe one's own man\/woman være sin egen herreon one's own alene, for seg selv, selv, selvstendig, på egen håndhun er sin egen sjef \/ hun er selvstendig næringsdrivendei særklasse• for craftsmanship, he is on his own -
50 say
sei 1. 3rd person singular present tense - says; verb1) (to speak or utter: What did you say?; She said `Yes'.) si, erklære, uttrykke2) (to tell, state or declare: She said how she had enjoyed meeting me; She is said to be very beautiful.) si, uttale; sies3) (to repeat: The child says her prayers every night.) si fram, be4) (to guess or estimate: I can't say when he'll return.) si, anslå, tippe2. noun(the right or opportunity to state one's opinion: I haven't had my say yet; We have no say in the decision.) ha noe å si; si sin mening- saying- have
- I wouldn't say no to
- let's say
- say
- say the word
- that is to saybefale--------siIsubst. \/seɪ\/utsagn, replikk, ordhave a say ha noe man skulle ha sagthave one's say eller say one's say si sin mening, si hva man har på hjertet, synge uthave the last say ha siste ord i sakenhear say høre (at det sies), høre rykte omII1) si sin mening• well said!2) forklare, påstå, erklære, oppgi3) si sin mening, mene, synes4) si, vite5) stå• what does the letter say?6) uttale, si• how do you say that in Norwegian?7) lese, be8) ( om anslag) omtrent, sånn cirka, la oss si• a few of them, say a dozen, agreednoen få av dem, la oss si et dusin, var enige• he is, say, fifty9) si meg, hør her• say, do you want one of these?hør her, vil du ha en av disse?10) (amer., i utrop) det får en si!, maken!, nei men!• say, that's a pretty dress!all said and done eller when\/after all is said and done når alt kommer til alt, til sjuende og sistbe free to say innrømmeeasier said than done eller sooner said than done lettere sagt enn gjortgo without saying si seg selv, være selvsagtI'll say! det skal være sikkert og visst! jammen, sannelig, gjett om• I'll say she was furious!I say sier du det?, det kan du ikke mene! ( gammeldags) hør nå her, si meg• I say, have you ever seen this animal before?si meg, har du noen gang sett dette dyret før?(gammeldags, noe overraskende eller gledelig) jammen!, nei men!, det får en si!, sannelig!no saying ikke godt å sino sooner said than done som sagt, så gjortnothing to say ikke noe å si, ikke noe å snakke omnot to say for ikke å si• he is chubby, not to say fathan er lubben, for ikke å si fetegentlig ikkesay about\/of si angående\/omsay against tale imotsay a good word for someone\/something legge inn et godt ord for noe\/noensay for oneself si til sitt forsvar• have you nothing to say for yourself?være stille, være ordknappsaying and doing are (two) different things eller saying is one thing and doing is another det er lettere sagt enn gjortsaying that eller so saying med disse ord(ene)say one's prayers be, lese sine bønner be aftenbønnsay over lese opp fra hukommelsen, si utenatsay something again si noe igjen, gjenta noe skrive opp noe• you can say that again!say something for tale for, tale til fordel forsi noe til fordel forsays who? ( slang) hvem sier det?, hvem har sagt det?say the word si ifra• you only have to say the word!say to si tilsay to oneself si til seg selvsay when! (hverdagslig, ved servering av mat eller drikke) si stoppsomething to say en høne å plukkeso saying med disse ordto say nothing of for ikke å snakke omto say the least i det minste, mildt sagtthat is to say det vil si, dvs., nemligyou said it! (amer.) nettopp!, der sa du det!, nemlig! -
51 sensible
'sensəbl1) (wise; having or showing good judgement: She's a sensible, reliable person; a sensible suggestion.) fornuftig, bevisst2) ((of clothes etc) practical rather than attractive or fashionable: She wears flat, sensible shoes.) praktisk, fornuftig•- sensiblyfornuftig--------merkbaradj. \/ˈsensəbl\/1) fornuftig, klok, forstandig2) fornuftig, praktisk3) merkbar, følbar, som kan merkes4) som kan oppfattes med sansene5) ( litterært) følsom, fintfølende, sensibelbe sensible of være klar over, være bevisst på fornemme, kjenne, merke, føle -
52 spirits
1) (a person's mood: He's in good/high/low spirits (= He's happy / very cheerful / depressed); This news may raise his spirits.) humør2) (strong alcoholic drink, eg whisky, gin, vodka etc.) sprit, brennevinsubst. flt. \/ˈspɪrɪts\/1) ( britisk) sprit, brennevin2) (amer.) sprit, essens, tinktur -
53 streak
stri:k 1. noun1) (a long, irregular mark or stripe: There was a streak of blood on her cheek; a streak of lightning.) stripe, strek2) (a trace of some quality in a person's character etc: She has a streak of selfishness.) trekk, anstrøk2. verb1) (to mark with streaks: Her dark hair was streaked with grey; The child's face was streaked with tears.) stripe, bli stripet2) (to move very fast: The runner streaked round the racetrack.) suse, stryke•- streakysnev--------stripeIsubst. \/striːk\/1) strime, stripe, rand, strek2) åre, rand3) drag, trekk, innslag, anstrøk4) periode med hell5) ( hverdagslig) forklaring: det å springe naken på offentlige steder for å vekke oppsikthave a streak of (good) luck ha flaks, ha hellet med seghit a winning streak eller be on a winning streak ri på en bølge av medganglike a streak (of lightning) som et oljet lynstreak of light lysstrime, lyssstripetalk a blue streak (amer., hverdagslig) prate som en foss, prate svært fort eller svært mye• once he got started, he talked a blue streaknår han først kom i gang, pratet han som en fossIIverb \/striːk\/1) stripe, danne striper, danne strimer, gjøre strimet, gjøre stripet2) åre, gjøre randet3) ( om hår) stripe4) streke, lage streker5) ( hverdagslig) fare, suse6) ( hverdagslig) forklaring: springe naken på offentlige steder for å vekke oppsiktstreak off stikke av, stryke av gårde -
54 tender
1) (a person who looks after something: a bartender.) -passer, gjeter2) (a small boat which carries stores or passengers to and from a larger boat.) hjelpefartøyfin--------mør--------sart--------sped--------tilby--------ømIsubst. \/ˈtendə\/1) ( jus) anbud• tenders must be submitted by 2 p.m. on Friday 16 Februaryanbudsfristen er fredag 16. februar klokken 14.002) ( handel) offerte3) tilbud (om å betale)put something out to tender legge noe ut på anbudIIsubst. \/ˈtendə\/1) pleier, passer2) ( som sisteledd i sammensetninger) -pleier, -passer, -vokter3) gjeter, vokter4) ( sjøfart) tender, depotskip5) ( sjøfart) jolle6) ( jernbane) tender, forklaring: tilhengervogn forbundet med damplokomotivIIIverb \/ˈtendə\/1) tilby• can I tender my services?2) ( høytidelig) innlevere, levere, overlate3) legge frem• the police officer tendered evidence of her presence at the scene of the crime4) uttrykke, fremføre, overbringe5) (tilby seg å) betale6) ( jus) legge inn et anbudtender for legge inn et anbud påtender something out legge ut på anbudtender the oath avlegge edIVadj. \/ˈtendə\/1) myk, bløt, mør2) fin, sped, skjør, sart3) mild4) veik, svak, skrøpelig, ømtålig, øm5) øm, kjærlig, ømsinnet6) kjær, elsket7) forsiktig, varsom, myk8) ( om barn) ungbe tender of ta hensyn til, være varsom medvære omhyggelig med, ta godt vare påtender age purung aldertender to\/with kjærlig mot -
55 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3
См. также в других словарях:
Very Important Person (film) — Infobox Film name = Very Important Person director = Ken Annakin writer = Jack Davies Henry Blyth John Foley (novel) starring = James Robertson Justice Stanley Baxter Leslie Phillips producer = Leslie Parkyn Julian Wintle distributor = Rank… … Wikipedia
good — adj Good, right are comparable when they mean in accordance with one s standard of what is satisfactory. Good (as opposed to bad) implies full approval or commendation of someone or something in the respect under consideration (as excellence of… … New Dictionary of Synonyms
Good — Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth.… … The Collaborative International Dictionary of English
Good breeding — Good Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth … The Collaborative International Dictionary of English
Good cheap — Good Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth … The Collaborative International Dictionary of English
Good consideration — Good Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth … The Collaborative International Dictionary of English
Good fellow — Good Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth … The Collaborative International Dictionary of English
Good folk — Good Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth … The Collaborative International Dictionary of English
Good for nothing — Good Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth … The Collaborative International Dictionary of English
Good Friday — Good Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth … The Collaborative International Dictionary of English
Good humor — Good Good, a. [Compar. {Better}; superl. {Best}. These words, though used as the comparative and superlative of good, are from a different root.] [AS. G[=o]d, akin to D. goed, OS. g[=o]d, OHG. guot, G. gut, Icel. g[=o][eth]r, Sw. & Dan. god, Goth … The Collaborative International Dictionary of English